Hvert år vurderes og rangeres advokatfirmaer over hele verden av Legal 500. Rangeringene baseres på tilbakemeldinger fra klienter og andre markedsundersøkelser. I årets utgave av Legal 500 blir Brækhus rangert som Leading Firm.
I år blir 15 av våre advokater, fordelt på 6 fagområder, anerkjent i årets utgave av Legal 500. I tillegg utpekes assosiert partner Alexander Mollan til ‘Next Generation Partner’ for sin ekspertise på fagområde TMT (Teknologi, media og telekommunikasjon).
Fagområdene vi anerkjennes innen er kjernevirksomhetsområder for Brækhus hvor vi har sterke kompetansemiljøer. Vi er derfor svært stolte av å være bli løftet frem av Legal 500.
Seks Brækhusadvokater anerkjennes i åtte kategorier i advokatundersøkelsen
I årets advokatundersøkelse i regi av Kapital trekkes advokater i Brækhus frem som noen av landets fremste.
Christoph Morck rangeres som landets sjette fremste internasjonal advokat. Stein E. Hove tar niendeplassen på listen over landets beste advokater innen teknologi og digitalisering, og Christian Bendiksen rangeres på fjerdeplass på listen over lovende talenter innen teknologi og digitalisering. Frank C. Aase kommer inn på tiendeplass på listen over landets fremste advokater innen restrukturering og konkursrett. Frank rangeres i tillegg høyest på en 1. plass på listen over landets mest lovende talenter innen bank og finans.
Julius Berg Kaasin får i år to plasseringer i advokatundersøkelsen. Han rangeres får 1. plass som landets mest lovende talent innen varehandel, og han får også en andreplass på listen over lovende talenter innen immaterialrett. Audun Kleppestø er nykommer i Finansavisens Advokatundersøkelse og rangeres på en fjerdeplass på listen over landets mest lovende talent innenfor restrukturering og konkursrett.
– Det er både inspirerende og veldig gledelig å se at fagmiljøet i Brækhus anerkjennes av bransjen! Vi er stolte av alle våre rangeringer og det faktum at vi lykkes med å bygge sterk og etterspurt fagkompetanse innen bank/finans, restrukturering og konkursrett, og teknologi og digitalisering, varehandel, immaterialrett og i tillegg til et sterkt internasjonalt fokus, sier styreleder i Brækhus Christoph Morck.
Tekstproduserende roboter kan ikke erstatte journalistene
Med stadig nye oppslag om ChatGPT og andre KI-baserte språkmodeller spør mange seg om nyhetene nå skal skrives av selvlærende roboter.
Skrevet av Ida Brabrand (Assosiert partner) og Christian Bendiksen.
Før vi slipper teknologien helt løs bør vi snakke litt om journalistenes samfunnsoppdrag. Journalisten veier daglig ulike hensyn mot hverandre basert på nyhetskriteriene vesentlighet, identifikasjon, sensasjon, aktualitet og konflikt. Det er en komplisert øvelse. Her kommer ChatGPT til kort.
Roboten har verken kritisk sans eller nese for god journalistikk. Den greier ikke å utvikle et pålitelig kildenettverk i den politiske maktsirkelen. I motsetning til journalisten kan ikke ChatGPT grave frem nyheter som vi aldri før har hørt om. Derfor må den ha hjelp.
Chat Generative Pre-trained Transformer (ChatGPT) besvarer spørsmål, lager dikt, taler og rapporter i en fei. Den selvlærende roboten har trent på all tilgjengelig tekst på internett, og fortsetter å basere leveransene på den og ny selvlaget tekst.
Den trener hele tiden. Fantastisk, men før vi blir sjarmert i senk må vi huske at det er mye den ikke kan. Når vurderinger, utvelgelse og analyse kreves må vi være på vakt.
Er ChatGPT egentlig egnet til å lage journalistikk der det stilles strenge krav til sannhet, kildekritikk og saklighet? Det spennende svaret er «ja». Men det er en ønskedrøm for roboten. Den får ha noe å strekke seg etter.
Lemfeldig forhold til sannheten
Noen utfordringer ved ChatGPT må vi likevel ta tak i. Hvordan kan vi være sikre på at det ChatGPT skriver er sant?
Den kan skrive et overbevisende velformulert budskap basert på et forvrengt bilde av virkeligheten. Hvis det kommer en merkelig tekst ut er det fristende å si at roboten har misforstått.
