Foreslått endring i muligheten til frivillig retting av skattemelding

Foreslått endring i muligheten til frivillig retting av skattemelding

Har du holdt inntekt eller formue skjult for Skatteetaten? Vi anbefaler å ordne opp i dette nå!

Finansdepartementet foreslår å oppheve ordningen med såkalt frivillig retting. En ordning hvor man kan frivillig melde fra om uriktige eller ufullstendige opplysninger om formue og inntekt, betaler skyldig skatt og renter, men slipper tilleggsskatt eller politianmeldelse. Dette er en ordning som har vært en del av skattesystemet i over 70 år i en eller annen form.

Den foreslåtte lovendringen vil begrense egenendring til kun tre år, og unntak fra tilleggsskatt skal ikke lenger gjelde i saker hvor det kan påvises forsett eller grov uaktsomhet, altså hvor vilkåret om skjerpet tilleggsskatt er oppfylt. Tilleggsskatt varierer fra 20% til så mye som 60% av skatten på det uoppgitte beløpet, avhengig av hvor alvorlig unndragelsen anses.

Hva er frivillig retting

I dagens system kan skattepliktige selv rette tidligere mangelfulle skattemeldinger opptil tre år tilbake i tid gjennom egenretting. Treårsfristen løper fra innleveringsfristen for skattemeldingen for det aktuelle inntektsåret. Fristen for egenretting   for inntektsåret 2021 utløper den 30. april 2025.

For forhold eldre enn tre år avgjør skattekontoret, basert på opplysningene fra den skattepliktige, om det er grunnlag for å endre fastsettelsen. Vurderingen gjøres ut fra gitte kriterier som den skattepliktiges forhold, tiden som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning, jf. skatteforvaltningsloven § 12 -1 annet ledd.

Ved frivillig retting kan skattefastsettelsen endres opptil ti år tilbake i tid, men Skattedirektoratet har uttalt at endring utover fem år bør forbeholdes mer alvorlige tilfeller.

Frivillig retting omtales gjerne som skatteamnesti. Man må betale beregnet skatt på tidligere uoppgitt inntekt eller formue pluss påløpte renter, men unngår tilleggsskatt eller politianmeldelse.

Hvem kan be om frivillig retting?

Frivillig retting kan benyttes av både privatpersoner og selskaper, og omfatter alle skattearter, inkludert merverdiavgift. Ofte ser vi at inntekter og formue som oppgis ved frivillig retting gjelder utenlandsforhold, noe som tradisjonelt har vært vanskeligere for Skatteetaten å få kontroll over, og som også gjerne er underlagt kompliserte skatteregler.

For eksempel er mange nordmenn som jobber i utlandet en periode uvitende om at de fortsatt kan ha full skatteplikt til Norge. Tilsvarende er mange personer som bosetter seg i Norge uoppmerksomme på at de har globalskatteplikt, som inkluderer formue og inntekter fra utlandet. Vi ser også at noen nordmenn med ferieboliger i utlandet leier disse ut uten å opplyse om det i sin norske skattemelding. Inntekt og formue tilknyttet kryptovaluta er et annet området hvor det antas å være vesentlig underrapportering i til skattemyndighetene.

Økt internasjonalt samarbeid – større avdekkingsmuligheter

Hovedårsaken til forslaget om å avvikle ordningen er at skattemyndighetenes nå har gode muligheter til selv å avdekke uoppgitt inntekt eller formue. Dette skyldes økt samarbeid gjennom informasjonsutveksling mellom Norge og andre land. Med innføringen av automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger ved Common Reporting Standard (CRS) i 2017 og FACTA avtalen med USA, mottar skattemyndighetene informasjon om nordmenns inntekter og formue i utenlandske banker og finansinstitusjoner. I tillegg arbeides det nå med forslag om opplysningsplikt for tilbydere av tjenester knyttet til kryptoeiendeler. Alt dette vil gjøre det det vanskeligere å skjule formue og inntekt utenfor Norge, bevisst eller ubevisst.

Vår anbefaling

Brækhus bistår ofte klienter med frivillige rettinger. Sakene kan være omfattende og tidkrevende da det kreves en grundig kartlegging av fakta flere år tilbake i tid.

