Julius Berg Kaasin anerkjennes igjen av IAM Patent 1000
Hvert år identifiseres de ledende firmaene og enkeltpersoner over hele verden med kompetanse innen patentrett.
Også i årets utgave av IAM Patent 1000 mottar IP-ekspert Julius Berg Kaasin anerkjennelse innenfor fagområdet IP Transactions, hvor han omtales slik:
Providing end-to-end IP services at Brækhus Advokatfirma, Julius Berg Kaasin supports high-end players across the retail and technology sectors. The hard-hitting litigator is widely sought after for his commercial mindset when it comes to IP strategies and transactional needs.
IAM Patent er det ledende nettstedet for de som søker informasjon patent, i deres årlige rangering identifiseres ledende firmaene og enkeltpersoner over hele verden.
Rangeringene er basert på et omfattende kvalitativt arbeid som vektlegger dybdekunnskap, tilstedeværelse på markedet, positive tilbakemeldinger fra andre innen bransjen.
Rangeringen blir utført helt uavhengig av kommersielle hensyn.
Flytoget har nylig kommet seirende ut i en prinsipiell opphavsrettssak som gjaldt gjenbruk av kravspesifikasjoner i anbudsprosesser for IT-anskaffelser. En tidligere leverandør saksøkte Flytoget som hevdet at gjenbruk innebar brudd på deres opphavsrett. Dette var Oslo tingrett ikke enig i og frifant Flytoget. Advokat og assosiert partner Julius Berg Kaasin og advokatfullmektig Karna Fog fra Brækhus bisto Flytoget i saken.
Saken startet da Flytoget engasjerte konsulentselskapet Tellmann Executive Advisors for å hjelpe med en anskaffelsesprosess for IT-driftstjenester i 2013. Tellmann utarbeidet en kravspesifikasjon basert på sin egen mal i samarbeid med Flytoget.
Da Flytoget igjen skulle anskaffe tilsvarende tjenester i 2022, ønsket de å gjenbruke kravspesifikasjonen fra 2013 som et utgangspunkt. Dette ble ikke akseptert av Tellmann, og saksøkte Flytoget for urettmessig utnyttelse av deres åndsverk. Flytoget på sin side hevdet at avtalen fra 2013 gav dem rett til å gjenbruke kravspesifikasjonen i 2022. Flytoget hevdet også at kravspesifikasjonen ikke var beskyttet av opphavsrett og at det derfor ikke forelå noe inngrep.
Retten konkluderte med at Flytogets gjenbruk av kravspesifikasjonen var tillatt etter avtalen. Retten påpekte at avtalen gav Flytoget rett til å benytte resultater av tjenesten, og spesifikasjoner og lignende materiale var også eksplisitt angitt som slike resultater.
«Vi er fornøyde med at retten var enige med oss i at den aktuelle bruken fulgte klart av avtalen mellom partene», sier Assosiert partner og advokat Julius Berg Kaasin som sammen med advokatfullmektig Karna Fog bistod Flytoget i saken.
Avgjørelsen er nå rettskraftig, og gir nyttig veiledning av rettighetsregulering av materiale som utarbeides i anskaffelser og andre leveranseprosjekter, særlig på IT-området.
Denne saken illustrerer Brækhus sin betydelige kompetanse på IP-tvist. Det er verdt å merke seg at Brækhus forrige uke ble kåret til årets beste advokatfirma for varemerke av Managing IP Awards i London, en anerkjennelse som ytterligere understreker IP-teamets og ekspertise innen immaterielle rettigheter.
Brækhus kåret til årets beste advokatfirma for varemerke
I går kveld ble Brækhus kåret som vinner i Managing IP Awards’ årlige prisutdeling i London. I kategorien «Trademark (Law firms)» var Brækhus’ IP-team nominert sammen med andre markedsledende advokatfirmaer i Norge.
Prisen ble utdelt på en høytidelig seremoni med over 550 gjester var til stede i salen. Julius Berg Kaasin og Karna Fog var til stede og mottok prisen på vegne av IP-teamet i Brækhus.
