Brækhus rangert i Chambers for Real Estate for første gang
Brækhus er for første gang rangert i Chambers and Partners sin anerkjente Chambers Europe Guide innen fagområdet Real Estate.
En viktig anerkjennelse
Chambers-rangeringene er blant de mest prestisjefylte internasjonale kåringene av advokatfirmaer og advokater. Rangeringene baseres på omfattende analyser, intervjuer med klienter og vurderinger av juridisk kompetanse, erfaring og leveransekvalitet.
– Dette er en milepæl for oss, og en viktig anerkjennelse av arbeidet teamet har lagt ned over tid, sier avdelingsleder Benedicte Krog Grimstad.
Å bli rangert i Chambers Europe innebærer at virksomheten anerkjennes for høy faglig kvalitet og sterke klientleveranser i et internasjonalt marked.
En lagseier
Grimstad fremhever at rangeringen er et resultat av solid lagarbeid:
– Dette er en lagseier. Vi har et sterkt team med bred kompetanse, og det er veldig gledelig at innsatsen nå blir anerkjent også internasjonalt.
Et bredt eiendomsmiljø
Brækhus har et solid eiendomsteam bestående advokater som arbeider med hele bredden av eiendomsrettslige problemstillinger, herunder transaksjoner, utviklingsprosjekter, leieforhold og løpende rådgivning.
Teamet samarbeider tett med advokater innen tilgrensende fagområder som entreprise, skatt, selskapsrett og M&A, noe som gir klientene tilgang til tverrfaglig kompetanse i komplekse prosesser.
I årets rangeringer løftes Brækhus frem av klientene for både kompetanse og arbeidsform:
They have a solid team with many lawyers and diverse expertise. They draw on different areas of competence when needed
Brækhus is very professional in its approach, grasps the issues fast and listens carefully to its clients
Individuell anerkjennelse innen IP
I samme kåring blir også Brækhus’ IP-ekspert Julius Berg Kaasin rangert individuelt som Up and Coming innen Intellectual Property – en kategori som fremhever advokater med særlig sterk utvikling og markedsposisjon.
Oppgjør ved skilsmisse – slik fordeles verdier og gjeld
Ved skilsmisse må økonomien gjøres opp ved å fordele både verdier og gjeld, et oppgjør som kalles skifte. I denne artikkelen får du en enkel oversikt over reglene i ekteskapsloven, hvilke unntak som kan gjelde fra hovedregelen om lik deling, og hva skjæringstidspunktet betyr for hvilke verdier som skal tas med.
Når dere skal skilles, må økonomien mellom dere gjøres opp. Dere skal ikke lenger ha et felles ansvar for familiens økonomi eller eie verdier sammen. Derfor må dere dele både verdiene og gjelden mellom dere. Et slikt økonomisk oppgjør kalles et skifte eller skifteoppgjør.
I denne artikkelen gir vi en enkel oversikt over reglene som gjelder for oppgjør ved skilsmisse, og hvilke unntak som finnes fra hovedregelen om lik fordeling. Reglene bygger på ekteskapsloven og gjelder ektefeller, ikke samboere. Denne artikkelen gir kun generell informasjon.
Det er de de samlede verdiene dere eier på skjæringstidspunktet som skal deles, etter at gjeld er trukket fra. Skjæringstidspunktet er som oftest når samlivet ble brutt eller dagen dere sender inn begjæring om separasjon.
I utgangspunktet skal alt deles likt mellom ektefellene – både verdier og gjeld. Det finnes likevel flere viktige unntak fra denne hovedregelen.
Først må dere få oversikt over hva hver av dere eier, hvor stor gjeld dere har, og hva de ulike eiendelene er verdt.
Selv om hovedregelen er likedeling, gjelder dette bare verdien av eiendelene. Det betyr at dere ikke må dele hver ting fysisk. Dere kan for eksempel avtale at én overtar boligen og den andre fritidsboligen. Eventuelle forskjeller i verdi kan dere jevne ut ved at den ene betaler den andre et pengebeløp. Det er med andre ord den samlede verdien av alt dere eier som skal deles likt.
I et skilsmisseoppgjør må dere som regel ta stilling til fire praktiske spørsmål:
Gjeld og verdier – avklare gjeld hver av dere hefter for, og hvem som eier hvilke verdier
Verdsettelse av eiendelene – gjerne med hjelp fra takstingeniør eller annen fagperson.
Felles bolig – skal én av dere overta eller skal eiendommen selges?
Gjelder unntak fra utgangspunktet om likedeling?
Felleseie er den formuesordningen de fleste ektefeller har når det ikke er avtalt særeie i ektepakt. Felleseie betyr ikke at dere eier alt sammen mens dere er gift, men at verdier som hovedregel skal deles ved skilsmisse etter at hver deres gjeld er trukket fra.
Felleseiemidler kan igjen deles inn i likedelingsmidler (det som skal deles likt) og skjevdelingsmidler (verdier som kan holdes utenfor delingen fordi de har en bestemt opprinnelse).
Verdier som stammer fra tiden før ekteskapet, eller som er mottatt som arv eller gave under ekteskapet, kan etter en konkret vurdering skjevdeles. Resten er som hovedregel likedelingsmidler.
Skjevdeling forutsetter at du kan dokumentere både opprinnelsen til verdien (for eksempel før ekteskap, arv eller gave) og verdien på skiftetidspunktet. I praksis kan dette være krevende, særlig hvis midlene er blandet med likedelingsmidler. Et praktisk råd er derfor å ta vare på kjøpsdokumenter, kontoutskrifter og gave- eller arvebrev, og å ha et bevisst forhold til om mottatt arv skal investeres i en formuesverdi som beholder sin verdi, eller om midlene skal gå til familiens forbruk.