Med risikoen for at ordningen avvikles oppfordrer vi skattepliktige med uoppgitte inntekter og/eller formue til å handle nå for å unngå tilleggsskatt eller politianmeldelse hvis forholdet avdekkes av Skatteetaten. Hvis lovendringen vedtas vil som nevnt unntak for tilleggsskatt heller ikke gjelde ved egenrettinger av saker av grovere karakter.

I perioden frem til lovforslaget eventuelt blir vedtatt er det viktig at skattepliktige med uavklarte forhold vurderer å søke om frivillig retting. Forventningen om et strengere regelverk og stadig bedre internasjonale sporingsmetoder øker risikoen for at forholdet blir oppdaget og straffet. I tilfeller hvor forholdet omfatter flere skattepliktige, for eksempel ved sameie av eiendom i utlandet, anbefales det at det fremmes en felles sak om frivillig retting.

Det kan videre være klokt å rådføre seg med en skatterådgiver eller advokat for å forstå prosessen, og mulige konsekvenser av frivillig retting.

Lovens ikrafttredelse:

Ikrafttredelse av de nye reglene vil bli vurdert etter at høringsprosessen er fullført. Henvendelser om frivillig retting som mottas av skattekontoret før de nye reglene evt. trer i kraft skal behandles etter de nåværende regler. Høringsfristen er satt til den 9. januar 2025.

Oppsummert

  • Skattepliktige med uoppgitte inntekter og/eller formue bør kontakte Skatteetaten for frivillig retting.
  • For saker som omhandler flere personer bør man sende felles frivillig retting.
  • I mindre alvorlige saker kan man be skattekontoret om å ikke ta opp saken.
  • For forhold innenfor treårsfristen for egenretting kan man selv korrigere tidligere innsendte skattemeldinger.

Våre advokater anerkjennes i Legal 500 2024

Våre advokater anerkjennes i Legal 500 2024

Hvert år vurderes og rangeres advokatfirmaer over hele verden av Legal 500. Rangeringene baseres på tilbakemeldinger fra klienter og andre markedsundersøkelser. Også i år rangeres Brækhus som Leading Firm.

I årets utgave av Legal 500 oppnår 19 av våre advokater, spredt over ulike 6 fagområder, anerkjennelse for sin spesialistkompetanse.

Partnere Alexander Mollan og Julius Berg Kaasin oppnår i tillegg individuelle rangeringer og er rangert i kategorien ‘Next Generation Partner’. Alexander rangeres for sin inngående ekspertise på fagområdet TMT (Teknologi, media og telekommunikasjon) og Julius rangeres for sin kompetanse på fagområdet Intellectual property.

De fagområdene hvor vi mottar anerkjennelse i Legal 500, representerer kjernevirksomhetsområder for Brækhus, hvor vi har sterke kompetansemiljøer.

Dette sier noen av våre klienter om oss:

‘Highly competent, proactive and we were involved well along the way.’

‘Our experience with Brækhus is that they always seek the right expertise from the right person so that challenges and problems can be highlighted quickly. This means that the right solutions are chosen in a short time.’

A very nice, friendly, cooperative and resolutive team. They are always willing to help and support you in your cases, propose alternative ideas and solutions, and be honest and clear about your situation.’

An extremely high level of expertise, insight and experience that we as clients can capitalise on. Not least very quick responses to inquiries.’

Rammebetingelser som kjøler ned verdiskapning og investeringslyst

Rammebetingelser som kjøler ned verdiskapning og investeringslyst

Etter siste omdreining på skatteskruen med endring i reglene om exit-skatt og uttalelser i media, tror vi enda flere vil stemme med føttene og forlate Norge. Den 20. mars presenterte Regjeringen forslag i exit-skattereglene som endrer tidspunkt for betaling av den latente skatten, beregning av skatten og virkeområde for reglene.  Det er grunn til å tro at spesielt unge gründere vil flytte ut på et tidligere tidspunkt for å unngå å bli innelåst i Norge. Og taper Norge nå tiltrekningskraft fra utlendinger på flyttefot? Utlendinger bør i alle fall begrense sitt opphold i landet slik at kapital og skapertrang bevares trygt utenfor norsk skattejurisdiksjon. Slagordet “alle skal med” kan se ut til å ha fått en tilføyelse; “ingen ut, ingen inn”.

