Våre advokater anerkjennes i Legal 500 2024

Våre advokater anerkjennes i Legal 500 2024

Hvert år vurderes og rangeres advokatfirmaer over hele verden av Legal 500. Rangeringene baseres på tilbakemeldinger fra klienter og andre markedsundersøkelser. Også i år rangeres Brækhus som Leading Firm.

I årets utgave av Legal 500 oppnår 19 av våre advokater, spredt over ulike 6 fagområder, anerkjennelse for sin spesialistkompetanse.

Partnere Alexander Mollan og Julius Berg Kaasin oppnår i tillegg individuelle rangeringer og er rangert i kategorien ‘Next Generation Partner’. Alexander rangeres for sin inngående ekspertise på fagområdet TMT (Teknologi, media og telekommunikasjon) og Julius rangeres for sin kompetanse på fagområdet Intellectual property.

De fagområdene hvor vi mottar anerkjennelse i Legal 500, representerer kjernevirksomhetsområder for Brækhus, hvor vi har sterke kompetansemiljøer.

Dette sier noen av våre klienter om oss:

‘Highly competent, proactive and we were involved well along the way.’

‘Our experience with Brækhus is that they always seek the right expertise from the right person so that challenges and problems can be highlighted quickly. This means that the right solutions are chosen in a short time.’

A very nice, friendly, cooperative and resolutive team. They are always willing to help and support you in your cases, propose alternative ideas and solutions, and be honest and clear about your situation.’

An extremely high level of expertise, insight and experience that we as clients can capitalise on. Not least very quick responses to inquiries.’

Høringsforslag om endringer i exit-skattereglene

Høringsforslag om endringer i exit-skattereglene

Støre-regjeringen har nok en gang jobbet nattskiftet og presenterte 20 mars et høringsforslag om å stramme inn reglene for exit-skatt. Endringene foreslås å tre i kraft fra og med i dag, torsdag 20. mars 2024.

Forslaget innebærer relativt store endringer. Noe som blant annet vil medføre at muligheten for evig utsatt betaling av beregnet exit-skatt opphører, i tillegg til innføringen av exit-skatt på aksjesparekonto og kapitalforsikring, samt skatt ved død i utlandet.

Dette forslaget er ment som en del av tiltakene for å stoppe flyttestrømmen av formuende personer og kapital, men man kan fort oppnå det motsatte, dvs. At folk flytter ut tidligere enn de ellers ville gjort. Vi må avvente og se hva sluttresultatet blir, både med tanke på endelig lovtekst og effekten på utflytting.  

Klikk her for å lese regjeringens høringsnotat.

Skatteekspert på bedriftsbeskatning fra PwC blir partner i Brækhus

Nils Eriksen, Antonio Holstad, Kim Fosshaug, Torbjørn Stokke, Toralv Follestad Norges beste skatteadvokater

Skatteekspert på bedriftsbeskatning fra PwC blir partner i Brækhus

Vi er svært glade for å ønske Kim Fosshaug velkommen som partner i Brækhus fra 1. mars. Fosshaug kommer fra stillingen som advokat/direktør i PwC. 

Fosshaug er ekspert innen nasjonal og internasjonal bedriftsbeskatning, med særlig ekspertise innen internasjonal beskatning og finansiell sektor. Fosshaug bistår nasjonale og internasjonale investeringsselskaper, finansieringsforetak og andre aktører i finanssektoren i spørsmål knyttet til internasjonal beskatning, regulatoriske forhold og EU/EØS-rett. Han bistår også i saker knyttet til nasjonal og internasjonal skatte- og selskapsrettsrådgivning, som ved restruktureringer og reorganisasjoner og klagesaker. 

– Jeg er glad for å bli en del av Brækhus og deres anerkjente skatte- og avgiftsteam. Firmaets sterke internasjonale profil og satsning har vært viktig for meg i valget av Brækhus, sier Fosshaug. 

Partner Kim Fosshaug og partner/avdelingsleder for skatt og avgift, Nils Eriksen.

Brækhus’ skatte- og avgiftsteam utgjør et av landets fremste skattejuridiske fagmiljøer som, i motsetning til de «fire store», er revisjonsuavhengige. Teamet rådgir i alle faser av skatterett og har omfattende erfaring innen nasjonal og internasjonal skatterett, merverdiavgift, toll og særavgifter, og grenseoverskridende beskatning av enkeltpersoner.

Brækhus bistår norske og internasjonale virksomheter med etablering i Norge og i utlandet, og arbeidstakere over landegrensen gjennom vårt velrenommerte global mobility-tilbud. For mange av våre internasjonale kunder fungerer Brækhus som en One-Stop-Shop – ett enkelt kontaktpunkt for rådgivning på skatt og alle juridiske tjenester.  