Eksempel: Har du arvet penger som er brukt til egenkapital i bolig under ekteskapet, kan dette gi grunnlag for skjevdeling i et skifteoppgjør.
Særeie er verdier som skal holdes utenfor deling ved skilsmisse. Særeie kan avtales i ektepakt, eller være bestemt av giver eller arvelater ved arv eller gave.
I ektepakt kan dere avtale fullt eller delvis særeie. Det betyr at én eller flere formuesverdier er særeie, mens resten er felleseiemidler. Ved skilsmisse må hver særeiegjenstand identifiseres. Disse verdiene skal ikke deles mellom ektefellene.
Dersom en særeiegjenstand er solgt i løpet av ekteskapet, og salgssummen er investert i en annen formuesverdi, kan også denne holdes utenfor deling. Det forutsetter at ektefellen som krever noe holdt utenfor som særeie, kan dokumentere at den nye formuesverdien har trådt i stedet for den opprinnelige særeieeiendelen.
Selv om dere har felleseie, finnes det eiendeler og rettigheter som kan holdes utenfor deling, typisk fordi de er sterkt knyttet til personen eller fordi deling ikke lar seg gjøre på en rimelig måte.
Eksempler på slike eiendeler er:
Eiendeler til utelukkende personlig bruk: for eksempel protese, parykk, smykker, klær, familiebilder o.l.
Trygdeordninger, pensjonsordninger og livsforsikring.
Rettigheter som ikke kan overdras, for eksempel personlige bruksrettigheter.
Erstatning, trygd eller forsikring som dekker tap i fremtiden, samt ménerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning.
Eiendeler ervervet til særskilt bruk for barn.
For alle forloddsrettighetene gjelder unntaksbestemmelser, dersom det vil gi et urimelig resultat at den ene ektefellen holder eiendelene helt utenfor delingen.
Ektefeller kan i stor grad avtale formuesordningen seg imellom. Ved ektepakt kan dere for eksempel avtale helt eller delvis særeie. Fordelen med å avtale mens dere er gift, er at det kan forebygge konflikter og skape forutsigbarhet. I tillegg er det ofte enklere å finne balanserte løsninger mens forholdet er godt.
Selv ved separasjon eller skilsmisse står dere ganske fritt til å inngå en skifteavtale om fordeling og eventuelle utbetalinger, så lenge avtalen er frivillig, forstått av begge parter og rimelig i lys av situasjonen.
Selv om muntlige avtaler også er gyldige ved oppgjør etter skilsmisse, kan det ofte oppstå spørsmål om hva som faktisk er avtalt. Vi anbefaler derfor alltid å lage en skriftlig skifteavtale etter at dere er enige om fordelingen av verdiene. En skifteavtale sikrer både notoritet og forutberegnelighet.
Det kan ta tid å bli enige om det endelige oppgjøret. I mellomtiden løper det gjerne kostnader til formuesgoder dere eier sammen. Etter skjæringstidspunktet er dere i utgangspunktet økonomisk adskilt, men det er likevel vanlig at én fortsetter å dekke regninger for den andre, for eksempel felles boliglån, forsikringer eller andre løpende utgifter. I et etteroppgjør avregner dere slike mellomværender ved å se på hva hver av dere har betalt på den andres vegne etter skjæringstidspunktet. Deretter avregnes den enkeltes utlegg opp mot den andres, som normalt resulterer i et mellomværende som kan inngå i den øvrige fordelingen av verdier.
Reglene om deling ved skilsmisse kan også få betydning ved dødsfall. Når en ektefelle dør, må det ofte først foretas et ektefelleskifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes dødsbo. Deretter fordeles delen som tilfaller dødsboet mellom avdødes arvinger. Dette kalles et sammensatt skifte, altså et skifte som skjer i to ledd.
Når bør du kontakte advokat?
Skilsmisseoppgjør er normalt følelsesmessig krevende for begge parter. De rettslige spørsmålene som oppstår, kan være vanskelige å forstå og bruke i din egen situasjon. Risikoen for konflikt forsterkes når man har barn, mye gjeld, næringsvirksomhet eller når ett eller flere av unntakene fra hovedregelen om likedeling gjelder.
Vi kan hjelpe dere med å få oversikt over verdier og gjeld, vurdere om det er grunnlag for skjevdeling eller andre unntak, og utforme en skifteavtale. Fyll ut kontaktskjema eller ta direkte kontakt dersom du ønsker råd om din situasjon.
Ønsker ikke arv? Avkall på arv – dette bør du vite ved arvefall
Ønsker du ikke arv, eller vurderer du å si fra deg arv ved et kommende arvefall? Her forklarer vi hva avkall på arv betyr, hvordan du går frem, og hva som skjer med arven.
Du kan si fra deg arv helt eller delvis (avkall på arv).
Du kan gi avkall på fremtidig arv (før arvefall) og falt arv (etter arvefall).
Arv det er gitt avkall på fordeles som om du var død før arvelateren, i praksis kan dette innebære arv direkte til barnebarn.
Det er ingen formkrav, men skriftlighet anbefales for å unngå bevistvil.
Hva er avkall på arv og når er det praktisk?
Arveloven § 74 gir deg mulighet til å gi avkall på arv når du ikke ønsker arv. Avkall kan gis på fremtidig arv eller falt arv, og kan være helt eller delvis.
Hva betyr dette i praksis?
Å gi avkall betyr at du sier fra deg retten til arv – du trer ut av din arveposisjon. I stedet fordeles arven som om du var død, etter arvereglene eller et testament. Dersom du har barn, vil arven gå til dine barn. Det betyr at du ikke kan bruke avkall på arv til å styre hvem som får din andel.
Et typisk tilfelle er at du ønsker at dine barn heller skal arve enn deg selv, sånn at arven går til arvelaters barnebarn. Et annet typisk tilfelle er at du har en pågående familiekonflikt, og du ønsker å stå helt utenfor skiftet, eller kanskje du har stor gjeld og ønsker at kreditorer ikke skal ta beslag i arven din. Uansett grunn, står du fritt til å si fra deg retten til arv.