Skatt er utvilsomt en viktig faktor når investering, oppstart av virksomhet og bosted skal vurderes. Er rammevilkårene for dårlige i ett land vil lupen fort flyttes til en annen. Ikke fordi viljen til å betale skatt mangler, men fordi kostnaden ved å drive virksomheten i en jurisdiksjon vs. en annen blir for høy.   

Selve selskapsskattenivået i Norge er riktig nok på linje med sammenlignbare land i Europa.  Når det gjelder personlig skatt så ligger vi også midt på treet. 

Kilde: OECD

Men det finnes også andre skatter man må se hen til for personlige skattytere. Både for de som allerede bor i Norge og de som kunne tenke seg å flytte hit. 

Formuesskatten i Norge økte fra 7,5 milliarder i 2001 til 18,5 milliarder i 2021. I 2023 har Regjeringen anslått at formueskatten vil ligge på ca. 30 milliarder. Dette er skatt som betales av de som er bosatt i Norge. Skatt på utbytte og aksjegevinster er på hele 37,84%. 

Per i dag har vi ikke avgift på arv og gave, men dette er et tema som diskuteres. Fritaket på arv og gave gjelder kun kontanter og egen bolig/fritidseiendom. Arver man en bygård eller aksjer, arver man også giver/arvelaters skatteposisjon. Ved salg blir «avgiften» fort et sted mellom 22 – 37,84%. 

Norge har per i dag ingen incentivordninger for å tiltrekke seg utlendinger. Unntaket er ordningen med flat skatt på 25% for utlendinger som oppholder seg midlertidig i Norge og tjener under kr 642 000. Dette kan vel neppe kalles en incentivordning ettersom ordinær skatt på en lønn på kr 650 000 vil være 26%.

Norge mangler incentivordninger for gründere og oppstartsselskaper som er verd å fremheve. Derimot venter en betydelig beskatning dersom man skulle lykkes å skape verdier mens man er bosatt i landet.  

Ser vi til våre naboland, er skattesystemene og nivåene ikke veldig forskjellige. Likevel foreligger forskjeller av stor betydning for å insentivere oppstartsbedrifter, beholde og tiltrekke seg personer, kapital og virksomheter. 

Sverige, Finland, Danmark, Spania, Italia, UK og en rekke andre land har tilsvarende regler med det formål å tiltrekke seg ekspertise. Enkelte land har heller ikke exit-skatt og/eller formuesskatt. 

Er høringsforslaget i strid med EU-prinsippet om fri flyt?

Kampen om verdiskapning og skattekroner handler naturlig nok ikke bare om å ha en konkurransedyktig nominell selskapsskattesats eller lønnsbeskatning, men også om andre rammevilkår og incentiver. Hva som er riktige løsninger er selvsagt et vanskelig spørsmål, men det synes uansett klart at gulrot som oftest fungerer bedre enn pisk. Dessverre synes norske gulrøtter å være ute av sesong, og risikoen for at grundere og fremtidig verdiskapning vil skje utenfor Norge mener vi har økt ytterligere med høringsforslaget.  

Vi tror likevel at Regjeringen vil gå langt i å forsøke å få gjennomført forslaget slik det lyder. Men siste ord er nok ikke sagt. Verken politisk eller rettslig. Forslaget har også en EØS-rettslige side som vi oppfatter som tvilsom og som må vurderes nærmere. Finansdepartementet omtale av bl.a.  Wächtler-saken og hva som er gjeldende rett i EU er ufullstendig og vi tror at forslaget slik det nå er fremlagt vil stride mot EU rettens bestemmelser om fri flyt. 

Er det på tide å ta frem gulroten?

Vi er naturlig nok enig i at vern av det norske skattefundamentet og omfordeling over skatteseddelen er viktig og riktig. Det samme gjelder målsettingen om et skattesystem som sikrer gode rammebetingelser for verdiskapning og investeringer i virksomheter.  

