Svenske arbeidstakere i Norge: Viktig avklaring om beskatning av pensjonsordninger

Svenske arbeidstakere i Norge: Viktig avklaring om beskatning av pensjonsordninger

Svensk Høyesterett har kommet med en viktig avklaring for beskatning av pensjonsordninger for svensker som arbeider i Norge.

Beskatning av utenlandske pensjonsordninger i Norge: Regelverk og unntak

Norge anerkjenner som hovedregel ikke utenlandske pensjonsordninger som pensjon i norsk forstand. Dette innebærer at premiene til en slik pensjonsordning ofte vil behandles som en spareordning eller en type forsikringsprodukt. Beskatningen av disse følger ikke det samme prinsippet som for pensjon, der beskatning utsettes til pensjon utbetales. Premiene beskattes i stedet ved innbetalingen.  

Arbeidsgivers premier og dobbeltbeskatning for svenske arbeidere i Norge

Arbeidsgivers premier vil ofte komme til beskatning i Norge for en svensk bosatt person som midlertidig arbeider i Norge. Det finnes et lite unntak for EU-pensjoner i tilfelle premiene til den utenlandske ordningen er av begrenset størrelse og den svenske pensjonsordningen i det vesentligste er lik en norsk ordning. 

På et ledernivå er arbeidsgivers premier til svenske pensjonsordninger ofte langt høyere enn det man har adgang til å betale i en norsk ordning. Reglene om EU-pensjon gir derfor ofte ikke fullgod beskyttelse mot dobbeltbeskatning for denne gruppen. 

Norge beskatter premiene til den svenske pensjonsordningen, og dette skjer på innbetalingstidspunktet. Sverige vil i stedet beskatte pensjonen ved utbetaling. Dersom man ikke kan avregne norsk skatt mot den svenske skatten, kan dette føre til opp mot 95% beskatning for den ansatte. Det har blitt ansett som utfordrende å få kreditert norsk skatt mot fremtidig svensk skatt, både ettersom det er forskjellig type inntekt – pensjon versus lønn, og at det beskatningen er foretatt i ulike inntektsår. Løsningen for de som har oppdaget risikoen for i tide, har vært å erstatte pensjonsordningen med kontant lønn. 

Kreditfradrag for svenske pensjonsordninger: den nye Høyesterettsavgjørelsen

Svensk Høyesterett har i en nylig avsagt dom akseptert kreditfradrag i et likeartet tilfelle mellom Sverige og Italia. Denne avgjørelsen vil få betydning også mellom Norge og Sverige. 

Det gjenstår en del arbeid fra svensk side med å klarlegge hvordan kreditfradraget skal gis. Dette har blant annet sammenheng med at pensjonen ikke kommer som en engangssum, men utbetales løpende over mange år. 

Dokumenter norsk skatt på pensjonsordningen

Det vil oppstå praktiske utfordringer med å dokumentere norsk skatt på pensjonspremiene. Det åpenbare er at det teoretisk kan gå flere tiår mellom norsk og svensk beskatning, og at dokumenter både i papirform og i elektronisk versjon kan gå tapt. Samtidig er ikke den norske skattemeldingen rigget for å identifisere premiene til ordningene og skattefastsettelsen vil heller ikke identifisere skatt på pensjonspremien. Det er derfor avgjørende at man nå tar grep for å sikre dokumentasjonen. 

Ikke lenger krise å ha svensk pensjonsordning i Norge

Uavhengig av de utfordringer som fortsatt finnes, gir dommen en etterlengtet avklaring for de som ikke har innrettet seg optimalt på forhånd. Samtidig så gir den nå mulighet for å kunne beholde en svensk pensjonsordning ved arbeidsopphold i Norge.  

Har du spørsmål om hvordan du bør gå frem for å sikre at det vil bli gitt kreditfradrag? Da kan du kontakte:

Brækhus topprangeres i årets ITR World Tax

Brækhus topprangeres i årets ITR World Tax

Brækhus har igjen oppnådd svært gode rangeringer i International Tax Review World Tax innen Indirect Tax, General Corporate Tax, Tax Controversy  og Transactional Tax.

International Tax Review World Tax har publisert årets utgave av «The Comprehensive guide to the world’s leading tax firms». Vi er topprangert på området Indirect Tax (Tier 1), og har mottatt svært gode rangeringer innen General Corporate Tax (Tier 2), Tax Controversy (Tier 2) og  Transactional Tax (Tier 3).

Rangeringene bygger på omfattende markedsanalyse og tilbakemeldinger fra klienter og advokatkolleger over hele verden. Vi setter stor pris på de positive tilbakemeldingene vi har fått fra både klienter og bransjefolk, da disse har vært avgjørende for den anerkjennelsen.

Det er veldig inspirerende at våre klienter anerkjenner det arbeidet vi gjør. Dette bekrefter at vår strategi med spesialisering og bransjekunnskap, som er en forutsetning for å være konkurransedyktige i et stadig tøffere marked, er riktig

Nils Eriksen, leder for skatte- og avgiftsavdelingen

Ettårsregelen – endringer fra 2023

Ettårsregelen – endringer fra 2023

Mange norske arbeidstakere som er på utstasjonering i utlandet unngår dobbeltbeskatning på lønnsinntekt ved å benytte den såkalte «ettårsregelen» i skatteloven.

Ettårsregelen går kort forklart ut på at den delen av skatten som knytter seg til lønn opptjent i utlandet faller bort, forutsatt at vilkårene er oppfylt.

Tillatte oppholdsdager i Norge

Regelen kan benyttes forutsatt at Norge ikke har eksklusiv beskatningsrett ihht en skatteavtale og at personen har arbeidsopphold i utlandet på over 12 måneders sammenhengende varighet. Oppholdet i Norge kan tas ut samlet, men ikke på starten eller slutten av utlandsoppholdet. Man kan altså ta noen ukers sommerferie og juleferie i Norge, såfremt man er lite nok i Norge resten av perioden til å totalt havne under 6 dager i gjennomsnitt per måned. 6 dager per måned utgjør 72 dager per år.

Frem til nå har regelen vært at tillatt opphold i Norge er 6 dager i gjennomsnitt per måned under hele utstasjoneringsperioden. Det betyr at hvis man er utstasjonert over flere år, og har vært i Norge ut over 72 dager noen år, kan man redde seg inn igjen ved å være i Norge mindre enn 72 dager i andre år. En konsekvens av dette er at man egentlig ikke vet helt sikkert om man kvalifiserer for skattenedsettelse etter ettårsregelen før utstasjoneringen er ferdig, noe som kan ta mange år. Dersom det etter en gjennomsnittsberegning for alle årene viser seg at vilkårene likevel ikke er oppfylt, vil skatteetaten endre skattefastsettingen for alle årene tilbake. Dette skaper usikkerhet for skattyter og mye arbeid for skatteetaten.

Regjeringen foreslår å endre denne regelen med virkning fra 2023 slik at maksimalt tillatt opphold i Norge heretter skal være 6 dager i gjennomsnitt per måned per kalenderår, altså maksimalt 72 dager per kalenderår. Dette innebærer at man ikke vil ha mulighet til å «redde seg inn» igjen et senere år hvis man overstiger dagene for tillatt opphold et foregående år. Dette vil øke forutberegneligheten for skattyter, og lette arbeidet til skatteetaten, fordi man etter hvert år vil vite om man oppfyller vilkårene for skattenedsettelse etter ettårsregelen eller ikke.

For personer som påbegynner eller avslutter utenlandsopphold i løpet av kalenderåret, gis tillatte dager basert på hele måneder på utstasjonering. En person som reiser ut i desember, vil altså ikke kunne ha noen oppholdsdager i Norge i denne måneden.

Forslaget omfatter også personer som allerede er på utstasjonering per 1. januar 2023.

For personer som har overskredet grensene for opphold i Norge ved utløpet av inntektsåret 2022, foreslås det at det for årene før 2023 skal hensyntas oppholdsdager i Norge frem til arbeidsoppholdet er avsluttet ved vurderingen av om vilkårene er oppfylt. Det betyr at personer som har overskredet tillatte dager i Norge ved utløpet av 2022 vil ha mulighet til å redde seg inn igjen på samme måte som de gamle reglene, frem til utlandsoppholdet avsluttes. For disse skal det fortsatt foretas en gjennomsnittsberegning av hele utstasjoneringsperioden. Personene kan likevel ikke ha opphold ut over 72 dager i ett eller flere av de påfølgende år. Nye regler gjelder altså fremover.

For personer som ikke har overskredet tillatte dager i Norge ved utløp av 2022, vil skattenedsettelse etter ettårsregelen bli gjort basert på opphold i Norge frem til 31. desember 2022, altså uten at det tas hensyn til oppholdsdager i Norge fra 2023, og de nye reglene vil gjelde fra 2023.

Opsjoner i arbeidsforhold

Det er bare lønnsinntekter for arbeid utført i utlandet som omfattes av ettårsregelen. Herunder faller også blant annet naturalytelser, feriepenger, og bonus som er opptjent i utlandet. Opsjoner i arbeidsforhold regnes som lønnsinntekt og man har derfor også kunnet benytte ettårsregelen på opsjoner man har fått under utlandsoppholdet.

Fordi opsjonsinntekter innvinnes og tidfestes først når opsjonen utøves, ikke når den tildeles, kan det gå flere år mellom når man fikk opsjonen, og når den beskattes.. Frem til nå har man kunnet benytte skattenedsettelse etter ettårsregelen for opsjoner som er tilknyttet et arbeidsopphold i utlandet som er avsluttet for flere år siden.

I endringsforslaget er det foreslått at fordeler fra opsjoner i arbeidsforhold ikke lenger skal omfattes av ettårsregelen, men isteden skattlegges etter skattelovens alminnelige regler.

Det har blant annet den konsekvens at man kan måtte kreve skattenedsettelse i ett og samme år etter både ettårsregelen på lønn og etter reglene for kreditfradrag på opsjoner.

Argumentet om at det går lang tid mellom opptjening og utbetaling gjelder til en viss grad også for bonus. Om dette sier myndighetene at dersom det viser seg å være praktiske behov for særreguleringer av slike utbetalinger, vil de vurdere det på sikt.

Samme argument kan også gjøres gjeldende for feriepenger, som i de fleste tilfeller utbetales året etter at de er opptjent. Feriepenger er imidlertid ikke nevnt i det hele tatt i forslaget, og vi antar at reglene her forblir som de er i dag.

Våre anbefalinger
  • Er man utstasjonert, så sjekk opphold i Norge så langt, slik at man vet hvilket regelsett som gjelder. Dette bør gjøres i god tid så man eventuelt kan tilpasse seg.
  • Vurder eksisterende utstasjoneringer der det er planlagt ett år med mye opphold i Norge
  • Dersom man er på en utstasjonering og har «vestede» opsjoner, og hvor beskatning i utlandet er lav, bør man vurdere om det kan være fordelaktig å innløse opsjonene før årsskiftet

Brækhus anerkjennes av ITR World Tax 2023

Brækhus anerkjennes av ITR World Tax 2023

Skatteavdelingen i Brækhus har igjen oppnådd gode rangeringer i ITR World Tax.

Som foregående år har vi oppnådd gode rangeringer på områdene Indirect Tax (Tier 2), General Corporate Tax (Tier 3) og Tax Controversy (Other notable). Vi vil takke klienter og bransjen for innspill som har medført gode rangeringer av Brækhus.

Nils Eriksen, som leder vår skatte- og avgiftsavdeling, er omtalt som «highly regarded», med sine 30 år i bransjen og omfattende internasjonale erfaring.

«Det er inspirerende at våre klienter anerkjenner det arbeidet vi gjør. Dette bekrefter at vårt arbeid med spesialisering og bransjekunnskap, som er en forutsetning for å være konkurransedyktige i et stadig tøffere marked, er riktig», sier Nils Eriksen.

Hva må på plass ved innstasjonering av utenlandsk arbeidskraft?

Hva må på plass ved innstasjonering av utenlandsk arbeidskraft?

Arbeidsgivere kan lett trå feil når utenlandske arbeidstakere kommer til Norge for å jobbe i en begrenset periode. I denne episoden av Lovlytt snakker Christina Østby Holtar med programleder Ida Brabrand om hvilke plikter arbeidsgivere og arbeidstakere må være oppmerksom på, hvorfor det er så viktig å planlegge i god tid, og viktige avklaringer om kontraktsform, compliance, skatt og trygd. Programleder Ida Brabrand. Produsert av Øystein Weibell/Kanonlyd.

Innleie av utenlandske arbeidstakere

Innleie av utenlandske arbeidstakere

Benytter du som arbeidsgiver deg av innleid arbeidskraft fra utlandet? Synes du det er komplisert å finne frem til reglene som gjelder ved slik innleie?

I vårt webinar ønsker vi å gi deg noen hovedknagger som er viktige å huske på når du skal leie inn arbeidskraft fra utlandet. Vi vet at en del norske virksomheter har behov for å leie inn arbeidskraft, og at dette gjerne skjer fra utlandet av ulike årsaker.

Innleie skjer gjerne gjennom vikarbyrå eller annen type virksomhet som stiller arbeidstakere til rådighet. I forbindelse med slik innleie av arbeidskraft fra utlandet er det en del regler og forhold som en norsk innleier må forholde seg til, blant annet for å unngå å komme i ansvar ovenfor myndigheter og/eller den enkelte arbeidstaker. Dette gjelder både innenfor det arbeidsrettslige, men også innenfor det skatterettslige regelverket. Fokuset for webinaret vil være på innleie av arbeidstakere fra utlandet inn til Norge.

I dette webinaret vil vi blant annet belyse følgende;

  • Adgangen til å leie inn arbeidskraft
  • Arbeidsinnleie avgrenset mot underentreprise
  • Den utenlandske arbeidsgivers forpliktelser overfor sine ansatte
  • Innleiers arbeidsrettslige forpliktelser overfor de innleide arbeidstakerne
  • Innleiers forpliktelser som følger av skatt- og avgiftsregelverket
  • Likebehandlingsprinsippet
  • Solidaransvaret ved innleie
  • Rapporteringsforpliktelser
  • Skatt og trygd for innleide arbeidstakere

Dette er et praktisk webinar hvor vi vil gjennomgå de sentrale regler knyttet til innleie av utenlandske arbeidstakere, først og fremst sett fra innleiers ståsted.

Målgruppe

Webinaret passer for arbeidsgivere, ledere, HR-ansvarlige, personalrådgivere og jurister. Det vil være mulighet til å stille spørsmål underveis. Spørsmål blir besvart på slutten av webinaret.

Påmelding

Meld deg på ved å klikke på lenken under. Du mottar en separat bekreftelse med lenke til webinaret.

Påmeldingen er stengt.

P

Om foredragsholderne

Senioradvokat Kristine N. Slotnæs er tilknyttet avdelingen for arbeidsliv. Hun bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere innen ulike arbeidsrettslige spørsmål, forhandlinger og tvisteløsning. Kristine bistår norske og internasjonale klienter ved omorganiserings- og nedbemanningsprosesser.

Senioradvokat Christina Østby Holtar er tilknyttet firmaets avdeling for skatt og avgift, og har erfaring fra både offentlig og privat sektor. Christina har jobbet med nasjonal og internasjonal personbeskatning siden 2010, og med global mobility siden 2012, hvor hun har arbeidet med norske og utenlandske selskaper som sender arbeidstakere over landegrensene.

Hjemmekontor i utlandet

Hjemmekontor i utlandet

Å jobbe fra hjemmekontor er mer aktuelt i fremtiden, og det åpner for fleksibilitet ved at man også kan jobbe fra hjemmekontor i utlandet. Man bør imidlertid være klar over problemstillinger knyttet til skatt og sosiale avgifter, og vurdere disse på forhånd. I denne episoden ser vi på hva arbeidsgivere må passe på når de lar ansatte jobbe fra hjemmekontor i utlandet, og hvilke konsekvenser det kan få hvis man ikke har gjort undersøkelser på forhånd. Programleder Ida Brabrand. Produsert av Øystein Weibell/Kanonlyd.