Seks Brækhusadvokater anerkjennes i åtte kategorier i advokatundersøkelsen
I årets advokatundersøkelse i regi av Kapital trekkes advokater i Brækhus frem som noen av landets fremste.
Christoph Morck rangeres som landets sjette fremste internasjonal advokat. Stein E. Hove tar niendeplassen på listen over landets beste advokater innen teknologi og digitalisering, og Christian Bendiksen rangeres på fjerdeplass på listen over lovende talenter innen teknologi og digitalisering. Frank C. Aase kommer inn på tiendeplass på listen over landets fremste advokater innen restrukturering og konkursrett. Frank rangeres i tillegg høyest på en 1. plass på listen over landets mest lovende talenter innen bank og finans.
Julius Berg Kaasin får i år to plasseringer i advokatundersøkelsen. Han rangeres får 1. plass som landets mest lovende talent innen varehandel, og han får også en andreplass på listen over lovende talenter innen immaterialrett. Audun Kleppestø er nykommer i Finansavisens Advokatundersøkelse og rangeres på en fjerdeplass på listen over landets mest lovende talent innenfor restrukturering og konkursrett.
– Det er både inspirerende og veldig gledelig å se at fagmiljøet i Brækhus anerkjennes av bransjen! Vi er stolte av alle våre rangeringer og det faktum at vi lykkes med å bygge sterk og etterspurt fagkompetanse innen bank/finans, restrukturering og konkursrett, og teknologi og digitalisering, varehandel, immaterialrett og i tillegg til et sterkt internasjonalt fokus, sier styreleder i Brækhus Christoph Morck.
Digitalytelsesloven trådte i kraft den 1. januar og tar sikte på å modernisere den digitale forbrukerretten, og stiller strengere krav til virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere.
Loven gjennomfører EU direktivet om levering av digitale ytelser til forbrukere (dir. 2019/770) som ble vedtatt 20. mai 2019. Formålet med direktivet er å styrke forbrukernes rettigheter ved kjøp av digitale tjenester og innhold, og harmonisere et lappeteppe av ulike nasjonale regler innenfor EUs indre marked.
Hva gjelder digitalytelsesloven?
Loven gjelder for alle bedrifter som leverer digitalt «innhold» og «ytelser» mot «vederlag» i forbrukerforhold. Dette kan omfatte bredt, og inkluderer eksempelvis film- og musikkstrømming, nettspill, e-bøker og skylagringstjenester.
Foruten «vederlag» i form av penger omfattes også betaling i form av kryptovaluta og tilgang til dine personopplysninger (unntak i tilfeller der dette behandles utelukkende for å kunne levere en tjeneste). Dette innebærer at også digitale tjenester som sosiale medier, e-handelsplattformer og kommunikasjonstjenester omfattes av loven.
Generelt vil enhver digital tjeneste eller innhold leveres eller utføres ved elektroniske midler og som er ment for bruk av forbrukere, bli påvirket av direktivet. Loven må derimot avgrenses mot salg av fysiske produkter («ting») – dette vil fortsatt bli regulert av forbrukerkjøpsloven. Ved kombinerte produkter er det avgjørende, anvendes loven på den delen av avtalen som gjelder digitale ytelser.
Hva er de viktigste endringene som følger av digitalytelsesloven?
Digitalytelsesloven bringer med seg en rekke endringer som stiller både krav til leverandørene og gir rettigheter til forbrukeren. De viktigste endringene er kort oppsummert:
Krav til ytelsen – forbrukeren skal kunne forvente at den digitale ytelsen eller innholdet som kjøpes skal svare til det som er avtalt og de formål, forventninger, og funksjoner m.m. som forbrukeren har grunn til å forvente.
Pris – prisstigning må ha grunnlag i standardvilkårene. Dersom prisene stiger høyere enn konsumprisindeksen (KPI) har forbrukeren krav på å si opp tjenesten kostnadsfritt.
Mangler – forbrukeren vil kunne kreve alminnelig misligholdsbeføyelser ved levering av digitale ytelser og innhold som er mangelfulle. Dette inkluderer prisavslag, heving, omlevering, avhjelp, tilbakeholdsrett, og erstatning.
Erstatning – forbrukere kan kreve erstatning for ikke ubetydelige ulemper uten at det foreligger økonomisk tap.
Endringer – endringer må ha grunnlag i standardvilkårene og forbrukeren må informeres. Endringer som påvirker forbrukeren negativt på en «ikke uvesentlig måte» kan heves.
Oppsigelse og bindingstid – en forbruker kan ikke bindes til f.eks. en tjeneste i mer enn 6 måneder. Løpende abonnementsforhold skal avsluttes dersom forbrukeren ikke bruker tjenesten på 6 måneder.
Digitalytelsesloven – veien videre
Digitalytelsesloven er et ledd i en større endring som kommer fra EU hvor det vil stilles strenge krav til leverandører av digitalt innhold og tjenester overholder, slik at alle forbrukere i EU beskyttes av de samme reglene.
De nye reglene vil føre med seg sterkere særlig behov for juridisk behov for revidering av standardvilkår og gjennomføring av endringer av innhold og pris.
Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål eller trenger bistand i forbindelse med den nye digitalytelsesloven.
Brækhus har lenge bistått ulike norske retailere, dagligvarekjeder og andre internasjonale virksomheter i bransjen som ønsker å etablere seg i Norge. Med Julius Berg Kaasin og Christian Bendiksen i spissen styrker nå Brækhus sin satsning innen varehandel og retail.
Varehandelen er en bransje som er i stadig utvikling. De siste årene har bransjen vært preget av nye omsetningsmåter, endrede forsyningslinjer, økt global konkurranse og nye netthandelsplattformer. Bransjen må også manøvrere innenfor et fragmentarisk regelverk og sammen med et utfordrende kommersielt terreng er det viktig med effektiv og praktisk juridisk rådgivning. Brækhus har lang praktisk erfaring fra bransjen, og har gjennom en årrekke allerede bistått flere av de store norske retailkjedene i Norge.
Etter å ha bistått aktører over tid har vi fått innsikt i de typiske forretningsmessige og juridiske problemstillingene som bransjeaktørene møter. Dette gir oss mulighet til å gi målrettede og strategiske råd som ivaretar konkurransekraft og kommersielle interesser, sier
Julius Berg Kaasin, assosiert partner i brækhus
Brækhus’ juridiske bistand til aktører i varehandel- og retailbransjen dekker flere av aktørenes virksomhetsforhold som f.eks. utarbeidelse, forhandling og revisjon av kommersielle avtaler, til produktansvar, personvern, konkurranseregler, immaterielle rettigheter, markedsføringsrett, forbrukervern, skatt og selskapsrettslige forhold.
I spissen av Brækhus sin satsning på varehandel- og retailbransjen er Julius Berg Kaasin som har bistått en rekke store bransjeaktører. Som tidligere konsernadvokat i Stokke har han også et unikt innblikk og direkte førstehåndserfaring inn i bransjen. Finansavisen omtaler Julius som årets «lovende talent» innen Varehandel i forbindelse med advokatundersøkelsen 2022.
Med på laget er også partner og advokat Christian Bendiksen som har mangeårig erfaring med å bistå aktører i varehandel- og retailbransjen. Han har særlig erfaring med å bistå med juridiske og kommersielle utfordringer knyttet til teknologi og konkurranserettslig forhold.
Det nye direktivet tar sikte på å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, og stiller strengere krav til virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere.
I 2019 ble nye EU-regler om håndheving og modernisering av forbrukerbeskyttelse (Direktiv EU 2019/2161), bedre kjent som «moderniseringsdirektivet», vedtatt. Direktivet tar sikte på å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, særlig på grunn av den økende handelen av varer og tjenester på nett. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) utførte nordmenn i 2021 betalinger og overføringer med internasjonale betalingskort på nettet for 231 milliarder kroner. Dette utgjør ca. 53 prosent av den totale handelen med slike kort.
Moderniseringsdirektivet vil også gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen, og er ventet å bli implementert i norsk rett i løpet av 2023. De nye reglene vil ha betydning for alle som selger varer og tjenester til forbrukere, og særlig de som driver netthandel. Foruten strengere regler for markedsføring overfor forbrukere innføres også skjerpede sanksjoner ved overtredelse av reglene, blant annet bøter inntil 4% av årlig konsernomsetning.
Alle virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere må derfor sette seg inn i og forberede seg på de nye reglene. Nedenfor finner du en overordnet gjennomgang av de viktigste endringene.
Strengere krav til salgsmarkedsføring og førpriser
Det innføres nye og strengere regler om å oppgi «før»-priser ved salg, tilbud og priskampanjer (salgsmarkedsføring). For det første stilles det krav til at førprisen må fremgå eksplisitt av salgsmarkedsføringen. Noe slikt absolutt krav gjelder ikke i dag.
Etter de nye reglene stilles det også krav om at det er den reelle førprisen som må oppgis. Dette er den laveste prisen produktet er solgt for i en viss periode før salget startet. Etter direktivet minimumskrav er denne perioden 30 dager, men i det norske høringsforslaget er det foreslått å lovfeste perioden til 6 uker. Dette er en videreføring av utgangspunktet etter dagens forvaltningspraksis, selv om det i dag kan utøves et visst skjønn ved den nærmere fastsettelsen i det enkelte tilfelle. Den foreslåtte 6-ukersperioden vil ikke gjelde for sesongvarer som for eksempel jule- og påskevarer.
Ved fastsettelsen av reell førpris etter moderniseringsdirektivet er det også verdt å merke seg at salgsmarkedsførings overfor medlemmer av kundeklubber og lignende vil anses som markedsføring til allmenheten. Dette innebærer en endring av dagens praksis og Markedsrådets tidligere uttalelse om at en kan se bort fra medlems- og klubbtilbud ved fastsettelsen av reell førpris. Denne foreslåtte endringen kan medføre at en rabatt fremstår lavere enn den er, og kan ha påvirkning på forbrukernes kjøpevillighet.
Nye informasjonskrav for nettbaserte markedsplasser og prissammenligningstjenester
Det innføres også flere nye informasjonskrav for markedsføring på nett for å sikre at forbrukerne tar informerte kjøpsbeslutninger. Kravene gjelder for alle nettbaserte markedsplasser, noe som foruten ordinære nettsider også inkluderer programvare i form av app’er.
Noen av de viktigste du som selger varer eller tjenester på nett må være klar over er:
Selger av varer og tjenester på nett må klart opplyse om selgere opptrer i næringsvirksomhet ettersom at felleseuropeiske forbrukerregler kun gjelder i slike tilfeller (ikke der selger opptrer privat);
Dersom selger benytter en automatisert beslutningsprosess for å sette prisen til forbruker må dette opplyses om;
Det innføres strengere krav til bruk av brukeromtaler. Nettbutikker må opplyse hva de gjør for å sikre at omtalene er ekte og lagt inn av faktiske personer, som har kjøpt det aktuelle produktet eller tjenester som kommenteres. Dette vil reguleres av markedsføringslovens «svarteliste» over hva som utgjør ulovlig urimelig handelspraksis.
For prissammenligningstjenester som gir brukerne mulighet til å søke etter ulike varer og tjenester på nett skal det opplyses om hvorfor opplysningene rangeres som de gjør. Dersom det er betalt for en høyere plassering eller bedre synlighet i søkeresultatet skal dette informeres om. Dette er også foreslått regulert av Markedsføringslovens «svarteliste».
Moderniseringsdirektivet gjelder også for digitale tjenester der forbrukerens motytelse er personopplysninger
Dagens markedsførings- og forbrukervernregler gjelder som utgangspunkt der forbrukerens motytelse er betaling med penger. Rettighetene som følger av moderniseringsdirektivet får også anvendelse i de tilfeller der motytelsen er personopplysninger, slik dette er definert i GDPR. Dette innebærer blant annet at gratistjenester som e-post, skylagring, sosiale medier, spill og strømmetjenester hvor forbrukeren får tilgang på tjenesten mot registrering av sine personopplysninger, også vil omfattes.
Forbrukerne skal dermed blant annet få mer informasjon før avtale om slike tjenester (og varer) inngås, og at angreretten på 14 dager gjelder også her.
Strengere sanksjoner ved brudd på reglene – Overtredelsesgebyr på inntil 4% av årlig konsernomsetning
Den endringen som nok vil få mest oppmerksomhet er den betydelige skjerpingen av sanksjonsreglene ved brudd på de nye reglene. Dersom virksomheten bryter reglene i moderniseringsdirektivet risikerer de overtredelsesgebyr på inntil 4 % av årlig konsernomsetning eller 25 millioner der dette er høyere enn 4 %. Det innføres med andre ord sanksjonsregler på GDPR-nivå, noe som understreker EUs intensjon om å styrke forbrukernes rettigheter, særlig på nett.