Dessverre ser dagens skattepakke, høringsforslaget inkludert, ut til å balansere disse målsettingene dårlig. Sett utenfra kan Norge oppfattes som et noe uforutsigbart og lite næringsvennlig land med et ønske om å “ta de rike”.  Fra et norsk ståsted så er det bare å se på den fortsatte og antatt økende utflyttingsstrømmen. Kanskje er det på tide å vurdere mer gulrot fremfor pisk for både å beholde og tiltrekke oss skattytere? 

De nye skattereglene

  • Forfall ved utflytting: Tidligere evig utsettelse erstattes med umiddelbart forfall ved utflytting. Skattytere får valget mellom å betale skatten i like store rentefrie rater over 12 år eller velge en rentebærende utsettelse til slutten av 12-årsperioden.
  • Dødsfall innen 12 år: Utgjør umiddelbar betalingsplikt for utestående skatt.
  • Utvidelse av objekter: Aksjesparekonto og fondskonto inkluderes nå under exit-reglene. Spesielle spørsmål reises angående fondskontoens egnethet under disse reglene.
  • Nye beløpsgrenser: Innføring av lavere grenser for overføringer til personer bosatt i utlandet, når skattyter selv forblir i Norge.
  • Inngangsverdier ved innflytting: Introduksjon av nye regler for fastsettelse av inngangsverdier, tilpasset markedsverdi ved inntreden. Disse justerte verdiene gjelder kun for exit-beregning, mens gevinst ved salg under opphold i Norge skattlegges i utgangspunktet basert på historisk kost.

Høringsforslag om endringer i exit-skattereglene

Høringsforslag om endringer i exit-skattereglene

Støre-regjeringen har nok en gang jobbet nattskiftet og presenterte 20 mars et høringsforslag om å stramme inn reglene for exit-skatt. Endringene foreslås å tre i kraft fra og med i dag, torsdag 20. mars 2024.

Forslaget innebærer relativt store endringer. Noe som blant annet vil medføre at muligheten for evig utsatt betaling av beregnet exit-skatt opphører, i tillegg til innføringen av exit-skatt på aksjesparekonto og kapitalforsikring, samt skatt ved død i utlandet.

Dette forslaget er ment som en del av tiltakene for å stoppe flyttestrømmen av formuende personer og kapital, men man kan fort oppnå det motsatte, dvs. At folk flytter ut tidligere enn de ellers ville gjort. Vi må avvente og se hva sluttresultatet blir, både med tanke på endelig lovtekst og effekten på utflytting.  

Klikk her for å lese regjeringens høringsnotat.

Skatteekspert på bedriftsbeskatning fra PwC blir partner i Brækhus

Nils Eriksen, Antonio Holstad, Kim Fosshaug, Torbjørn Stokke, Toralv Follestad Norges beste skatteadvokater

Skatteekspert på bedriftsbeskatning fra PwC blir partner i Brækhus

Vi er svært glade for å ønske Kim Fosshaug velkommen som partner i Brækhus fra 1. mars. Fosshaug kommer fra stillingen som advokat/direktør i PwC. 

Fosshaug er ekspert innen nasjonal og internasjonal bedriftsbeskatning, med særlig ekspertise innen internasjonal beskatning og finansiell sektor. Fosshaug bistår nasjonale og internasjonale investeringsselskaper, finansieringsforetak og andre aktører i finanssektoren i spørsmål knyttet til internasjonal beskatning, regulatoriske forhold og EU/EØS-rett. Han bistår også i saker knyttet til nasjonal og internasjonal skatte- og selskapsrettsrådgivning, som ved restruktureringer og reorganisasjoner og klagesaker. 

– Jeg er glad for å bli en del av Brækhus og deres anerkjente skatte- og avgiftsteam. Firmaets sterke internasjonale profil og satsning har vært viktig for meg i valget av Brækhus, sier Fosshaug. 

Partner Kim Fosshaug og partner/avdelingsleder for skatt og avgift, Nils Eriksen.