– Skatt er et strategisk viktig område i Brækhus. Vi er svært fornøyde med å ha signert Kim. Med Kim på laget styrkes vårt allerede sterke skatte- og avgiftsteam ytterligere, sier Nils Eriksen, Partner og avdelingsleder for skatt og avgift. 

Skatteetaten innrømmer feilaktig lovtolkning i viktig sak om pensjonsgivende inntekt

Skatteetaten innrømmer feilaktig lovtolkning i viktig sak om pensjonsgivende inntekt

Skatteetaten har nylig innrømmet en feil lovanvendelse i en sak om nedsettelse av pensjonspoeng. Avgjørelsen gir innsikt i hva som regnes som et skattefastsettingsår, og kan potensielt påvirke flere skattytere.

Brækhus Advokatfirma har bistått en klient som fikk et endringsvedtak mot seg for inntektsårene 2010-2012. Etter avsluttet klagerunde forelå et endelig materielt vedtak i 2014. Parallelt kjørte Skatteetaten en sak om tilleggsskatt. Tilleggsskatt ble først ilagt med 60% og senere redusert til 10 % etter en full klagerunde til Skatteklagenemnda. Nedsettelsen var hovedsakelig basert på brudd på den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

I mellomtiden hadde klienten gjennomgått gjeldsordning og i tillegg blitt ufør. Skattekravene har ikke på noe tidspunkt blitt betalt og ble avskrevet etter gjennomført gjeldsordning.

Manglende betaling av skattekrav har en konsekvens for skattyter.  Dersom et skattekrav ikke er betalt innen tre år etter skattefastsettingsåret, skal Skatteetaten redusere den pensjonsgivende inntekten. Samtidig er det viktig at personen skal kunne bli ferdig med saken og Skatteetaten må derfor sette i gang en slik endringssak senest to år etter at pensjonsgivende inntekt kunne vært satt ned.  Dette var bakgrunnen for varslet klienten mottok i 2023.

Uenighet om skattefastsettingsåret

Kontroversen oppsto da Skatteetaten mente at skattefastsettelsesåret var 2019 – året da Skatteklagenemnda fattet vedtak i separat sak om tilleggsskatt. Brækhus argumenterte derimot for at det korrekte året skulle være 2014, da det materielle vedtaket ble fattet. I så fall ville dette bety at skatteetaten har varslet om endring flere år for sent.

I det nye omgjøringsvedtaket innrømmer nå Skatteetaten at deres egen lovanvendelse var feil og at fastsettingsåret er 2014. De uttaler også at en gjeldsordning ikke vil ha oppsettende virkning – det vil si at fristene løper uavhengig av at det pågår en gjeldsordning. Skatteetaten må altså forholde seg til gjeldene frister selv om det pågår en gjeldsordning.

Potensielle implikasjoner for andre skattytere

Denne saken gir viktige avklaringer om hva som utgjør et skattefastsettingsår. Frem til nå, har det vært uklart om avgjørelser utenom det materielle kravet kunne regnes som et skattefastsettingsår. Dette spørsmålet synes nå avklart i hvert fall der hvor tilleggsskatt og materielt krav avgjøres i to separate saker.

Det er uvisst hvor mange skattytere som har fått nedsatt pensjonsgivende inntekt basert på samme feilaktige lovforståelse. Det er likevel grunn til å se nærmere på dette dersom endringssaken er startet mer enn fem år etter at skatten er fastsatt.

Svenske arbeidstakere i Norge: Viktig avklaring om beskatning av pensjonsordninger

Svenske arbeidstakere i Norge: Viktig avklaring om beskatning av pensjonsordninger

Svensk Høyesterett har kommet med en viktig avklaring for beskatning av pensjonsordninger for svensker som arbeider i Norge.

Beskatning av utenlandske pensjonsordninger i Norge: Regelverk og unntak

Norge anerkjenner som hovedregel ikke utenlandske pensjonsordninger som pensjon i norsk forstand. Dette innebærer at premiene til en slik pensjonsordning ofte vil behandles som en spareordning eller en type forsikringsprodukt. Beskatningen av disse følger ikke det samme prinsippet som for pensjon, der beskatning utsettes til pensjon utbetales. Premiene beskattes i stedet ved innbetalingen.  

Arbeidsgivers premier og dobbeltbeskatning for svenske arbeidere i Norge

Arbeidsgivers premier vil ofte komme til beskatning i Norge for en svensk bosatt person som midlertidig arbeider i Norge. Det finnes et lite unntak for EU-pensjoner i tilfelle premiene til den utenlandske ordningen er av begrenset størrelse og den svenske pensjonsordningen i det vesentligste er lik en norsk ordning. 