Hvem kan gi avkall på arv?
Avkall på arv kan gis av hvem som helst; livsarvinger, legalarvinger eller testamentsarvinger. For umyndige barn må vergen gi avkall på barnets vegne.
Helt eller delvis avkall
Avkallet kan gis for hele eller deler av arven. For delvis arv kan avkallet for eksempel avgrenses til et beløp eller en bestemt eiendel. Eksempel: «Jeg gir avkall på hytta på fjellet, men ønsker å motta øvrig arv.».
Avkallet kan gjøres betinget, men da bør vilkårene utformes skriftlig og formuleres svært presist. Uklare formuleringer kan skape tvist på skiftet.
Når kan avkall gis?
Avkall kan gis for fremtidig arv, eller for falt arv. Hva betyr dette?
Med fremtidig arv mener vi arv før arvelater har gått bort, altså en forventet fremtidig arv. Med falt arv mener vi arv etter en arvelater som er død, og hvor du har arverett.
Dersom du skal gi avkall på fremtidig arv, må det gis overfor arvelateren. Avkall på falt arv skal gis overfor dødsboet. Gis avkallet etter at bobehandlingen er gjennomført, kan du ikke lenger gi avkall på arv, ettersom arven allerede er overtatt. Det anbefales derfor at en gir avkall på falt arv så tidlig som mulig i bobehandlingen.
Avkall på fremtidig arv må «gis overfor arvelateren», jf. arveloven § 74 tredje ledd. Det betyr at arvelateren må ha fått kunnskap om avkallet på arv, før hans bortgang. Avkall på arv er altså en ensidig disposisjon. Den kan ikke nektes av arvelateren.
Arveloven oppstiller ingen formkrav for avkall på arv. Imidlertid anbefales det at dette gjøres skriftlig. Dette har en side til den bevismessige svakheten en muntlig avtale kan ha. Et skriftlig avkall bør inneholde dato og signatur og presisering av om avkallet gjelder helt eller delvis, og om det gjelder arv eller uskifte.
Hva hvis du har gitt et avkall, men angrer deg?
Avkall på arv omfattes av ordinære avtalerettslige regler. Et avkall er derfor bindende når det er avgitt, og kan ikke omgjøres eller tilbakekalles, uten enighet med arvelater eller dødsboet. Igjen anbefales skriftlighet.
Av teorien er det videre antatt at avkall, som andre formuesdisposisjoner, i særlige tilfeller kan angripes etter avtalerettslige ugyldighetsregler.
Forholdet til arveloven § 73
Arveloven har regler som begrenser adgangen til å råde over fremtidig arv. Arvingene kan før arvefallet avtale hvordan eiendeler skal deles mellom dem i et fremtidig arveoppgjør, jf. arveloven § 73 annet ledd. Etter at arvelater har gått bort, kan arvingen rå over arven.
Merk at kreditorer kan ta utleggspant i falt arv, men ikke i fremtidig arv, jf. arveloven § 73 siste ledd.
Trenger du hjelp til å vurdere om du skal si ifra deg arv, eller hjelp til å utforme en erklæring om å si fra deg arv? Fyll inn skjema under eller kontakt oss direkte.
Gjennom et år med forberedelser og felles økter krysset vi målstreken i New York som ett lag og styrket tro på kraften i det vi gjør sammen. Dette er fortellingen om hvordan felles innsats og kultur skaper øyeblikk som varer både i løypa og i hverdagen hos Brækhus.
Hvorfor dette løpet betyr noe
NYC Marathon er mer enn 42,195 kilometer. For oss ble det et bevis på hva som skjer når mange mennesker setter seg et felles mål og gjør jobben, dag etter dag. Vi bygger lag ved å dele utfordringer, feire små seire og være rause når det butter. Det er slik kultur skapes: i forberedelsene og i viljen til å stille opp for hverandre.
Det siste året har vist oss at konkurransedagen blir en bonus når grunnarbeidet er gjort. Slik er det i krevende prosjekter også. Når fundamentet er solid, kommer resultatene, i rettsalen, i forhandlinger, og i maratonløypa.
Fra invitasjon til fellesskap
Da vi sendte invitasjonen til å løpe NYC Marathon, håpet vi på noen få ja. Vi fikk 32. Nesten halve Brækhus sa: «La oss prøve». Alle ble invitert, ikke bare de som allerede var godt trent, og vi ga et puff til dem som trodde maraton var uoppnåelig.
Det ble et år med felles økter, lange søndagsturer, nye sko og klokker, og kanskje litt vel mye løpeprat i lunsjen. Men viktigst, det ble et år med samhold, stamina og fornyet selvtillit. Vi lærte oss å stå i motbakker sammen, også når skader og små tilbakeslag gjorde veien tyngre.
Da vi sendte invitasjonen til å løpe NYC Marathon, håpet vi på noen få ja. Vi fikk 32. Nesten halve Brækhus sa: «La oss prøve
Løpsdagen: øyeblikkene vi bærer med oss
Gåsehuden kjente vi allerede ved starten, musikk og heiarop fra nesten 2. millioner tilskuere bar oss opp og frem. Flyten er lett rundt 10 km, men beina blir stivere ved 30 km, og stegene er blytunge mot 40 km. Når «veggen» reiser seg for de fleste, blir laget vårt sterkere – vi heier, hjelper hverandre og holder fokus.
Erfaringene vi bygger kultur på
Alle 32 som sto på startstreken kom over mål. Noen for første gang, andre med nye personlige rekorder.
