Samboer? Da bør du kjenne til dette lovforslaget

Samboer? Da bør du kjenne til dette lovforslaget

Mange tror at samboere har de samme rettighetene som ektefeller, men slik er det ikke. I dag finnes det ingen egen samboerlov som regulerer økonomiske forhold mellom samboere.

I denne artikkelen gir vi en kort oversikt over gjeldende regler – og forslaget til en ny samboerlov.

Hva gjelder i dag?

Hovedregelen ved samlivsbrudd:

Hver samboer beholder det de eier, og tar med seg sin egen gjeld. Samboere har ingen automatisk rett til deling av verdier opparbeidet under samlivet – i motsetning til ektefeller.

Det finnes likevel enkelte lover og rettspraksis som gir en viss beskyttelse:

  • Eierandel og kompensasjon: Hvis en samboer har bidratt økonomisk eller på annen måte til eiendom den andre eier, kan samboeren ha krav på eierandel. En samboer kan få rett på kompensasjon (vederlagskrav) hvis samboeren har tilført den andre samboeren en økonomisk fordel under samlivet.
  • Husstandsfellesskapsloven: gir i visse tilfeller en samboer rett til å overta bolig og innbo mot markedsverdi, eller få bruksrett til eiendommen.

Forslag til ny samboerlov

Den 23. mai 2025 leverte Samboerlovutvalget et forslag til en egen lov for samboere. Målet er å skape mer forutsigbare og rettferdige økonomiske rammer – både under samlivet og ved brudd.

Hvem skal omfattes av loven?

  • Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, eller
  • Samboere som har bodd sammen i minst tre år, eller
  • Samboere som har avtalt at loven skal gjelde

Viktige forslag i loven

Her er noen av de viktigste endringene:

  • Felles eierskap (sameie): Lovforslagets utgangspunkt er at samboere sammen eier bolig og løsøre som er anskaffet til felles bruk, og med lik eierandel. Dette gjelder med mindre lov, avtale eller forholdene ellers gir grunnlag for noe annet.
  • Deling ved brudd: Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen får rett til å kreve deling av verdier som er ervervet til felles personlig bruk, slik som bolig, hytte, biler og båter.
  • Unntak fra deling: Det er enkelte eiendeler og rettigheter som ikke anses som ervervet til felles personlig bruk og som ikke inngår i delingsgrunnlaget, for eksempel:
    • Det hver samboer tok med seg inn i samlivetArv og gaver fra andre enn hverandreFinansielle eiendeler som bankinnskudd og aksjer
    • Eiendeler og rettigheter som hovedsakelig er knyttet til en samboers næringsvirksomhet
  • Kompensasjon (vederlagskrav): Forslaget gir utvidet rett til økonomisk kompensasjon hvis én part har blitt økonomisk skadelidende under samlivet.
  • Flere plikter: Forslag om gjensidig forsørgelsesplikt, åpenhet om økonomien og begrenset råderett over felles bolig.
  • Offentlig skifte: Ved uenighet kan samboere be om at delingsoppgjøret behandles av domstolen.

Hva betyr det nye lovforslaget for deg som samboer?

Hvis loven vedtas, vil deler av den gjelde også for samboere som har flyttet sammen før lovens ikrafttredelse. Reglene om samboeravtaler vil gjelde umiddelbart.

Andre regler, som opplysningsplikt, utgangspunktet om sameie og deling av eiendeler, trer i kraft ett år senere – med mindre dere avtaler å fravike dem.

Les også: Hvordan skrive gyldig testament

Les mer: Brækhus’ ekspertise innen familierett og arv

Trenger du bistand? Ta kontakt med oss

Har du spørsmål om hva som gjelder for deg og din samboer? Vi bistår gjerne med å skreddersy en avtale som gir trygghet og forutsigbarhet – både nå og i fremtiden.

Fyll inn skjemaet eller ta direkte kontakt med oss i dag.

Navn*
This field is for validation purposes and should be left unchanged.

HumanifyAI – slik setter Brækhus mennesket først i møte med teknologi

HumanifyAI – slik setter Brækhus mennesket først i møte med teknologi

På årets internasjonale HR-dag er temaet «HumanifyAI» – et begrep som minner oss om at teknologi alene ikke skaper verdi. I Brækhus tror vi på en people-first tilnærming til AI, der mennesker og læring står i sentrum. For oss handler ikke AI-reisen først og fremst om teknologien, men om menneskene som skal bruke den. Vi markerer dagen med lanseringen av vårt samarbeid med SAGA AI.  

Den digitale arbeidsplassen 

Den digitale arbeidsplassen har utviklet seg jevnt og trutt gjennom de siste tiårene, og vi har fortløpende blitt introdusert for teknologi som hjelper oss med å forbedre både effektivitet og kvalitet. Som følge av dette har vi etablert en kultur der vi både aksepterer og forventer teknologiske endringer.

Men da OpenAI lanserte ChatGPT mot slutten av 2022, endret det premissene for hvordan vi må tilegne oss ny teknologi. Generativ AI visket ut skillet mellom menneske og maskin – og vi måtte plutselig tenke annerledes.

Mennesket i sentrum 

Vi tror ikke på raske løsninger i møte med ny teknologi. AI krever en modningsprosess – teknologisk, strategisk, kulturelt og individuelt. I denne prosessen må ett spørsmål stå i sentrum: Hva er viktigst? 

For oss var det helt klart: menneskene. 

Uansett hvor god teknologien er, er det menneskene som skal bruke den som avgjør verdien. Å investere i AI uten samtidig å investere i opplæring og trygghet gir liten effekt. 

I tillegg viser forskning at grundig opplæring og trening i ny teknologi kan redusere usikkerhet og arbeidsrelatert stress, også kjent som teknostress. Hvis digitale verktøy innføres uten tilstrekkelig støtte og opplæring, kan det føre til økt press og stress blant ansatte, fordi følelsen av mestring ikke samsvarer med kravene som stilles. Derfor er det viktig å inkludere læringsmiljøet som en sentral del av teknologiprosessen. 

Brækhus’ strategi: People first – alltid 

I Brækhus har vi en tydelig strategi: People first. Vår ambisjon er å bli best på utvikling i advokatbransjen. Vi er overbevist om at investering i mennesker gir størst avkastning, både internt og for kundene våre. 

Les også: Brækhus gjør alle ansatte til medeiere av firmaet

Se det på denne måten: du kan investere i de dyreste konkurranseskoene, men det betyr ikke at du fullfører et maraton – akkurat som med AI er det treningen som avgjør. Du må legge ned timene og kilometerne som må til for å prestere. Det krever planmessighet og dedikasjon over tid. 

Det er nettopp slik vi ser på det hos oss i Brækhus. Vi sørger for at utøverne våre har den teknologien de trenger for å lykkes med generativ AI, men enda viktigere: Vi gir dem tiden, oppfølgingen og motivasjonen de trenger for å prestere på topp. 

Du kan investere i de dyreste konkurranseskoene, men det betyr ikke at du fullfører et maraton – akkurat som med AI er det treningen som avgjør. Du må legge ned timene og kilometerne som må til for å prestere. Det krever planmessighet og dedikasjon over tid. 

Oda Watz, CDO, Brækhus

For å lykkes med dette trenger vi et sterkt og dedikert team internt, som står klare med ermene brettet opp. I tillegg trenger vi en partner som deler vår holdning om at AI ikke først og fremst handler om teknologi – det handler om mennesker. 

Man kan investere mange millioner i AI-teknologi, men hvis man ikke prioriterer tid til AI-trening tilpasset den enkeltes nivå, læringsforutsetninger og fagområde, hjelper det lite å ha markedets beste teknologi. 

Samarbeidet med SAGA: felles verdier og felles mål 

I takt med at AI blir et stadig viktigere konkurransefortrinn i advokatbransjen, har vi i Brækhus funnet en samarbeidspartner som deler vår visjon om at vellykket bruk av AI handler om menneskene. 

Samarbeidet med SAGA AI er derfor tuftet på en felles overbevisning om viktigheten av læring, utvikling og trivsel når ny teknologi skal tas i bruk. Det er kjerneverdien i vårt samarbeid. 

Sammen med SAGA lanserer vi vår nye AI-løsning som integreres i Brækhus Academy, vårt interne akademi. Målet er å sikre en trygg, relevant og læringsbasert inngang til generativ AI for hele Brækhus. 

AI med mennesket i sentrum 

I dag markerer vi den internasjonale HR-dagen. Årets tema setter søkelys på hvordan AI-teknologi kan hjelpe oss med å levere mer presise, innsiktsbaserte og effektive tjenester av høy kvalitet. 