Bakgrunnen for de nye sanksjonsreglene er at dagens europeisk sanksjonsnivåer varierer voldsomt, også innbyrdes i de enkelte landene. Illustrerende for dette er at Forbrukertilsynet i en nylig sak mot tre kosmetikkaktørers Black Friday-markedsføring valgte å legge seg på et nivå tett opp mot det som legges opp til etter moderniseringsdirektivet. Selv om det etter vår oppfatning gjenstår det å se om disse gebyrene blir stående ved evt. vedtak og senere domstolsbehandling etter dagens regler, er det ingen tvil om at dette er et varsel om det som vil komme etter implementeringen av moderniseringsdirektivet i Norge.
Det vil derfor kunne lønne seg for alle norske virksomheter å sette seg inn i de nye reglene i god tid før de trer i kraft neste år.
Brækhus eksperter har spesialkompetanse på markedsføringsrett og forbrukerrett, og bistår blant annet noen av Norges største virksomheter innen nettbasert varehandel og tjenesteyting. Ta gjerne kontakt med oss for en prat om hvordan din virksomhet best kan forberede og innrette seg på de nye reglene.
Den 1. juli 2022 trådte ny forskrift om merking av retusjert reklame i kraft. De nye reglene innebærer at annonsører og innholdsprodusenter pålegges en plikt til å merke reklame dersom utseendet til personer i annonsen er retusjert.
Forskriften utfyller den nylig endrede bestemmelsen i markedsføringsloven § 2, og formålet bak endringen er å bevisstgjøre befolkningen, særlig barn og unge, om retusjering av bilder og å motvirke kroppspress.
Det blir viktig for alle annonsører, byråer, influensere og andre markedsførere å sette seg inn i reglene for å unngå reaksjoner fra Forbrukertilsynet og negativ omtale. Nedenfor gir vi en oversikt over det mest sentrale innholdet i denne nye merkeplikten og hva annonsører og aktørene nå må være særlig oppmerksom på.
Når og hvordan må reklameannonser merkes?
Forskriften oppstiller krav til at all reklame der det er gjort en endring eller manipulering av «en kropps fasong, størrelse eller hud» må merkes etter forskriftens § 1. Dette gjelder uavhengig av hvordan manipuleringen er gjort, enten det er gjennom bilderedigering eller bruk av filter som endrer utseendet til personer i bildet. Merkeplikten gjelder både retusjering i bilder og video.
Forbrukertilsynet har likevel uttalt at retusjering av farge på hår, tenner, øyne, øyebryn, øyevipper eller kroppshår ikke må merkes så lenge det ikke innebærer at fasong eller størrelse endres. Det kreves heller ikke at øvrige endringer av bakgrunn som ikke endrer på noens kropp eller utseende merkes, for eksempel ved fjerning eller endring av natur, bygninger eller landskap.
Plikten gjelder uavhengig av hva det reklameres for og uansett hvor omfattende endringer som gjøres. For å oppfylle merkeplikten må dette merket brukes:
Merket skal utgjøre en kontrast til bakgrunnen og utgjøre omtrent 7% av bildeflaten. Som hovedregel skal det plasseres i venstre hjørne på reklamen, med mindre denne plassen er tatt av et annet påbudt merke. I så fall skal det plasseres i et annet hjørne.
Både annonsøren og den som utformer reklame står ansvarlig for at merkeplikten overholdes, og plikten gjelder for all markedsføring rettet mot norske forbrukere. Både influenser, bloggere og andre påvirkere, i tillegg til både norsk og utenlandske bedrifter som markedsfører inn mot det norske markedet vil derfor være omfattet av merkeplikten. Som annonsør må en derfor også sørge for at de som markedsfører for en holder seg til regelverket.
For å gjøre det enklest mulig for annonsører og innholdsprodusenter å merke riktig har Forbrukertilsynet opprettet en tjeneste hvor du enkelte kan få plassert merke i riktig størrelse øverst i venstre hjørne. Denne kan du finne her.
Brudd på plikten kan medføre overtredelsesgebyr
Forbrukertilsynet fører tilsyn og kan kontrollere at merkeplikten overholdes. Det innebærer blant annet at Forbrukertilsynet kan be annonsøren og den som har laget reklamen utlevere originalfilene dersom de mistenker brudd på påbudet om merking av retusjerte reklame.
