HjemAktueltBrækhus løfter AI fra teknologi t[...]

Brækhus løfter AI fra teknologi til kultur på TechTorget 2026

Brækhus løfter AI fra teknologi til kultur på TechTorget 2026

Kunstig intelligens var et av hovedtemaene da advokatbransjen nylig samlet seg på TechTorget 2026. På scenen delte managing partner i Brækhus, Atle H. Carlsen, sammen med Knut-Magnar Aanestad fra Saga, sine perspektiver på å bygge AI-kultur og integrere kunstig intelligens i forretningsmodellen.

Budskapet var klart: Skal AI gi konkurransefortrinn, må læring settes i system, teknologien forankres i forretningsstrategien og bruken følges opp gjennom tydelige mål og KPI-er. AI kan ikke behandles som et isolert IT-verktøy, bruken må bli en naturlig del av kjerneprosessene i organisasjonen.

Mange snakker om AI-verktøy. Langt færre snakker om kultur, endring og ledelse

Atle Carlsen, Managing partner i Brækhus

People first – også i AI-arbeidet

I Brækhus har vi en tydelig strategi: People first. Ambisjonen er å bli best på utvikling i advokatbransjen, dette gjelder også når vi tar i bruk AI. Hvis opplæring og treningen ikke tilpasses den enkeltes nivå og arbeidshverdag, hjelper det lite å ha markedets beste teknologi. 

Dette er også grunnlaget for samarbeidet mellom Brækhus og  SAGA AI. Samarbeidet bygges på en felles forståelse av at skal vi lykkes forutsetter det fokus på læring, utvikling og trivsel.

Vår tilnærming er tidligere beskrevet i artikkelen HumanifyAI – slik setter Brækhus mennesket først i møte med teknologi.

AI som strategisk konkurransefortrinn

Under kurset delte Atle Carlsen og Knut-Magnar Aanestad konkrete erfaringer med hvordan AI kan løftes opp på strategisk nivå i advokatfirmaer – ikke som et teknologiprosjekt, men som et ledelses- og kulturprosjekt koblet til faktiske arbeidsprosesser.

I Brækhus jobbes det derfor målrettet med å bygge en AI-kultur der opplæring er satt i system. Gjennom både formelle og uformelle arenaer møtes ansatte jevnlig for å dele erfaringer, teste nye bruksområder og lære mer om hvordan AI kan brukes på en trygg og verdiskapende måte.

AI er ikke først og fremst en teknologisk reise. Det er en menneskelig og organisatorisk reise.

Kontakt oss

Atle H. Carlsen
Managing partner

Når bygget brenner, brenner også kontantstrømmen – brannsikkerhet for næringseiendom

Når bygget brenner, brenner også kontantstrømmen – brannsikkerhet for næringseiendom

Med økende bruk av ladeinfrastruktur for elbiler og elsykler, energitiltak i eldre bygningsmasse og skjerpede tilsynsrutiner, er brannsikkerhet mer aktuelt enn noen gang. For profesjonelle gårdeiere og leietakere er brannvern ikke bare et lovpålagt HMS-tema, men en forutsetning for drift og verdibevaring.

Benedicte Krogh GrimstadPartner
Amna MrzicAdvokat
27.01.2026 09:41

Forskrift om brannforebygging utfyller brann- og eksplosjonsvernloven og konkretiserer kravene til brannsikkerhet for eiere og brukere av bygg. Forskriften slår fast at eier skal sørge for nødvendige sikringstiltak og at brannsikkerheten skal holde et «forsvarlig nivå», uansett type bygg og uansett hvor gammelt det er. Brannsikkerhet er et løpende ansvar, ikke noe som er «ferdig» ved oppføring eller rehabilitering.

Forskriftens kapittel 2 om eierens plikter konkretiserer hva det innebærer at eier skal sørge for nødvendige sikringstiltak i bruksfasen – krav til utstyr, vedlikehold, oppgradering og systematisk internkontroll. Forskriftens kapittel 3 om brukerens (leietaker) plikter konkretiserer tilsvarende hva som kreves av den som har rett til å bruke byggverket – brannsikker bruk av lokalene, systematisk brannvernarbeid og dokumentasjon av at pliktene er oppfylt.