På et ledernivå er arbeidsgivers premier til svenske pensjonsordninger ofte langt høyere enn det man har adgang til å betale i en norsk ordning. Reglene om EU-pensjon gir derfor ofte ikke fullgod beskyttelse mot dobbeltbeskatning for denne gruppen. 

Norge beskatter premiene til den svenske pensjonsordningen, og dette skjer på innbetalingstidspunktet. Sverige vil i stedet beskatte pensjonen ved utbetaling. Dersom man ikke kan avregne norsk skatt mot den svenske skatten, kan dette føre til opp mot 95% beskatning for den ansatte. Det har blitt ansett som utfordrende å få kreditert norsk skatt mot fremtidig svensk skatt, både ettersom det er forskjellig type inntekt – pensjon versus lønn, og at det beskatningen er foretatt i ulike inntektsår. Løsningen for de som har oppdaget risikoen for i tide, har vært å erstatte pensjonsordningen med kontant lønn. 

Kreditfradrag for svenske pensjonsordninger: den nye Høyesterettsavgjørelsen

Svensk Høyesterett har i en nylig avsagt dom akseptert kreditfradrag i et likeartet tilfelle mellom Sverige og Italia. Denne avgjørelsen vil få betydning også mellom Norge og Sverige. 

Det gjenstår en del arbeid fra svensk side med å klarlegge hvordan kreditfradraget skal gis. Dette har blant annet sammenheng med at pensjonen ikke kommer som en engangssum, men utbetales løpende over mange år. 

Dokumenter norsk skatt på pensjonsordningen

Det vil oppstå praktiske utfordringer med å dokumentere norsk skatt på pensjonspremiene. Det åpenbare er at det teoretisk kan gå flere tiår mellom norsk og svensk beskatning, og at dokumenter både i papirform og i elektronisk versjon kan gå tapt. Samtidig er ikke den norske skattemeldingen rigget for å identifisere premiene til ordningene og skattefastsettelsen vil heller ikke identifisere skatt på pensjonspremien. Det er derfor avgjørende at man nå tar grep for å sikre dokumentasjonen. 

Ikke lenger krise å ha svensk pensjonsordning i Norge

Uavhengig av de utfordringer som fortsatt finnes, gir dommen en etterlengtet avklaring for de som ikke har innrettet seg optimalt på forhånd. Samtidig så gir den nå mulighet for å kunne beholde en svensk pensjonsordning ved arbeidsopphold i Norge.  

Har du spørsmål om hvordan du bør gå frem for å sikre at det vil bli gitt kreditfradrag? Da kan du kontakte:

Brækhus topprangeres i årets ITR World Tax

Brækhus topprangeres i årets ITR World Tax

Brækhus har igjen oppnådd svært gode rangeringer i International Tax Review World Tax innen Indirect Tax, General Corporate Tax, Tax Controversy  og Transactional Tax.

International Tax Review World Tax har publisert årets utgave av «The Comprehensive guide to the world’s leading tax firms». Vi er topprangert på området Indirect Tax (Tier 1), og har mottatt svært gode rangeringer innen General Corporate Tax (Tier 2), Tax Controversy (Tier 2) og  Transactional Tax (Tier 3).

Rangeringene bygger på omfattende markedsanalyse og tilbakemeldinger fra klienter og advokatkolleger over hele verden. Vi setter stor pris på de positive tilbakemeldingene vi har fått fra både klienter og bransjefolk, da disse har vært avgjørende for den anerkjennelsen.

Det er veldig inspirerende at våre klienter anerkjenner det arbeidet vi gjør. Dette bekrefter at vår strategi med spesialisering og bransjekunnskap, som er en forutsetning for å være konkurransedyktige i et stadig tøffere marked, er riktig

Nils Eriksen, leder for skatte- og avgiftsavdelingen

Ny avtale om trygdemedlemskap ved grensekryssende fjernarbeid

Ny avtale om trygdemedlemskap ved grensekryssende fjernarbeid

Arbeid fra hjemmekontor på hytta eller leiligheten i utlandet har blitt en del av arbeidslivet. Norge har nå sluttet seg til en avtale som gir arbeidstakere større mulighet til å utføre arbeid fra hjemmekontor i utlandet. Så langt er 17 land signert og flere vil komme til. I denne episoden av Lovlytt hører du Brækhus-partner Torbjørn Stokke og trainee Fredrik Heslien fortelle hva denne nye avtalen går ut på og hva norske arbeidsgivere må være oppmerksomme på. Programleder Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd.

Trygdemedlemskap – nye forenklede regler for grensekryssende fjernarbeid

Trygdemedlemskap – nye forenklede regler for grensekryssende fjernarbeid

En ny avtale om trygdemedlemskap ved grensekryssende fjernarbeid vil tre i kraft fra 1. juli 2023. Denne avtalen, som nå omfatter 11 land, gir blant annet arbeidstakere større mulighet til å utføre arbeid fra hjemmekontoret i hjemlandet uten å bli overført til hjemlandets trygdeordning.