Dersom Forbrukertilsynet oppdager brudd på reglene om merking av retusjert reklame, kan Forbrukertilsynet blant annet ilegge forbudsvedtak med tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.
Brækhus har spesialistkompetanse på markedsføringsrett
Brækhus har spesialistkompetanse på reglene om merking av reklame og markedsføringsrett for øvrig. Vi bistår innen hele det vide og dels fragmentariske regelverket som gjelder for annonsører og andre markedsførere på både fysiske og digitale flater.
Ta gjerne kontakt med en av våre eksperter for en uforpliktende prat.
Hvert år identifiseres de ledende firmaene og enkeltpersoner over hele verden med kompetanse innen patentrett.
I årets utgave av IAM Patent 1000 mottar Julius anerkjennelse både innenfor fagområdet Patents/IP og Transactions (IP-related). Han oppnår rangeringene «Recomended Expert» og «Recomened Individual», hvor han omtales slik:
Flying the flag of Brækhus Advokatfirma, Julius Berg Kaasin has a well-rounded practice encompassing patents, trademarks and copyrights, as well as deep knowledge of trade secrets and technology rights. As a result, he is the perfect adviser for companies looking to establish, enforce or commercialise their assets
IAM Patent er det ledende nettstedet for de som søker informasjon patent, i deres årlige rangering identifiseres ledende firmaene og enkeltpersoner over hele verden.
Rangeringene er basert på et omfattende kvalitativt arbeid som vektlegger dybdekunnskap, tilstedeværelse på markedet, positive tilbakemeldinger fra andre innen bransjen.
Rangeringen blir utført helt uavhengig av kommersielle hensyn.
Kristin Stormanger har lang erfaring med merkevarebygging, og har jobbet med norske og internasjonale merkevarer som Stokke, Pepsi og bbhugme. Julius Berg Kaasin er IP-advokat og hjelper virksomheter med å beskytte sine immaterielle rettigheter og legge IP-strategier. I denne episoden av Lovlytt hører du Kristin og Julius diskutere hvilke utfordringer og muligheter virksomheter har når en merkevare skal bygges og beskyttes i et krevende internasjonalt marked. Programleder Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd.
Brækhusadvokater anerkjennes blant landets fremste i Finansavisens årlige advokatundersøkelse
Finansavisens advokatundersøkelse løfter for 24. år på rad frem de dyktigste advokatene og firmaene innen en rekke fagområder, og advokater i Brækhus trekkes frem som noen av landets fremste.
Stein E. Hove tar tiendeplassen på listen over landets beste advokater innen Teknologi og Digitalisering, og Christian Bendiksen femteplass på listen «Lovende Talenter» innen Teknologi og Digitalisering. Christoph Morck, som i hovedsak arbeider med grenseoverskridende M&A, selskapsrett og entreprise, rangeres som landets femte fremste internasjonale advokat.
Brækhus topper flere av listene blant årets vinnere i kategorien «Lovende Talenter». Marcus Lindstrøm markerer seg med førsteplassen innen Entreprise og Julius Berg Kaasin tar førsteplassen innen Varehandel og fjerdeplassen Immaterielle Rettigheter. Som eneste i kåringen tar Frank C. Aase førsteplassen i to kategorier, Bank og Finans, og Restrukturering og Konkursrett.
Managing partner Frank C. Aase
«Det er hyggelig å se at våre advokater og dyktige kolleger trekkes frem blant de mest kompetente innen sine fagområder. Brækhus har sterke kompetansemiljøer innen blant annet entreprise, bank og finans, restrukturering og konkurs, teknologi og digitalisering, og varehandel og IP, i tillegg til et sterkt internasjonalt fokus. Det blir bekreftet i undersøkelsen, og er resultat av langsiktig og målrettet teamarbeid» sier managing partner Frank C. Aase.
Et varemerke kan være mye – selskapsnavn, webadresser, betegnelser og logoer. Men et varemerke kan også være andre «tegn» som farger, produktformer, lukter og lyder. I denne episoden av Lovlytt hører du Julius Berg Kaasin i samtale med Ida Brabrand fortelle om hvilke muligheter du har for å beskytte varemerkene dine og hva de nye bestemmelsene i varemerkeloven og tolloven går ut på. Programleder Ida Brabrand. Produsert av Øystein Weibell/Kanonlyd.
