Sikring av næringsvirksomhet ved samlivsbrudd og skilsmisse
Mange norske familier eier eller driver små og mellomstore virksomheter. Disse kan allerede være i den ene ektefellens eie når det inngås ekteskap, eller de startes og bygges opp i løpet av ekteskapet. Det er særlig for sistnevnte at det oppstår spørsmål, og hvor en sikring av videre drift kan være viktig.
Hva skjer med virksomheten og verdiene ved samlivsbrudd og skilsmisse?
Utgangspunktet i norsk rett er at ektefellers samlede formue – etter at det er gjort fradrag for gjeld – skal deles likt ved samlivsbrudd og skilsmisse. Verdier som skal deles likt faller inn under betegnelsen felleseie. Felleseie betyr ikke at dere eier alt i sameie 50-50, men at verdiene skal deles likt.
Unntak fra utgangspunktet om likedeling av felleseie er formue en ektefelle hadde med seg inn i ekteskapet, og senere mottatte gaver og arv.
Hvis virksomheten stammer fra din eller din ektefelles familie kan skjevdeling være et viktig unntak fra hovedregelen om likedeling. Eierektefellen kan holde verdien av virksomheten utenfor delingen hvis de «klart kan føres tilbake til» midler fra familien din, som du enten hadde da dere giftet dere, eller senere har fått eller arvet
For næringsvirksomhet betyr dette at du kan holde hele eller deler av bedriftsverdien utenfor delingen dersom:
Du eide virksomheten før dere giftet dere
Du fikk virksomheten i gave fra andre enn ektefellen, for eksempel som ledd i et generasjonsskifte
Du arvet virksomheten
Det er viktig å merke seg at skjevdeling ikke skjer automatisk. Du må kreve skjevdeling og dokumentere grunnlaget. Loven stiller et strengt beviskrav: Det må være «klart» at verdiene kan føres tilbake til de opprinnelige midlene. I praksis blir dette ofte vanskeligere dersom:
Virksomheten har steget i verdi og verdistigningen skyldes din eller din ektefelles arbeidsinnsats. Da kan virksomheten helt eller delvis miste sin egenskap som skjevdelingsmidler.
Du ikke selv har tatt ut en markedsmessig lønn (lønn som skulle gått til formuesfellesskapet har blitt værende i virksomheten)
Virksomheten har skiftet form (for eksempel ved fusjon, fisjon eller omorganisering), slik at den «økonomiske identiteten» til de opprinnelige verdiene er utvisket.
Det har blitt skutt inn felleseiemidler i virksomheten (for eksempel investert oppsparte lønnsmidler).
Hva er viktig for å for å sikre bedriften?
Det er ingen automatikk i at skjevdelingsreglene beskytter deg. Den sikreste måten å verne verdiene i et generasjonsskifte, er et særeiepåbud. Hvis du starter opp en næringsvirksomhet i løpet av ekteskapet vil det være en sikkerhet å inngå ektepakt med særeie. Da avtaler dere skriftlig at virksomheten skal holdes utenfor delingen ved skilsmisse.
En ektepakt må oppfylle lovbestemte formkrav for å være gyldig: den skal være skriftlig og undertegnes av begge ektefeller samtidig, i nærvær av to vitner. Dersom formkravene ikke er oppfylt, er ektepakten ugyldig. En ektepakt med særeie vil også beskytte evt. medstiftere i virksomheten, og sikre forutberegnelighet hvis en av flere gründere havner i en skilsmissesituasjon. Ett slikt krav til medeiere i en virksomhet kan også reguleres i en aksjonæravtale, sammen med en innløsningsklausul.
Har du spørsmål om hvordan din virksomhet vil behandles ved et eventuelt samlivsbrudd, eller trenger bistand i et pågående samlivsbrudd? Eller ønsker du å sikre verdiene dine gjennom en ektepakt? Våre advokater har bred erfaring med økonomiske oppgjør ved skilsmisse og hjelper deg med å avklare situasjonen og handlingsrommet ditt – enten du står i en tvist eller ønsker å planlegge i forkant.
Brækhus styrker IP-satsingen med Elisabeth Ohm som ny partner
Elisabeth Ohm starter som partner og Head of IP i Brækhus. Med over 20 års erfaring innen immaterialrett går hun inn i et allerede sterkt fagmiljø, og bidrar til å videreutvikle firmaets satsing på området.
En av Norges fremste IP-advokater
Ohm har bred erfaring innen patent- og varemerkerett, og har prosedert flere omtalte og viktige saker for norske domstoler . Hun kommer fra rollen som partner og leder for tvisteløsning i Acapo Onsagers. Elisabeth har også bakgrunn fra offentlig forvaltning, noe som gir henne et helhetlig perspektiv på immaterialretten.
Fra 2013 var hun nestleder i Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR), og fungerte som leder i 2021. Erfaringen fra både privat praksis og det offentlige gir henne en unik forståelse for både etablering og håndheving av immaterielle rettigheter.
Tar over ledelsen av et sterkt fagmiljø
Brækhus har over flere år bygget opp et anerkjent IP-miljø, og høster internasjonale rankinger for sin kompetanse både på individ- og firmanivå. Elisabeth Ohm går nå inn i rollen som Head of IP og skal utvikle Brækhus satsing på IP videre sammen med Julius Berg Kaasin.
Elisabeth er en av de aller beste på IP i Norge – det er få av hennes kaliber. Jeg er imponert over hennes faglige engasjement og det skarpe blikket hun har for IP-retten i hele sin bredde. Med hennes tydelige profil på IP-tvist passer hun også perfekt inn i Brækhus’ satsing på dette. Jeg er veldig glad for å få henne med på laget
Julius Berg Kaasin, Partner i Brækhus
Kaasin har siden 2021 ledet oppbyggingen av IP-satsingen i Brækhus, med mål om å etablere et fagmiljø som bistår på tvers av hele immaterialrettsfeltet. Han fortsetter som leder av TEKnologiteamet, og vil fortsatt være en sentral del av arbeidet med immaterialrett i firmaet.
IP-spørsmål oppstår sjelden isolert, men henger tett sammen med virksomheters kommersielle og strategiske beslutninger. Brækhus har derfor et helhetlig perspektiv på immaterialrett og bistår klienter på tvers av alle sentrale områder, herunder varemerker, patenter, design og opphavsrett, samt tilgrensende rettsområder som markedsføringsrett, forretningshemmeligheter, datatilgang og AI. Gjennom Brækhus IP tilbyr vi også porteføljetjenester for varemerker og design, som gir virksomheter løpende oversikt og oppfølging av egne rettigheter, både nasjonalt og internasjonalt.
Elisabeth Ohm og Julius Berg Kaasin er partnere i Brækhus.
Ser frem til å bygge videre
Ohm har fulgt Brækhus over tid, og ser frem til å bli en del av miljøet.
Jeg har fulgt med på Brækhus i mange år og liker godt det de står for. Nå gleder jeg meg til å bli en del av laget og bidra til å bygge videre herfra. Jeg tar med meg erfaring fra både KFIR og komplekse IP-saker, og ser frem til å bruke denne til beste for klientene
Elisabeth Ohm, Partner i Brækhus
Beskyttelse av IP blir viktigere og mer komplekst
Immaterialrett handler om å beskytte det som skaper verdi. I takt med rask teknologisk utvikling øker både betydningen av slike rettigheter og kompleksiteten i arbeidet med dem. Med Elisabeth Ohm på laget styrker Brækhus sitt team i møte med denne utviklingen.
Nøkkelfaktorer for et vellykket generasjonsskifte i familiebedriften
Et generasjonsskifte er en viktig milepæl for mange familiebedrifter, og en slik prosess innebærer en rekke utfordringer. Prosessen innebærer både juridiske, økonomiske og familiære vurderinger, og krever god planlegging for å sikre en smidig overgang til neste generasjon. Nedenfor får du en kort oversikt over hva våre advokater anser som nøkkelfaktorer for et vellykket generasjonsskifte.
Tidlig planlegging gir tid til å vurdere ulike alternativer og forberede både senior og junior på overgangen. Tidlig planlegging og involvering gir eierskap til beslutninger og reduserer risikoen for konflikter og sikrer at familiebedriften forblir lønnsom og stabil gjennom generasjonsskiftet. Vi kaller involvering mer enn et generasjonsskifte. Det er en generasjonssamtale hvor alle involverte tar del i samtalen og skal føle eierskap til beslutningene som tas. Dette er viktig, for erfaringsmessig gjennomføres for mange generasjonsskifter uten generasjonssamtaler og under tidspress. Dette øker risikoen for ubesvarte spørsmål, manglende eierskap til beslutninger og dermed familiekonflikt og redusert lønnsomhet for bedriften.
Viktige punkter under planleggingen:
Involver alle
Gjennom generasjonssamtaler identifiser ulike roller og hvem i familien som skal overta hovedansvaret for å drive familiebedriften videre, herunder eierforhold, økonomiske rettigheter m.m.
Avklar hvordan eierskiftet skal gjennomføres
Lag en tydelig tidslinje for når generasjonsskifte skal skje og hvilke steg som må tas underveis
Avklar hvordan generasjonsskiftet skal gjennomføres
Det finnes flere måter å overføre eierskapet i familiebedriften på. Valg av metode vil ofte avhenge av familiens ønsker, bedriftens struktur og de juridiske og skattemessige konsekvensene, samt øvrige verdier som familien har.
De vanligste alternativene inkluderer:
Alminnelig salg – f.eks. hvis ingen i familien kan eller vil påta seg ansvaret og bedriften er bedre tjent med nye eiere
Gave eller gavesalg
Forskudd på arv
Arv
Avhengig av hvordan generasjonsskiftet gjennomføres kan det utløse skatt, slik at det også vil være en del av et generasjonsskifte å få innhentet en vurdering av både selskapets og eiers skatteposisjoner.
Dersom det uventede skjer og bedriften skal overføres som arv, må generasjonsskiftet, samt eventuelle forvaltningsklausuler ved overføring av verdier til mindreårige arvinger, ha forankring i et testament. Uten testament, gjennomføres fordelingen med ideelle arveandeler til alle arvinger i tråd med arveloven.
Både på grunn av begrensningene i testamentsreglene, og av hensyn til å sikre kontinuitet i eierskap og videreføring av bedriften, er det anbefalt å gjennomføre generasjonsskiftet i live. En står i prinsippet fritt til å gi bort bedriften som gave eller forskudd på arv mens man lever. Sitter senior i uskifte, gjelder det imidlertid visse begrensninger for gaveoverføringer og forskudd på arv. Eksempelvis kan ikke lengstlevende gi gaver som står i misforhold til uskifteboets størrelse, uten arvingenes samtykke.
Tydelig kommunikasjon, åpenhet og skriftlighet
Et generasjonsskifte er ikke bare en økonomisk og juridisk prosess, men kan også være en følelsesmessig utfordring for familien. Derfor er det viktig med tydelig kommunikasjon og åpenhet mellom alle gjennom tidlig involvering. På den måten forebygger man familiesplid underveis i prosessen.