Det ble en berg-og-dal-bane av følelser, og en påminnelse om hva vilje, fellesskap og forberedelser kan utrette. Det vi er mest stolte av, er innsatsen og fellesskapet som bar oss dit. Vi reiser hjem med historier som bygger kultur og med den samme målrettede holdningen vi tar med oss inn i hverdagen.
Takk til kolleger, familie og venner som heiet i New York og hjemmefra. Takk til arrangøren og den utrolige byen som gjorde dagen uforglemmelig.
Statsbudsjettet 2026: Hovedtrekk i de nye skattereglene for verdipapirfond og fondskonto – lett forklart
Den 5. desember stemte Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, MDG og Rødt gjennom statsbudsjettet for 2026. Dette innebærer også en vedtakelse av nye regler for beskatning av verdipapirfond og fondskonto. Reglene tre i kraft “straks med virkning fra og med inntektsåret 2026”, og kan få stor betydning for deg som eier investeringer i verdipapirfond og fondskonto. Om du ikke har gjort det allerede, så bør du med andre ord benytte førjulen til å sette deg inn i de nye reglene.
De nye reglene skiller seg på flere punkter fra forslaget som ble sendt på høring tidligere i år. Blant annet er fritakene på fondsnivå gjort noe videre enn først foreslått. Dette er et resultat av massive høringsinnspill og departementets endelige vurderinger.
Kort oppsummert innebærer de nye reglene at norske verdipapirfond får bedre rammebetingelser og blir mer konkurransedyktige med utenlandske verdipapirfond:
Verdipapirfond unntas i all hovedsak fra beskatning
risikoen for (midlertidig) dobbeltbeskatning reduseres
norske fond kan være akkumulerende uten negative skattekonsekvenser for fondet eller investor
definisjonen av verdipapirfond og hvilke fond som omfattes av reglene snevres inn
skattereglene for investering via fondskonto (kapitalforsikring) strammes inn
I det videre ser vi nærmere på hvordan skatt på verdipapirfond og fondskonto blir etter regelendringene.
Endringer i skatteregler for verdipapirfond
Kort om gjeldende rett
Skatteloven § 10-20 regulerer beskatningen av verdipapirfond og andelseiere. I praksis har skattereglene gitt noen uheldige utslag for investeringer i verdipapirfond, fordi både fondet og andelseierne kan bli beskattet for samme renteinntekt, men på ulike tidspunkter, samt at sjablongeffekter har gjort at fondene kan ha hatt behov og/eller ønske om å dele ut høyere beløp enn årets resultat for å redusere skatten i fondet.
Bransjen har i lang tid bedt om bedre og mer konkurransedyktige rammebetingelser og mer nøytrale regler som likebehandler utdelende og akkumulerende fond. De nye reglene i statsbudsjettet for 2026 er et svar på dette.
Hva endres på fondsnivå, hva innebærer dette og hvorfor innføres endringene?
For verdipapirfond vil følgende gjelde fra og med inntektsåret 2026:
Renteinntekter i fondet fritas for ordinær skatt på fondets hånd.
Det samme gjelder inntekt fra finansielle instrumenter som typisk brukes i forvaltningen, for eksempel valutasikring.
Konsekvensen er at skatt på slike inntekter i større grad flyttes til deg som andelseier, og først utløses når du faktisk mottar avkastningen gjennom utdeling eller realisasjon av andeler.
Aksjeinntekter i fondet, både utbytte og gevinster, fritas som hovedregel fra ordinær skatt på fondsnivå.
Samtidig innføres en enkel sjablongbeskatning:
1 % av mottatt aksjeutbytte tas til skattepliktig inntekt i fondet.
Fondet får fradrag for forvaltningskostnader.
Eventuelle underskudd kan fremføres i inntil fem år.
Poenget med sjablongen er å gi et begrenset skattegrunnlag på fondsnivå, uten å undergrave fritakene. Fondet vil videre kunne fradragsføre kostnader innenfor inntekter som er skattepliktig etter sjablongen. For deg som investor innebærer dette i praksis at beskatningen av aksjeinntekter skjer hos deg, ikke i fondet.
Hvorfor gir dette mer nøytral skatt på verdipapirfond?
Endringene reduserer altså den løpende beskatningen i fondet, risikoen for (midlertidig) dobbeltbeskatning av renter og ønsket/behovet for tilpasninger som følge av sjablongeffekter etter dagens regler, og gjør reglene mer nøytrale mellom utdelende og akkumulerende fond.
Norske fond blir dermed mer sammenlignbare med mange utenlandske fond, og antakelig mer attraktive. Det styrker konkurranseevnen til norske aktører, noe som også er et viktig politisk mål i statsbudsjettet.
Den begrensede sjablonginntekten på fondsnivå støtter også vurderingen av fondets skatteavtalestatus og bør generelt sett bidra til at norske fond opprettholder status som bosatt person etter skatteavtalen med rett til skatteavtalebeskyttelse. Fondenes skatteavtalestatus må likevel vurderes konkret opp mot den respektive skatteavtale.
Hvilke fond omfattes?
Skatteloven § 10-20 deles slik at første ledd gjelder skattlegging av selve fondet, annet til sjette ledd gjelder andelseierne, og syvende ledd regulerer virkeområdet. For fondsnivået skal reglene gjelde for:
UCITS‑fond
norske nasjonale fond og,
fond etablert i andre EØS‑land som tilsvarer norske nasjonale fond.
Reglene medfører altså en viss innsnevring sammenlignet med gjeldende rett.
For andelseierbeskatningen gjelder i utgangspunktet samme virkeområde, men i tillegg omfattes andelseiere i fond etablert utenfor EØS når fondet tilsvarer norske nasjonale fond.
Det gis forskriftshjemmel til å presisere hva som anses tilsvarende og til å stille dokumentasjonskrav. For deg som privat investor vil dette normalt håndteres av en forvalter og skattemessig rapportering via banken.
Ikrafttredelse og overgangsregler
Endringene skal gjelde fra og med inntektsåret 2026. For fond som faller utenfor den nye avgrensningen av skatteloven § 10-20, er det foreslått en overgangsregel som sikrer at etablerte skatteposisjoner ivaretas ved at aksjer i selskaper utenfor EØS får skattemessig inngangsverdi satt til markedsverdi per 31. desember 2025.
Vi anbefaler en gjennomgang av foretatte fondsinvesteringer for å avklare om enkelte fondsinvesteringer ikke lenger vil omfattes av skatteloven § 10-20 og hva konsekvensen av dette vil være for deg som investor.
Hva betyr endringene for deg som investor?
Selv om den hovedsakelige endringen skjer på fondsnivå, er hovedpoenget for deg som investor relativt enkelt:
Norske fond vil ikke lenger betale skatt og skatten flyttes til deg som investor.
Sjablongreglene for andelseiere videreføres, men samspillet med fondets beskatning blir mer forutsigbart:
Når renter ikke lenger skattlegges i fondet, skjer beskatningen hos deg når avkastningen deles ut eller du løser inn andeler.
Akkumulerende fond kan i større grad brukes uten skattemessige ulemper på fondsnivå.
For deg betyr dette enklere vurderinger: Sjablongen blir som i dag, men du kan i større grad fokusere på avkastning og risiko, og vite at skatten på investering verdipapirfond i hovedsak utløses når du mottar utdelinger eller realiserer andeler.
Endringene kan gi særlig utslag på to områder:
Rentefond: Når renter ikke skattlegges løpende i fondet, styrkes rentes-renteeffekten, og effektive skattesatser reduseres. Avkastningen kan reinvesteres av fondet, og du betaler skatt først når du realiserer andelen. Vi antar at rentefond (likviditetsfond) vil bli et svært godt alternativ til sparekonto.
Investering via holdingselskap: For aksjefond eid gjennom holdingselskap vil det fortsatt være mulig med utsatt skatt både på fonds- og selskapsnivå, innenfor rammene av fritaksmetoden. Dette kan gjøre det mer gunstig å samle investeringer i et eget selskap.
Endringer i skattereglene for Fondskonto (kapitalforsikring)
Kort om gjeldende rett
En fondskonto (kapitalforsikring) er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt. Når forsikringselementet er lite, skattlegges investering via fondskonto på tilsvarende måte som investering i verdipapirfond. Forsikringselementet anses som lite når utbetalingen ved den forsikredes død eller uførhet utgjør mindre enn 50 prosent tillegg til gjenstående sparebeholdning, eller når det utbetales et fast beløp som utgjør mindre enn 100 prosent tillegg til innbetalte sparebeløp. I slike tilfeller anvendes reglene om andelseierbeskatning i skatteloven § 10-20 tilsvarende for fondskonto. Dagens regler har i stor utstrekning resultert i global fritaksmetode og er et fleksibelt skatte- og investeringsverktøy for aksjer og andre verdipapir.
Departementet påpeker at sjablongreglene har åpnet for at selskaper gjennom fondskonto kunne oppnå global fritaksmetode. Det vil si fritak for skatt også for aksjer og eiendeler som egentlig ikke er omfattet av fritaksmetoden. For å motvirke dette innføres en justering av sjablongen og virkeområdet for fritaksmetoden ved investering via fondskonto:
Eiendeler som ikke er verdipapirer, skal ved beregning av aksjeandelen regnes i rentedelen («andre verdipapirer»). Dette innebærer, slik vi oppfatter det, at blant annet kontanter faller i gruppen «andre verdipapirer» når sjablongen fastsettes.
For selskaper som er omfattet av fritaksmetoden skal investeringer som ikke er fritatt etter skatteloven § 2‑38 også plasseres i rentedelen.
Konsekvensen er at fritaksmetoden ved investering via fondskonto i større grad skal virke som om investeringen var gjort direkte. Det gjør det mindre gunstig å bruke fondskonto for å oppnå skattefordeler som ikke ville oppstått ved direkte eierskap.
Tilsvarende som for endringene for verdipapirfond, trer endringene i beskatning av fondskonto i kraft fra 1. januar 2026. Det gis ikke overgangsregler.
For de med større investeringsporteføljer kan endringene i statsbudsjettet være en god anledning til å rydde i strukturen.
Noen typiske problemstillinger vi anbefaler å vurdere:
Har du mange rentefond? Da kan endringene i skatt på renteinntekter gi økt rentes-renteeffekt. Det kan tale for å samle enkelte plasseringer eller endre fondsvalg.
Bruker du holdingselskap? Vurder hvordan de nye reglene spiller sammen med fritaksmetoden, og om det er hensiktsmessig å samle flere investeringer der.
Har du fondskonto i selskap eller privat med høy aksjeandel? Strammere regler for hva som inngår i aksjedelen kan påvirke både risiko, avkastning og skatt fremover. Tilpasningsmuligheter begrenses ved at kontanter anses som “andre verdipapirer”.
Vi anbefaler at du tar en gjennomgang av porteføljen før nyttår.
Har du i tillegg behov for å samordne skatt, verdipapir og langsiktig planlegging av arv og familieøkonomi, bør endringene i statsbudsjettet ses i sammenheng med øvrig struktur – for eksempel selskaper, sameieavtaler og fremtidig generasjonsskifte.
Oppsummert
De nye reglene for beskatning av verdipapirfond flytter tyngdepunktet for beskatning fra fondet til andelseieren på en mer konsekvent og nøytral måte. Renteinntekter og inntekter fra forvaltningsnære finansielle instrumenter fritas i fondet, aksjeinntekter fritas i hovedsak med en lav sjablonginntekt på mottatt utbytte, og virkeområdet knyttes tydelig til regulerte fondstyper i og utenfor EØS. For fondskonto presiseres sjablongen slik at kontanter og andre ikke‑verdipapirer ikke kan løfte aksjeandelen, og at fritaksmetoden bare får anvendelse for investeringer som ville ha kvalifisert ved direkte investering av subjekt under fritaksmetoden.