Brækhus’ skatte- og avgiftsteam utgjør et av landets fremste skattejuridiske fagmiljøer som, i motsetning til de «fire store», er revisjonsuavhengige. Teamet rådgir i alle faser av skatterett og har omfattende erfaring innen nasjonal og internasjonal skatterett, merverdiavgift, toll og særavgifter, og grenseoverskridende beskatning av enkeltpersoner.

Brækhus bistår norske og internasjonale virksomheter med etablering i Norge og i utlandet, og arbeidstakere over landegrensen gjennom vårt velrenommerte global mobility-tilbud. For mange av våre internasjonale kunder fungerer Brækhus som en One-Stop-Shop – ett enkelt kontaktpunkt for rådgivning på skatt og alle juridiske tjenester.  

– Skatt er et strategisk viktig område i Brækhus. Vi er svært fornøyde med å ha signert Kim. Med Kim på laget styrkes vårt allerede sterke skatte- og avgiftsteam ytterligere, sier Nils Eriksen, Partner og avdelingsleder for skatt og avgift. 

Brækhus topprangeres i årets ITR World Tax

Brækhus topprangeres i årets ITR World Tax

Brækhus har igjen oppnådd svært gode rangeringer i International Tax Review World Tax innen Indirect Tax, General Corporate Tax, Tax Controversy  og Transactional Tax.

International Tax Review World Tax har publisert årets utgave av «The Comprehensive guide to the world’s leading tax firms». Vi er topprangert på området Indirect Tax (Tier 1), og har mottatt svært gode rangeringer innen General Corporate Tax (Tier 2), Tax Controversy (Tier 2) og  Transactional Tax (Tier 3).

Rangeringene bygger på omfattende markedsanalyse og tilbakemeldinger fra klienter og advokatkolleger over hele verden. Vi setter stor pris på de positive tilbakemeldingene vi har fått fra både klienter og bransjefolk, da disse har vært avgjørende for den anerkjennelsen.

Det er veldig inspirerende at våre klienter anerkjenner det arbeidet vi gjør. Dette bekrefter at vår strategi med spesialisering og bransjekunnskap, som er en forutsetning for å være konkurransedyktige i et stadig tøffere marked, er riktig

Nils Eriksen, leder for skatte- og avgiftsavdelingen

Webinar: Utflytting fra Norge – skatt, arv og andre juridiske konsekvenser

Internasjonal privatrett01. jun2023

Webinar: Utflytting fra Norge – skatt, arv og andre juridiske konsekvenser

Har du flyttet, eller planlegger du å flytte til utlandet? Lurer du på hvilke arverettsregler som gjelder og om testamentet ditt er gyldig i landet du flytter til? Vil ektepakten fortsatt vil være gyldig? Hvor blir du skattemessig bosatt? Hvordan er utflyttingsskatten på aksjer, og hva med medlemskapet i Folketrygden?

Dato: Torsdag 1. juni

Tid: Kl. 08.00-09.00

Sted: Webinar, lenke sendes ut 1 time før webinarstart.

Opptak av webinaret vil være tilgjengelig for deltakere i to uker.

Det er kostnadsfritt å delta, men påmelding kreves.

Påmeldingsfristen for dette webinaret har utløpt. Kontakt oss dersom du ønsker å se opptaket.

Brækhus Family Office inviterer til webinar for deg som skal eller allerede har flyttet til utlandet. I dette webinaret hører du advokater med spesialkompetanse innen internasjonal privatrett, fortelle om de juridiske forholdende som påvirkes ved utflytting fra Norge.

Webinardeltakelse skjer uten deling av navn, video og lyd med andre deltakere. Det vil være mulighet for å stille spørsmål via chatten.

 Foredragsholdere

  • Line K. Juuhl er assosiert partner og har 20 års erfaring innen økonomisk familierett og arv. I tillegg bistår hun med utvalgte internasjonale skatterettslige problemstillinger. Hennes spesialisering i internasjonal privatrett er unik og Line er den eneste norske advokaten i Norge med både norsk og spansk advokatbevilling. Hun har lang erfaring med å bistå nordmenn med juridiske utfordringer tilknyttet arv, skifte og skatt i utlandet.
  • Jacob Winderen Lindegaard er assosiert partner og ekspert innen bedriftsoverføringer, generasjonsskifter, arveplanlegging, arveoppgjør og økonomisk familierett. Han har lang erfaring med å rådgi privatpersoner og familier som forvalter større verdier. Jacob bistår ofte i familie- og arvesaker som krysser landegrenser.
  • Antonio Holstad er partner og har over 30 års erfaring med internasjonal skatt. Han har særlig erfaring med å bistå utenlandske selskaper og deres ansatte og virksomhet i Norge. Og tilvarende norske selskapers etablering i utlandet og utstasjonering av personell. Antonio bistår også ved spørsmål knyttet til trygd, pensjon og arveoppgjør i internasjonale forhold.
  • Toralv Follestad er partner med spesialisering innen skatte. Han har omfattende erfaring med spørsmål knyttet til norsk og internasjonal bedriftsbeskatning. Han bistår innen norsk og internasjonal skatterett, selskapsrett og fast eiendom.

Brækhus Family Office

Vi har lang erfaring med å rådgi privatpersoner og familier som forvalter større verdier, også på tvers av landegrenser. Gjennom Brækhus Family Office ivaretas kundens juridiske behov av et skreddersydd advokatteam med relevant ekspertise. Slik sikrer vi deg rask tilgang til omfattende kompetanse og ressurser. Ofte bistår vi med juridiske utfordringer knyttet til arv, eiendom, skatt og selskapsrett.

Våre advokater anerkjennes i Legal 500 2023

Våre advokater anerkjennes i Legal 500 2023

Hvert år vurderes og rangeres advokatfirmaer over hele verden av Legal 500. Rangeringene baseres på tilbakemeldinger fra klienter og andre markedsundersøkelser. I årets utgave av Legal 500 blir Brækhus rangert som Leading Firm.

I år blir 15 av våre advokater, fordelt på 6 fagområder, anerkjent i årets utgave av Legal 500. I tillegg utpekes assosiert partner Alexander Mollan til ‘Next Generation Partner’ for sin ekspertise på fagområde TMT (Teknologi, media og telekommunikasjon).

Fagområdene vi anerkjennes innen er kjernevirksomhetsområder for Brækhus hvor vi har sterke kompetansemiljøer. Vi er derfor svært stolte av å være bli løftet frem av Legal 500.

Dette sier noen av våre klienter om oss:

Quick response rate. Clear recommendations. Efficient use of resources. Close follow-up.

Very diverse and competent team with international knowledge and a very service-minded approach.

Takes a holistic approach, and guides on commercial aspects to make sure nothing falls between the cracks.

No fuss, straight to the point. Great people to work with. Delivers results.

Nye regler om innleie fra bemanningsforetak fra 1. april 2023

Nye regler om innleie fra bemanningsforetak fra 1. april 2023

Nye regler om innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak for midlertidig arbeid er vedtatt av Stortinget.

Det er vedtatt betydelige innstramminger i reglene om innleie fra bemanningsforetak. Formålet med innstrammingene er å minimere bruken av bemanningsforetak og å sikre hele og faste stillinger basert på et topartsforhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Endringene underbygger hovedregelen i arbeidsmiljøloven om at arbeidstakere skal ansettes fast.

Lovendringene trer i kraft 1. april 2023, men med en tremåneders overgangsordning for allerede inngåtte kontrakter.

Følgende endringer er vedtatt:

  • Hovedregelen er at det ikke lenger er anledning til å engasjere personell fra bemanningsbyråer, dersom «arbeidet er av midlertidig karakter».

Ved midlertidig behov for arbeidskraft (f.eks. sesongarbeid), vil det være mulig å leie inn midlertidig dersom det foreligger avtale med fagforeningens tillitsvalgte som tillater midlertidig ansettelse fra bemanningsbyråer. Slike avtaler vil kun være aktuelle for selskaper som er bundet av tariffavtaler med fagforeninger av en viss størrelse.