– Vi er veldig stolte av anerkjennelsen som vårt IP-team nå har fått, sier Atle Carlsen managing partner i Brækhus. – Det er veldig inspirerende å se hvordan teamet på kort tid har bygget opp en sterk posisjon i en konkurranseutsatt bransje, legger han til.
Brækhus’ IP-team består av assosiert partner Julius Berg Kaasin, advokatfullmektigene Karna Fog, Ingvild Aarskog, advokat Josefine Ardem og assosiert partner Ida Brabrand. Teamet bistår norske og utenlandske selskaper med etablering, kommersialisering og håndheving av varemerker i både Norge og utlandet.
Managing IP Awards regnes som den ledende prisutdelingen innenfor immaterielle rettigheter (IP). Hvert år samler analytikere informasjon fra tusenvis av selskaper, IP-aktører og deres kunder gjennom intervjuer, e-post og nettundersøkelser. Managing IP Awards har blitt arrangert i atten år og dekker et bredt spekter av IP-områder i over 30 jurisdiksjoner.
Klikk her for å se alle vinnerne og flere bilder fra prisutdelingen.
Moderniseringsdirektivet kommer: Norske selskaper risikerer bøter på GDPR-nivå
EU ønsker å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, mye på grunn av økt ehandel. De nye reglene vil få store konsekvenser for norsk næringsliv.
EUs moderniseringsdirektiv tar sikte på å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, og stiller strengere krav til virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere. Regjeringen presenterte like før påske et lovforslag som tar sikte på å implementere direktivet i norsk rett.
I 2019 ble nye EU-regler om håndheving og modernisering av forbrukerbeskyttelse (Direktiv EU 2019/2161), bedre kjent som «moderniseringsdirektivet», vedtatt.
Direktivet tar sikte på å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, særlig på grunn av den økende handelen av varer og tjenester på nett.
Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) utførte nordmenn i 2021 betalinger og overføringer med internasjonale betalingskort på nettet for 231 milliarder kroner. Dette utgjør ca. 53 prosent av den totale handelen med slike kort.
Moderniseringsdirektivet vil også gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen. På bakgrunn av en omfattende høringsrunde la Regjeringen like før påske frem et lovforslag som tar sikte på å innføre moderniseringsdirektivet i norsk rett.
De nye reglene vil ha betydning for alle som selger varer og tjenester til forbrukere, og særlig de som driver netthandel. Foruten strengere regler for markedsføring overfor forbrukere innføres også skjerpede sanksjoner ved overtredelse av reglene, blant annet bøter inntil 4% av årlig konsernomsetning.
Alle virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere må derfor sette seg inn i og forberede seg på de nye reglene. Nedenfor finner du en overordnet gjennomgang av de viktigste endringene.
Strengere krav til salgsmarkedsføring og førpriser
Det innføres nye og strengere regler om å oppgi «før»-priser ved salg, tilbud og priskampanjer (salgsmarkedsføring). For det første stilles det krav til at førprisen må fremgå eksplisitt av salgsmarkedsføringen. Noe slikt absolutt krav gjelder ikke i dag.
Etter de nye reglene stilles det også krav om at det er den reelle førprisen som må oppgis. Dette er den laveste prisen produktet er solgt for i en viss periode før salget startet. Etter direktivet minimumskrav er denne perioden 30 dager. Departementet har foreslått å følge prismerkingsdirektivets hovedregel som har en referanseperiode på 30 dager. Tidligere var utgangspunktet i norsk rett, etter forvaltningspraksisen, en seksukersperiode. Departementet fremhever så at det nettopp er på grunn av en varierende praksis at de ønsker en ny regel som skal opprette en ny praksis som bygger på klare regler.