Endringene i skattereglene for verdipapirfond godt nytt for norsk fondsbransje og norske investorer, og er nødvendige for å beholde et norsk fonds- og forvaltermiljø. For fondskonto, er det viktig å gjøre en gjennomgang av porteføljen før nyttår. Videre er det særlig viktig å merke seg endringen og forskjellen i hva som anses som andre verdipapirer og som omfattes av rentekomponenten under sjablongen med mulige effekter for fremtidige realisasjoner og tilpasninger til sjablongen.
Vi diskuterer gjerne beskatning av verdipapirfond og fondskonto mer inngående. Ikke nøl med å ta kontakt!
Visste du at samboere ikke har de samme rettighetene som ektefeller ved samlivsbrudd? Reglene for samboeroppgjøret kan derfor komme som en overraskelse for samboerne ved samlivsbrudd. I denne artikkelen gir vi en kort beskrivelse av de viktigste reglene for det økonomiske oppgjøret mellom samboere.
Hvilke regler gjelder for oppgjøret mellom samboere?
Det finnes ingen «samboerlov» i Norge. Det økonomiske oppgjøret ved brudd mellom samboere er bygger i hovedsak på alminnelige formuerettslige regler og rettspraksis. I tillegg har husstandsfellesskapsloven regler som i visse tilfeller kan gi én samboer rett til å overta felles bolig og innbo.
Ved samlivsbrudd mellom samboere skjer det ingen automatisk deling slik som ved skilsmisse mellom ektefeller. Hver samboer tar i utgangspunktet med seg det han eller hun eier, og sin gjeld. Siden hver samboer beholder sitt, er det ikke uvanlig at samboerne er uenige om hvem av den som eier hva, og med hvor stor eierandel.
Utgangspunktet er at den samboeren som kjøper en eiendel, også blir eier. Kjøper samboerne noe sammen, blir eiendelen som hovedregel i sameie mellom dem. I mangel av avtale mellom samboerne, må eierforholdet vurderes konkret ut fra omstendighetene rundt anskaffelsen, begge partners bidrag til anskaffelsen og bruken av eiendelen.
Utgangspunktet er at den som har ytt de direkte (økonomiske) bidragene til anskaffelsen, blir eier. Direkte bidrag er typisk:
• Egenkapitalinnskudd • Selvbyggerinnsats • Lånopptak • Nedbetaling av lån.
En samboer kan også få en eierandel gjennom indirekte bidrag til anskaffelsen. Indirekte bidrag er typisk:
• Arbeid i hjemmet • Betaling av forbruksutgifter (mat, barnehage, strøm mv.)
Tanken bak dette er å fange opp situasjoner hvor den ene samboeren, gjennom arbeid i hjemmet eller ved å dekke forbruksutgifter, har gjort det mulig for den andre å kjøpe en eierandel, eller nedbetale lån på en eiendel. I slike tilfeller kan også denne samboeren etter en konkret vurdering få en eierandel.
At samboerne beholder egne verdier og gjeld, gir ikke alltid et rimelig resultat. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å kreve vederlag for å korrigere et skjevt oppgjør.
Det er to vilkår for å få tilkjent vederlag:
• Samboeren må ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel i form av berikelse eller besparelse • Det må være rimelig å tilkjenne vederlag: Rimelighetshensyn samlet sett krever at det skjer en korreksjon i form av et vederlag.
Ja, samboere kan i stor grad avtale hvordan det økonomiske oppgjøret skal være. De kan blant annet avtale eierskapet til ulike eiendeler, gjeldsansvar, fordelingen av kostnader og hvordan verdier skal fordeles ved samlivsbrudd.
En skriftlig avtale gjør det vanligvis langt enklere å gjennomføre et ryddig oppgjør hvis dere går fra hverandre. Uten avtale kan utgangspunktet bli det som står på skjøtet eller kvitteringen, og ikke nødvendigvis det som samboerne har tenkt under samlivet.
Typiske risikomomenter
• Ulik innskutt egenkapital ved boligkjøp gir uventet skjev fordeling ved brudd. • Én av samboerne betaler mer på boliglånet eller oppgraderinger uten å få kompensasjon. • Én av samboerne vil eie deler av felles bolig, men har ikke skutt inn egenkapital eller betalt på boliglånet. Samboeren har bidratt med å betale forbruksutgifter eller arbeid i hjemmet. • Manglende dokumentasjon gjør det vanskelig å bevise økonomiske bidrag.
Uten en avtale kan være vanskelig å avgjøre hvem som eier hva, og med hvilken eierandel. Det gir rom for uenigheter mellom samboerne. En samboeravtale kan være konfliktdempende og spare dere for mange vonde kamper senere.
Kontakt oss for juridisk bistand
Vi kan bistå dere med å lage en skreddersydd samboeravtale som sikrer dere forutsigbarhet i tilfelle dere går fra hverandre, eller hvis en av dere går bort. Fyll ut skjemaet under, eller ta direkte kontakt med oss.
Ektepakt: en enkel og praktisk innføring, utgangspunkter etter norsk rett
Utgangspunktet etter norsk rett er at ektefellers formue skal likedeles ved skilsmisse eller død, med mindre annet er avtalt. En ektepakt gir ektefeller tydelig kontroll over verdier ved skilsmisse eller dødsfall. For deg som er gründer eller eier av et foretak, kan en ektepakt med særeie sikre aksjer, immaterielle rettigheter og familieeiendom, uten unødvendig risiko for selskapet.