Skrevet av Torbjørn Stokke og trainee Fredrik Heslien.

Ved grensekryssende arbeidsforhold er det nødvendig å avgjøre hvilket lands trygdeordning den ansatte skal tilhøre. Innenfor EU/EØS reguleres dette av rådsforordning 883/2004. Hovedprinsippet er at den ansatte skal være medlem i det landet hvor vedkommende arbeider. Det vil være uheldig å stadig bytte medlemsstat og derfor modifiseres dette prinsippet både for en del kortere utstasjoneringer og for arbeidsforhold hvor man vekselvis arbeider i flere land, såkalt «multistate». Det er den siste regelen som nå får en endring.

Reglene for multistate er slik at hvis arbeidstakeren utfører 25 prosent eller mer av arbeidet i hjemlandet, skal arbeidstakeren være medlem av hjemlandets trygdeordning. Etter at hjemmearbeid har blitt mer vanlig, har denne regelen fått kritikk for å sette grensen for mengden arbeid som arbeidstakeren kan utføre i hjemlandet for lavt.

Under COVID-pandemien ble disse reglene midlertidig myket opp. Mange hadde behov for å jobbe fra hjemmekontor som følge av pandemien og medlemsstatene satte i denne perioden til side bestemmelsene i rådsforordningen og så bort fra endret arbeidsmønster som følge av COVID. Dette innebar at arbeidstakere kunne jobbe mer i hjemlandet uten å bli overført til hjemlandets trygdeordning. Disse midlertidige reglene ble opphevet etter pandemien.

Norge har nå sluttet seg til en ny avtale som blir gjeldende for Norge og de andre signeringslandene fra 1, juli 2023. For tiden er det 11 land som har sluttet seg til avtalen.

Avtalen innebærer at mengden arbeid som arbeidstakeren kan utføre fra hjemmekontor i hjemlandet uten at arbeidstakeren må overføres til hjemlandets trygdeordning har økt. Grensen etter denne avtalen er slik at arbeidstakeren kan være tilknyttet trygdeordningen der arbeidsgiveren holder til så lenge arbeidstakeren utfører under 50 % av arbeidet i hjemlandet. Dette vil kunne åpne opp for flere arbeidsforhold på tvers av landegrensene, og bidra til økonomisk vekst.

Det er noen forhold ved den nye avtalen vi mener norske bedrifter særlig må merke seg.

  • Arbeidstakerens hjemland må ha signert den nye avtalen.
  • Arbeidstakeren og arbeidsgiver må være enige om å benytte denne avtalen.
  • Medlemskap i den norske trygdeordningen gjelder som utgangspunkt fra søknaden mottas av NAV, men kan på nærmere vilkår gis med virkning tilbake i tid.
  • Man kan få avtale om utvidet hjemmekontor for inntil tre år av gangen.

Mer informasjon om den nye avtalen finnes på NAV sine hjemmesider.

Det er viktig å huske på at medlemskapet også påvirker retten til pensjon gjennom selskapets OTP-ordning. Så lenge medarbeideren står i norsk trygd skal vedkommende også være med i norsk tjenestepensjon.

Det er også fortsatt viktig å huske på at dersom man tillater arbeid fra hjemmekontor over tid på inntil 50%, så bør risikoen for at selskapet pådras seg skatteplikt gjennom et fast driftssted vurderes.

Dersom dere har spørsmål til den nye avtalen så ta gjerne kontakt med en av våre eksperter på området.

Hvordan bør bedrifter sikre pensjonsrettigheter for sine ansatte i internasjonale arbeidsforhold?

Hvordan bør bedrifter sikre pensjonsrettigheter for sine ansatte i internasjonale arbeidsforhold?

Når utenlandske selskaper unngår å ha OTP-ordning for de ansatte så oppstår en rekke spørsmål knyttet til alternative pensjonsordninger.

Episoden tar for seg hvilkår for å kunne anse en EU-pensjon som pensjon også etter norsk rett. Andre internasjonale pensjoner vil ikke sees på som en pensjon i Norge og vi ser på behandlingen av disse.

Skatteavtalene går lenger enn norsk intern rett i å akseptere utenlandske ordninger som en pensjon. For å unngå beskatning både ved innbetaling og ved utbetaling er det viktig å se på skatteavtalene også i planleggingen

I denne episoden av Lovlytt hører du skatteekspert Torbjørn Stokke fortelle om hvordan pensjonsordninger i utlandet behandles skattemessig i Norge, og hva bedriftene bør vite for å håndtere utenlandske pensjonsordninger på riktig måte.

Programleder Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd.