Doing Business in Norway: en guide for internasjonale selskaper
Norge er et attraktivt marked for internasjonal virksomhet, med en stabil økonomi, en svært digitalisert offentlig og privat sektor og høy kjøpekraft. Det er likevel ikke et enkelt marked å etablere seg i. Merverdiavgiftsreglene skiller seg fra EUs standarder, selskapsstrukturer følger norske særegenheter, og feil som gjøres i etableringsfasen, kan bli kostbare å rette opp senere.
Brækhus har skrevet guiden Doing Business in Norway som handler om de juridiske, skattemessige og regulatoriske spørsmålene utenlandske selskaper, investorer og gründere bør ta stilling til før de etablerer seg i Norge. Guiden er også nyttig for internasjonale selskaper som allerede driver virksomhet i Norge og vil forsikre seg om at selskapet oppfyller kravene i norsk regelverk.
Dette får du svar på
Guiden tar utgangspunkt i spørsmålene vi oftest får fra utenlandske selskaper som skal inn på det norske markedet:
Hvilken selskapsform passer for investeringen din?
Flere artikler kommer, blant annet om arbeidsrett og offentlige anskaffelser.
Hvorfor vi har laget guiden
Bak guiden står et tverrfaglig team av advokater i Brækhus, ledet av Christoph Morck. Han leder teamet for selskapsrett og er ansvarlig for firmaets International Desk.
– Vi ser at ofte de samme spørsmålene går igjen når internasjonale selskaper skal etablere seg i Norge. Derfor har vi laget denne guiden. Tydelige og praktiske råd, slik at du skjønner hvordan det norske regelverket henger sammen, og kan ta gode valg fra start, sier Christoph Morck.
Lokal kunnskap, global rekkevidde
Brækhus er blant Norges mest internasjonalt orienterte advokatfirmaer. Gjennom de globale nettverkene våre Meritas Law Firms Worldwide, Andersen Global og Crowe Global bistår vi deg på tvers av landegrensene. Advokatene våre jobber på alle de skandinaviske språkene, engelsk, tysk, spansk, italiensk og polsk.
Gjennom selskapet vårt BD VAT and Tax Services bistår vi over 300 utenlandske selskaper med skatt, merverdiavgift, lønn og selskapsetablering. BD VAT ledes av Brækhus-partner Nils Eriksen, som er det eneste norske medlemmet av OECDs Technical Advisory Group for internasjonal merverdiavgift.
Klientene våre har sjelden en rent norsk problemstilling. Det kan være et tysk morselskap, en aksjonæravtale etter engelsk rett og et norsk datterselskap, på én gang. Gjennom våre globale nettverk kan vi koordinere hele prosessen, ikke bare den norske delen av den.
Christoph Morck, partner og leder av International Desk i Brækhus
Brækhus er anerkjent av Legal 500, Chambers og ITR World Tax. Christoph Morck er rangert blant Norges fremste internasjonale advokater i Kapitals årlige kåring.
Påkravsgaranti i byggeprosjekter – hva betyr en on demand garanti i praksis?
Hva betyr en on demand-garanti i praksis, og hvilke rettigheter har du hvis garantisten nekter utbetaling? En fersk dom fra Borgarting lagmannsrett gir klarhet i hvordan påkravsgarantier i entreprisekontrakter skal tolkes og hva den betyr for deg som byggherre, entreprenør eller garantist. Vi gir deg oversikten du trenger for å forstå denne typen ubetinget bankgaranti – og hva den kan bety for dine prosjekter.
En påkravsgaranti (ofte omtalt som «on demand-garanti») er en form for sikkerhetsstillelse hvor garantisten, typisk en bank eller et forsikringsselskap, forplikter seg til å betale mottakeren når den begunstigede krever det. Disse garantiene er basert på prinsippet «pay first, argue later». Det stilles normalt ingen krav om dokumentasjon for mislighold, og garantien er i utgangspunktet uavhengig av de underliggende uenigheter mellom partene i den underliggende kontrakten.
I motsetning til en selvskyldnergaranti, der garantisten bare betaler ved dokumentert mislighold, er en påkravsgaranti et sterkt betalingsinstrument som gir kreditor trygghet for å få penger raskt. Selv om det skulle pågå en tvist knyttet til selve hovedkontrakten i bakgrunnen.
Hva er typiske bruksområder for on demand-garantier
Påkravsgarantier / on demand-garantier brukes ofte i entreprisekontrakter og andre leverandørkontakter, og har særlig følgende bruksområder:
De skaper en sikkerhet for eventuelle forskuddsbetalinger: Entreprenøren / leverandøren får betaling på forhånd, og byggherren / kjøperen får en garanti for forskuddsbeløpet.
Sikkerhet for kontraktsmessig oppfyllelse: Partene får en garanti som skal dekke kostnader hvis den andre parten ikke leverer etter avtalen.
Internasjonale leveranser: Når det er usikkerhet om den andre partens betalingsevne eller jurisdiksjon.
Hva skjer når garantisten nekter å utbetale under påkravsgarantier (on demand)? Prinsipiell dom fra Borgarting lagmannsrett gir avklaring
Hva skjer når en garantist nekter å betale etter mottatt krav under en påkravsgaranti / on demand-garanti, og hevder at garantien ikke dekker kravet?
Dette var kjernen i en nylig avsagt dom fra Borgarting lagmannsrett, der Brækhus Advokatfirma representerte en utenlandsk totalentreprenør som fikk medhold i alle rettsinstanser. Dommen gir en avklaring i krysningsfeltet mellom entrepriserett og garantirett, som frem til nå har vært lite behandlet i norsk rettspraksis.
Ny dom klargjør dekningen i praksis
I den nevnte dommen (LB-2024-6148), behandlet Borgarting lagmannsrett en sak hvor byggherre hadde stilt en påkravsgaranti i forbindelse med levering og montering av moduler til et større boligprosjekt på Jessheim. Garantien dekket byggherres «forpliktelser i kontraktsperioden».
Da totalentreprenøren krevde utbetaling under garantien, avviste garantisten kravet, og hevdet at garantien kun dekket bestemte avdrag i betalingsplanen – nærmere bestemt produksjon av moduler i utlandet og transport til byggeplass. Verken tingrett eller lagmannsrett var enig i dette og garantistens anke til Høyesterett ble nektet fremmet.
Lagmannsretten slo fast at det var tale om en ren påkravsgaranti, og at garantistens anførsel om en begrenset garantidekningen ut fra underliggende kontraktsvilkår ikke kunne føre frem. Ordlyden i garantidokumentet var klar og dekket alle «contractual obligations» innenfor prosjektperioden. Det var da ikke adgang til å tolke inn en snevrere dekning basert på hva partene eventuelt måtte hadde ment tidligere – spesielt ikke når garantien var stilt etter standard formuleringer og uten forbehold.
Entreprenøren hadde sendt inn et formelt riktig krav innen garantiperioden og innenfor beløpsgrensene. Garantisten påberope seg også den såkalte misbruksregelen og ugyldighet etter avtaleloven § 33, men lagmannsretten avviste alle innsigelser og entreprenøren fikk fullt medhold i sine krav.
Hvilke viktige avklaringer gir dommen for påkravsgarantier (on demand)?
Det prinsipielt viktige med dommen er at den:
Bekrefter at norske domstoler følger den internasjonale forståelsen av påkravsgarantier, der slike garantier skal tolkes uavhengig av underliggende kontraktstvister.
Slår fast at garantidokumentets ordlyd er avgjørende, og at det skal mye til for å gi garantien et innskrenket innhold gjennom etterfølgende tolkning.
Viser at det ikke er kurant å påberope misbruksregelen uten videre – det er garantisten som må bevise at kravet eventuelt er klart grunnløst, noe det er en høy terskel for.
Skaper en sikkerhet for at mottakere av påkravsgarantier kan stole på garantidokumentet slik det står skrevet, uten frykt for at det senere blir undergravd gjennom tolkning og argumentasjon.
Dette er første gang en norsk domstol behandler spørsmålet om rekkevidden av en påkravsgaranti i en omfattende tvist, og dommen vil trolig bli stående som en viktig rettskilde for fremtidige saker knyttet til on demand-garantier.
Hva betyr dette for deg?
Hvis du har krav under en påkravsgaranti, vil denne dommen gjøre det lettere å få gjennomslag for kravet raskt, uten å havne i langvarige diskusjoner om den underliggende kontrakt.
Hvis du har stilt, eller skal stille en påkravsgaranti, er det viktig å være klar over at formuleringen i garantidokumentet er avgjørende. Det er det som står i selve garantidokumentet som sier hva garantisten plikter å utbetale «on demand», og dette vil du som bestiller av garantien bli regressansvarlig for. Det er derfor viktig å sørge for at man aldri «mener» at det skal være noe annet innhold enn det som faktisk står i garantidokumentet.
For begge parter i et kontraktsforhold understreker dommen viktigheten av nøyaktig garantiutforming og risikovurdering allerede ved kontraktsinngåelsen.
Praktiske råd
Les garantiteksten nøye. Det er formuleringen som avgjør – ikke hva partene senere hevder var intensjonen.
Vurder risikoen. Påkravsgarantier gir stor trygghet for én part – og tilsvarende eksponering for den andre.
Dokumentér eventuelle forbehold skriftlig. Hvis garantien skal ha begrenset dekning, må dette komme klart frem i teksten.
Reager raskt ved krav hvis man er uenig. Garantisten må avklare posisjonen umiddelbart hvis man mener det ikke er grunnlag for utbetaling, og passivitet kan svekke garantistens posisjon.
Brækhus Advokatfirma har lang erfaring med rådgivning og prosedyre innenfor både entreprise, garantirett og andre kontraktsforhold. Vi bistår både garantimottakere og garantister med strategisk rådgivning, forhandling og prosedyre, både i nasjonale og internasjonale forhold.
Ta gjerne kontakt for en uforpliktende vurdering ved behov.
Over lengre tid har entrepriseteamet i Brækhus vært helt sprengt på kapasitet. Med nyoppstartede Ninja Roede og Petter Sverstad Eriksen som partnere er entreprisekapasiteten på partnernivå nå doblet i Brækhus.
– Vi er veldig glade for å få Ninja og Petter med på laget. De vil bidra positivt til vårt allerede etablerte fagmiljø innen entreprise. Nå øker vår kapasitet for å imøtekomme en økende oppdragsmengde fra våre kunder, sier Lars-Henrik Winsnes Berg, leder for entrepriseteamet i Brækhus.
Både Ninja og Petter kommer fra partnerstillinger i Codex advokatfirma, og begge har jobbet med entrepriserett i over 20 år.
-Jeg ser frem til å bli en del av Brækhus. Det at fagmiljøene entreprise og eiendom jobber tett i Brækhus er en åpenbar fordel for kundene. Tett tverrfaglig samarbeid sikrer et helhetsperspektiv, sier Ninja Roede.
Marcus Lindstrøm, Petter Sverstad Eriksen, Ninja Roede og Lars-Henrik Winsnes Berg
Entrepriseteamet i Brækhus består av kommersielt sterke partnerne med lang fartstid og omfattende bransjekunnskap. I tillegg til å bistå norske entreprenørselskaper jobber teamet med store globale entreprenørselskaper.
– Utenlandske entreprenører står for mange store utbyggingsprosjekter i Norge fremover. Dette kombinert med den porteføljen Ninja og Petter bringer med seg betyr en økt oppdragsmengde for oss. Det er ingen tvil om at vi må utvide entrepriseteamet ytterligere og rekruttere både advokater og advokatfullmektiger, legger Lars-Henrik til.
Ninja og Petters overgang til Brækhus er en av mange nyheter fra selskapet. Brækhus har i løpet av det siste året blant annet bygget en ny ledergruppe som skal reformere selskapet. Differensiering og nytenkning er viktige komponenter for Brækhus, som har satt mål om å skape morgendagens advokatfirma.