Ved fastsettelsen av reell førpris etter moderniseringsdirektivet er det også verdt å merke seg at salgsmarkedsføring overfor medlemmer av kundeklubber og lignende vil anses som markedsføring til allmenheten. Dette innebærer en endring av dagens praksis og Markedsrådets tidligere uttalelse om at en kan se bort fra medlems- og klubbtilbud ved fastsettelsen av reell førpris. Denne foreslåtte endringen kan medføre at en rabatt fremstår lavere enn den er, og kan ha påvirkning på forbrukernes kjøpevillighet.
Nye informasjonskrav for nettbaserte markedsplasser og prissammenligningstjeneste
Det innføres også flere nye informasjonskrav for markedsføring på nett for å sikre at forbrukerne tar informerte kjøpsbeslutninger. Kravene gjelder for alle nettbaserte markedsplasser, noe som foruten ordinære nettsider også inkluderer programvare i form av app’er.
Noen av de viktigste du som selger varer eller tjenester på nett må være klar over er:
Selger av varer og tjenester på nett må klart opplyse om selgere opptrer i næringsvirksomhet ettersom at felleseuropeiske forbrukerregler kun gjelder i slike tilfeller (ikke der selger opptrer privat);
Dersom selger benytter en automatisert beslutningsprosess for å sette prisen til forbruker må dette opplyses om;
Det innføres strengere krav til bruk av brukeromtaler. Nettbutikker må opplyse hva de gjør for å sikre at omtalene er ekte og lagt inn av faktiske personer, som har kjøpt det aktuelle produktet eller tjenester som kommenteres. Dette vil reguleres av markedsføringslovens «svarteliste» over hva som utgjør ulovlig urimelig handelspraksis.
For prissammenligningstjenester som gir brukerne mulighet til å søke etter ulike varer og tjenester på nett skal det opplyses om hvorfor opplysningene rangeres som de gjør. Dersom det er betalt for en høyere plassering eller bedre synlighet i søkeresultatet skal dette informeres om. Dette er også foreslått regulert av Markedsføringslovens «svarteliste».
Moderniseringsdirektivet gjelder også for digitale tjenester der forbrukerens motytelse er personopplysninger
Dagens markedsførings- og forbrukervernregler gjelder som utgangspunkt der forbrukerens motytelse er betaling med penger. Rettighetene som følger av moderniseringsdirektivet får også anvendelse i de tilfeller der motytelsen er personopplysninger, slik dette er definert i GDPR. Dette innebærer blant annet at gratistjenester som e-post, skylagring, sosiale medier, spill og strømmetjenester hvor forbrukeren får tilgang på tjenesten mot registrering av sine personopplysninger, også vil omfattes.
Forbrukerne skal dermed blant annet få mer informasjon før avtale om slike tjenester (og varer) inngås, og at angreretten på 14 dager gjelder også her.
Angrerettloven vil, etter departementets vurdering, få anvendelse når forbrukeren har avgitt personopplysninger og allerede på tidspunktet forbrukeren påtar seg å avgi personopplysninger – altså før forbrukeren faktisk avgir personopplysninger.
Strengere sanksjoner ved brudd på reglene – Overtredelsesgebyr på inntil 4 % av årlig konsernomsetning
Den endringen som nok vil få mest oppmerksomhet er den betydelige skjerpingen av sanksjonsreglene ved brudd på de nye reglene.
Dersom virksomheten bryter reglene i moderniseringsdirektivet risikerer de overtredelsesgebyr på inntil 4 % av årlig konsernomsetning eller 25 millioner der opplysninger om årsomsetningen ikke er tilgjengelig eller der dette gir et høyere beløp enn 4 % av årsomsetningen.
Det innføres med andre ord sanksjonsregler på GDPR-nivå, noe som understreker EUs intensjon om å styrke forbrukernes rettigheter, særlig på nett.
Departementet har foreslått å innføre norske gjennomføringsregler for gebyrer, som er vesentlig strengere enn kravene fra Moderniseringsdirektivet. Dette gjelder bl.a.
For rent nasjonale saker, som ikke berører forbrukere i andre medlemsland, er det foreslått at reglene om minste maksgebyr gjelde tilsvarende.