En ektepakt er en skriftlig avtale mellom ektefeller (eller forlovede) om fordeling av verdier: hva som skal være felleseie og hva som skal være særeie. Felleseie betyr at verdiene skal deles likt ved et oppgjør, mens særeie innebærer at verdiene holdes utenfor deling. En god ektepakt skaper forutsigbarhet, reduserer konflikter og kan tilpasses både familieliv og virksomhet.
Ektepakt er særlig aktuelt for:
Gründere og eiere av foretak
Ektefeller med særkullsbarn
Ved arv eller gave, spesielt hvis giver ønsker særeie
Ved oppstart eller vekst i næringsvirksomhet
Ved kjøp av bolig, hytte eller andre gjenstander av høy verdi
Ektepakt gir trygghet og forutsigbarhet ved samlivsbrudd og dødsfall. Den kan skjerme virksomhetsverdier som aksjer, immaterielle rettigheter (IP) og driftsmidler fra deling, sikre at arv og gaver håndteres riktig (enten som særeie eller etter lovens regler om skjevdeling), og skape forutsigbarhet for investorer slik at privatøkonomiske krav ikke destabiliserer bedriften.
Fullt særeie: Alt dere eier holdes utenfor deling. Egnet for ektefeller med betydelige virksomhetsverdier eller komplisert eierstruktur.
Delvis særeie: Utvalgte eiendeler (f.eks. aksjer, hytte og arvede midler) gjøres til særeie. En slik løsning er vanlig løsning for gründere med aksjer i egen bedrift som er startet i løpet av ekteskapet.
Særeie i live, felleseie ved død: Særeie gjelder mens begge lever, men blir felleseie ved dødsfall. Gir balanse mellom beskyttelse av bedrift og arverettslige hensyn.
Skjevdeling: Ektefellene kan avtale at lovens skjevdeling ikke skal gjelde (helt/delvis) eller gjøre konkrete verdier til særeie.
Gaver mellom ektefeller: Større gaver må gis i ektepakts form. Ved overføring av fast eiendom bør ektepakten i tillegg tinglyses.
Uskifte med særeie: Gjenlevende kan få rett til uskifte med særeie dersom dette er avtalt i ektepakt eller det foreligger samtykke fra arvingene.
Vederlag og balanserte klausuler: Unngå rene overføringsklausuler som automatisk gir den andre særeiegjenstander ved brudd. Vurder heller tidsbestemt særeie (nedtrapping) eller vederlags-/kompensasjonsklausuler som tar hensyn til innsats og felles midler. Eksempel på vederlagsklausul er: «Dersom felleseiemidler brukes til å øke verdien av en særeiegjenstand, har den andre ektefellen krav på kompensasjon tilsvarende verdistigningen ved oppgjør.»
Opphavsrett holdes normalt utenfor deling ved skifte mellom ektefeller, jf. åndsverkloven § 76. Andre immaterielle rettigheter, som patenter, varemerker og design, kan avtales som særeie og inngå i oppgjøret dersom de ikke er særskilt unntatt. Det er viktig å presisere i ektepakten hvilke rettigheter som skal være særeie.
Det er viktig å være oppmerksom på at domstolene kan sette til side urimelige avtaler, men terskelen er høy og det må foreligge klare tilfeller av urimelighet. At en gründers bedrift gjøres til dennes særeie er i utgangspunktet ikke en urimelighetsgrunn, uavhengig av en høy verdsettelse i en skiftesituasjon. Det kan være andre forhold, som f.eks. at det har vært et felles prosjekt uten at det reflekteres i registrert eierskap, som begrunner urimeligheten.
Det følger av ekteskapsloven § 42 at ektefellene i ektepakt kan avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). Eiendeler kan altså gjøres til særeie. Det betyr at immaterielle rettigheter og opphavsrett som er på ektefellens rådighetsdel, kan gjøres til hans eller hennes særeie. For opphavsrett, følger dette i tillegg av åndsverksloven § 76 at en ektefelle har eneråderett over sin opphavsrett. Dersom ektefellene skifter felleseie i levende livet, skal opphavsretten holdes utenfor. Disse formuesgodene kan også, i enkelte tilfeller, være omfattet av skjevdelingsreglene i ekteskapsloven § 61(c), dersom de ikke kan overdras eller er av «personlig karakter».
Imidlertid gjør vi oppmerksom på at det følger av åndsverksloven § 75, at ved rettighetshavers død, så gjelder reglene om arv, ektefellenes felleseie og gjenlevende ektefelles rett til uskifte. Det betyr at arvelater (rettighetshaver) kan rå over opphavsretten i et testament, med de begrensninger som følger av loven (for eksempel ektefellearv og pliktdelsarv til livsarvinger). Arvelater kan også i et testament begrense utøvelsen av opphavsretten.
For ektefeller der én eller begge har gründerselskap eller næringsvirksomhet, øker behovet for en klar ektepakt. Vi har listet opp noen punkter som en kan ta med i ektepakten:
Aksjer og alle «etterkommere» (nyemisjon, fondsaksjer, fusjon/fisjon, holdingselskap, vederlag ved salg) som særeie.
Eksisterende og ny IP (patenter, opphavsrett, knowhow, databaser) og lisens-/overdragelsesvederlag som særeie.
Avklar bruk av privat kapital til selskapet, og dokumenter lån/innskudd fortløpende.
Avtal om den andre ektefellen kan ha krav på vederlag der felleseiemidler eller betydelig innsats øker særeieverdier.
Sikre at særeie «henger med» gjennom reorganiseringer og konsern.
