Hvert år vurderes og rangeres advokatfirmaer over hele verden av Legal 500. Rangeringene baseres på tilbakemeldinger fra klienter og andre markedsundersøkelser. Også i år rangeres Brækhus som Leading Firm.
I årets utgave av Legal 500 oppnår 19 av våre advokater, spredt over ulike 6 fagområder, anerkjennelse for sin spesialistkompetanse.
Partnere Alexander Mollan og Julius Berg Kaasin oppnår i tillegg individuelle rangeringer og er rangert i kategorien ‘Next Generation Partner’. Alexander rangeres for sin inngående ekspertise på fagområdet TMT (Teknologi, media og telekommunikasjon) og Julius rangeres for sin kompetanse på fagområdet Intellectual property.
De fagområdene hvor vi mottar anerkjennelse i Legal 500, representerer kjernevirksomhetsområder for Brækhus, hvor vi har sterke kompetansemiljøer.
‘Highly competent, proactive and we were involved well along the way.’
‘Our experience with Brækhus is that they always seek the right expertise from the right person so that challenges and problems can be highlighted quickly. This means that the right solutions are chosen in a short time.’
A very nice, friendly, cooperative and resolutive team. They are always willing to help and support you in your cases, propose alternative ideas and solutions, and be honest and clear about your situation.’
An extremely high level of expertise, insight and experience that we as clients can capitalise on. Not least very quick responses to inquiries.’
Nedbemanning i konsern: Slik påvirker de nye reglene dere
I januar 2024 kommer det nye regler for nedbemanning på en arbeidsplass som er en del av et konsern. I denne episoden av Lovlytt får du vite mer om hvilken praktisk betydning dette vil ha for mange norske arbeidsgivere. Du får også høre vår gjest, ledercoach Cecilie Klæboe i samtale med arbeidsrettsadvokatene Kristine Slotnæs og Ida Brabrand om hva som kjennetegner en god «offboarding», og hva arbeidsgivere bør huske på når de skal gjøre endringer i arbeidsstokken.
Hvordan gjøre bærekraft i eiendomsbransjen lønnsomt?
I denne spesialepisoden av Lovlytt fra bryggekanten i Arendal stilte vi spørsmålene «Hva er bærekraft i eiendomsbransjen og hvordan kan man gjøre bærekraft lønnsomt?». Du hører toppledelsen i selskapet Eiendomsspar AS fortelle om hva bærekraft betyr i deres hverdag. Gjestene Jon Kaasa (Utviklingsdirektør, Eiendomsspar AS), Sole Paus (Driftsdirektør, Eiendomsspar AS), André Dalene (Miljøsjef Eiendomsspar AS) og Christian Ringnes (CEO, Eiendomsspar AS) deler av sine betraktninger om dette temaet. Programleder Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd. Lydkvaliteten på dette opptaket er dessverre ikke optimal, da det ble gjort utendørs under Arendalsuka.
Den 20.06.23 la regjeringen frem lovforslaget om at det skal være 40 % kjønnsbalanse i norske AS-styrer. Hvis regjeringen får det som den vil kommer dette til å gjelde ca. 20 000 selskaper. I dag er kun 20 % av styremedlemmene kvinner, og mange tusen kvinner må rekrutteres de neste årene for at selskapene skal oppfylle lovens krav dersom forslaget blir vedtatt. I denne spesialepisoden av Lovlytt deler Siv Blanca Børge-Ask (juridisk direktør i Union-gruppen), Annette Hofgaard (konserndirektør eiendom i Olav Thon Gruppen) og partner i advokatfirmaet Bahr Anne Sofie Bjørkholt sine meninger og erfaringer om tematikken rundt økt kvinneandel i styrene. Vi i Lovlytt spør: Er lovforslaget for å få flere kvinner inn i styrene nødvendig eller kommer kvinnene til å fylle opp styreplassene uansett? Programleder: Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd. Lydkvaliteten på dette opptaket er dessverre ikke optimal, da det ble gjort utendørs under Arendalsuka.
Brækhus kåret til årets beste advokatfirma for varemerke
I går kveld ble Brækhus kåret som vinner i Managing IP Awards’ årlige prisutdeling i London. I kategorien «Trademark (Law firms)» var Brækhus’ IP-team nominert sammen med andre markedsledende advokatfirmaer i Norge.
Prisen ble utdelt på en høytidelig seremoni med over 550 gjester var til stede i salen. Julius Berg Kaasin og Karna Fog var til stede og mottok prisen på vegne av IP-teamet i Brækhus.
– Vi er veldig stolte av anerkjennelsen som vårt IP-team nå har fått, sier Atle Carlsen managing partner i Brækhus. – Det er veldig inspirerende å se hvordan teamet på kort tid har bygget opp en sterk posisjon i en konkurranseutsatt bransje, legger han til.