Videre er det viktig med skriftlighet og utforming av gode avtaler, for å forebygge uklarheter og i verste fall uenigheter. En skriftlig avtale kan definere ansvarsområder, eierrettigheter og hvordan eventuelle konflikter skal løses. Dette bidrar ikke bare til å forebygge usikkerhet og misforståelser innad i familien, men bidrar også til stabil drift og forutsigbarhet for bedriften.
Bevissthet rundt eierrollen
Eierrollen er individuell og utvikles over tid, og det finnes ulike grader av engasjement – fra aktiv deltakelse i den daglige driften til mer passiv rolle gjennom styreverv eller generalforsamling. For å sikre en vellykket overgang bør de nye eierne reflektere over egne ambisjoner og kompetanse, og vurdere hvordan han eller hun best kan bidra til bedriftens videre utvikling. God forberedelse og tydelig avklaring av eierrollen bidrar til stabilitet, forutsigbarhet og langsiktig verdiskaping for både bedriften og familien.
Engasjer uavhengig bistand
Som det overnevnte viser, kan generasjonsskifter være en kompleks prosess, som krever godt innblikk i regelverket for en smidig overføring. Videre medfører de familiære aspektene ved et generasjonsskifte, at det vil være nyttig å få en uavhengig tredjepart til å vurdere situasjonen fra utsiden. Derfor vil det i mange tilfeller være anbefalt å engasjere en advokat for rettslig bistand med hele eller deler av generasjonsskiftet.
Kontakt oss for bistand
Vårt Family Office-team har lang erfaring med å bistå bedrifter med generasjonsskifter, og vi kan tilby skreddersydde løsninger som er tilpasset bedriften og familiens behov. Fyll ut kontaktskjema eller ta direkte kontakt.
Brækhus rangert i Chambers for Real Estate for første gang
Brækhus er for første gang rangert i Chambers and Partners sin anerkjente Chambers Europe Guide innen fagområdet Real Estate.
En viktig anerkjennelse
Chambers-rangeringene er blant de mest prestisjefylte internasjonale kåringene av advokatfirmaer og advokater. Rangeringene baseres på omfattende analyser, intervjuer med klienter og vurderinger av juridisk kompetanse, erfaring og leveransekvalitet.
– Dette er en milepæl for oss, og en viktig anerkjennelse av arbeidet teamet har lagt ned over tid, sier avdelingsleder Benedicte Krog Grimstad.
Å bli rangert i Chambers Europe innebærer at virksomheten anerkjennes for høy faglig kvalitet og sterke klientleveranser i et internasjonalt marked.
En lagseier
Grimstad fremhever at rangeringen er et resultat av solid lagarbeid:
– Dette er en lagseier. Vi har et sterkt team med bred kompetanse, og det er veldig gledelig at innsatsen nå blir anerkjent også internasjonalt.
Et bredt eiendomsmiljø
Brækhus har et solid eiendomsteam bestående advokater som arbeider med hele bredden av eiendomsrettslige problemstillinger, herunder transaksjoner, utviklingsprosjekter, leieforhold og løpende rådgivning.
Teamet samarbeider tett med advokater innen tilgrensende fagområder som entreprise, skatt, selskapsrett og M&A, noe som gir klientene tilgang til tverrfaglig kompetanse i komplekse prosesser.
I årets rangeringer løftes Brækhus frem av klientene for både kompetanse og arbeidsform:
They have a solid team with many lawyers and diverse expertise. They draw on different areas of competence when needed
Brækhus is very professional in its approach, grasps the issues fast and listens carefully to its clients
Individuell anerkjennelse innen IP
I samme kåring blir også Brækhus’ IP-ekspert Julius Berg Kaasin rangert individuelt som Up and Coming innen Intellectual Property – en kategori som fremhever advokater med særlig sterk utvikling og markedsposisjon.
Slik får vi de beste løsningene på offentlige oppdrag: Fokusskift fra prosedyrer til kontrakt
Innovative offentlige anskaffelser er blitt et mantra – proklamert av politikere og diskutert i fagmiljøet i årevis. Et beslektet mål, som også diskuteres hyppig, er hvordan vi anskaffer de beste løsningene. Konklusjonen på diskusjonene er stort sett den samme: Problemet ligger ikke i regelverket. Nøkkelen er dialog og praksis. Og likevel lykkes vi ikke. Hvorfor ikke?
Hva om grunnen til at vi bommer er det overdrevne fokuset på anskaffelsesprosedyrene i seg selv, og det altfor begrensede fokuset på kontraktene og et reelt samarbeid med leverandører om de beste løsningene?
Vi mener at det ligger et stort potensial i å bruke mer krefter på kontraktene fremfor prosedyrene. Og med det mener vi å dra nytte av leverandørers kompetanse gjennom betalt samarbeid, for å oppnå best mulig resultat.
Kostbar deltakelse i konkurranser
En utfordring i offentlige anskaffelser er at regelverket oppleves å tvinge oppdragsgivere til å velge leverandør på et tidlig tidspunkt – før de er i stand til å vurdere graden av innovasjon eller den faktiske løsningen. For å bøte på denne utfordringen er det ikke uvanlig at oppdragsgivere krever et betydelig arbeid fra deltakerne i konkurransefasen – uten betaling og før de vet om de får kontrakten. Hovedproblemet med dette er at det kreves gratisarbeid, som mange selskaper ikke har mulighet til å påta seg, og derfor avstår fra. Dette begrenser konkurransen om offentlige oppdrag og er ikke samfunnsøkonomisk gunstig.
Et annet problem er at tilbudsarbeidet fort blir en skrivekonkurranse, hvor leverandørene ikke kan nedlegge for mye ressurser og heller «pynter bruden».
Samfunnet er verken tjent med valg av feil tilbud på bakgrunn av skrivekonkurranser, eller at leverandører avstår fra konkurranser på grunn av uforholdsmessig høye kostnader.
Konkurransepreget dialog og innovasjonspartnerskap
Prosedyren «konkurransepreget dialog» er inntatt i anskaffelsesregelverket for å fremme gode løsninger gjennom dialog mellom oppdragsgiver og leverandørene i konkurransefasen. Formålet er nettopp at dialogen skal identifisere og definere hvordan oppdragsgivers behov kan oppfylles best mulig. Ett problem er at dialogen, som kan være ressurskrevende, ofte forventes å være gratisarbeid fra leverandørsiden til tross for at prosedyren uttrykkelig åpner for betaling til leverandørene underveis. Et annet problem er at oppdragsgiver ofte vil ha fokus på å finne én felles løsning på behovet – ikke på hvordan leverandørenes ulike løsninger kan dekke behovet best mulig.
Regelverkets «innovasjonspartnerskap» gir det beste utgangspunktet for at flere leverandører kan utvikle løsninger i parallell, og dermed avhjelpe oppdragsgivers utfordring med å velge løsning og leverandør for tidlig. I tillegg innebærer partnerskapet at deltakerne skal få betalt for arbeid som legges ned.
Innovasjonspartnerskap er regulert to steder i anskaffelsesregelverket: som en anskaffelsesprosedyre og som en etterfølgende kontraktsform (gjennomføring). Selve anskaffelsesprosedyren er tilnærmet lik prosedyren for konkurranse med forhandling, og reguleres i samme bestemmelse. Det er reguleringen av kontraktsformen som skiller seg ut som noe særegent.
Kontraktsformen innovasjonspartnerskap
Kjernen i et innovasjonspartnerskap består av følgende:
Leverandøren(e) som deltar får betalt underveis (i passende avdrag)
Oppdragsgiver kan si opp individuelle kontrakter (antallet leverandører) underveis i samarbeidet, basert på avtalte delmål
Oppdragsgiver kan inngå partnerskap med en eller flere partnere som gjennomfører separate forsknings- eller utviklingsaktiviteter
Oppdragsgiver kan bare kjøpe det som utvikles når det oppfyller de avtalte ytelsesmålene og ikke overstiger de avtalte maksimumskostnadene
Innovasjonspartnerskap består dermed i prinsippet av delkontrakter på utviklingsarbeid, hvor oppdragsgiver kan avslutte samarbeidet etter hver delkontrakt (fase), og gå videre med den eller de leverandørene som best oppfyller ytelsesmålene.
Parallell til samspillskontrakter
Anskaffelsesregelverket er først og fremst et prosedyreregelverk for inngåelse av kontrakt. Det at EU/lovgiver har regulert gjennomføringen av en type partnerskap i forskriften, for å fremme særlige hensyn, betyr ikke at andre kontraktsmodeller er utelukket. Innenfor rammene av anskaffelsesregelverket har offentlige oppdragsgivere frihet til å velge kontraktsmodell, så lenge de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene ivaretas.
En kjent kontraktsform, som det er interessant å sammenligne med innovasjonspartnerskap, er samspillskontrakter i entrepriseverden. Samspillsentrepriser kjennetegnes ved at kontrakten deles inn i to faser; først en samspillsfase hvor prosjektplanen utvikles og en målpris etableres, og så en fase for selve utførelsen av prosjektet. Sistnevnte er en opsjon for oppdragsgiver (byggherre).
I samspillsfasen involveres relevante interessenter og fagpersoner til å definere prosjektet, estimere kostnader og utarbeide fremdriftsplan. Det er et betalt oppdrag der oppdragsgiver drar direkte nytte av leverandørens kompetanse.
Overføringsverdi til anskaffelser generelt
Både innovasjonspartnerskap og samspillskontrakter innebærer altså betalt utvikling i samarbeid med leverandører. Dette gjør at oppdragsgiver får et bedre vurderingsgrunnlag og kan bli tryggere i valget av løsning. Leverandørene får i tillegg mulighet til å jobbe med sine løsninger og bli betalt for innsatsen og kunnskapsbidraget. God dialog gir på denne måten begge parter bedre forståelse for leveransen og erstatter det klassiske «oss og dem»-fokuset med et genuint felles mål.
For at potensialet skal realiseres, er det viktig at oppdragsgivere faktisk investerer i et reelt samspill. Når rammene er for stramme før samspillet starter, begrenses handlingsrommet, og samspillet blir mer et navn enn en realitet. Men samspillsfaser kan gjøres mer eller mindre omfattende – tilpasset behovet som skal dekkes, kompleksiteten i leveransen og oppdragsgivers budsjett.
Mindre prosedyre – mer kontrakt
Poenget vårt er at denne typen kontraktsformer bør brukes mer aktivt i offentlige anskaffelser. Vi tror en slik tilnærming vil redusere offentlige bomkjøp og fremme de beste løsningene.
Regjeringens innspill til EU i forbindelse med direktivrevisjonen fortjener mer oppmerksomhet enn det har fått. Det foreslås å redusere antallet anskaffelsesprosedyrer til kun to: åpen og begrenset prosedyre. I likhet med den norske «tilbudskonkurransen» under EU/EØS-terskelverdiene – innført på bakgrunn av Forenklingsutvalgets forslag i 2014 – foreslås det at prosedyrene skal innebære mulighet for dialog og forhandlinger. Dette er et forenklingsgrep som peker i riktig retning.