Formkrav
Ektepakt må være skriftlig
Begge ektefeller må signere i nærvær av to vitner som også signerer
Rettsvern
Registrer ektepakten i Ektepaktregisteret for rettsvern overfor kreditorer
Overdras fast eiendom, må dette tinglyses. Andre eiendeler følger sine registreringsregler
Manglende formkrav
Manglende formkrav kan gjøre ektepakten ugyldig
Endringer
Endringer gjøres i ny ektepakt
Virkningstidspunkt
Virkning mellom ektefellene fra signering; rettsvern mot kreditorer først ved registrering
Før ektepakten signeres, bør ektefellene først få en oversikt over alle verdier de eier, som bolig, hytte, aksjer, opsjoner, immaterielle rettigheter og sparemidler. Det er viktig å ta stilling til hvilke eiendeler som skal være særeie og hvilke som skal være felleseie, og være så konkret som mulig i denne vurderingen. Videre bør man vurdere om det er aktuelt å avtale skjevdeling for arv eller gaver, slik at disse midlene kan holdes utenfor et fremtidig oppgjør. Ektefellene må også avklare om det skal gis rett til uskifte, og hvilken arverettslig løsning som er ønsket. Dersom ektepakten innebærer overføring av fast eiendom eller andre registreringspliktige verdier, må man planlegge tinglysing eller registrering for å sikre rettsvern. Til slutt må man sørge for at alle formkrav er oppfylt, herunder korrekt vitneførsel og signering av begge ektefeller i nærvær av to vitner.
Kontakt oss for bistand
En ektepakt gir dere mulighet til å bestemme fordelingen av verdier hvis ekteskapet tar slutt eller ved dødsfall. Med en tydelig ektepakt får dere trygghet og forutsigbarhet, og den kan være avgjørende for å sikre at enkelte verdier holdes utenfor skilsmisseoppgjøret. Fyll inn skjema eller ta direkte kontakt for bistand dersom dere vil sikre en robust løsning.
Kryptovaluta og annen digital arv – sikring av verdier og skattemessig behandling på skifte
Kryptovaluta har blitt en stadig viktigere del av mange nordmenns formue. Men hva skjer med dine digitale verdier når du går bort – og hvordan kan du sikre at arvingene faktisk får tilgang og at verdiene er korrekt skattemessig behandlet?
Uten gode rutiner kan digitale verdier gå tapt for alltid. Samtidig kan feil håndtering innebære risiko for misbruk eller tap av verdier. I tillegg overtar arvinger avdødes skatteposisjon, slik at det vil være viktig å sikre at verdiene er korrekt skattemessig behandlet.
På seminaret får du vite:
Hva som gjør kryptovaluta og andre digitale verdier utfordrende i arvesammenheng
Hvilke skattespørsmål står arvinger overfor?
Hvordan du kan sikre arvingene tilgang til digitale verdier
Hvorfor en testamentsfullbyrder med krypto-kompetanse kan være avgjørende
Arrangementet passer for deg som eier kryptovaluta eller andre digitale verdier, rådgir kunder med digitale verdier, eller ønsker innsikt i hvordan digitale verdier håndteres i arveoppgjør.
På frokostseminaret vil du møte og høre mer fra våre eksperter på området: Petter Hermansen (advokatfullmektig) og Christina Østby Holtar (senioradvokat).
Dato: 11. november 2025 Tid: kl. 08.30-09.00 (frokost serveres fra kl. 08.00) Sted: Brækhus Advokatfirma, Roald Amundsens gate 6
Bli med ut i verden: Maritas erfaring fra Future Leader-programmet i Athen
I Brækhus tror vi at fremtidens advokat trenger å forstå hvordan jussen henger sammen med et stadig mer internasjonalt næringsliv. Derfor gir vi våre ansatte muligheter til å delta i faglige samlinger, lederprogrammer og samarbeid med advokater fra hele verden. Gjennom våre globale nettverk får du utvikle deg, både faglig og personlig, i møte med ulike perspektiver, kulturer og problemstillinger.
Nylig deltok vår kollega Marita Fisketjønn på det internasjonale lederprogrammet Future Leader Training i Athen, arrangert av vårt nettverk Andersen. Her møtte hun unge advokater og jurister fra hele Europa for tre dager med intensiv faglig utvikling, caseløsning og nye perspektiver.
– Det var utrolig inspirerende å samarbeide med dyktige jurister fra så mange land. Vi jobbet sammen på tvers av språk, fagområder og rettssystemer, forteller Marita.
Future Leader Training: hva får du ut av et internasjonalt opphold?
Enten du er ny i karrieren eller allerede har noen år bak deg, et internasjonalt opphold gir både faglig utvikling og personlig vekst. Her er tre konkrete gevinster vi ser igjen og igjen:
1. Bredere juridisk forståelse
Ved å jobbe med caser sammen med jurister fra ulike land får du innsikt i hvordan rettssystemer, løsninger og arbeidsmetoder varierer. Det gjør deg mer tilpasningsdyktig og styrker din rådgivning, både for norske og internasjonale klienter.
2. Sterkere nettverk på tvers av landegrenser
Du bygger relasjoner med andre advokater og rådgivere i vårt internasjonale nettverk, som kan bli verdifulle samarbeidspartnere eller ressurser i fremtidige saker.
3. Personlig og profesjonell utvikling
Det å for eksempel presentere foran et internasjonalt panel, diskutere med politikere og eksperter, og samarbeide tett med kollegaer fra Europa utfordrer deg og utvikler både faglig trygghet og kulturell kompetanse.
– Det har vært veldig verdifullt å få oppleve dette. Jeg kommer hjem med ny kunnskap, faglig innsikt og bekjentskaper jeg vet vil vare, sier Marita.
En arbeidsplass med utsyn og ambisjoner
I Brækhus har vi en tydelig strategi: People first. Vi investerer tungt i personlig og faglig utvikling for våre ansatte. Vi mener at et internasjonalt perspektiv gjør oss til bedre rådgivere – og til en mer spennende arbeidsplass.
Vår ambisjon er at tiden din i Brækhus skal være den mest utviklende fasen i karrieren din med erfaringer og muligheter som strekker seg langt utover landegrensene.
