Visste du at samboere ikke har de samme rettighetene som ektefeller ved samlivsbrudd? Reglene for samboeroppgjøret kan derfor komme som en overraskelse for samboerne ved samlivsbrudd. I denne artikkelen gir vi en kort beskrivelse av de viktigste reglene for det økonomiske oppgjøret mellom samboere.
Hvilke regler gjelder for oppgjøret mellom samboere?
Det finnes ingen «samboerlov» i Norge. Det økonomiske oppgjøret ved brudd mellom samboere er bygger i hovedsak på alminnelige formuerettslige regler og rettspraksis. I tillegg har husstandsfellesskapsloven regler som i visse tilfeller kan gi én samboer rett til å overta felles bolig og innbo.
Ved samlivsbrudd mellom samboere skjer det ingen automatisk deling slik som ved skilsmisse mellom ektefeller. Hver samboer tar i utgangspunktet med seg det han eller hun eier, og sin gjeld. Siden hver samboer beholder sitt, er det ikke uvanlig at samboerne er uenige om hvem av den som eier hva, og med hvor stor eierandel.
Utgangspunktet er at den samboeren som kjøper en eiendel, også blir eier. Kjøper samboerne noe sammen, blir eiendelen som hovedregel i sameie mellom dem. I mangel av avtale mellom samboerne, må eierforholdet vurderes konkret ut fra omstendighetene rundt anskaffelsen, begge partners bidrag til anskaffelsen og bruken av eiendelen.
Utgangspunktet er at den som har ytt de direkte (økonomiske) bidragene til anskaffelsen, blir eier. Direkte bidrag er typisk:
• Egenkapitalinnskudd • Selvbyggerinnsats • Lånopptak • Nedbetaling av lån.
En samboer kan også få en eierandel gjennom indirekte bidrag til anskaffelsen. Indirekte bidrag er typisk:
• Arbeid i hjemmet • Betaling av forbruksutgifter (mat, barnehage, strøm mv.)
Tanken bak dette er å fange opp situasjoner hvor den ene samboeren, gjennom arbeid i hjemmet eller ved å dekke forbruksutgifter, har gjort det mulig for den andre å kjøpe en eierandel, eller nedbetale lån på en eiendel. I slike tilfeller kan også denne samboeren etter en konkret vurdering få en eierandel.
At samboerne beholder egne verdier og gjeld, gir ikke alltid et rimelig resultat. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å kreve vederlag for å korrigere et skjevt oppgjør.
Det er to vilkår for å få tilkjent vederlag:
• Samboeren må ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel i form av berikelse eller besparelse • Det må være rimelig å tilkjenne vederlag: Rimelighetshensyn samlet sett krever at det skjer en korreksjon i form av et vederlag.
Ja, samboere kan i stor grad avtale hvordan det økonomiske oppgjøret skal være. De kan blant annet avtale eierskapet til ulike eiendeler, gjeldsansvar, fordelingen av kostnader og hvordan verdier skal fordeles ved samlivsbrudd.
En skriftlig avtale gjør det vanligvis langt enklere å gjennomføre et ryddig oppgjør hvis dere går fra hverandre. Uten avtale kan utgangspunktet bli det som står på skjøtet eller kvitteringen, og ikke nødvendigvis det som samboerne har tenkt under samlivet.
Typiske risikomomenter
• Ulik innskutt egenkapital ved boligkjøp gir uventet skjev fordeling ved brudd. • Én av samboerne betaler mer på boliglånet eller oppgraderinger uten å få kompensasjon. • Én av samboerne vil eie deler av felles bolig, men har ikke skutt inn egenkapital eller betalt på boliglånet. Samboeren har bidratt med å betale forbruksutgifter eller arbeid i hjemmet. • Manglende dokumentasjon gjør det vanskelig å bevise økonomiske bidrag.
Uten en avtale kan være vanskelig å avgjøre hvem som eier hva, og med hvilken eierandel. Det gir rom for uenigheter mellom samboerne. En samboeravtale kan være konfliktdempende og spare dere for mange vonde kamper senere.
Kontakt oss for juridisk bistand
Vi kan bistå dere med å lage en skreddersydd samboeravtale som sikrer dere forutsigbarhet i tilfelle dere går fra hverandre, eller hvis en av dere går bort. Fyll ut skjemaet under, eller ta direkte kontakt med oss.
Ektepakt: en enkel og praktisk innføring, utgangspunkter etter norsk rett
Utgangspunktet etter norsk rett er at ektefellers formue skal likedeles ved skilsmisse eller død, med mindre annet er avtalt. En ektepakt gir ektefeller tydelig kontroll over verdier ved skilsmisse eller dødsfall. For deg som er gründer eller eier av et foretak, kan en ektepakt med særeie sikre aksjer, immaterielle rettigheter og familieeiendom, uten unødvendig risiko for selskapet.
En ektepakt er en skriftlig avtale mellom ektefeller (eller forlovede) om fordeling av verdier: hva som skal være felleseie og hva som skal være særeie. Felleseie betyr at verdiene skal deles likt ved et oppgjør, mens særeie innebærer at verdiene holdes utenfor deling. En god ektepakt skaper forutsigbarhet, reduserer konflikter og kan tilpasses både familieliv og virksomhet.
Ektepakt er særlig aktuelt for:
Gründere og eiere av foretak
Ektefeller med særkullsbarn
Ved arv eller gave, spesielt hvis giver ønsker særeie
Ved oppstart eller vekst i næringsvirksomhet
Ved kjøp av bolig, hytte eller andre gjenstander av høy verdi
Ektepakt gir trygghet og forutsigbarhet ved samlivsbrudd og dødsfall. Den kan skjerme virksomhetsverdier som aksjer, immaterielle rettigheter (IP) og driftsmidler fra deling, sikre at arv og gaver håndteres riktig (enten som særeie eller etter lovens regler om skjevdeling), og skape forutsigbarhet for investorer slik at privatøkonomiske krav ikke destabiliserer bedriften.
Fullt særeie: Alt dere eier holdes utenfor deling. Egnet for ektefeller med betydelige virksomhetsverdier eller komplisert eierstruktur.
Delvis særeie: Utvalgte eiendeler (f.eks. aksjer, hytte og arvede midler) gjøres til særeie. En slik løsning er vanlig løsning for gründere med aksjer i egen bedrift som er startet i løpet av ekteskapet.
Særeie i live, felleseie ved død: Særeie gjelder mens begge lever, men blir felleseie ved dødsfall. Gir balanse mellom beskyttelse av bedrift og arverettslige hensyn.
Skjevdeling: Ektefellene kan avtale at lovens skjevdeling ikke skal gjelde (helt/delvis) eller gjøre konkrete verdier til særeie.
Gaver mellom ektefeller: Større gaver må gis i ektepakts form. Ved overføring av fast eiendom bør ektepakten i tillegg tinglyses.
Uskifte med særeie: Gjenlevende kan få rett til uskifte med særeie dersom dette er avtalt i ektepakt eller det foreligger samtykke fra arvingene.
Vederlag og balanserte klausuler: Unngå rene overføringsklausuler som automatisk gir den andre særeiegjenstander ved brudd. Vurder heller tidsbestemt særeie (nedtrapping) eller vederlags-/kompensasjonsklausuler som tar hensyn til innsats og felles midler. Eksempel på vederlagsklausul er: «Dersom felleseiemidler brukes til å øke verdien av en særeiegjenstand, har den andre ektefellen krav på kompensasjon tilsvarende verdistigningen ved oppgjør.»
Opphavsrett holdes normalt utenfor deling ved skifte mellom ektefeller, jf. åndsverkloven § 76. Andre immaterielle rettigheter, som patenter, varemerker og design, kan avtales som særeie og inngå i oppgjøret dersom de ikke er særskilt unntatt. Det er viktig å presisere i ektepakten hvilke rettigheter som skal være særeie.
Det er viktig å være oppmerksom på at domstolene kan sette til side urimelige avtaler, men terskelen er høy og det må foreligge klare tilfeller av urimelighet. At en gründers bedrift gjøres til dennes særeie er i utgangspunktet ikke en urimelighetsgrunn, uavhengig av en høy verdsettelse i en skiftesituasjon. Det kan være andre forhold, som f.eks. at det har vært et felles prosjekt uten at det reflekteres i registrert eierskap, som begrunner urimeligheten.
Det følger av ekteskapsloven § 42 at ektefellene i ektepakt kan avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). Eiendeler kan altså gjøres til særeie. Det betyr at immaterielle rettigheter og opphavsrett som er på ektefellens rådighetsdel, kan gjøres til hans eller hennes særeie. For opphavsrett, følger dette i tillegg av åndsverksloven § 76 at en ektefelle har eneråderett over sin opphavsrett. Dersom ektefellene skifter felleseie i levende livet, skal opphavsretten holdes utenfor. Disse formuesgodene kan også, i enkelte tilfeller, være omfattet av skjevdelingsreglene i ekteskapsloven § 61(c), dersom de ikke kan overdras eller er av «personlig karakter».
Imidlertid gjør vi oppmerksom på at det følger av åndsverksloven § 75, at ved rettighetshavers død, så gjelder reglene om arv, ektefellenes felleseie og gjenlevende ektefelles rett til uskifte. Det betyr at arvelater (rettighetshaver) kan rå over opphavsretten i et testament, med de begrensninger som følger av loven (for eksempel ektefellearv og pliktdelsarv til livsarvinger). Arvelater kan også i et testament begrense utøvelsen av opphavsretten.
For ektefeller der én eller begge har gründerselskap eller næringsvirksomhet, øker behovet for en klar ektepakt. Vi har listet opp noen punkter som en kan ta med i ektepakten:
Aksjer og alle «etterkommere» (nyemisjon, fondsaksjer, fusjon/fisjon, holdingselskap, vederlag ved salg) som særeie.
Eksisterende og ny IP (patenter, opphavsrett, knowhow, databaser) og lisens-/overdragelsesvederlag som særeie.
Avklar bruk av privat kapital til selskapet, og dokumenter lån/innskudd fortløpende.
Avtal om den andre ektefellen kan ha krav på vederlag der felleseiemidler eller betydelig innsats øker særeieverdier.
Sikre at særeie «henger med» gjennom reorganiseringer og konsern.
Formkrav
Ektepakt må være skriftlig
Begge ektefeller må signere i nærvær av to vitner som også signerer
Rettsvern
Registrer ektepakten i Ektepaktregisteret for rettsvern overfor kreditorer
Overdras fast eiendom, må dette tinglyses. Andre eiendeler følger sine registreringsregler
Manglende formkrav
Manglende formkrav kan gjøre ektepakten ugyldig
Endringer
Endringer gjøres i ny ektepakt
Virkningstidspunkt
Virkning mellom ektefellene fra signering; rettsvern mot kreditorer først ved registrering
Før ektepakten signeres, bør ektefellene først få en oversikt over alle verdier de eier, som bolig, hytte, aksjer, opsjoner, immaterielle rettigheter og sparemidler. Det er viktig å ta stilling til hvilke eiendeler som skal være særeie og hvilke som skal være felleseie, og være så konkret som mulig i denne vurderingen. Videre bør man vurdere om det er aktuelt å avtale skjevdeling for arv eller gaver, slik at disse midlene kan holdes utenfor et fremtidig oppgjør. Ektefellene må også avklare om det skal gis rett til uskifte, og hvilken arverettslig løsning som er ønsket. Dersom ektepakten innebærer overføring av fast eiendom eller andre registreringspliktige verdier, må man planlegge tinglysing eller registrering for å sikre rettsvern. Til slutt må man sørge for at alle formkrav er oppfylt, herunder korrekt vitneførsel og signering av begge ektefeller i nærvær av to vitner.
Kontakt oss for bistand
En ektepakt gir dere mulighet til å bestemme fordelingen av verdier hvis ekteskapet tar slutt eller ved dødsfall. Med en tydelig ektepakt får dere trygghet og forutsigbarhet, og den kan være avgjørende for å sikre at enkelte verdier holdes utenfor skilsmisseoppgjøret. Fyll inn skjema eller ta direkte kontakt for bistand dersom dere vil sikre en robust løsning.
Kryptovaluta og annen digital arv – sikring av verdier og skattemessig behandling på skifte
Kryptovaluta har blitt en stadig viktigere del av mange nordmenns formue. Men hva skjer med dine digitale verdier når du går bort – og hvordan kan du sikre at arvingene faktisk får tilgang og at verdiene er korrekt skattemessig behandlet?
Uten gode rutiner kan digitale verdier gå tapt for alltid. Samtidig kan feil håndtering innebære risiko for misbruk eller tap av verdier. I tillegg overtar arvinger avdødes skatteposisjon, slik at det vil være viktig å sikre at verdiene er korrekt skattemessig behandlet.
På seminaret får du vite:
Hva som gjør kryptovaluta og andre digitale verdier utfordrende i arvesammenheng
Hvilke skattespørsmål står arvinger overfor?
Hvordan du kan sikre arvingene tilgang til digitale verdier
Hvorfor en testamentsfullbyrder med krypto-kompetanse kan være avgjørende
Arrangementet passer for deg som eier kryptovaluta eller andre digitale verdier, rådgir kunder med digitale verdier, eller ønsker innsikt i hvordan digitale verdier håndteres i arveoppgjør.
På frokostseminaret vil du møte og høre mer fra våre eksperter på området: Petter Hermansen (advokatfullmektig) og Christina Østby Holtar (senioradvokat).
Dato: 11. november 2025 Tid: kl. 08.30-09.00 (frokost serveres fra kl. 08.00) Sted: Brækhus Advokatfirma, Roald Amundsens gate 6
Bli med ut i verden: Maritas erfaring fra Future Leader-programmet i Athen
I Brækhus tror vi at fremtidens advokat trenger å forstå hvordan jussen henger sammen med et stadig mer internasjonalt næringsliv. Derfor gir vi våre ansatte muligheter til å delta i faglige samlinger, lederprogrammer og samarbeid med advokater fra hele verden. Gjennom våre globale nettverk får du utvikle deg, både faglig og personlig, i møte med ulike perspektiver, kulturer og problemstillinger.
Nylig deltok vår kollega Marita Fisketjønn på det internasjonale lederprogrammet Future Leader Training i Athen, arrangert av vårt nettverk Andersen. Her møtte hun unge advokater og jurister fra hele Europa for tre dager med intensiv faglig utvikling, caseløsning og nye perspektiver.
– Det var utrolig inspirerende å samarbeide med dyktige jurister fra så mange land. Vi jobbet sammen på tvers av språk, fagområder og rettssystemer, forteller Marita.
Future Leader Training: hva får du ut av et internasjonalt opphold?
Enten du er ny i karrieren eller allerede har noen år bak deg, et internasjonalt opphold gir både faglig utvikling og personlig vekst. Her er tre konkrete gevinster vi ser igjen og igjen:
1. Bredere juridisk forståelse
Ved å jobbe med caser sammen med jurister fra ulike land får du innsikt i hvordan rettssystemer, løsninger og arbeidsmetoder varierer. Det gjør deg mer tilpasningsdyktig og styrker din rådgivning, både for norske og internasjonale klienter.
2. Sterkere nettverk på tvers av landegrenser
Du bygger relasjoner med andre advokater og rådgivere i vårt internasjonale nettverk, som kan bli verdifulle samarbeidspartnere eller ressurser i fremtidige saker.
3. Personlig og profesjonell utvikling
Det å for eksempel presentere foran et internasjonalt panel, diskutere med politikere og eksperter, og samarbeide tett med kollegaer fra Europa utfordrer deg og utvikler både faglig trygghet og kulturell kompetanse.
– Det har vært veldig verdifullt å få oppleve dette. Jeg kommer hjem med ny kunnskap, faglig innsikt og bekjentskaper jeg vet vil vare, sier Marita.
En arbeidsplass med utsyn og ambisjoner
I Brækhus har vi en tydelig strategi: People first. Vi investerer tungt i personlig og faglig utvikling for våre ansatte. Vi mener at et internasjonalt perspektiv gjør oss til bedre rådgivere – og til en mer spennende arbeidsplass.
Vår ambisjon er at tiden din i Brækhus skal være den mest utviklende fasen i karrieren din med erfaringer og muligheter som strekker seg langt utover landegrensene.
Vi må snakke mer om sparing, pensjon og andre grep for å planlegge fremtiden. Og så ønsker vi å snakke om kvinnehelse og arbeidsliv. Hva er kvinnehelse? Og hvorfor har kvinner mer sykefravær enn menn?
Med oss har vi fått spareekspert Behnaz Ganji som jobber i DNB, Næringslivsansvarlig i Norske Kvinners Sanitetsforening Christina Grønnevik Johnsen ☘ og vår egen partner og advokat Kristin Hegstad, som er spesialist i økonomisk familierett og arverett.
Sparer du til pensjon? Har du et bevisst forhold til når du skal investere og når du skal betale ekstra på lånet?
Dette er for deg i etableringsfasen – enten du er i starten av arbeidslivet eller har kommet lenger med jobb, bolig og familie. Sammen tar vi en pause fra hverdagen for å snakke om hvordan du kan ta grep om din egen økonomi, bygge en trygg fremtid, investere og utforske andre måter å sikre deg på.
Behnaz Ganji har jobbet i DNB siden 2008. I 2012 ble hun autorisert finansiell rådgiver og jobbet med salg og rådgivning frem til 2021. Siden 2019 har hun jobbet som spareekspert og holdt foredrag rundt i hele landet i forbindelse med #huninvesterer og for andre spareinteresserte. Med god erfaring i finans ønsker hun at du skal ta grep om egen økonomi og ta smarte valg, nå og for fremtiden. I presentasjonen vil hun ta for seg hvordan du kan planlegge din hverdagsøkonomi, komme i gang med investering. Hvordan kan du utvikle porteføljen din, samt unngå de største fellene.
Christina er næringslivsansvarlig i Sanitetskvinnene, som jobber for bedre kvinnehelse og tryggere lokalsamfunn.
For oss skal hun snakke om kvinnehelse og arbeidsliv.
Blir du med videre?
Kl. 16:15 blir det «Badstue og Bobler med Brækhus» i Bjørvika. Kanskje vil du utfordre deg selv til et isbad også?
Ta med badetøy og håndkle.
Serving av alkoholfrie bobler og enkel snacks
NB! Begrenset antall plasser
Det er kostnadsfritt å delta men påmelding kreves. Kun et begrenset antall plasser