Sannheten er at den skjønner ingenting. Den setter sammen. Den har ingen interesse av å snakke sant. Den lyver uten å vite det. Den ordlegger seg slik at vi skal tro at den er smart. Den har verken samvittighet eller vilje. Den bare skriver.
Det betyr at vi må være smartere. Vi må forstå hva vi mater den med. Vi har alle bidratt til informasjonsbasen som internett er og som ChatGPT er trent opp på.
Ingenting av det en ChatGPT-robot skriver vil være overlatt til tilfeldighetene. Den er ikke programmert til å finne på noe selv. Den er kun trent opp til å beregne hva det neste ordet må være. Selv om det er løgn. Den er ekspert på å levere hva som forventes. Problemet er at dersom man bruker ChatGPT ukritisk vil det bli mye «bullshit».
Jo mer feil tekst som skapes dess mer «bullshit» vil det bli fordi systemet lærer av tekst som den har laget selv. Resultatet kan bli galopperende forsterkning av bias og usannheter i treningsmaterialet. Dette blir det ikke god journalistikk av.
Pressens samfunnsoppdrag
Sannhetskravet er en grunnleggende forutsetning for all journalistikk. I journalistisk arbeid er det ikke rom for å finne på eller vri på sannheten. Løsrevet fra bindinger beskriver journalisten virkeligheten og stiller kritiske spørsmål der det er makt.
Når en viktig nyhet graves frem gir journalistens eget kildenett, faglige forankring, uavhengighet og integritet sluttresultatet. En typisk god nyhetsreportasje har vært gjenstand for grundige diskusjoner, et utvalg kilder er blitt vurdert, kommersielle bindinger er håndtert og skjulte agendaer avdekket, journalistene har veid sine ord og tatt stilling til hvilken konflikt som skal prege saken.
Etter publisering dekkes oppfølgingssakene med den samme kritiske innfallsvinkel. Godt journalistisk håndverk skaper samfunnsdebatt og setter dagsorden. Viktige nyhetssaker driver frem politiske beslutninger, endringer i forvaltningspraksis eller på sikt ny lovgivning.
Ved riktig bruk av ChatGPT kan redaksjonen frigjøre verdifull tid til å øke den menneskeskapte journalistiske produksjonen.
PFU «frifant» robot
Den 21. desember behandlet Pressens Faglige Utvalg (PFU) en sak der spørsmålet var om innholdet i en artikkel skrevet av en redaksjonsstyrt bedriftsrobot brøt med god presseskikk.
Avisen og roboten gikk fri. Utvalget presiserte: «Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at Vær Varsom-plakaten gjelder for alle typer redaksjonelt innhold, og at innhold skapt av roboter og kunstig intelligens er underlagt det samme redaktøransvar som annet innhold.»
Saken viser at enkelte medier allerede har kommet imponerende langt i å inkludere robotjournalistikk i redaksjonelt arbeid, med rutiner for kvalitetssikring og kontroll. Dette kan flere redaksjoner lære av.
Fremtidens nyhetsredaksjon
Nyhetsredaksjonene er selvsagt klar over at vilkårene for det journalistiske samfunnsoppdraget ikke er endret bare fordi teknologien byr på nye muligheter.
Ingen redaktør med respekt for seg selv vil sette ChatGPT til å lage redaksjonens hovedoppslag uten å samtidig sette kloke hoder til å gå stoffet nærmere etter i sømmene før publisering.
En utfordring er likevel det opphavsrettslige vernet.
Mater en journalist ChatGPT med fakta uten å skrive selv er ikke artikkelen en konsekvens av menneskelig skapende innsats. Artikkelen vil derfor fritt kunne kopieres, også for kommersielle formål.
Det er noe å tenke på. Hvis redaksjonene benytter mulighetene som finnes kan man oppnå et godt lagspill med teknologien. Fordelene med automatisert journalistikk er for eksempel at fakta enklere og raskere kan sammenfattes, med nøyaktige stedsangivelser og på flere språk. Dessuten kan forskjellige skrivestiler og sjangere kombineres.
Teknologi kan hjelpe redaksjonen med å finne relevant informasjon i en tekstmengde som vokser eksponentielt, men også bistå journalisten med å forstå teknisk kompliserte sammenhenger. En viktig utnyttelse av ChatGPT fremover vil derfor være å anvende roboten som en hjelper i produksjonen av datadrevet journalistikk.
