Brækhus Advokatfirma har bistått en klient som fikk et endringsvedtak mot seg for inntektsårene 2010-2012. Etter avsluttet klagerunde forelå et endelig materielt vedtak i 2014. Parallelt kjørte Skatteetaten en sak om tilleggsskatt. Tilleggsskatt ble først ilagt med 60% og senere redusert til 10 % etter en full klagerunde til Skatteklagenemnda. Nedsettelsen var hovedsakelig basert på brudd på den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

I mellomtiden hadde klienten gjennomgått gjeldsordning og i tillegg blitt ufør. Skattekravene har ikke på noe tidspunkt blitt betalt og ble avskrevet etter gjennomført gjeldsordning.

Manglende betaling av skattekrav har en konsekvens for skattyter.  Dersom et skattekrav ikke er betalt innen tre år etter skattefastsettingsåret, skal Skatteetaten redusere den pensjonsgivende inntekten. Samtidig er det viktig at personen skal kunne bli ferdig med saken og Skatteetaten må derfor sette i gang en slik endringssak senest to år etter at pensjonsgivende inntekt kunne vært satt ned.  Dette var bakgrunnen for varslet klienten mottok i 2023.

Uenighet om skattefastsettingsåret

Kontroversen oppsto da Skatteetaten mente at skattefastsettelsesåret var 2019 – året da Skatteklagenemnda fattet vedtak i separat sak om tilleggsskatt. Brækhus argumenterte derimot for at det korrekte året skulle være 2014, da det materielle vedtaket ble fattet. I så fall ville dette bety at skatteetaten har varslet om endring flere år for sent.

I det nye omgjøringsvedtaket innrømmer nå Skatteetaten at deres egen lovanvendelse var feil og at fastsettingsåret er 2014. De uttaler også at en gjeldsordning ikke vil ha oppsettende virkning – det vil si at fristene løper uavhengig av at det pågår en gjeldsordning. Skatteetaten må altså forholde seg til gjeldene frister selv om det pågår en gjeldsordning.

Potensielle implikasjoner for andre skattytere

Denne saken gir viktige avklaringer om hva som utgjør et skattefastsettingsår. Frem til nå, har det vært uklart om avgjørelser utenom det materielle kravet kunne regnes som et skattefastsettingsår. Dette spørsmålet synes nå avklart i hvert fall der hvor tilleggsskatt og materielt krav avgjøres i to separate saker.

Det er uvisst hvor mange skattytere som har fått nedsatt pensjonsgivende inntekt basert på samme feilaktige lovforståelse. Det er likevel grunn til å se nærmere på dette dersom endringssaken er startet mer enn fem år etter at skatten er fastsatt.