Ettårsregelen går kort forklart ut på at den delen av skatten som knytter seg til lønn opptjent i utlandet faller bort, forutsatt at vilkårene er oppfylt.

Tillatte oppholdsdager i Norge

Regelen kan benyttes forutsatt at Norge ikke har eksklusiv beskatningsrett ihht en skatteavtale og at personen har arbeidsopphold i utlandet på over 12 måneders sammenhengende varighet. Oppholdet i Norge kan tas ut samlet, men ikke på starten eller slutten av utlandsoppholdet. Man kan altså ta noen ukers sommerferie og juleferie i Norge, såfremt man er lite nok i Norge resten av perioden til å totalt havne under 6 dager i gjennomsnitt per måned. 6 dager per måned utgjør 72 dager per år.

Frem til nå har regelen vært at tillatt opphold i Norge er 6 dager i gjennomsnitt per måned under hele utstasjoneringsperioden. Det betyr at hvis man er utstasjonert over flere år, og har vært i Norge ut over 72 dager noen år, kan man redde seg inn igjen ved å være i Norge mindre enn 72 dager i andre år. En konsekvens av dette er at man egentlig ikke vet helt sikkert om man kvalifiserer for skattenedsettelse etter ettårsregelen før utstasjoneringen er ferdig, noe som kan ta mange år. Dersom det etter en gjennomsnittsberegning for alle årene viser seg at vilkårene likevel ikke er oppfylt, vil skatteetaten endre skattefastsettingen for alle årene tilbake. Dette skaper usikkerhet for skattyter og mye arbeid for skatteetaten.

Regjeringen foreslår å endre denne regelen med virkning fra 2023 slik at maksimalt tillatt opphold i Norge heretter skal være 6 dager i gjennomsnitt per måned per kalenderår, altså maksimalt 72 dager per kalenderår. Dette innebærer at man ikke vil ha mulighet til å «redde seg inn» igjen et senere år hvis man overstiger dagene for tillatt opphold et foregående år. Dette vil øke forutberegneligheten for skattyter, og lette arbeidet til skatteetaten, fordi man etter hvert år vil vite om man oppfyller vilkårene for skattenedsettelse etter ettårsregelen eller ikke.

For personer som påbegynner eller avslutter utenlandsopphold i løpet av kalenderåret, gis tillatte dager basert på hele måneder på utstasjonering. En person som reiser ut i desember, vil altså ikke kunne ha noen oppholdsdager i Norge i denne måneden.

Forslaget omfatter også personer som allerede er på utstasjonering per 1. januar 2023.

For personer som har overskredet grensene for opphold i Norge ved utløpet av inntektsåret 2022, foreslås det at det for årene før 2023 skal hensyntas oppholdsdager i Norge frem til arbeidsoppholdet er avsluttet ved vurderingen av om vilkårene er oppfylt. Det betyr at personer som har overskredet tillatte dager i Norge ved utløpet av 2022 vil ha mulighet til å redde seg inn igjen på samme måte som de gamle reglene, frem til utlandsoppholdet avsluttes. For disse skal det fortsatt foretas en gjennomsnittsberegning av hele utstasjoneringsperioden. Personene kan likevel ikke ha opphold ut over 72 dager i ett eller flere av de påfølgende år. Nye regler gjelder altså fremover.

For personer som ikke har overskredet tillatte dager i Norge ved utløp av 2022, vil skattenedsettelse etter ettårsregelen bli gjort basert på opphold i Norge frem til 31. desember 2022, altså uten at det tas hensyn til oppholdsdager i Norge fra 2023, og de nye reglene vil gjelde fra 2023.

Opsjoner i arbeidsforhold

Det er bare lønnsinntekter for arbeid utført i utlandet som omfattes av ettårsregelen. Herunder faller også blant annet naturalytelser, feriepenger, og bonus som er opptjent i utlandet. Opsjoner i arbeidsforhold regnes som lønnsinntekt og man har derfor også kunnet benytte ettårsregelen på opsjoner man har fått under utlandsoppholdet.

Fordi opsjonsinntekter innvinnes og tidfestes først når opsjonen utøves, ikke når den tildeles, kan det gå flere år mellom når man fikk opsjonen, og når den beskattes.. Frem til nå har man kunnet benytte skattenedsettelse etter ettårsregelen for opsjoner som er tilknyttet et arbeidsopphold i utlandet som er avsluttet for flere år siden.

I endringsforslaget er det foreslått at fordeler fra opsjoner i arbeidsforhold ikke lenger skal omfattes av ettårsregelen, men isteden skattlegges etter skattelovens alminnelige regler.

Det har blant annet den konsekvens at man kan måtte kreve skattenedsettelse i ett og samme år etter både ettårsregelen på lønn og etter reglene for kreditfradrag på opsjoner.

Argumentet om at det går lang tid mellom opptjening og utbetaling gjelder til en viss grad også for bonus. Om dette sier myndighetene at dersom det viser seg å være praktiske behov for særreguleringer av slike utbetalinger, vil de vurdere det på sikt.

Samme argument kan også gjøres gjeldende for feriepenger, som i de fleste tilfeller utbetales året etter at de er opptjent. Feriepenger er imidlertid ikke nevnt i det hele tatt i forslaget, og vi antar at reglene her forblir som de er i dag.