Det er foreslått at det ikke skal differensieres mellom brudd på ulike regler i angrerettloven og markedsføringsloven, slik at bestemmelsene i disse lovene også skal omfattes av reglene om minste maksgebyr.
Bakgrunnen for de nye sanksjonsreglene er at dagens europeisk sanksjonsnivåer varierer voldsomt, også innbyrdes i de enkelte landene. Illustrerende for dette er at Forbrukertilsynet i en nylig sak mot tre kosmetikkaktørers Black Friday-markedsføring valgte å legge seg på et nivå tett opp mot det som legges opp til etter moderniseringsdirektivet. Selv om det etter vår oppfatning gjenstår det å se om disse gebyrene blir stående ved evt. vedtak og senere domstolsbehandling etter dagens regler, er det ingen tvil om at dette er et varsel om det som vil komme etter implementeringen av moderniseringsdirektivet i Norge.
Det vil derfor kunne lønne seg for alle norske virksomheter å sette seg inn i de nye reglene i god tid før de trer i kraft.
Denne artikkelen ble først publisert den 24. mai 2023 i Martech24.
Hvert år vurderes og rangeres advokatfirmaer over hele verden av Legal 500. Rangeringene baseres på tilbakemeldinger fra klienter og andre markedsundersøkelser. I årets utgave av Legal 500 blir Brækhus rangert som Leading Firm.
I år blir 15 av våre advokater, fordelt på 6 fagområder, anerkjent i årets utgave av Legal 500. I tillegg utpekes assosiert partner Alexander Mollan til ‘Next Generation Partner’ for sin ekspertise på fagområde TMT (Teknologi, media og telekommunikasjon).
Fagområdene vi anerkjennes innen er kjernevirksomhetsområder for Brækhus hvor vi har sterke kompetansemiljøer. Vi er derfor svært stolte av å være bli løftet frem av Legal 500.
Seks Brækhusadvokater anerkjennes i åtte kategorier i advokatundersøkelsen
I årets advokatundersøkelse i regi av Kapital trekkes advokater i Brækhus frem som noen av landets fremste.
Christoph Morck rangeres som landets sjette fremste internasjonal advokat. Stein E. Hove tar niendeplassen på listen over landets beste advokater innen teknologi og digitalisering, og Christian Bendiksen rangeres på fjerdeplass på listen over lovende talenter innen teknologi og digitalisering. Frank C. Aase kommer inn på tiendeplass på listen over landets fremste advokater innen restrukturering og konkursrett. Frank rangeres i tillegg høyest på en 1. plass på listen over landets mest lovende talenter innen bank og finans.
Julius Berg Kaasin får i år to plasseringer i advokatundersøkelsen. Han rangeres får 1. plass som landets mest lovende talent innen varehandel, og han får også en andreplass på listen over lovende talenter innen immaterialrett. Audun Kleppestø er nykommer i Finansavisens Advokatundersøkelse og rangeres på en fjerdeplass på listen over landets mest lovende talent innenfor restrukturering og konkursrett.
– Det er både inspirerende og veldig gledelig å se at fagmiljøet i Brækhus anerkjennes av bransjen! Vi er stolte av alle våre rangeringer og det faktum at vi lykkes med å bygge sterk og etterspurt fagkompetanse innen bank/finans, restrukturering og konkursrett, og teknologi og digitalisering, varehandel, immaterialrett og i tillegg til et sterkt internasjonalt fokus, sier styreleder i Brækhus Christoph Morck.
Digitalytelsesloven trådte i kraft den 1. januar og tar sikte på å modernisere den digitale forbrukerretten, og stiller strengere krav til virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere.
Loven gjennomfører EU direktivet om levering av digitale ytelser til forbrukere (dir. 2019/770) som ble vedtatt 20. mai 2019. Formålet med direktivet er å styrke forbrukernes rettigheter ved kjøp av digitale tjenester og innhold, og harmonisere et lappeteppe av ulike nasjonale regler innenfor EUs indre marked.
Hva gjelder digitalytelsesloven?