  • Det vil fremdeles være anledning til midlertidig innleie av helsepersonell på bestemte vilkår.
  • Det vil være unntak for innleie av arbeidstakere med spesialkompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjeneste i et klart avgrenset prosjekt. Dette i henhold til en nærmere vurdering.
  • En arbeidstaker som har vært sammenhengende innleid i mer enn tre år, har rett til fast ansettelse i innleievirksomheten (uavhengig innleiegrunnlag)
  • Skillet mellom innleie og entreprise tydeliggjøres. Departementet vil utarbeide en praktisk og juridisk veileder for bruk av innleie og entreprise.
  • Arbeidstilsynet gis et utvidet ansvar for å føre tilsyn med at reglene overholdes.

Merk at innleie fra virksomheter som ikke har til formål å drive utleie av arbeidskraft (produksjonsbedrifter), ikke påvirkes. Det vil si virksomheter som har overskudd av arbeidskraft, men som ikke har som formål å drive med utleie. Det er visse kriterier som må være oppfylt og hver enkelt sak må vurderes nøye før innleie fra slike selskaper.

Videre vil det fortsatt være mulig å benytte seg av entrepriser (oppdragsavtaler). Lovendringene bringer også en klargjøring av den rettslige avgrensningen mellom innleie og entreprise. Nye tilleggselementer må vurderes i forbindelse med spørsmålet om man står overfor innleie av ansatte eller en entreprise. Reglene er ment å ta sikte på at flere tilfeller betraktes som innleie enn tidligere.

Endringene har ikke til formål å introdusere nye reguleringer for å fastsette hva som anses som et bemanningsforetak i seg selv. Per i dag, i tillegg til typiske selskap som kun driver med utleie, vil selskaper som har sin hovedinntekt fra utleie av ansatte kunne omfattes. Det samme gjelder selskaper med lenger utleieavtaler og utleie av personell som separat virksomhetsområde.

Endringene vil definitivt skape et behov for å undersøke hvorvidt selskaper som driver med utleie av ansatte kan defineres som bemanningsbyråer eller ikke. Videre vil det være viktig å klargjøre hvorvidt noe anses som innleie, og hvis mulig, hvordan en kan tilpasse avtaler for å unngå slik klassifisering. Fremfor alt må virksomheters ordninger vurderes nærmere i lys av de nye reglene for å avklare forholdene og unngå avbrudd der tidligere brukt personell ikke er i stand til å utføre avtalt arbeid. Endring av modell vil også ha en innvirkning på skattesituasjonen for både selskapet og utenlandske arbeidstakere i Norge.

I hvilke situasjoner vil det være mulig med innleie fra bemanningsforetak?

  • Reelle vikariater, for eksempel i forbindelse med ferieavvikling, permisjon eller sykefravær
  • Praksisarbeid, for eksempel traineer
  • Arbeidsmarkedstiltak i samarbeid med NAV
  • Arbeid innen organisert idrett
  • Etter avtale med tillitsvalgte, dersom bedriften er bundet av en tariffavtale med fagforening med innstillingsrett

Hvilke alternativer har bedriftene hvis de trenger mer arbeidskraft i en periode?

  • Øke antall faste ansatte
  • Leie inn ansatte fra produksjonsbedrifter
  • Ansette arbeidstakere midlertidig med direkteansettelse i selskapet
  • Dele opp arbeidet ved å inngå entrepriseavtaler med oppdragsgivere

Disse mulighetene må vurderes konkret i hver enkelt individuelle sak.

Bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold

Byggenæringen i Oslo, Viken og tidligere Vestfold rammes spesielt hardt av de nye reglene. Det innføres et forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i nevnte områder.

Dette innebærer at etter 1. april vil det ikke være noen mulighet for innleie fra bemanningsforetak på byggeplasser i disse områdene hva gjelder bygningsarbeidet. Det gjelder en overgangsperiode på 3 måneder for allerede inngåtte kontrakter her også.

Definisjoner av begrepene «bygningsarbeid» og «byggeplass» er vedtatt i egen forskrift.

Ønsker du å diskutere regelendringene og deres virkning på din virksomhet, så ta kontakt med vårt team.

Hør mer om lovendringen i vår podkast Lovlytt: