Statsbudsjettet 2026: Hovedtrekk i de nye skattereglene for verdipapirfond og fondskonto – lett forklart
Den 5. desember stemte Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, MDG og Rødt gjennom statsbudsjettet for 2026. Dette innebærer også en vedtakelse av nye regler for beskatning av verdipapirfond og fondskonto. Reglene tre i kraft “straks med virkning fra og med inntektsåret 2026”, og kan få stor betydning for deg som eier investeringer i verdipapirfond og fondskonto. Om du ikke har gjort det allerede, så bør du med andre ord benytte førjulen til å sette deg inn i de nye reglene.
De nye reglene skiller seg på flere punkter fra forslaget som ble sendt på høring tidligere i år. Blant annet er fritakene på fondsnivå gjort noe videre enn først foreslått. Dette er et resultat av massive høringsinnspill og departementets endelige vurderinger.
Kort oppsummert innebærer de nye reglene at norske verdipapirfond får bedre rammebetingelser og blir mer konkurransedyktige med utenlandske verdipapirfond:
- Verdipapirfond unntas i all hovedsak fra beskatning
- risikoen for (midlertidig) dobbeltbeskatning reduseres
- norske fond kan være akkumulerende uten negative skattekonsekvenser for fondet eller investor
- definisjonen av verdipapirfond og hvilke fond som omfattes av reglene snevres inn
- skattereglene for investering via fondskonto (kapitalforsikring) strammes inn
I det videre ser vi nærmere på hvordan skatt på verdipapirfond og fondskonto blir etter regelendringene.
Endringer i skatteregler for verdipapirfond
Kort om gjeldende rett
Skatteloven § 10-20 regulerer beskatningen av verdipapirfond og andelseiere. I praksis har skattereglene gitt noen uheldige utslag for investeringer i verdipapirfond, fordi både fondet og andelseierne kan bli beskattet for samme renteinntekt, men på ulike tidspunkter, samt at sjablongeffekter har gjort at fondene kan ha hatt behov og/eller ønske om å dele ut høyere beløp enn årets resultat for å redusere skatten i fondet.
Bransjen har i lang tid bedt om bedre og mer konkurransedyktige rammebetingelser og mer nøytrale regler som likebehandler utdelende og akkumulerende fond. De nye reglene i statsbudsjettet for 2026 er et svar på dette.
Hva endres på fondsnivå, hva innebærer dette og hvorfor innføres endringene?
For verdipapirfond vil følgende gjelde fra og med inntektsåret 2026:
- Renteinntekter i fondet fritas for ordinær skatt på fondets hånd.
- Det samme gjelder inntekt fra finansielle instrumenter som typisk brukes i forvaltningen, for eksempel valutasikring.
Konsekvensen er at skatt på slike inntekter i større grad flyttes til deg som andelseier, og først utløses når du faktisk mottar avkastningen gjennom utdeling eller realisasjon av andeler.
Aksjeinntekter i fondet, både utbytte og gevinster, fritas som hovedregel fra ordinær skatt på fondsnivå.
Samtidig innføres en enkel sjablongbeskatning:
- 1 % av mottatt aksjeutbytte tas til skattepliktig inntekt i fondet.
- Fondet får fradrag for forvaltningskostnader.
- Eventuelle underskudd kan fremføres i inntil fem år.
Poenget med sjablongen er å gi et begrenset skattegrunnlag på fondsnivå, uten å undergrave fritakene. Fondet vil videre kunne fradragsføre kostnader innenfor inntekter som er skattepliktig etter sjablongen. For deg som investor innebærer dette i praksis at beskatningen av aksjeinntekter skjer hos deg, ikke i fondet.
Hvorfor gir dette mer nøytral skatt på
verdipapirfond?
Endringene reduserer altså den løpende beskatningen i fondet, risikoen for (midlertidig) dobbeltbeskatning av renter og ønsket/behovet for tilpasninger som følge av sjablongeffekter etter dagens regler, og gjør reglene mer nøytrale mellom utdelende og akkumulerende fond.
Norske fond blir dermed mer sammenlignbare med mange utenlandske fond, og antakelig mer attraktive. Det styrker konkurranseevnen til norske aktører, noe som også er et viktig politisk mål i statsbudsjettet.
Den begrensede sjablonginntekten på fondsnivå støtter også vurderingen av fondets skatteavtalestatus og bør generelt sett bidra til at norske fond opprettholder status som bosatt person etter skatteavtalen med rett til skatteavtalebeskyttelse. Fondenes skatteavtalestatus må likevel vurderes konkret opp mot den respektive skatteavtale.
Hvilke fond omfattes?
Skatteloven § 10-20 deles slik at første ledd gjelder skattlegging av selve fondet, annet til sjette ledd gjelder andelseierne, og syvende ledd regulerer virkeområdet. For fondsnivået skal reglene gjelde for:
- UCITS‑fond
- norske nasjonale fond og,
- fond etablert i andre EØS‑land som tilsvarer norske nasjonale fond.
Reglene medfører altså en viss innsnevring sammenlignet med gjeldende rett.
For andelseierbeskatningen gjelder i utgangspunktet samme virkeområde, men i tillegg omfattes andelseiere i fond etablert utenfor EØS når fondet tilsvarer norske nasjonale fond.
Det gis forskriftshjemmel til å presisere hva som anses tilsvarende og til å stille dokumentasjonskrav. For deg som privat investor vil dette normalt håndteres av en forvalter og skattemessig rapportering via banken.
Ikrafttredelse og overgangsregler
Endringene skal gjelde fra og med inntektsåret 2026. For fond som faller utenfor den nye avgrensningen av skatteloven § 10-20, er det foreslått en overgangsregel som sikrer at etablerte skatteposisjoner ivaretas ved at aksjer i selskaper utenfor EØS får skattemessig inngangsverdi satt til markedsverdi per 31. desember 2025.
Vi anbefaler en gjennomgang av foretatte fondsinvesteringer for å avklare om enkelte fondsinvesteringer ikke lenger vil omfattes av skatteloven § 10-20 og hva konsekvensen av dette vil være for deg som investor.
Hva betyr endringene for deg som investor?
Selv om den hovedsakelige endringen skjer på fondsnivå, er hovedpoenget for deg som investor relativt enkelt:
- Norske fond vil ikke lenger betale skatt og skatten flyttes til deg som investor.
- Sjablongreglene for andelseiere videreføres, men samspillet med fondets beskatning blir mer forutsigbart:
Når renter ikke lenger skattlegges i fondet, skjer beskatningen hos deg når avkastningen deles ut eller du løser inn andeler.
Akkumulerende fond kan i større grad brukes uten skattemessige ulemper på fondsnivå.
For deg betyr dette enklere vurderinger: Sjablongen blir som i dag, men du kan i større grad fokusere på avkastning og risiko, og vite at skatten på investering verdipapirfond i hovedsak utløses når du mottar utdelinger eller realiserer andeler.
Endringene kan gi særlig utslag på to områder:
- Rentefond: Når renter ikke skattlegges løpende i fondet, styrkes rentes-renteeffekten, og effektive skattesatser reduseres. Avkastningen kan reinvesteres av fondet, og du betaler skatt først når du realiserer andelen. Vi antar at rentefond (likviditetsfond) vil bli et svært godt alternativ til sparekonto.
- Investering via holdingselskap: For aksjefond eid gjennom holdingselskap vil det fortsatt være mulig med utsatt skatt både på fonds- og selskapsnivå, innenfor rammene av fritaksmetoden. Dette kan gjøre det mer gunstig å samle investeringer i et eget selskap.
Endringer i skattereglene for Fondskonto (kapitalforsikring)
Kort om gjeldende rett
En fondskonto (kapitalforsikring) er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt. Når forsikringselementet er lite, skattlegges investering via fondskonto på tilsvarende måte som investering i verdipapirfond. Forsikringselementet anses som lite når utbetalingen ved den forsikredes død eller uførhet utgjør mindre enn 50 prosent tillegg til gjenstående sparebeholdning, eller når det utbetales et fast beløp som utgjør mindre enn 100 prosent tillegg til innbetalte sparebeløp. I slike tilfeller anvendes reglene om andelseierbeskatning i skatteloven § 10-20 tilsvarende for fondskonto. Dagens regler har i stor utstrekning resultert i global fritaksmetode og er et fleksibelt skatte- og investeringsverktøy for aksjer og andre verdipapir.
Departementet påpeker at sjablongreglene har åpnet for at selskaper gjennom fondskonto kunne oppnå global fritaksmetode. Det vil si fritak for skatt også for aksjer og eiendeler som egentlig ikke er omfattet av fritaksmetoden. For å motvirke dette innføres en justering av sjablongen og virkeområdet for fritaksmetoden ved investering via fondskonto:
- Eiendeler som ikke er verdipapirer, skal ved beregning av aksjeandelen regnes i rentedelen («andre verdipapirer»). Dette innebærer, slik vi oppfatter det, at blant annet kontanter faller i gruppen «andre verdipapirer» når sjablongen fastsettes.
- For selskaper som er omfattet av fritaksmetoden skal investeringer som ikke er fritatt etter skatteloven § 2‑38 også plasseres i rentedelen.
Konsekvensen er at fritaksmetoden ved investering via fondskonto i større grad skal virke som om investeringen var gjort direkte. Det gjør det mindre gunstig å bruke fondskonto for å oppnå skattefordeler som ikke ville oppstått ved direkte eierskap.
Tilsvarende som for endringene for verdipapirfond, trer endringene i beskatning av fondskonto i kraft fra 1. januar 2026. Det gis ikke overgangsregler.
For de med større investeringsporteføljer kan endringene i statsbudsjettet være en god anledning til å rydde i strukturen.
Noen typiske problemstillinger vi anbefaler å vurdere:
- Har du mange rentefond? Da kan endringene i skatt på renteinntekter gi økt rentes-renteeffekt. Det kan tale for å samle enkelte plasseringer eller endre fondsvalg.
- Bruker du holdingselskap? Vurder hvordan de nye reglene spiller sammen med fritaksmetoden, og om det er hensiktsmessig å samle flere investeringer der.
- Har du fondskonto i selskap eller privat med høy aksjeandel? Strammere regler for hva som inngår i aksjedelen kan påvirke både risiko, avkastning og skatt fremover. Tilpasningsmuligheter begrenses ved at kontanter anses som “andre verdipapirer”.
- Vi anbefaler at du tar en gjennomgang av porteføljen før nyttår.
Har du i tillegg behov for å samordne skatt, verdipapir og langsiktig planlegging av arv og familieøkonomi, bør endringene i statsbudsjettet ses i sammenheng med øvrig struktur – for eksempel selskaper, sameieavtaler og fremtidig generasjonsskifte.
Oppsummert
De nye reglene for beskatning av verdipapirfond flytter tyngdepunktet for beskatning fra fondet til andelseieren på en mer konsekvent og nøytral måte. Renteinntekter og inntekter fra forvaltningsnære finansielle instrumenter fritas i fondet, aksjeinntekter fritas i hovedsak med en lav sjablonginntekt på mottatt utbytte, og virkeområdet knyttes tydelig til regulerte fondstyper i og utenfor EØS. For fondskonto presiseres sjablongen slik at kontanter og andre ikke‑verdipapirer ikke kan løfte aksjeandelen, og at fritaksmetoden bare får anvendelse for investeringer som ville ha kvalifisert ved direkte investering av subjekt under fritaksmetoden.
Endringene i skattereglene for verdipapirfond godt nytt for norsk fondsbransje og norske investorer, og er nødvendige for å beholde et norsk fonds- og forvaltermiljø. For fondskonto, er det viktig å gjøre en gjennomgang av porteføljen før nyttår. Videre er det særlig viktig å merke seg endringen og forskjellen i hva som anses som andre verdipapirer og som omfattes av rentekomponenten under sjablongen med mulige effekter for fremtidige realisasjoner og tilpasninger til sjablongen.
Vi diskuterer gjerne beskatning av verdipapirfond og fondskonto mer inngående. Ikke nøl med å ta kontakt!