Loven gjelder for alle bedrifter som leverer digitalt «innhold» og «ytelser» mot «vederlag» i forbrukerforhold. Dette kan omfatte bredt, og inkluderer eksempelvis film- og musikkstrømming, nettspill, e-bøker og skylagringstjenester.
Foruten «vederlag» i form av penger omfattes også betaling i form av kryptovaluta og tilgang til dine personopplysninger (unntak i tilfeller der dette behandles utelukkende for å kunne levere en tjeneste). Dette innebærer at også digitale tjenester som sosiale medier, e-handelsplattformer og kommunikasjonstjenester omfattes av loven.
Generelt vil enhver digital tjeneste eller innhold leveres eller utføres ved elektroniske midler og som er ment for bruk av forbrukere, bli påvirket av direktivet. Loven må derimot avgrenses mot salg av fysiske produkter («ting») – dette vil fortsatt bli regulert av forbrukerkjøpsloven. Ved kombinerte produkter er det avgjørende, anvendes loven på den delen av avtalen som gjelder digitale ytelser.
Hva er de viktigste endringene som følger av digitalytelsesloven?
Digitalytelsesloven bringer med seg en rekke endringer som stiller både krav til leverandørene og gir rettigheter til forbrukeren. De viktigste endringene er kort oppsummert:
Krav til ytelsen – forbrukeren skal kunne forvente at den digitale ytelsen eller innholdet som kjøpes skal svare til det som er avtalt og de formål, forventninger, og funksjoner m.m. som forbrukeren har grunn til å forvente.
Pris – prisstigning må ha grunnlag i standardvilkårene. Dersom prisene stiger høyere enn konsumprisindeksen (KPI) har forbrukeren krav på å si opp tjenesten kostnadsfritt.
Mangler – forbrukeren vil kunne kreve alminnelig misligholdsbeføyelser ved levering av digitale ytelser og innhold som er mangelfulle. Dette inkluderer prisavslag, heving, omlevering, avhjelp, tilbakeholdsrett, og erstatning.
Erstatning – forbrukere kan kreve erstatning for ikke ubetydelige ulemper uten at det foreligger økonomisk tap.
Endringer – endringer må ha grunnlag i standardvilkårene og forbrukeren må informeres. Endringer som påvirker forbrukeren negativt på en «ikke uvesentlig måte» kan heves.
Oppsigelse og bindingstid – en forbruker kan ikke bindes til f.eks. en tjeneste i mer enn 6 måneder. Løpende abonnementsforhold skal avsluttes dersom forbrukeren ikke bruker tjenesten på 6 måneder.
Digitalytelsesloven – veien videre
Digitalytelsesloven er et ledd i en større endring som kommer fra EU hvor det vil stilles strenge krav til leverandører av digitalt innhold og tjenester overholder, slik at alle forbrukere i EU beskyttes av de samme reglene.
De nye reglene vil føre med seg sterkere særlig behov for juridisk behov for revidering av standardvilkår og gjennomføring av endringer av innhold og pris.
Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller trenger bistand i forbindelse med den nye digitalytelsesloven.
Brækhus har lenge bistått ulike norske retailere, dagligvarekjeder og andre internasjonale virksomheter i bransjen som ønsker å etablere seg i Norge. Med Julius Berg Kaasin og Christian Bendiksen i spissen styrker nå Brækhus sin satsning innen varehandel og retail.
Varehandelen er en bransje som er i stadig utvikling. De siste årene har bransjen vært preget av nye omsetningsmåter, endrede forsyningslinjer, økt global konkurranse og nye netthandelsplattformer. Bransjen må også manøvrere innenfor et fragmentarisk regelverk og sammen med et utfordrende kommersielt terreng er det viktig med effektiv og praktisk juridisk rådgivning. Brækhus har lang praktisk erfaring fra bransjen, og har gjennom en årrekke allerede bistått flere av de store norske retailkjedene i Norge.