Innovasjon og gode løsninger kan ikke reguleres frem
Innovasjon og gode løsninger kan ikke reguleres frem – i hvert fall ikke gjennom prosedyreregler alene. Den nylig vedtatte innovasjonsbestemmelsen i anskaffelsesloven, som kun minner oppdragsgivere på at de kan «stille egnede krav eller kriterier som fremmer innovasjon», tilfører i realiteten lite nytt og løser ingen av de underliggende utfordringene. Valg av løsninger bør i større grad skje gjennom et reelt og betalt samarbeid med leverandøren(e). Likevel er det nettopp her offentlige oppdragsgivere oftest underinvesterer.
Skal vi lykkes med innovasjon og de beste løsningene for offentlig sektor, må vi slutte å behandle leverandørenes kunnskap og kompetanse som noe vi kan hente gratis. Samarbeid har en verdi – og den verdien må offentlige oppdragsgivere være villige til å betale for.
To partnere i Brækhus kåret til Årets lovende talent
Brækhus har igjen markert seg med sterke plasseringer i årets advokatundersøkelse fra Kapital Jus, hvor landets beste advokater kåres.
Advokatundersøkelsen er basert på stemmer fra advokatkollegaer i bransjen. Ingen kan gi poeng til egne advokater, og kåringen gir dermed en bred anerkjennelse fra markedet.
Årets plasseringer for Brækhus:
Ida Brabrand – Årets lovende talent innen Media, sport og kultur (1. plass)
Julius Berg Kaasin – Årets lovende talent innen Handel og Industri (1. plass)
Kombinerer juss og journalistikk
Ida Brabrand er utdannet både jurist og journalist, og har flere års erfaring fra nyhetsredaksjoner. Hun arbeider med medierett og teknologi, med særlig kompetanse innen ytringsfrihet og publiseringsrelaterte problemstillinger.
I tillegg til sitt arbeid som advokat markerer Ida seg i den offentlige debatten om rettsstaten, ytringsfrihet og advokaters rolle i samfunnet.
Ida ble kåret til Årets lovende talent innen samme kategori også i fjor. At hun igjen rangeres øverst i kategorien Media, sport og kultur, understreker den solide faglige posisjonen hun har opparbeidet seg over tid.
Styrker handel og industri gjennom IP-kompetanse
Julius Berg Kaasin leder Brækhus’ satsning på immaterialrett og teknologi. Han bistår norske og internasjonale virksomheter innen handel og industri med etablering, beskyttelse og kommersialisering av immaterielle rettigheter.
Han har over flere år vært rangert både nasjonalt og internasjonalt for sin kompetanse innen immaterielle rettigheter. Julius er blant annet fremhevet i ledende internasjonale rangeringer som Chambers & Partners, Legal 500, Managing IP og IAM Patent 1000.
Han har også tidligere vært rangert i Advokatundersøkelsen innen kategorien Handel og Industri. Årets kåring som lovende talent reflekterer den faglige utviklingen og posisjonen han har bygget over tid.
**
Vi takker alle kollegaer som har stemt på oss, og gratulerer Ida og Julius med velfortjente utmerkelser.
Stortinget har vedtatt omfattende endringer i lov om offentlige anskaffelser
Stortinget har nylig vedtatt betydelige endringer i anskaffelsesloven. Lovendringene innebærer følgende hovedpunkter: Høyere terskelverdi for lovens innslagspunkt, opphevelse av grunnleggende prinsipper i den særnorske delen av regelverket, og skjerpende krav til miljø- og samfunnshensyn, herunder økt fokus på sikkerhet og beredskap.
Utvidelsen av loven er også en del av regjeringens mer langsiktige arbeid med å flytte større deler av anskaffelsesregelverket fra forskrift til lov. Loven har til nå i hovedsak vært en hjemmelslov for underliggende forskrifter. Lovregulering gir økt demokratisk kontroll med regelverket. En annen hensikt med regulering i lov er å gi regelverket forarbeider som beskriver forholdet til EØS-reglene.
Høyere terskelverdi og opphevelse av § 4
Lovens innslagspunkt er nå hevet fra 100.000 til 500.000 kroner. Dette innebærer at flere offentlige kontrakter faller utenfor lovens virkeområde, og kontrakter med en verdi under 500.000 kroner kan dermed inngås uten at anskaffelsesregelverket må følges.
Endringen er begrunnet med forenkling og ressursbesparelse. Det er imidlertid begrenset hvor mye ressurser oppdragsgivere bruker på anskaffelser mellom 100.000 kroner og 1,3 millioner kroner etter dagens regelverk. Innenfor dette spennet er det ikke noe krav om kunngjøring på Doffin, og oppdragsgiver må heller ikke følge konkrete prosedyreregler.
For oppdragsgivere vil terskelhevingen likevel innebære en forenkling, men fra et samfunnsperspektiv er det viktig at våre felles ressurser fortsatt forvaltes på en kostnadseffektiv måte – også for mindre anskaffelser.
Den mest omdiskuterte endringen er opphevelsen av § 4, som hjemler de grunnleggende prinsippene om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet. Disse prinsippene er ansett som selve grunnmuren i anskaffelsesretten, og vil fortsatt gjelde for anskaffelser som omfattes av Norges EØS-rettslige forpliktelser (anskaffelser over EØS-terskelverdiene og anskaffelser med klar grensekryssende interesse). Som følge av lovendringen vil prinsippene imidlertid ikke lenger gjelde for anskaffelser under EØS-terskelverdiene.
Bakgrunnen for å oppheve § 4 er at regjeringen vurderte at en fjerning av prinsippene ville forenkle anskaffelser under terskelverdiene. Samtidig ble det lagt vekt på at en opphevelse ville forhindre at man i mindre anskaffelser innfortolket strengere bestemmelser enn nødvendig, basert på en henvisning til de grunnleggende prinsippene og derigjennom til de mer detaljerte reglene over EØS-terskelverdiene.
Vi mener at denne lovendringen ikke er riktig vei å gå. Endringen vil særlig gå utover små og mellomstore bedrifter, som ønsker å konkurrere om de mindre kontraktene. Prinsippene er viktige for leverandørers og allmennhetens tillit til offentlige oppdragsgivere, og gir en rettssikkerhet for selskaper som bruker ressurser på å delta i konkurranser om offentlige kontrakter. Prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet står her helt sentralt. Prinsippene har til nå fungert som en rød tråd i regelverket og er godt innarbeidet i praksis – både på oppdragsgiversiden og leverandørsiden.
Departementet har presisert at opphevelsen ikke skal endre rekkevidden av forvaltningsrettslige regler. Hva som ligger i disse reglene når det kommer til anskaffelsesprosesser, er imidlertid uklart for mange. På grunn av denne usikkerheten vil det trolig bli et stort behov for veiledning og avklarende KOFA- og rettspraksis fremover.
Nye bestemmelser om samfunnshensyn, strategi og kontraktsoppfølging
Lovens formålsbestemmelse er endret for å tydeliggjøre det offentliges ansvar for sikkerhet og beredskap. I tillegg er det vedtatt en egen bestemmelse om at oppdragsgiver kan og bør oppstille krav til sikkerhet og beredskap i alle anskaffelser.
Videre har Stortinget vedtatt lovbestemmelser om andre samfunnshensyn som skal eller bør hensyntas i offentlige anskaffelser. Med dette flyttes flere av dagens bestemmelser om samfunnshensyn fra forskrift til lov.
Samfunnshensynene i loven omfatter blant annet:
klima og miljø
lønns- og arbeidsvilkår
innovasjon
tilsyn og kontroll
Oppdragsgiver skal utarbeide en offentlig tilgjengelig strategi for relevante samfunnshensyn, etablere rutiner for etterlevelse, og fastsette kontraktsvilkår som gir mulighet for sanksjoner ved brudd. Disse lovendringene innebærer strengere krav til oppdragsgiveres kravstilling og oppfølging av offentlige kontrakter, og vil kunne gi økt forutsigbarhet for leverandørene.
Unntak for forsvars og sikkerhetsanskaffelser, anskaffelser i forsyningssektorene og konsesjonskontrakter
Behovene om skal dekkes gjennom en forsvars- eller sikkerhetsanskaffelse kan være akutte, komplekse, og det kan være nødvendig med skjerming av informasjon. Samtidig står forsyningssikkerhet og beredskap sentralt. Når slike hensyn må settes i første rekke, må andre samfunnshensyn i noen tilfeller vike. For forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er det derfor inntatt unntaksbestemmelser fra de fleste nye lovbestemmelsene om samfunnshensyn.
Tilsvarende unntak i loven skal også gjelde for anskaffelser i forsyningssektorene og for konsesjonskontrakter.
Når trer endringene i kraft?
Departementet har opplyst at det tas sikte på at bestemmelsene om samfunnshensyn, formål, rettighetshavere og innslagspunkt vil tre i kraft 1. juli 2026. Det er imidlertid ikke klart når opphevingen av § 4 vil tre i kraft. Dette opplyser departementet at de må komme tilbake til.
Oppgjør ved skilsmisse – slik fordeles verdier og gjeld
Ved skilsmisse må økonomien gjøres opp ved å fordele både verdier og gjeld, et oppgjør som kalles skifte. I denne artikkelen får du en enkel oversikt over reglene i ekteskapsloven, hvilke unntak som kan gjelde fra hovedregelen om lik deling, og hva skjæringstidspunktet betyr for hvilke verdier som skal tas med.
Når dere skal skilles, må økonomien mellom dere gjøres opp. Dere skal ikke lenger ha et felles ansvar for familiens økonomi eller eie verdier sammen. Derfor må dere dele både verdiene og gjelden mellom dere. Et slikt økonomisk oppgjør kalles et skifte eller skifteoppgjør.
I denne artikkelen gir vi en enkel oversikt over reglene som gjelder for oppgjør ved skilsmisse, og hvilke unntak som finnes fra hovedregelen om lik fordeling. Reglene bygger på ekteskapsloven og gjelder ektefeller, ikke samboere. Denne artikkelen gir kun generell informasjon.
Det er de de samlede verdiene dere eier på skjæringstidspunktet som skal deles, etter at gjeld er trukket fra. Skjæringstidspunktet er som oftest når samlivet ble brutt eller dagen dere sender inn begjæring om separasjon.
I utgangspunktet skal alt deles likt mellom ektefellene – både verdier og gjeld. Det finnes likevel flere viktige unntak fra denne hovedregelen.
Først må dere få oversikt over hva hver av dere eier, hvor stor gjeld dere har, og hva de ulike eiendelene er verdt.
Selv om hovedregelen er likedeling, gjelder dette bare verdien av eiendelene. Det betyr at dere ikke må dele hver ting fysisk. Dere kan for eksempel avtale at én overtar boligen og den andre fritidsboligen. Eventuelle forskjeller i verdi kan dere jevne ut ved at den ene betaler den andre et pengebeløp. Det er med andre ord den samlede verdien av alt dere eier som skal deles likt.
I et skilsmisseoppgjør må dere som regel ta stilling til fire praktiske spørsmål:
Gjeld og verdier – avklare gjeld hver av dere hefter for, og hvem som eier hvilke verdier
Verdsettelse av eiendelene – gjerne med hjelp fra takstingeniør eller annen fagperson.
Felles bolig – skal én av dere overta eller skal eiendommen selges?
Gjelder unntak fra utgangspunktet om likedeling?
Felleseie er den formuesordningen de fleste ektefeller har når det ikke er avtalt særeie i ektepakt. Felleseie betyr ikke at dere eier alt sammen mens dere er gift, men at verdier som hovedregel skal deles ved skilsmisse etter at hver deres gjeld er trukket fra.
Felleseiemidler kan igjen deles inn i likedelingsmidler (det som skal deles likt) og skjevdelingsmidler (verdier som kan holdes utenfor delingen fordi de har en bestemt opprinnelse).
Verdier som stammer fra tiden før ekteskapet, eller som er mottatt som arv eller gave under ekteskapet, kan etter en konkret vurdering skjevdeles. Resten er som hovedregel likedelingsmidler.
Skjevdeling forutsetter at du kan dokumentere både opprinnelsen til verdien (for eksempel før ekteskap, arv eller gave) og verdien på skiftetidspunktet. I praksis kan dette være krevende, særlig hvis midlene er blandet med likedelingsmidler. Et praktisk råd er derfor å ta vare på kjøpsdokumenter, kontoutskrifter og gave- eller arvebrev, og å ha et bevisst forhold til om mottatt arv skal investeres i en formuesverdi som beholder sin verdi, eller om midlene skal gå til familiens forbruk.
Eksempel: Har du arvet penger som er brukt til egenkapital i bolig under ekteskapet, kan dette gi grunnlag for skjevdeling i et skifteoppgjør.
Særeie er verdier som skal holdes utenfor deling ved skilsmisse. Særeie kan avtales i ektepakt, eller være bestemt av giver eller arvelater ved arv eller gave.
I ektepakt kan dere avtale fullt eller delvis særeie. Det betyr at én eller flere formuesverdier er særeie, mens resten er felleseiemidler. Ved skilsmisse må hver særeiegjenstand identifiseres. Disse verdiene skal ikke deles mellom ektefellene.
Dersom en særeiegjenstand er solgt i løpet av ekteskapet, og salgssummen er investert i en annen formuesverdi, kan også denne holdes utenfor deling. Det forutsetter at ektefellen som krever noe holdt utenfor som særeie, kan dokumentere at den nye formuesverdien har trådt i stedet for den opprinnelige særeieeiendelen.
Selv om dere har felleseie, finnes det eiendeler og rettigheter som kan holdes utenfor deling, typisk fordi de er sterkt knyttet til personen eller fordi deling ikke lar seg gjøre på en rimelig måte.
Eksempler på slike eiendeler er:
Eiendeler til utelukkende personlig bruk: for eksempel protese, parykk, smykker, klær, familiebilder o.l.
Trygdeordninger, pensjonsordninger og livsforsikring.
Rettigheter som ikke kan overdras, for eksempel personlige bruksrettigheter.
Erstatning, trygd eller forsikring som dekker tap i fremtiden, samt ménerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning.
Eiendeler ervervet til særskilt bruk for barn.
For alle forloddsrettighetene gjelder unntaksbestemmelser, dersom det vil gi et urimelig resultat at den ene ektefellen holder eiendelene helt utenfor delingen.
Ektefeller kan i stor grad avtale formuesordningen seg imellom. Ved ektepakt kan dere for eksempel avtale helt eller delvis særeie. Fordelen med å avtale mens dere er gift, er at det kan forebygge konflikter og skape forutsigbarhet. I tillegg er det ofte enklere å finne balanserte løsninger mens forholdet er godt.
Selv ved separasjon eller skilsmisse står dere ganske fritt til å inngå en skifteavtale om fordeling og eventuelle utbetalinger, så lenge avtalen er frivillig, forstått av begge parter og rimelig i lys av situasjonen.
Selv om muntlige avtaler også er gyldige ved oppgjør etter skilsmisse, kan det ofte oppstå spørsmål om hva som faktisk er avtalt. Vi anbefaler derfor alltid å lage en skriftlig skifteavtale etter at dere er enige om fordelingen av verdiene. En skifteavtale sikrer både notoritet og forutberegnelighet.
Det kan ta tid å bli enige om det endelige oppgjøret. I mellomtiden løper det gjerne kostnader til formuesgoder dere eier sammen. Etter skjæringstidspunktet er dere i utgangspunktet økonomisk adskilt, men det er likevel vanlig at én fortsetter å dekke regninger for den andre, for eksempel felles boliglån, forsikringer eller andre løpende utgifter. I et etteroppgjør avregner dere slike mellomværender ved å se på hva hver av dere har betalt på den andres vegne etter skjæringstidspunktet. Deretter avregnes den enkeltes utlegg opp mot den andres, som normalt resulterer i et mellomværende som kan inngå i den øvrige fordelingen av verdier.
Reglene om deling ved skilsmisse kan også få betydning ved dødsfall. Når en ektefelle dør, må det ofte først foretas et ektefelleskifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes dødsbo. Deretter fordeles delen som tilfaller dødsboet mellom avdødes arvinger. Dette kalles et sammensatt skifte, altså et skifte som skjer i to ledd.
Når bør du kontakte advokat?
Skilsmisseoppgjør er normalt følelsesmessig krevende for begge parter. De rettslige spørsmålene som oppstår, kan være vanskelige å forstå og bruke i din egen situasjon. Risikoen for konflikt forsterkes når man har barn, mye gjeld, næringsvirksomhet eller når ett eller flere av unntakene fra hovedregelen om likedeling gjelder.
Vi kan hjelpe dere med å få oversikt over verdier og gjeld, vurdere om det er grunnlag for skjevdeling eller andre unntak, og utforme en skifteavtale. Fyll ut kontaktskjema eller ta direkte kontakt dersom du ønsker råd om din situasjon.
Ønsker ikke arv? Avkall på arv – dette bør du vite ved arvefall
Ønsker du ikke arv, eller vurderer du å si fra deg arv ved et kommende arvefall? Her forklarer vi hva avkall på arv betyr, hvordan du går frem, og hva som skjer med arven.
Du kan si fra deg arv helt eller delvis (avkall på arv).
Du kan gi avkall på fremtidig arv (før arvefall) og falt arv (etter arvefall).
Arv det er gitt avkall på fordeles som om du var død før arvelateren, i praksis kan dette innebære arv direkte til barnebarn.
Det er ingen formkrav, men skriftlighet anbefales for å unngå bevistvil.
Hva er avkall på arv og når er det praktisk?
Arveloven § 74 gir deg mulighet til å gi avkall på arv når du ikke ønsker arv. Avkall kan gis på fremtidig arv eller falt arv, og kan være helt eller delvis.
Hva betyr dette i praksis?
Å gi avkall betyr at du sier fra deg retten til arv – du trer ut av din arveposisjon. I stedet fordeles arven som om du var død, etter arvereglene eller et testament. Dersom du har barn, vil arven gå til dine barn. Det betyr at du ikke kan bruke avkall på arv til å styre hvem som får din andel.
Et typisk tilfelle er at du ønsker at dine barn heller skal arve enn deg selv, sånn at arven går til arvelaters barnebarn. Et annet typisk tilfelle er at du har en pågående familiekonflikt, og du ønsker å stå helt utenfor skiftet, eller kanskje du har stor gjeld og ønsker at kreditorer ikke skal ta beslag i arven din. Uansett grunn, står du fritt til å si fra deg retten til arv.
Hvem kan gi avkall på arv?
Avkall på arv kan gis av hvem som helst; livsarvinger, legalarvinger eller testamentsarvinger. For umyndige barn må vergen gi avkall på barnets vegne.
Helt eller delvis avkall
Avkallet kan gis for hele eller deler av arven. For delvis arv kan avkallet for eksempel avgrenses til et beløp eller en bestemt eiendel. Eksempel: «Jeg gir avkall på hytta på fjellet, men ønsker å motta øvrig arv.».
Avkallet kan gjøres betinget, men da bør vilkårene utformes skriftlig og formuleres svært presist. Uklare formuleringer kan skape tvist på skiftet.
Når kan avkall gis?
Avkall kan gis for fremtidig arv, eller for falt arv. Hva betyr dette?
Med fremtidig arv mener vi arv før arvelater har gått bort, altså en forventet fremtidig arv. Med falt arv mener vi arv etter en arvelater som er død, og hvor du har arverett.
Dersom du skal gi avkall på fremtidig arv, må det gis overfor arvelateren. Avkall på falt arv skal gis overfor dødsboet. Gis avkallet etter at bobehandlingen er gjennomført, kan du ikke lenger gi avkall på arv, ettersom arven allerede er overtatt. Det anbefales derfor at en gir avkall på falt arv så tidlig som mulig i bobehandlingen.
Avkall på fremtidig arv må «gis overfor arvelateren», jf. arveloven § 74 tredje ledd. Det betyr at arvelateren må ha fått kunnskap om avkallet på arv, før hans bortgang. Avkall på arv er altså en ensidig disposisjon. Den kan ikke nektes av arvelateren.
Arveloven oppstiller ingen formkrav for avkall på arv. Imidlertid anbefales det at dette gjøres skriftlig. Dette har en side til den bevismessige svakheten en muntlig avtale kan ha. Et skriftlig avkall bør inneholde dato og signatur og presisering av om avkallet gjelder helt eller delvis, og om det gjelder arv eller uskifte.
Hva hvis du har gitt et avkall, men angrer deg?
Avkall på arv omfattes av ordinære avtalerettslige regler. Et avkall er derfor bindende når det er avgitt, og kan ikke omgjøres eller tilbakekalles, uten enighet med arvelater eller dødsboet. Igjen anbefales skriftlighet.
Av teorien er det videre antatt at avkall, som andre formuesdisposisjoner, i særlige tilfeller kan angripes etter avtalerettslige ugyldighetsregler.
Forholdet til arveloven § 73
Arveloven har regler som begrenser adgangen til å råde over fremtidig arv. Arvingene kan før arvefallet avtale hvordan eiendeler skal deles mellom dem i et fremtidig arveoppgjør, jf. arveloven § 73 annet ledd. Etter at arvelater har gått bort, kan arvingen rå over arven.
Merk at kreditorer kan ta utleggspant i falt arv, men ikke i fremtidig arv, jf. arveloven § 73 siste ledd.
Trenger du hjelp til å vurdere om du skal si ifra deg arv, eller hjelp til å utforme en erklæring om å si fra deg arv? Fyll inn skjema under eller kontakt oss direkte.