Lanseringen av samarbeidet med SAGA skjer derfor ikke bare på et passende tidspunkt, men den er et konkret uttrykk for vår people-first strategi i praksis. 

Hvordan skrive et gyldig testament

Skrive testament

Hvordan skrive et gyldig testament

Det er viktig å skrive et gyldig testament for å sikre at dine ønsker blir oppfylt etter din bortgang. Et godt utformet testament kan bidra til å unngå konflikter blant arvinger og sørge for en rettferdig fordeling av eiendeler. I denne artikkelen vil vi forklare hvordan du kan gå frem, hvilke regler som gjelder, og hvordan du kan bruke en mal for å strukturere testamentet. 

Hvorfor er det viktig å opprette et testament? 

Et testament er et juridisk dokument som uttrykker hvordan du ønsker at dine verdier og eiendeler skal fordeles etter din død. Uten et gyldig testament vil arven fordeles etter arvelovens standardregler, som kanskje ikke reflekterer dine ønsker. Ved å opprette et testament kan du: 

  • Sikre at spesifikke personer eller organisasjoner mottar hele eller deler av arven
  • Unngå konflikter mellom arvinger 
  • Tilpasse fordelingen til spesielle behov eller ønsker

Lovlytt podkast: Hvordan gå frem når et testament skal opprettes

Slik skriver du et testament – steg for steg 

Les mer om Brækhus’ ekspertise innen familierett og arv

Trenger du hjelp til å skrive testament? Ta kontakt med oss

Å utforme et testament kan være en kompleks prosess, spesielt ved sammensatte familieforhold og store formuesverdier i inn- og utland. Våre advokater i har lang erfaring med å bistå med klare og gyldige testamenter. Vi tilbyr skreddersydd rådgivning for å sikre at dine ønsker blir oppfylt og at dine etterlatte får den tryggheten de trenger.

Fyll inn skjemaet eller ta direkte kontakt med oss i dag.

Navn*
This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Kontakt

Ny norsk sikkerhetsstrategi – hva betyr det for næringslivet?

Norway security strategy 2025

Ny norsk sikkerhetsstrategi – hva betyr det for næringslivet?

Regjeringen har lansert Norges første sikkerhetsstrategi for å møte en mer alvorlig og sammensatt trusselsituasjon. Strategien understreker at hele samfunnet må bidra – også næringslivet. Her får du en oversikt over de viktigste punktene, og hvordan advokatene i Brækhus kan hjelpe din virksomhet med å navigere i de nye krav og muligheter.

Slik skal Norge møte økt risiko med ny nasjonal sikkerhetsstrategi

På frigjørings- og veterandagen 8. mai la regjeringen frem den første nasjonale sikkerhetsstrategien for Norge. Dette er Norges svar på en stadig mer krevende sikkerhetssituasjon. Statsminister Jonas Gahr Støre beskrev strategien som en nødvendig respons på «den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig». Han understreket at Norge står overfor et farligere Russland, økt stormaktsrivalisering og en skjerpet teknologisk konkurranse. Strategien er utformet for å styrke Norges evne til å møte disse utfordringene og sikre et trygt, selvstendig og motstandsdyktig samfunn. 

Statsministeren fremhevet også at strategien ikke bare handler om militær styrke, men om å bygge et robust samfunn som kan håndtere alt fra cyberangrep til økonomiske trusler. Han oppfordret næringslivet, kommuner og enkeltpersoner til å bidra aktivt: «Hele samfunnet må med – fra de øverste statsorganer til næringslivet og den enkelte innbygger.»

Les også: Totalforsvaret og næringslivet: Hva betyr det skjerpede trusselbildet for deg?

Hovedmålene i sikkerhetsstrategien inkluderer:
  • Styrke forsvarsevnen: Øke militær kapasitet og bidra til europeisk sikkerhet gjennom NATO.
  • Øke samfunnets motstandsdyktighet: Redusere sårbarheter og håndtere alvorlige hendelser som cyberangrep.
  • Sikre økonomisk sikkerhet: Redusere avhengighet av usikre land og styrke kontroll over strategiske verdikjeder.
  • Beskytte kritisk infrastruktur: Sikre robusthet i energi, telekommunikasjon og transport.
  • Fremme internasjonalt samarbeid: Styrke bånd til NATO, EU og allierte for å møte globale utfordringer. 

Den nye sikkerhetsstrategien er en oppfordring til myndigheter, næringsliv og enkeltpersoner om å bidra til et tryggere Norge. 

Her er åtte hovedpunkter fra strategien, og hvordan vi kan bistå din virksomhet:

Slik kan vi hjelpe din virksomhet 

Brækhus advokatfirma har omfattende internasjonal erfaring og et unikt globalt nettverk. Dette gjør oss ti len strategisk partner for virksomheter i sikkerhets- og forsvarsindustrien. Vi er aktive medlemmer av Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSi), handelskamre som Norsk-Tysk handelskammer (AHK) og AmCham, samt globale nettverk som Meritas og Andersen Global. Dette gir oss tilgang til et globalt nettverk av juridiske og rådgivende eksperter.  

Les også: Defence Forum hos Brækhus

Vi er til stede på de viktigste møteplassene for forsvars- og sikkerhetssektoren, og har etablert en dedikert gruppe som samarbeider tett med rådgivningsmiljøer og bransjeaktører. Vår kombinasjon av juridisk kompetanse, bransjeforståelse og internasjonal rekkevidde gjør oss i stand til å tilby skreddersydde løsninger som hjelper din virksomhet med å navigere i et komplekst og krevende landskap. 

Les mer om Brækhus’ ekspertise innen forsvar, sikkerhet og beredskap

Hva betyr regjeringens forslag til endringer i plan- og bygningsloven for deg som utbygger eller grunneier?

Hva betyr regjeringens forslag til endringer i plan- og bygningsloven for deg som utbygger eller grunneier?

Regjeringen har lagt frem forslag til endringer i plan- og bygningsloven gjennom Prop. 115 L (2024–2025). Endringene er ikke vedtatt ennå, men dersom de blir det, vil de få betydning for hvordan infrastruktur i nye utbyggingsområder kan finansieres, og hvordan kommunen kan bruke utbyggingsavtaler. I denne artikkelen forklarer vi hva som er forslått, hvordan det skiller seg fra dagens regler, og hva det kan bety i praksis.

Grunneierfinansiering av infrastruktur – hva er det?

Dagens praksis: I dag er det vanlig at kommunen og utbygger inngår en utbyggingsavtale der utbygger betaler for vei, vann, avløp og annen infrastruktur. Utbygger påtar seg da et større ansvar for etablering av infrastruktur enn det som følger av opparbeidelsesplikten etter plan- og bygningslovens kapittel 18. Utbyggingsavtaler blir ofte til gjennom forhandling, og kan gi ulike vilkår fra prosjekt til prosjekt.

Hva foreslås: Kommunen skal kunne bestemme at grunneiere i et område må betale et fast, likt bidrag per kvadratmeter bruksareal (BRA) til felles infrastruktur. Dette gjøres gjennom å opprette en såkalt hensynssone i kommuneplanens arealdel eller i en reguleringsplan.

En hensynssone er et juridisk virkemiddel i arealplanen der kommunen kan stille særlige krav til arealbruk eller utbygging. I dette tilfellet brukes hensynssonen til å gi grunnlag for å kreve økonomisk bidrag til infrastruktur. Vedtak om hensynssone skjer gjennom ordinær planprosess med høring og politisk behandling. Kostnaden beregnes av en uavhengig sakkyndig og skal være forutsigbar og rettferdig fordelt. Bidraget betales når byggetillatelse gis.

Hva betyr dette for deg?

  • Mer forutsigbare og likebehandlede infrastrukturkostnader. Unngår problemet med såkalte «gratispassasjerer»
  • Mindre behov for å forhandle individuelle avtaler
  • Kommunen kan sikre gjennomføring selv om ikke alle aktører er enige
  • Det er ikke mulig å søke dispensasjon fra kravet
  • Denne ordningen kommer i tillegg til dagens mulighet for å bruke utbyggingsavtaler, men gir kommunen et sterkere verktøy for å planlegge og gjennomføre felles infrastruktur i større områder.
  • For deg som tiltakshaver betyr dette at det er viktig å følge med på planprosesser i kommunen.
  • Dersom det foreslås en hensynssone i ditt område, kan det få direkte økonomiske konsekvenser for prosjektet ditt, selv om du allerede eier tomten.

Utbyggingsavtaler – tydeligere rammer og mindre press


Dagens praksis: Mange opplever at kommunen kan legge press på utbyggere om å inngå avtaler, særlig om tiltak som i utgangspunktet ligger utenfor det utbygger er pliktig til å bekoste. Dette skjer ofte i forbindelse med reguleringsplanprosesser, der kommunen knytter vilkår til politisk behandling eller godkjenning av planen. Eksempler på krav kan være rundkjøringer, idrettsanlegg, kollektivholdeplasser eller større grøntområder

Kommunen gjør det ofte klart at planen ikke vil bli fremmet for vedtak før avtalen er på plass. Dette skaper et asymmetrisk forhandlingsforhold der utbygger i praksis føler seg forpliktet til å akseptere kommunens krav for å få prosjektet gjennomført. Det er ikke alltid tydelig hva kommunen har adgang til å kreve, og prosessen kan derfor oppleves som lite forutsigbar og uoversiktlig.

Hva foreslås:

  • Kommunen kan ikke kreve at det inngås utbyggingsavtale
  • Kommunen må gi et «forutsigbarhetsvedtak» som viser hva den forventer før planen vedtas
  • En ny lovbestemmelse åpner for at departementet senere kan lage forskrifter om hva slike avtaler kan inneholde og hvordan de skal brukes.
  • Det er per april 2025 ikke fremmet noe forslag til forskrift, men lovendringen gir hjemmel for dette.
  • Flere kommuner har påpekt at forslagene begrenser deres handlefrihet, og at det ikke er tilstrekkelig vurdert hvordan ulik kapasitet og kompetanse mellom kommuner vil påvirke bruken av de nye reglene i praksis.

Hva betyr det for deg?

  • Det blir enklere å si nei til en avtale du ikke ønsker
  • Du får mer åpenhet om hva kommunen forventer tidlig i prosessen
  • Det blir vanskeligere for kommunen å stille uforholdsmessige krav
  • Disse endringene skal gjøre systemet mer gjennomsiktig, rettferdig og likt på tvers av kommuner.

Vår vurdering: Mer forutsigbarhet, men også mer krevende

Forslagene til ny plan- og bygningslov kan gjøre det enklere å vite hvilke kostnader som gjelder i et prosjekt, og redusere forhandlingsrommet kommunen tidligere har hatt. Samtidig stilles det høyere krav til at både kommunen og utbyggere setter seg inn i planene på et tidlig stadium.

Selv om modellen skal sikre likebehandling, kan fastsatt kostnad bli høy i områder med omfattende infrastrukturbehov. Dette kan særlig ramme små og mellomstore aktører, og det finnes ingen adgang til å søke reduksjon eller dispensasjon – selv om bidraget fremstår uforholdsmessig.

I praksis betyr dette at du som utbygger må involvere deg tidligere i planarbeidet og få oversikt over hvilke tekniske og økonomiske krav som kan følge med prosjektene. God dialog med kommunen og innsikt i planstatus blir enda viktigere.

For deg som utbygger eller grunneier betyr dette:

  • Det er viktig å følge med på om din eiendom inngår i en hensynssone
  • Du må sette deg inn i kostnadsmodellene og planforslaget i din kommune
  • Det kan bli lettere å planlegge økonomien i prosjektet
  • Samtidig reduseres fleksibiliteten i forhandlinger med kommunen

Trenger du råd?

Vi følger lovarbeidet tett og bistår utbyggere, grunneiere og profesjonelle aktører med:

  • Vurdering av hensynssoner og konsekvenser for eiendom
  • Gjennomgang og forhandling av utbyggingsavtaler
  • Juridisk vurdering av kostnadsmodeller og planvedtak

Forslaget er per april 2025 fremmet som Prop. 115 L, men er enda ikke vedtatt.

Ta kontakt med oss for en uforpliktende vurdering av hvordan lovendringene kan påvirke dine planer.

Påkravsgaranti i byggeprosjekter – hva betyr en on demand garanti i praksis?

Påkravsgaranti on demand garanti entreprisekontrakter

Påkravsgaranti i byggeprosjekter – hva betyr en on demand garanti i praksis?

Hva betyr en on demand-garanti i praksis, og hvilke rettigheter har du hvis garantisten nekter utbetaling? En fersk dom fra Borgarting lagmannsrett gir klarhet i hvordan påkravsgarantier i entreprisekontrakter skal tolkes og hva den betyr for deg som byggherre, entreprenør eller garantist. Vi gir deg oversikten du trenger for å forstå denne typen ubetinget bankgaranti – og hva den kan bety for dine prosjekter.

Hva er en påkravsgaranti (on demand garanti)?

En påkravsgaranti (ofte omtalt som «on demand-garanti») er en form for sikkerhetsstillelse hvor garantisten, typisk en bank eller et forsikringsselskap, forplikter seg til å betale mottakeren når den begunstigede krever det. Disse garantiene er basert på prinsippet «pay first, argue later». Det stilles normalt ingen krav om dokumentasjon for mislighold, og garantien er i utgangspunktet uavhengig av de underliggende uenigheter mellom partene i den underliggende kontrakten.

I motsetning til en selvskyldnergaranti, der garantisten bare betaler ved dokumentert mislighold, er en påkravsgaranti et sterkt betalingsinstrument som gir kreditor trygghet for å få penger raskt. Selv om det skulle pågå en tvist knyttet til selve hovedkontrakten i bakgrunnen.

Hva er typiske bruksområder for on demand-garantier

Påkravsgarantier / on demand-garantier brukes ofte i entreprisekontrakter og andre leverandørkontakter, og har særlig følgende bruksområder:

  • De skaper en sikkerhet for eventuelle forskuddsbetalinger: Entreprenøren / leverandøren får betaling på forhånd, og byggherren / kjøperen får en garanti for forskuddsbeløpet.
  • Sikkerhet for kontraktsmessig oppfyllelse: Partene får en garanti som skal dekke kostnader hvis den andre parten ikke leverer etter avtalen.
  • Internasjonale leveranser: Når det er usikkerhet om den andre partens betalingsevne eller jurisdiksjon.

Hva skjer når garantisten nekter å utbetale under påkravsgarantier (on demand)? Prinsipiell dom fra Borgarting lagmannsrett gir avklaring

Hva skjer når en garantist nekter å betale etter mottatt krav under en påkravsgaranti / on demand-garanti, og hevder at garantien ikke dekker kravet?

Dette var kjernen i en nylig avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett, der Brækhus Advokatfirma representerte en utenlandsk totalentreprenør som fikk medhold i alle rettsinstanser. Dommen gir en avklaring i krysningsfeltet mellom entrepriserett og garantirett, som frem til nå har vært lite behandlet i norsk rettspraksis.

Ny dom klargjør dekningen i praksis

I den nevnte dommen (LB-2024-6148), behandlet Borgarting lagmannsrett en sak hvor byggherre hadde stilt en påkravsgaranti i forbindelse med levering og montering av moduler til et større boligprosjekt på Jessheim. Garantien dekket byggherres «forpliktelser i kontraktsperioden». 

Da totalentreprenøren krevde utbetaling under garantien, avviste garantisten kravet, og hevdet at garantien kun dekket bestemte avdrag i betalingsplanen – nærmere bestemt produksjon av moduler i utlandet og transport til byggeplass. Verken tingrett eller lagmannsrett var enig i dette og garantistens anke til Høyesterett ble nektet fremmet.

Lagmannsretten slo fast at det var tale om en ren påkravsgaranti, og at garantistens anførsel om en begrenset garantidekningen ut fra underliggende kontraktsvilkår ikke kunne føre frem. Ordlyden i garantidokumentet var klar og dekket alle «contractual obligations» innenfor prosjektperioden. Det var da ikke adgang til å tolke inn en snevrere dekning basert på hva partene eventuelt måtte hadde ment tidligere – spesielt ikke når garantien var stilt etter standard formuleringer og uten forbehold.

Entreprenøren hadde sendt inn et formelt riktig krav innen garantiperioden og innenfor beløpsgrensene. Garantisten påberope seg også den såkalte misbruksregelen og ugyldighet etter avtaleloven § 33, men lagmannsretten avviste alle innsigelser og entreprenøren fikk fullt medhold i sine krav.

Dommen kan du lese her: Borgarting lagmannsrett – Dom: LB-2024-6148 – Lovdata

Hvilke viktige avklaringer gir dommen for påkravsgarantier (on demand)?

Det prinsipielt viktige med dommen er at den:

  • Bekrefter at norske domstoler følger den internasjonale forståelsen av påkravsgarantier, der slike garantier skal tolkes uavhengig av underliggende kontraktstvister.
  • Slår fast at garantidokumentets ordlyd er avgjørende, og at det skal mye til for å gi garantien et innskrenket innhold gjennom etterfølgende tolkning.
  • Viser at det ikke er kurant å påberope misbruksregelen uten videre – det er garantisten som må bevise at kravet eventuelt er klart grunnløst, noe det er en høy terskel for.
  • Skaper en sikkerhet for at mottakere av påkravsgarantier kan stole på garantidokumentet slik det står skrevet, uten frykt for at det senere blir undergravd gjennom tolkning og argumentasjon.

Dette er første gang en norsk domstol behandler spørsmålet om rekkevidden av en påkravsgaranti i en omfattende tvist, og dommen vil trolig bli stående som en viktig rettskilde for fremtidige saker knyttet til on demand-garantier.

Hva betyr dette for deg?

Hvis du har krav under en påkravsgaranti, vil denne dommen gjøre det lettere å få gjennomslag for kravet raskt, uten å havne i langvarige diskusjoner om den underliggende kontrakt.

Hvis du har stilt, eller skal stille en påkravsgaranti, er det viktig å være klar over at formuleringen i garantidokumentet er avgjørende. Det er det som står i selve garantidokumentet som sier hva garantisten plikter å utbetale «on demand», og dette vil du som bestiller av garantien bli regressansvarlig for. Det er derfor viktig å sørge for at man aldri «mener» at det skal være noe annet innhold enn det som faktisk står i garantidokumentet.

For begge parter i et kontraktsforhold understreker dommen viktigheten av nøyaktig garantiutforming og risikovurdering allerede ved kontraktsinngåelsen.

Praktiske råd

  • Les garantiteksten nøye. Det er formuleringen som avgjør – ikke hva partene senere hevder var intensjonen.
  • Vurder risikoen. Påkravsgarantier gir stor trygghet for én part – og tilsvarende eksponering for den andre.
  • Dokumentér eventuelle forbehold skriftlig. Hvis garantien skal ha begrenset dekning, må dette komme klart frem i teksten.
  • Reager raskt ved krav hvis man er uenig. Garantisten må avklare posisjonen umiddelbart hvis man mener det ikke er grunnlag for utbetaling, og passivitet kan svekke garantistens posisjon.

Les mer: Brækhus dobler entrepriseteamet

Trenger du hjelp?

Brækhus Advokatfirma har lang erfaring med rådgivning og prosedyre innenfor både entreprise, garantirett og andre kontraktsforhold. Vi bistår både garantimottakere og garantister med strategisk rådgivning, forhandling og prosedyre, både i nasjonale og internasjonale forhold.

Ta gjerne kontakt for en uforpliktende vurdering ved behov.

Navn*
This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Tier 2-rangering for immaterialrett i Legal500 – Berg Kaasin anerkjent individuelt

Tier 2-rangering for immaterialrett i Legal500 – Berg Kaasin anerkjent individuelt

I år oppnår avdelingen for immaterialrett en imponerende plassering, idet den er rangert i Tier 2 av Legal500.
Partner Julius Berg Kaasin mottar også individuell rangering i ‘Next Generation Partner’-kategorien. Kaasin oppnår anerkjennelse for sin spisskompetanse innen immaterialrett.

Årlig vurderes og rangeres advokatfirmaer og deres advokater over hele verden av Legal 500. Denne rangeringen baseres på omfattende markedsundersøkelser, klienttilbakemeldinger og intervjuer med bransjeeksperter. Rangeringene reflekterer kompetanse og erfaring innen forskjellige juridiske felt og geografiske regioner. Også i år rangeres Brækhus som «Leading Firm».

Brækhus oppnår fine plasseringer:

Brækhus IP klatrer opp til en tier 2-rangering – en gledelig anerkjennelse av IP-teamets gode laginnsats!

Julius Berg Kaasin og Alexander Mollan opprettholder fjorårets individuelle rangeringer som “Next Generation Partner” i henholdsvis IP og TMT i 2025-utgaven.

Brækhus oppnår videre rangering i Tier 4 i fagområdene;

I kategorien “Construction” rangeres Brækhus som et “Firm To Watch”.