– Den reisen Brækhus er i gang med er inspirerende. Jeg synes firmaet har tatt mange kloke og nytenkende veivalg den siste tiden. Som for eksempel implementering av People First strategi, som blant annet gir alle ansatte eierskap. Men også satsningen på de fremtidsrettede områdene ny teknologi, eiendomstransaksjon, tvist, arbeidsrett, Family Office og det internasjonale markedet, sier Petter Sverstad Eriksen.
Brækhusadvokater anerkjennes blant landets fremste i Finansavisens årlige advokatundersøkelse
Finansavisens advokatundersøkelse løfter for 24. år på rad frem de dyktigste advokatene og firmaene innen en rekke fagområder, og advokater i Brækhus trekkes frem som noen av landets fremste.
Stein E. Hove tar tiendeplassen på listen over landets beste advokater innen Teknologi og Digitalisering, og Christian Bendiksen femteplass på listen «Lovende Talenter» innen Teknologi og Digitalisering. Christoph Morck, som i hovedsak arbeider med grenseoverskridende M&A, selskapsrett og entreprise, rangeres som landets femte fremste internasjonale advokat.
Brækhus topper flere av listene blant årets vinnere i kategorien «Lovende Talenter». Marcus Lindstrøm markerer seg med førsteplassen innen Entreprise og Julius Berg Kaasin tar førsteplassen innen Varehandel og fjerdeplassen Immaterielle Rettigheter. Som eneste i kåringen tar Frank C. Aase førsteplassen i to kategorier, Bank og Finans, og Restrukturering og Konkursrett.
Managing partner Frank C. Aase
«Det er hyggelig å se at våre advokater og dyktige kolleger trekkes frem blant de mest kompetente innen sine fagområder. Brækhus har sterke kompetansemiljøer innen blant annet entreprise, bank og finans, restrukturering og konkurs, teknologi og digitalisering, og varehandel og IP, i tillegg til et sterkt internasjonalt fokus. Det blir bekreftet i undersøkelsen, og er resultat av langsiktig og målrettet teamarbeid» sier managing partner Frank C. Aase.
Åtte Brækhusadvokater anerkjennes i den årlige advokatundersøkelsen
I årets advokatundersøkelse i regi av Finansavisen trekkes advokater i Brækhus frem som noen av landets fremste.
Christoph Morck, som i hovedsak arbeider med grenseoverskridende M&A, selskapsrett og entreprise, rangeres som landets fjerde fremste internasjonale advokat. Stein E. Hove tar syvendeplassen på listen over landets beste advokater innen Teknologi og Digitalisering, og Frank C. Aase og Thomas Andersen markerer seg som landets 10. fremste advokater innen henholdsvis Bank & Finans og Fast eiendom.
Det er hyggelig å se at våre advokater og dyktige kolleger trekkes frem blant de mest kompetente innen sine fagområder. Brækhus har sterke kompetansemiljøer innen eiendom, entreprise, bank/finans, restrukturering og konkurs, og teknologi og digitalisering, i tillegg til et sterkt internasjonalt fokus. Det blir bekreftet i undersøkelsen, og er resultat av langsiktig og målrettet teamarbeid.
DN: Fire av ti dommer fikk annet utfall i lagmannsretten
I Brækhus har vi jevnlig opplevd at våre advokater har prosedert saker i lagmannsretten, som tidligere var tapt i tingretten, noen ganger av andre advokater, og der Borgarting lagmannsrett har kommet til helt andre og positive resultater for våre klienter.
Brækhus gått gjennom alle sivilrettslige dommer fra Borgarting lagmannsrett det siste året, i alt 260 dommer. Vi har dermed fått full oversikt om dommene har blitt endret, delvis endret eller opprettholdt, og om det har blitt tilkjent saksomkostninger. I nesten 40 prosent av sakene har resultatet blitt endret eller delvis endret fra tingretten til Borgarting lagmannsrett.
Prosessadvokatene Stein E. Hove, Marcus Lindstrøm og Eivind Arntsen har klare tanker om hvorfor dommene blir endret, og hvordan de går frem når de får en sak på bordet som er tapt i tingretten.
DN og Rett24.no har omtalt resultatene av undersøkelsen.