Brækhus’ IP-team består av assosiert partner Julius Berg Kaasin, advokatfullmektigene Karna Fog, Ingvild Aarskog og assosiert partner Ida Brabrand. Teamet bistår norske og utenlandske selskaper med etablering, kommersialisering og håndheving av varemerker i både Norge og utlandet.
Managing IP Awards regnes som den ledende prisutdelingen innenfor immaterielle rettigheter (IP). Hvert år samler analytikere informasjon fra tusenvis av selskaper, IP-aktører og deres kunder gjennom intervjuer, e-post og nettundersøkelser. Managing IP Awards har blitt arrangert i atten år og dekker et bredt spekter av IP-områder i over 30 jurisdiksjoner.
Klikk her for å se alle vinnerne og flere bilder fra prisutdelingen
Hvordan få flere land i Europa til å følge menneskerettighetene?
Hvilke utfordringer står den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) overfor og hva gjør domstolen for å løse disse? I denne episoden av Lovlytt hører du advokatfullmektig Lise Lund forklare hva EMD gjør for å sikre etterlevelse av menneskerettighetene i medlemslandene. Programleder Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd.
Hvert år vurderes og rangeres advokatfirmaer over hele verden av Legal 500. Rangeringene baseres på tilbakemeldinger fra klienter og andre markedsundersøkelser. I årets utgave av Legal 500 blir Brækhus rangert som Leading Firm.
I år blir 15 av våre advokater, fordelt på 6 fagområder, anerkjent i årets utgave av Legal 500. I tillegg utpekes assosiert partner Alexander Mollan til ‘Next Generation Partner’ for sin ekspertise på fagområde TMT (Teknologi, media og telekommunikasjon).
Fagområdene vi anerkjennes innen er kjernevirksomhetsområder for Brækhus hvor vi har sterke kompetansemiljøer. Vi er derfor svært stolte av å være bli løftet frem av Legal 500.
I de senere år har vi fått økt skatt på aksjegevinster og utbytte, redusert skatt på andre kapitalinntekter som renteinntekter og leieinntekter fra fast eiendom. Vi har også fått økt formueskatt. I denne episoden av Lovlytt er Bjørn Erik Sættem (spareøkonom i Nordnet) og skatteadvokat Toralv Follestad (Brækhus) gjester i studio. Samtalen dreier seg om skatt på ulike investeringsalternativer og når du eventuelt bør opprette et investeringsselskap. Programleder Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd.
Tekstproduserende roboter kan ikke erstatte journalistene
Med stadig nye oppslag om ChatGPT og andre KI-baserte språkmodeller spør mange seg om nyhetene nå skal skrives av selvlærende roboter.
Skrevet av Ida Brabrand (Assosiert partner) og Christian Bendiksen.
Før vi slipper teknologien helt løs bør vi snakke litt om journalistenes samfunnsoppdrag. Journalisten veier daglig ulike hensyn mot hverandre basert på nyhetskriteriene vesentlighet, identifikasjon, sensasjon, aktualitet og konflikt. Det er en komplisert øvelse. Her kommer ChatGPT til kort.
Roboten har verken kritisk sans eller nese for god journalistikk. Den greier ikke å utvikle et pålitelig kildenettverk i den politiske maktsirkelen. I motsetning til journalisten kan ikke ChatGPT grave frem nyheter som vi aldri før har hørt om. Derfor må den ha hjelp.
Chat Generative Pre-trained Transformer (ChatGPT) besvarer spørsmål, lager dikt, taler og rapporter i en fei. Den selvlærende roboten har trent på all tilgjengelig tekst på internett, og fortsetter å basere leveransene på den og ny selvlaget tekst.
Den trener hele tiden. Fantastisk, men før vi blir sjarmert i senk må vi huske at det er mye den ikke kan. Når vurderinger, utvelgelse og analyse kreves må vi være på vakt.
Er ChatGPT egentlig egnet til å lage journalistikk der det stilles strenge krav til sannhet, kildekritikk og saklighet? Det spennende svaret er «ja». Men det er en ønskedrøm for roboten. Den får ha noe å strekke seg etter.
Lemfeldig forhold til sannheten
Noen utfordringer ved ChatGPT må vi likevel ta tak i. Hvordan kan vi være sikre på at det ChatGPT skriver er sant?
Den kan skrive et overbevisende velformulert budskap basert på et forvrengt bilde av virkeligheten. Hvis det kommer en merkelig tekst ut er det fristende å si at roboten har misforstått.
Sannheten er at den skjønner ingenting. Den setter sammen. Den har ingen interesse av å snakke sant. Den lyver uten å vite det. Den ordlegger seg slik at vi skal tro at den er smart. Den har verken samvittighet eller vilje. Den bare skriver.
Det betyr at vi må være smartere. Vi må forstå hva vi mater den med. Vi har alle bidratt til informasjonsbasen som internett er og som ChatGPT er trent opp på.