Dette sier noen av våre klienter om oss:

Their ability to provide pragmatic, commercially-focused solutions across a broad range of sectors makes them one of our trusted partners.

Julius Berg Kaasin is an outstanding lawyer with deep knowledge and practical expertise in intellectual property law.

Alexander Mollan rangert som ‘Next Generation Partner’ av Legal500

Alexander Mollan rangert som ‘Next Generation Partner’ av Legal500

Partner Alexander Mollan mottar individuell rangering i ‘Next Generation Partner’-kategorien. Alexander er rangert for sin dype ekspertise innen TMT (teknologi, media og telekommunikasjon).

Årlig vurderes og rangeres advokatfirmaer og deres advokater over hele verden av Legal 500. Denne rangeringen baseres på omfattende markedsundersøkelser, klienttilbakemeldinger og intervjuer med bransjeeksperter. Rangeringene reflekterer kompetanse og erfaring innen forskjellige juridiske felt og geografiske regioner. Også i år rangeres Brækhus som «Leading Firm».

Brækhus oppnår fine plasseringer:

Brækhus IP klatrer opp til en tier 2-rangering – en gledelig anerkjennelse av IP-teamets gode laginnsats!

Julius Berg Kaasin og Alexander Mollan opprettholder fjorårets individuelle rangeringer som “Next Generation Partner” i henholdsvis IP og TMT i 2025-utgaven.

Brækhus oppnår videre rangering i Tier 4 i fagområdene;

I kategorien “Construction” rangeres Brækhus som et “Firm To Watch”.

    Dette sier noen av våre klienter om oss:

    ‘Strong connection to the problem space, and willingness to learn the details of the situation at hand. Good collaborators and people.’

    ‘Alexander Mollan is always quick to respond, happy to support and professional.’

    Advokatundersøkelsen 2024

    Advokatundersøkelsen 2024

    Brækhus har igjen oppnådd sterke plasseringer i Finansavisens årlige undersøkelse over landets beste advokater.

    For 27. år på rad presenterer Finansavisen Norges største advokatundersøkelse. Advokatundersøkelsen rangerer norske advokater i 26 kategorier. Totalt har 61 firmaer deltatt i undersøkelsen.

    Landets 100 største advokatfirmaer er invitert til å nominere hvem de mener er de best advokatene i en rekke fagkategorier. Ingen kan gi poeng til sine egne advokater.

    Flere av våre advokater rangeres på topplistene innenfor sine fagfelt, og dette viser at også våre konkurrenter anerkjenner våre advokater blant de ledende i landet og med kompetanse og erfaring som setter oss i stand til å tilby høykvalitets juridiske rådgivning til våre klienter. Vi ser på dette som et resultat av vår investering i ny teknologi, og personlig- og faglig utvikling for våre ansatte og partnere.

    Brækhus sine plasseringer i Finansavisens advokatundersøkelse 2024:

    • Christoph Morch – rangert som en av landets aller fremste internasjonale advokater (3. plass)
    • Ida Brabrand – rangert som landets fremste lovende talent innen medier, sport og underholdning (1. plass)
    • Julius Berg Kaasin – på listen over landets beste advokater innen handel og industri (7. plass)
    • Audun Kleppestø – anerkjent som et lovende talent innen restrukturering og konkurs (5. plass)

    Vi takker alle kolleger som stemte på oss og anerkjenner den innsatsen teamet vårt legger ned.

    Her kan du se advokatundersøkelsen i sin helhet.

    I forbindelse med årets kåring ble vår partner og advokat Ida Brabrand intervjuet av Kapital Jus om sin tverrfaglige bakgrunn og erfaring innen medierett, ytringsfrihet og arbeidsrett. Sammen med Anne-Marit Wang fra Advokatfirmaet Selmer diskuterte Ida hvordan en karriere som journalist har gitt dem begge en unik tilnærming til juridisk rådgivning.

    «De advokatene som er dyktigst til å stille spørsmål og mest kritiske til svarene de får, vil få størst utbytte av å bruke kunstig intelligens som et verktøy», sier advokat Brabrand i intervjuet.

    Hennes bakgrunn fra journalistikken gir henne en helhetlig forståelse av de juridiske utfordringene som både mediebransjen og enkeltpersoner står overfor, og hun har gjennom sitt arbeid opparbeidet seg en solid posisjon som landets lovende advokattalent innen media, sport og kultur.