Etter å ha bistått aktører over tid har vi fått innsikt i de typiske forretningsmessige og juridiske problemstillingene som bransjeaktørene møter. Dette gir oss mulighet til å gi målrettede og strategiske råd som ivaretar konkurransekraft og kommersielle interesser, sier
Julius Berg Kaasin, assosiert partner i brækhus
Brækhus’ juridiske bistand til aktører i varehandel- og retailbransjen dekker flere av aktørenes virksomhetsforhold som f.eks. utarbeidelse, forhandling og revisjon av kommersielle avtaler, til produktansvar, personvern, konkurranseregler, immaterielle rettigheter, markedsføringsrett, forbrukervern, skatt og selskapsrettslige forhold.
I spissen av Brækhus sin satsning på varehandel- og retailbransjen er Julius Berg Kaasin som har bistått en rekke store bransjeaktører. Som tidligere konsernadvokat i Stokke har han også et unikt innblikk og direkte førstehåndserfaring inn i bransjen. Finansavisen omtaler Julius som årets «lovende talent» innen Varehandel i forbindelse med advokatundersøkelsen 2022.
Med på laget er også partner og advokat Christian Bendiksen som har mangeårig erfaring med å bistå aktører i varehandel- og retailbransjen. Han har særlig erfaring med å bistå med juridiske og kommersielle utfordringer knyttet til teknologi og konkurranserettslig forhold.
Det nye direktivet tar sikte på å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, og stiller strengere krav til virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere.
I 2019 ble nye EU-regler om håndheving og modernisering av forbrukerbeskyttelse (Direktiv EU 2019/2161), bedre kjent som «moderniseringsdirektivet», vedtatt. Direktivet tar sikte på å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, særlig på grunn av den økende handelen av varer og tjenester på nett. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) utførte nordmenn i 2021 betalinger og overføringer med internasjonale betalingskort på nettet for 231 milliarder kroner. Dette utgjør ca. 53 prosent av den totale handelen med slike kort.
Moderniseringsdirektivet vil også gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen, og er ventet å bli implementert i norsk rett i løpet av 2023. De nye reglene vil ha betydning for alle som selger varer og tjenester til forbrukere, og særlig de som driver netthandel. Foruten strengere regler for markedsføring overfor forbrukere innføres også skjerpede sanksjoner ved overtredelse av reglene, blant annet bøter inntil 4% av årlig konsernomsetning.
Alle virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere må derfor sette seg inn i og forberede seg på de nye reglene. Nedenfor finner du en overordnet gjennomgang av de viktigste endringene.
Strengere krav til salgsmarkedsføring og førpriser
Det innføres nye og strengere regler om å oppgi «før»-priser ved salg, tilbud og priskampanjer (salgsmarkedsføring). For det første stilles det krav til at førprisen må fremgå eksplisitt av salgsmarkedsføringen. Noe slikt absolutt krav gjelder ikke i dag.
Etter de nye reglene stilles det også krav om at det er den reelle førprisen som må oppgis. Dette er den laveste prisen produktet er solgt for i en viss periode før salget startet. Etter direktivet minimumskrav er denne perioden 30 dager, men i det norske høringsforslaget er det foreslått å lovfeste perioden til 6 uker. Dette er en videreføring av utgangspunktet etter dagens forvaltningspraksis, selv om det i dag kan utøves et visst skjønn ved den nærmere fastsettelsen i det enkelte tilfelle. Den foreslåtte 6-ukersperioden vil ikke gjelde for sesongvarer som for eksempel jule- og påskevarer.
Ved fastsettelsen av reell førpris etter moderniseringsdirektivet er det også verdt å merke seg at salgsmarkedsførings overfor medlemmer av kundeklubber og lignende vil anses som markedsføring til allmenheten. Dette innebærer en endring av dagens praksis og Markedsrådets tidligere uttalelse om at en kan se bort fra medlems- og klubbtilbud ved fastsettelsen av reell førpris. Denne foreslåtte endringen kan medføre at en rabatt fremstår lavere enn den er, og kan ha påvirkning på forbrukernes kjøpevillighet.