De redaksjonene som vil ta teknologien i bruk bør i første omgang etablere solide rutiner og systemer for å kvalitetssikre og supplere robotskrevet innhold. På den måten kan galt faktum og skjulte, innholdsmessige feil lukes ut.
Inntil videre må ChatGPT altså ha hjelp fra journalistene for å kunne fungere redaksjonelt. Det blir spennende å se hva den underliggende teknologien får til når den blir utviklet enda et par «generasjoner».
Journalistene har enn så lenge det akademiske overtaket på roboten, med sin solide verktøykasse bestående av etikk, jus og sunn fornuft som anvendes på konkrete problemstillinger. Dette gir velfunderte analyser og vurderinger.
ChatGPT vil uansett suse inn i 2023 for å trene enda mer.
Denne kronikken ble først publisert på Journalisten.noden 4. januar 2023.
Brækhus har lenge bistått ulike norske retailere, dagligvarekjeder og andre internasjonale virksomheter i bransjen som ønsker å etablere seg i Norge. Med Julius Berg Kaasin og Christian Bendiksen i spissen styrker nå Brækhus sin satsning innen varehandel og retail.
Varehandelen er en bransje som er i stadig utvikling. De siste årene har bransjen vært preget av nye omsetningsmåter, endrede forsyningslinjer, økt global konkurranse og nye netthandelsplattformer. Bransjen må også manøvrere innenfor et fragmentarisk regelverk og sammen med et utfordrende kommersielt terreng er det viktig med effektiv og praktisk juridisk rådgivning. Brækhus har lang praktisk erfaring fra bransjen, og har gjennom en årrekke allerede bistått flere av de store norske retailkjedene i Norge.
Etter å ha bistått aktører over tid har vi fått innsikt i de typiske forretningsmessige og juridiske problemstillingene som bransjeaktørene møter. Dette gir oss mulighet til å gi målrettede og strategiske råd som ivaretar konkurransekraft og kommersielle interesser, sier
Julius Berg Kaasin, assosiert partner i brækhus
Brækhus’ juridiske bistand til aktører i varehandel- og retailbransjen dekker flere av aktørenes virksomhetsforhold som f.eks. utarbeidelse, forhandling og revisjon av kommersielle avtaler, til produktansvar, personvern, konkurranseregler, immaterielle rettigheter, markedsføringsrett, forbrukervern, skatt og selskapsrettslige forhold.
I spissen av Brækhus sin satsning på varehandel- og retailbransjen er Julius Berg Kaasin som har bistått en rekke store bransjeaktører. Som tidligere konsernadvokat i Stokke har han også et unikt innblikk og direkte førstehåndserfaring inn i bransjen. Finansavisen omtaler Julius som årets «lovende talent» innen Varehandel i forbindelse med advokatundersøkelsen 2022.
Med på laget er også partner og advokat Christian Bendiksen som har mangeårig erfaring med å bistå aktører i varehandel- og retailbransjen. Han har særlig erfaring med å bistå med juridiske og kommersielle utfordringer knyttet til teknologi og konkurranserettslig forhold.
Hvert år rangeres advokatfirmaer over hele verden av det internasjonalt anerkjente ratingselskapet Legal 500. Rangeringene baserer seg på tilbakemeldinger fra klienter og markedsundersøkelser. I årets rangering får Brækhus, og våre advokater, rangeringen Leading Firm.
15 av våre advokater, fordelt på fem fagområder, anerkjennes i årets rangering. I tillegg utpekes senioradvokat Alexander Mollan til ‘Rising Star’ for sin ekspertise innen TMT (Teknologi, media og telekommunikasjon).
Fagområdene vi anerkjennes innen er kjernevirksomhetsområder for Brækhus med sterke kompetansemiljøer. Vi er derfor svært stolte av å være representert i innen disse fagområdene i rangeringen.
Alexander Mollan utpekes i år til ‘Rising Star’ av Legal 500 for sin ekspertise innen teknologi, media og telekommunikasjon.
Brækhus Advokatfirma is professional with dedicated advocates of the highest standards.
The Brækhus team is always one step ahead, ready to support their clients. Their advice is always provided in a context that makes it obvious they have deep insights into their clients’ needs.
Very strong at understanding our business as a client. Proactive and seeking closure.
Brækhusadvokater anerkjennes blant landets fremste i Finansavisens årlige advokatundersøkelse
Finansavisens advokatundersøkelse løfter for 24. år på rad frem de dyktigste advokatene og firmaene innen en rekke fagområder, og advokater i Brækhus trekkes frem som noen av landets fremste.
Stein E. Hove tar tiendeplassen på listen over landets beste advokater innen Teknologi og Digitalisering, og Christian Bendiksen femteplass på listen «Lovende Talenter» innen Teknologi og Digitalisering. Christoph Morck, som i hovedsak arbeider med grenseoverskridende M&A, selskapsrett og entreprise, rangeres som landets femte fremste internasjonale advokat.
Brækhus topper flere av listene blant årets vinnere i kategorien «Lovende Talenter». Marcus Lindstrøm markerer seg med førsteplassen innen Entreprise og Julius Berg Kaasin tar førsteplassen innen Varehandel og fjerdeplassen Immaterielle Rettigheter. Som eneste i kåringen tar Frank C. Aase førsteplassen i to kategorier, Bank og Finans, og Restrukturering og Konkursrett.
Managing partner Frank C. Aase
«Det er hyggelig å se at våre advokater og dyktige kolleger trekkes frem blant de mest kompetente innen sine fagområder. Brækhus har sterke kompetansemiljøer innen blant annet entreprise, bank og finans, restrukturering og konkurs, teknologi og digitalisering, og varehandel og IP, i tillegg til et sterkt internasjonalt fokus. Det blir bekreftet i undersøkelsen, og er resultat av langsiktig og målrettet teamarbeid» sier managing partner Frank C. Aase.
Brækhus med kapittel om forsvarsanskaffelser i årets utgave av Getting the Deal Through
Christian Bendiksen og Alexander Mollan har skrevet det norske kapittelet om forsvarsanskaffelser i årets utgave av det anerkjente tidsskriftet «Getting the Deal Through». Artikkelen er publisert i Getting the Deal Through – Defence & Security Procurement 2022 av Law Business Research Ltd.
Getting the Deal Through er en Q&A-basert verdensomspennende referanseguide som dekker 150 jurisdiksjoner. Guiden blir benyttet som en informasjonsressurs av mer enn 150 000 bedriftsadvokater, privatpraktiserende advokater, samt ledere i selskaper eller i det offentlige, og gir en oversikt over gjeldende regelverk og vesentlige spørsmål innenfor et gitt rettsområde.
Brækhus har spisskompetanse innenfor offentlige anskaffelser og rådgir klienter innen alle typer anskaffelsesformer, fra enkle anbud til eneleverandøranskaffelser og konkurransepreget dialog – og innen de fleste markeder – fra sikkerhetsanskaffelser hvor konkurransegrunnlaget er delvis unntatt offentlighet og forsvarsanskaffelser til konkurransepreget dialog i helsesektoren og enkle entrepriser.
Kunstig intelligens kan hjelpe menneskene med å få til de utroligste ting. Men visste du at dårlige datasett kan gjøre algoritmene «fordomsfulle», og føre til at A.I-systemer kan fatte diskriminerende beslutninger? Christian Bendiksen tar oss med inn i den kunstige intelligensens verden og forklarer oss hvordan, i denne spesialepisoden av LOVLYTT i anledning kvinnedagen. Programleder Ida Brabrand. Produsert av Øystein Weibell/Kanonlyd.
Åtte Brækhusadvokater anerkjennes i den årlige advokatundersøkelsen
I årets advokatundersøkelse i regi av Finansavisen trekkes advokater i Brækhus frem som noen av landets fremste.
Christoph Morck, som i hovedsak arbeider med grenseoverskridende M&A, selskapsrett og entreprise, rangeres som landets fjerde fremste internasjonale advokat. Stein E. Hove tar syvendeplassen på listen over landets beste advokater innen Teknologi og Digitalisering, og Frank C. Aase og Thomas Andersen markerer seg som landets 10. fremste advokater innen henholdsvis Bank & Finans og Fast eiendom.
Det er hyggelig å se at våre advokater og dyktige kolleger trekkes frem blant de mest kompetente innen sine fagområder. Brækhus har sterke kompetansemiljøer innen eiendom, entreprise, bank/finans, restrukturering og konkurs, og teknologi og digitalisering, i tillegg til et sterkt internasjonalt fokus. Det blir bekreftet i undersøkelsen, og er resultat av langsiktig og målrettet teamarbeid.