Nye regler om innleie fra bemanningsforetak fra 1. april 2023

Nye regler om innleie fra bemanningsforetak fra 1. april 2023

Nye regler om innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak for midlertidig arbeid er vedtatt av Stortinget.

Det er vedtatt betydelige innstramminger i reglene om innleie fra bemanningsforetak. Formålet med innstrammingene er å minimere bruken av bemanningsforetak og å sikre hele og faste stillinger basert på et topartsforhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Endringene underbygger hovedregelen i arbeidsmiljøloven om at arbeidstakere skal ansettes fast.

Lovendringene trer i kraft 1. april 2023, men med en tremåneders overgangsordning for allerede inngåtte kontrakter.

Følgende endringer er vedtatt:

  • Hovedregelen er at det ikke lenger er anledning til å engasjere personell fra bemanningsbyråer, dersom «arbeidet er av midlertidig karakter».

Ved midlertidig behov for arbeidskraft (f.eks. sesongarbeid), vil det være mulig å leie inn midlertidig dersom det foreligger avtale med fagforeningens tillitsvalgte som tillater midlertidig ansettelse fra bemanningsbyråer. Slike avtaler vil kun være aktuelle for selskaper som er bundet av tariffavtaler med fagforeninger av en viss størrelse.

  • Det vil fremdeles være anledning til midlertidig innleie av helsepersonell på bestemte vilkår.
  • Det vil være unntak for innleie av arbeidstakere med spesialkompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjeneste i et klart avgrenset prosjekt. Dette i henhold til en nærmere vurdering.
  • En arbeidstaker som har vært sammenhengende innleid i mer enn tre år, har rett til fast ansettelse i innleievirksomheten (uavhengig innleiegrunnlag)
  • Skillet mellom innleie og entreprise tydeliggjøres. Departementet vil utarbeide en praktisk og juridisk veileder for bruk av innleie og entreprise.
  • Arbeidstilsynet gis et utvidet ansvar for å føre tilsyn med at reglene overholdes.

Merk at innleie fra virksomheter som ikke har til formål å drive utleie av arbeidskraft (produksjonsbedrifter), ikke påvirkes. Det vil si virksomheter som har overskudd av arbeidskraft, men som ikke har som formål å drive med utleie. Det er visse kriterier som må være oppfylt og hver enkelt sak må vurderes nøye før innleie fra slike selskaper.

Videre vil det fortsatt være mulig å benytte seg av entrepriser (oppdragsavtaler). Lovendringene bringer også en klargjøring av den rettslige avgrensningen mellom innleie og entreprise. Nye tilleggselementer må vurderes i forbindelse med spørsmålet om man står overfor innleie av ansatte eller en entreprise. Reglene er ment å ta sikte på at flere tilfeller betraktes som innleie enn tidligere.

Endringene har ikke til formål å introdusere nye reguleringer for å fastsette hva som anses som et bemanningsforetak i seg selv. Per i dag, i tillegg til typiske selskap som kun driver med utleie, vil selskaper som har sin hovedinntekt fra utleie av ansatte kunne omfattes. Det samme gjelder selskaper med lenger utleieavtaler og utleie av personell som separat virksomhetsområde.

Endringene vil definitivt skape et behov for å undersøke hvorvidt selskaper som driver med utleie av ansatte kan defineres som bemanningsbyråer eller ikke. Videre vil det være viktig å klargjøre hvorvidt noe anses som innleie, og hvis mulig, hvordan en kan tilpasse avtaler for å unngå slik klassifisering. Fremfor alt må virksomheters ordninger vurderes nærmere i lys av de nye reglene for å avklare forholdene og unngå avbrudd der tidligere brukt personell ikke er i stand til å utføre avtalt arbeid. Endring av modell vil også ha en innvirkning på skattesituasjonen for både selskapet og utenlandske arbeidstakere i Norge.

I hvilke situasjoner vil det være mulig med innleie fra bemanningsforetak?

  • Reelle vikariater, for eksempel i forbindelse med ferieavvikling, permisjon eller sykefravær
  • Praksisarbeid, for eksempel traineer
  • Arbeidsmarkedstiltak i samarbeid med NAV
  • Arbeid innen organisert idrett
  • Etter avtale med tillitsvalgte, dersom bedriften er bundet av en tariffavtale med fagforening med innstillingsrett

Hvilke alternativer har bedriftene hvis de trenger mer arbeidskraft i en periode?

  • Øke antall faste ansatte
  • Leie inn ansatte fra produksjonsbedrifter
  • Ansette arbeidstakere midlertidig med direkteansettelse i selskapet
  • Dele opp arbeidet ved å inngå entrepriseavtaler med oppdragsgivere

Disse mulighetene må vurderes konkret i hver enkelt individuelle sak.

Bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold

Byggenæringen i Oslo, Viken og tidligere Vestfold rammes spesielt hardt av de nye reglene. Det innføres et forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i nevnte områder.

Dette innebærer at etter 1. april vil det ikke være noen mulighet for innleie fra bemanningsforetak på byggeplasser i disse områdene hva gjelder bygningsarbeidet. Det gjelder en overgangsperiode på 3 måneder for allerede inngåtte kontrakter her også.

Definisjoner av begrepene «bygningsarbeid» og «byggeplass» er vedtatt i egen forskrift.

Ønsker du å diskutere regelendringene og deres virkning på din virksomhet, så ta kontakt med vårt team.

Hør mer om lovendringen i vår podkast Lovlytt:

Har du kontroll på bedriftens OTP-sparing?

Har du kontroll på bedriftens OTP-sparing?

Alle bedrifter i Norge er pålagt å spare pensjon til de ansatte gjennom ordningen obligatorisk tjenestepensjon (OTP). I denne episoden av Lovlytt hører du skatteekspert Torbjørn Stokke fortelle om OTP-ordningen og det handlingsrommet som finnes i regelverket. Programleder Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd.

Pendlerboligsakene – hva nå?

Pendlerboligsakene – hva nå?

Skatteetaten er nå ferdig med sin undersøkelse av 290 politikere i forbindelse med de såkalte pendlerboligsakene. Noen har fått vedtak om tilleggsskatt, mens andre har fått sine saker henlagt. I denne episoden av Lovlytt hører du skatteekspert Torbjørn Stokke fortelle om hva som er veien videre for pendlerboligsakene. Programleder Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd.

Ettårsregelen – endringer fra 2023

Ettårsregelen – endringer fra 2023

Mange norske arbeidstakere som er på utstasjonering i utlandet unngår dobbeltbeskatning på lønnsinntekt ved å benytte den såkalte «ettårsregelen» i skatteloven.

Ettårsregelen går kort forklart ut på at den delen av skatten som knytter seg til lønn opptjent i utlandet faller bort, forutsatt at vilkårene er oppfylt.

Tillatte oppholdsdager i Norge

Regelen kan benyttes forutsatt at Norge ikke har eksklusiv beskatningsrett ihht en skatteavtale og at personen har arbeidsopphold i utlandet på over 12 måneders sammenhengende varighet. Oppholdet i Norge kan tas ut samlet, men ikke på starten eller slutten av utlandsoppholdet. Man kan altså ta noen ukers sommerferie og juleferie i Norge, såfremt man er lite nok i Norge resten av perioden til å totalt havne under 6 dager i gjennomsnitt per måned. 6 dager per måned utgjør 72 dager per år.

Frem til nå har regelen vært at tillatt opphold i Norge er 6 dager i gjennomsnitt per måned under hele utstasjoneringsperioden. Det betyr at hvis man er utstasjonert over flere år, og har vært i Norge ut over 72 dager noen år, kan man redde seg inn igjen ved å være i Norge mindre enn 72 dager i andre år. En konsekvens av dette er at man egentlig ikke vet helt sikkert om man kvalifiserer for skattenedsettelse etter ettårsregelen før utstasjoneringen er ferdig, noe som kan ta mange år. Dersom det etter en gjennomsnittsberegning for alle årene viser seg at vilkårene likevel ikke er oppfylt, vil skatteetaten endre skattefastsettingen for alle årene tilbake. Dette skaper usikkerhet for skattyter og mye arbeid for skatteetaten.

Regjeringen foreslår å endre denne regelen med virkning fra 2023 slik at maksimalt tillatt opphold i Norge heretter skal være 6 dager i gjennomsnitt per måned per kalenderår, altså maksimalt 72 dager per kalenderår. Dette innebærer at man ikke vil ha mulighet til å «redde seg inn» igjen et senere år hvis man overstiger dagene for tillatt opphold et foregående år. Dette vil øke forutberegneligheten for skattyter, og lette arbeidet til skatteetaten, fordi man etter hvert år vil vite om man oppfyller vilkårene for skattenedsettelse etter ettårsregelen eller ikke.

For personer som påbegynner eller avslutter utenlandsopphold i løpet av kalenderåret, gis tillatte dager basert på hele måneder på utstasjonering. En person som reiser ut i desember, vil altså ikke kunne ha noen oppholdsdager i Norge i denne måneden.

Forslaget omfatter også personer som allerede er på utstasjonering per 1. januar 2023.

For personer som har overskredet grensene for opphold i Norge ved utløpet av inntektsåret 2022, foreslås det at det for årene før 2023 skal hensyntas oppholdsdager i Norge frem til arbeidsoppholdet er avsluttet ved vurderingen av om vilkårene er oppfylt. Det betyr at personer som har overskredet tillatte dager i Norge ved utløpet av 2022 vil ha mulighet til å redde seg inn igjen på samme måte som de gamle reglene, frem til utlandsoppholdet avsluttes. For disse skal det fortsatt foretas en gjennomsnittsberegning av hele utstasjoneringsperioden. Personene kan likevel ikke ha opphold ut over 72 dager i ett eller flere av de påfølgende år. Nye regler gjelder altså fremover.

For personer som ikke har overskredet tillatte dager i Norge ved utløp av 2022, vil skattenedsettelse etter ettårsregelen bli gjort basert på opphold i Norge frem til 31. desember 2022, altså uten at det tas hensyn til oppholdsdager i Norge fra 2023, og de nye reglene vil gjelde fra 2023.

Opsjoner i arbeidsforhold

Det er bare lønnsinntekter for arbeid utført i utlandet som omfattes av ettårsregelen. Herunder faller også blant annet naturalytelser, feriepenger, og bonus som er opptjent i utlandet. Opsjoner i arbeidsforhold regnes som lønnsinntekt og man har derfor også kunnet benytte ettårsregelen på opsjoner man har fått under utlandsoppholdet.

Fordi opsjonsinntekter innvinnes og tidfestes først når opsjonen utøves, ikke når den tildeles, kan det gå flere år mellom når man fikk opsjonen, og når den beskattes.. Frem til nå har man kunnet benytte skattenedsettelse etter ettårsregelen for opsjoner som er tilknyttet et arbeidsopphold i utlandet som er avsluttet for flere år siden.

I endringsforslaget er det foreslått at fordeler fra opsjoner i arbeidsforhold ikke lenger skal omfattes av ettårsregelen, men isteden skattlegges etter skattelovens alminnelige regler.

Det har blant annet den konsekvens at man kan måtte kreve skattenedsettelse i ett og samme år etter både ettårsregelen på lønn og etter reglene for kreditfradrag på opsjoner.

Argumentet om at det går lang tid mellom opptjening og utbetaling gjelder til en viss grad også for bonus. Om dette sier myndighetene at dersom det viser seg å være praktiske behov for særreguleringer av slike utbetalinger, vil de vurdere det på sikt.

Samme argument kan også gjøres gjeldende for feriepenger, som i de fleste tilfeller utbetales året etter at de er opptjent. Feriepenger er imidlertid ikke nevnt i det hele tatt i forslaget, og vi antar at reglene her forblir som de er i dag.

Våre anbefalinger
  • Er man utstasjonert, så sjekk opphold i Norge så langt, slik at man vet hvilket regelsett som gjelder. Dette bør gjøres i god tid så man eventuelt kan tilpasse seg.
  • Vurder eksisterende utstasjoneringer der det er planlagt ett år med mye opphold i Norge
  • Dersom man er på en utstasjonering og har «vestede» opsjoner, og hvor beskatning i utlandet er lav, bør man vurdere om det kan være fordelaktig å innløse opsjonene før årsskiftet

Strømstøtte på hytta – hva bør du tenke på?

Strømstøtte på hytta – hva bør du tenke på?

Strømkrisen og utformingen av strømstøtteordningen har fått flere til å tenke kreativt på hvordan de kan få strømstøtte på hytta. I denne episoden av Lovlytt forteller Torbjørn Stokke om hvilke muligheter som finnes for å få strømstøtte på hytta, hvem disse løsningene kan passe for og hvilke skattemessige konsekvenser dette kan få. Programleder Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd.

Brækhus anerkjennes av ITR World Tax 2023

Brækhus anerkjennes av ITR World Tax 2023

Skatteavdelingen i Brækhus har igjen oppnådd gode rangeringer i ITR World Tax.

Som foregående år har vi oppnådd gode rangeringer på områdene Indirect Tax (Tier 2), General Corporate Tax (Tier 3) og Tax Controversy (Other notable). Vi vil takke klienter og bransjen for innspill som har medført gode rangeringer av Brækhus.

Nils Eriksen, som leder vår skatte- og avgiftsavdeling, er omtalt som «highly regarded», med sine 30 år i bransjen og omfattende internasjonale erfaring.

«Det er inspirerende at våre klienter anerkjenner det arbeidet vi gjør. Dette bekrefter at vårt arbeid med spesialisering og bransjekunnskap, som er en forutsetning for å være konkurransedyktige i et stadig tøffere marked, er riktig», sier Nils Eriksen.

Brækhus styrker kompetansen med ny partner innen Global Mobility

Global mobility advokat Torbjørn Stokke

Brækhus styrker kompetansen med ny partner innen Global Mobility

Det er med stor glede vi ønsker Torbjørn Stokke velkommen som ny partner i Brækhus’ avdeling for skatt, avgift og Global Mobility.

Torbjørn kommer til Brækhus fra stilling som partner i PwCs Global Mobility avdeling, med fagansvar for deres global mobility virksomhet. Han er anerkjent som en av Norges ledende advokater innen Global Mobility, og har omfattende erfaring innenfor de fleste rettsområder som berøres av grensekryssende mobilitet for selskaper og enkeltpersoner. I Brækhus’ faggruppe vil han bygge videre på sin brede erfaring og kunnskap.

«Vi arbeider målrettet med videreutviklingen av Brækhus og går spennende tider i møte. Torbjørn kompletterer vårt allerede solide team og med han på laget befester vi en posisjon som Norges ledende advokatfirma innenfor global mobilitet. Hans solide erfaring og kunnskap på området gir både klienter og Brækhus en stor verdi,» sier managing partner Frank C. Aase.

Global mobility

Brækhus tilbyr en komplett løsning innenfor global mobility og bistår i hele eller deler av prosessen, fra valg av strategi og utforming av policy, til arbeids- og oppholdstillatelser, skatt- og trygdeforhold og lovpålagte rapporteringer. Vi vet hva som er viktig for både arbeidsgivere og ansatte ved arbeid over landegrenser, og samarbeider tett med våre klienter for å imøtekomme deres behov.

Vi bistår blant annet med:

  • Nasjonal og internasjonal personbeskatning
  • Internasjonal lønnsrapportering
  • Trygd og pensjon
  • Skattemeldinger
  • Arbeidsgiveravgift
  • Immigrasjon
  • Arbeidskontrakter og policyer