Nye informasjonskrav for nettbaserte markedsplasser og prissammenligningstjenester
Det innføres også flere nye informasjonskrav for markedsføring på nett for å sikre at forbrukerne tar informerte kjøpsbeslutninger. Kravene gjelder for alle nettbaserte markedsplasser, noe som foruten ordinære nettsider også inkluderer programvare i form av app’er.
Noen av de viktigste du som selger varer eller tjenester på nett må være klar over er:
Selger av varer og tjenester på nett må klart opplyse om selgere opptrer i næringsvirksomhet ettersom at felleseuropeiske forbrukerregler kun gjelder i slike tilfeller (ikke der selger opptrer privat);
Dersom selger benytter en automatisert beslutningsprosess for å sette prisen til forbruker må dette opplyses om;
Det innføres strengere krav til bruk av brukeromtaler. Nettbutikker må opplyse hva de gjør for å sikre at omtalene er ekte og lagt inn av faktiske personer, som har kjøpt det aktuelle produktet eller tjenester som kommenteres. Dette vil reguleres av markedsføringslovens «svarteliste» over hva som utgjør ulovlig urimelig handelspraksis.
For prissammenligningstjenester som gir brukerne mulighet til å søke etter ulike varer og tjenester på nett skal det opplyses om hvorfor opplysningene rangeres som de gjør. Dersom det er betalt for en høyere plassering eller bedre synlighet i søkeresultatet skal dette informeres om. Dette er også foreslått regulert av Markedsføringslovens «svarteliste».
Moderniseringsdirektivet gjelder også for digitale tjenester der forbrukerens motytelse er personopplysninger
Dagens markedsførings- og forbrukervernregler gjelder som utgangspunkt der forbrukerens motytelse er betaling med penger. Rettighetene som følger av moderniseringsdirektivet får også anvendelse i de tilfeller der motytelsen er personopplysninger, slik dette er definert i GDPR. Dette innebærer blant annet at gratistjenester som e-post, skylagring, sosiale medier, spill og strømmetjenester hvor forbrukeren får tilgang på tjenesten mot registrering av sine personopplysninger, også vil omfattes.
Forbrukerne skal dermed blant annet få mer informasjon før avtale om slike tjenester (og varer) inngås, og at angreretten på 14 dager gjelder også her.
Strengere sanksjoner ved brudd på reglene – Overtredelsesgebyr på inntil 4% av årlig konsernomsetning
Den endringen som nok vil få mest oppmerksomhet er den betydelige skjerpingen av sanksjonsreglene ved brudd på de nye reglene. Dersom virksomheten bryter reglene i moderniseringsdirektivet risikerer de overtredelsesgebyr på inntil 4 % av årlig konsernomsetning eller 25 millioner der dette er høyere enn 4 %. Det innføres med andre ord sanksjonsregler på GDPR-nivå, noe som understreker EUs intensjon om å styrke forbrukernes rettigheter, særlig på nett.
Bakgrunnen for de nye sanksjonsreglene er at dagens europeisk sanksjonsnivåer varierer voldsomt, også innbyrdes i de enkelte landene. Illustrerende for dette er at Forbrukertilsynet i en nylig sak mot tre kosmetikkaktørers Black Friday-markedsføring valgte å legge seg på et nivå tett opp mot det som legges opp til etter moderniseringsdirektivet. Selv om det etter vår oppfatning gjenstår det å se om disse gebyrene blir stående ved evt. vedtak og senere domstolsbehandling etter dagens regler, er det ingen tvil om at dette er et varsel om det som vil komme etter implementeringen av moderniseringsdirektivet i Norge.
Det vil derfor kunne lønne seg for alle norske virksomheter å sette seg inn i de nye reglene i god tid før de trer i kraft neste år.
Brækhus eksperter har spesialkompetanse på markedsføringsrett og forbrukerrett, og bistår blant annet noen av Norges største virksomheter innen nettbasert varehandel og tjenesteyting. Ta gjerne kontakt med oss for en prat om hvordan din virksomhet best kan forberede og innrette seg på de nye reglene.
