Oppgjør ved skilsmisse – slik fordeles verdier og gjeld
Ved skilsmisse må økonomien gjøres opp ved å fordele både verdier og gjeld, et oppgjør som kalles skifte. I denne artikkelen får du en enkel oversikt over reglene i ekteskapsloven, hvilke unntak som kan gjelde fra hovedregelen om lik deling, og hva skjæringstidspunktet betyr for hvilke verdier som skal tas med.
Når dere skal skilles, må økonomien mellom dere gjøres opp. Dere skal ikke lenger ha et felles ansvar for familiens økonomi eller eie verdier sammen. Derfor må dere dele både verdiene og gjelden mellom dere. Et slikt økonomisk oppgjør kalles et skifte eller skifteoppgjør.
I denne artikkelen gir vi en enkel oversikt over reglene som gjelder for oppgjør ved skilsmisse, og hvilke unntak som finnes fra hovedregelen om lik fordeling. Reglene bygger på ekteskapsloven og gjelder ektefeller, ikke samboere. Denne artikkelen gir kun generell informasjon.
Les mer: Samlivsbrudd – hva har samboere krav på?
Det er de de samlede verdiene dere eier på skjæringstidspunktet som skal deles, etter at gjeld er trukket fra. Skjæringstidspunktet er som oftest når samlivet ble brutt eller dagen dere sender inn begjæring om separasjon.
I utgangspunktet skal alt deles likt mellom ektefellene – både verdier og gjeld. Det finnes likevel flere viktige unntak fra denne hovedregelen.
Først må dere få oversikt over hva hver av dere eier, hvor stor gjeld dere har, og hva de ulike eiendelene er verdt.
Selv om hovedregelen er likedeling, gjelder dette bare verdien av eiendelene. Det betyr at dere ikke må dele hver ting fysisk. Dere kan for eksempel avtale at én overtar boligen og den andre fritidsboligen. Eventuelle forskjeller i verdi kan dere jevne ut ved at den ene betaler den andre et pengebeløp. Det er med andre ord den samlede verdien av alt dere eier som skal deles likt.
I et skilsmisseoppgjør må dere som regel ta stilling til fire praktiske spørsmål:
- Gjeld og verdier – avklare gjeld hver av dere hefter for, og hvem som eier hvilke verdier
- Verdsettelse av eiendelene – gjerne med hjelp fra takstingeniør eller annen fagperson.
- Felles bolig – skal én av dere overta eller skal eiendommen selges?
- Gjelder unntak fra utgangspunktet om likedeling?
Felleseie er den formuesordningen de fleste ektefeller har når det ikke er avtalt særeie i ektepakt. Felleseie betyr ikke at dere eier alt sammen mens dere er gift, men at verdier som hovedregel skal deles ved skilsmisse etter at hver deres gjeld er trukket fra.
Felleseiemidler kan igjen deles inn i likedelingsmidler (det som skal deles likt) og skjevdelingsmidler (verdier som kan holdes utenfor delingen fordi de har en bestemt opprinnelse).
Verdier som stammer fra tiden før ekteskapet, eller som er mottatt som arv eller gave under ekteskapet, kan etter en konkret vurdering skjevdeles. Resten er som hovedregel likedelingsmidler.
Skjevdeling forutsetter at du kan dokumentere både opprinnelsen til verdien (for eksempel før ekteskap, arv eller gave) og verdien på skiftetidspunktet. I praksis kan dette være krevende, særlig hvis midlene er blandet med likedelingsmidler. Et praktisk råd er derfor å ta vare på kjøpsdokumenter, kontoutskrifter og gave- eller arvebrev, og å ha et bevisst forhold til om mottatt arv skal investeres i en formuesverdi som beholder sin verdi, eller om midlene skal gå til familiens forbruk.
Eksempel: Har du arvet penger som er brukt til egenkapital i bolig under ekteskapet, kan dette gi grunnlag for skjevdeling i et skifteoppgjør.
Særeie er verdier som skal holdes utenfor deling ved skilsmisse. Særeie kan avtales i ektepakt, eller være bestemt av giver eller arvelater ved arv eller gave.
I ektepakt kan dere avtale fullt eller delvis særeie. Det betyr at én eller flere formuesverdier er særeie, mens resten er felleseiemidler. Ved skilsmisse må hver særeiegjenstand identifiseres. Disse verdiene skal ikke deles mellom ektefellene.
Dersom en særeiegjenstand er solgt i løpet av ekteskapet, og salgssummen er investert i en annen formuesverdi, kan også denne holdes utenfor deling. Det forutsetter at ektefellen som krever noe holdt utenfor som særeie, kan dokumentere at den nye formuesverdien har trådt i stedet for den opprinnelige særeieeiendelen.
Selv om dere har felleseie, finnes det eiendeler og rettigheter som kan holdes utenfor deling, typisk fordi de er sterkt knyttet til personen eller fordi deling ikke lar seg gjøre på en rimelig måte.
Eksempler på slike eiendeler er:
- Eiendeler til utelukkende personlig bruk: for eksempel protese, parykk, smykker, klær, familiebilder o.l.
- Trygdeordninger, pensjonsordninger og livsforsikring.
- Rettigheter som ikke kan overdras, for eksempel personlige bruksrettigheter.
- Erstatning, trygd eller forsikring som dekker tap i fremtiden, samt ménerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning.
- Eiendeler ervervet til særskilt bruk for barn.
For alle forloddsrettighetene gjelder unntaksbestemmelser, dersom det vil gi et urimelig resultat at den ene ektefellen holder eiendelene helt utenfor delingen.
Ektefeller kan i stor grad avtale formuesordningen seg imellom. Ved ektepakt kan dere for eksempel avtale helt eller delvis særeie. Fordelen med å avtale mens dere er gift, er at det kan forebygge konflikter og skape forutsigbarhet. I tillegg er det ofte enklere å finne balanserte løsninger mens forholdet er godt.
Selv ved separasjon eller skilsmisse står dere ganske fritt til å inngå en skifteavtale om fordeling og eventuelle utbetalinger, så lenge avtalen er frivillig, forstått av begge parter og rimelig i lys av situasjonen.
Selv om muntlige avtaler også er gyldige ved oppgjør etter skilsmisse, kan det ofte oppstå spørsmål om hva som faktisk er avtalt. Vi anbefaler derfor alltid å lage en skriftlig skifteavtale etter at dere er enige om fordelingen av verdiene. En skifteavtale sikrer både notoritet og forutberegnelighet.
Les mer: Ektepakt: en enkel og praktisk innføring, utgangspunkter etter norsk rett
Det kan ta tid å bli enige om det endelige oppgjøret. I mellomtiden løper det gjerne kostnader til formuesgoder dere eier sammen. Etter skjæringstidspunktet er dere i utgangspunktet økonomisk adskilt, men det er likevel vanlig at én fortsetter å dekke regninger for den andre, for eksempel felles boliglån, forsikringer eller andre løpende utgifter. I et etteroppgjør avregner dere slike mellomværender ved å se på hva hver av dere har betalt på den andres vegne etter skjæringstidspunktet. Deretter avregnes den enkeltes utlegg opp mot den andres, som normalt resulterer i et mellomværende som kan inngå i den øvrige fordelingen av verdier.
Reglene om deling ved skilsmisse kan også få betydning ved dødsfall. Når en ektefelle dør, må det ofte først foretas et ektefelleskifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes dødsbo. Deretter fordeles delen som tilfaller dødsboet mellom avdødes arvinger. Dette kalles et sammensatt skifte, altså et skifte som skjer i to ledd.
Når bør du kontakte advokat?
Skilsmisseoppgjør er normalt følelsesmessig krevende for begge parter. De rettslige spørsmålene som oppstår, kan være vanskelige å forstå og bruke i din egen situasjon. Risikoen for konflikt forsterkes når man har barn, mye gjeld, næringsvirksomhet eller når ett eller flere av unntakene fra hovedregelen om likedeling gjelder.
Vi kan hjelpe dere med å få oversikt over verdier og gjeld, vurdere om det er grunnlag for skjevdeling eller andre unntak, og utforme en skifteavtale. Fyll ut kontaktskjema eller ta direkte kontakt dersom du ønsker råd om din situasjon.