Ingenting av det en ChatGPT-robot skriver vil være overlatt til tilfeldighetene. Den er ikke programmert til å finne på noe selv. Den er kun trent opp til å beregne hva det neste ordet må være. Selv om det er løgn. Den er ekspert på å levere hva som forventes. Problemet er at dersom man bruker ChatGPT ukritisk vil det bli mye «bullshit».
Jo mer feil tekst som skapes dess mer «bullshit» vil det bli fordi systemet lærer av tekst som den har laget selv. Resultatet kan bli galopperende forsterkning av bias og usannheter i treningsmaterialet. Dette blir det ikke god journalistikk av.
Pressens samfunnsoppdrag
Sannhetskravet er en grunnleggende forutsetning for all journalistikk. I journalistisk arbeid er det ikke rom for å finne på eller vri på sannheten. Løsrevet fra bindinger beskriver journalisten virkeligheten og stiller kritiske spørsmål der det er makt.
Når en viktig nyhet graves frem gir journalistens eget kildenett, faglige forankring, uavhengighet og integritet sluttresultatet. En typisk god nyhetsreportasje har vært gjenstand for grundige diskusjoner, et utvalg kilder er blitt vurdert, kommersielle bindinger er håndtert og skjulte agendaer avdekket, journalistene har veid sine ord og tatt stilling til hvilken konflikt som skal prege saken.
Etter publisering dekkes oppfølgingssakene med den samme kritiske innfallsvinkel. Godt journalistisk håndverk skaper samfunnsdebatt og setter dagsorden. Viktige nyhetssaker driver frem politiske beslutninger, endringer i forvaltningspraksis eller på sikt ny lovgivning.
Ved riktig bruk av ChatGPT kan redaksjonen frigjøre verdifull tid til å øke den menneskeskapte journalistiske produksjonen.
PFU «frifant» robot
Den 21. desember behandlet Pressens Faglige Utvalg (PFU) en sak der spørsmålet var om innholdet i en artikkel skrevet av en redaksjonsstyrt bedriftsrobot brøt med god presseskikk.
Avisen og roboten gikk fri. Utvalget presiserte: «Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at Vær Varsom-plakaten gjelder for alle typer redaksjonelt innhold, og at innhold skapt av roboter og kunstig intelligens er underlagt det samme redaktøransvar som annet innhold.»
Saken viser at enkelte medier allerede har kommet imponerende langt i å inkludere robotjournalistikk i redaksjonelt arbeid, med rutiner for kvalitetssikring og kontroll. Dette kan flere redaksjoner lære av.
Fremtidens nyhetsredaksjon
Nyhetsredaksjonene er selvsagt klar over at vilkårene for det journalistiske samfunnsoppdraget ikke er endret bare fordi teknologien byr på nye muligheter.
Ingen redaktør med respekt for seg selv vil sette ChatGPT til å lage redaksjonens hovedoppslag uten å samtidig sette kloke hoder til å gå stoffet nærmere etter i sømmene før publisering.
En utfordring er likevel det opphavsrettslige vernet.
Mater en journalist ChatGPT med fakta uten å skrive selv er ikke artikkelen en konsekvens av menneskelig skapende innsats. Artikkelen vil derfor fritt kunne kopieres, også for kommersielle formål.
Det er noe å tenke på. Hvis redaksjonene benytter mulighetene som finnes kan man oppnå et godt lagspill med teknologien. Fordelene med automatisert journalistikk er for eksempel at fakta enklere og raskere kan sammenfattes, med nøyaktige stedsangivelser og på flere språk. Dessuten kan forskjellige skrivestiler og sjangere kombineres.
Teknologi kan hjelpe redaksjonen med å finne relevant informasjon i en tekstmengde som vokser eksponentielt, men også bistå journalisten med å forstå teknisk kompliserte sammenhenger. En viktig utnyttelse av ChatGPT fremover vil derfor være å anvende roboten som en hjelper i produksjonen av datadrevet journalistikk.
De redaksjonene som vil ta teknologien i bruk bør i første omgang etablere solide rutiner og systemer for å kvalitetssikre og supplere robotskrevet innhold. På den måten kan galt faktum og skjulte, innholdsmessige feil lukes ut.
Inntil videre må ChatGPT altså ha hjelp fra journalistene for å kunne fungere redaksjonelt. Det blir spennende å se hva den underliggende teknologien får til når den blir utviklet enda et par «generasjoner».
Journalistene har enn så lenge det akademiske overtaket på roboten, med sin solide verktøykasse bestående av etikk, jus og sunn fornuft som anvendes på konkrete problemstillinger. Dette gir velfunderte analyser og vurderinger.
ChatGPT vil uansett suse inn i 2023 for å trene enda mer.
Denne kronikken ble først publisert på Journalisten.noden 4. januar 2023.