Nedenfor får du en oversikt over hva som forventes av en profesjonell eier og leietagere.

Eier: Dette er ditt ansvar og slik løser du det i praksis

Overfor myndighetene er det eier som har hovedansvaret for at byggverket som helhet oppfyller kravene i forskriften. Det gjelder uansett om den daglige driften er satt bort til leietakere.

I praksis handler eiers ansvar om tre ting:

  • Selve bygget – å sørge for at den bygningsmessige brannsikkerheten er tilstrekkelig, blant annet gjennom riktig brannseksjonering, rømningsveier, materialvalg og nødvendige oppgraderinger
  • De tekniske sikkerhetsinnretningene – å etablere, drifte og vedlikeholde brannalarmanlegg, sprinkler, nødlys, ledesystem og annet brannsikkerhetsutstyr slik at det til enhver tid fungerer som forutsatt
  • Systematisk oppfølging og samordning mot leietakerne – å informere om kravene som gjelder, inngå og følge opp samordningsavtaler, og sikre at leietakernes internkontroll og bruk av lokalene faktisk understøtter den brannsikkerheten bygget er prosjektert for.

Vi går her litt nærmere igjennom de ulike pliktene til eier.

Leietaker / bruker: Daglig brannvern i hverdagen

Bruker/leietaker er den som i praksis styrer hva som skjer i lokalene fra dag til dag: hvor mange som oppholder seg der, hvordan det lagres, om utstyr brukes forsvarlig og om rømningsveier holdes åpne. Derfor legger forskriften et tydelig ansvar på leietaker for hvordan lokalene brukes, for opplæring av ansatte og andre brukere, og for internkontroll og rutiner i egen virksomhet. Dette konkretiseres normalt i leiekontrakten og i samordningsavtalen for brannforebygging.

Hovedinnholdet i leietakers ansvar kan oppsummeres slik:

  • Brannsikker bruk av lokalene
    Leietaker skal gjøre seg kjent med kravene som gjelder både for eiendommen og egen virksomhet, og innrette driften slik at disse kravene faktisk følges. Det innebærer blant annet å holde rømningsveier og fellesarealer frie og tilgjengelige, og å unngå lagring og lading i trapper, korridorer og andre rømningsveier.
  • Oppfølging av tekniske forhold og akutte situasjoner
    Innenfor eget bruksområde skal leietaker jevnlig kontrollere enkle forhold som nødlys, røykvarslere der leietaker har ansvaret, slokkeutstyr og synlige elektroinstallasjoner. Leietaker skal melde fra til eier om feil og avvik. Ved forhold som vesentlig reduserer brannsikkerheten, for eksempel blokkerte rømningsveier, defekte branndører eller overbelastede elektriske anlegg, skal leietaker både varsle eier umiddelbart og sette inn midlertidige tiltak for å redusere risikoen til situasjonen er normalisert.
  • Organisering, rutiner og opplæring
    Leietaker skal ha en skriftlig branninstruks tilpasset virksomheten og lokalene, med klare rutiner for varsling, evakuering, redning og bruk av tilgjengelig slokkeutstyr. Det skal utpekes en brannvernansvarlig som får nødvendig opplæring og alle ansatte, og andre som er tilknyttet leietakers virksomhet, skal få nødvendig opplæring. Alle som oppholder seg i leieobjektet skal få tilstrekkelig informasjon om hvordan de skal unngå brann og opptre ved brann. Det skal gjennomføres jevnlige brannøvelser, normalt minst årlig, oftere der utskiftingen av brukere er stor eller risikoen tilsier det.
  • Internkontroll og dokumentasjon
    Leietakers internkontroll skal være tilpasset risikoen og dokumenteres på en enkel, men etterprøvbar måte. I praksis betyr det typisk skriftlige rutiner og sjekklister, logg for opplæring og øvelser, og et avvikssystem der funn og tiltak registreres. Leietaker må kunne legge frem dokumentasjon både for eier og for myndighetene ved tilsyn.

Konsekvensene av at reglene ikke følges

Som vi har sett, krever forskrift om brannforebygging systematisk brannvern med risikovurdering, vedlikehold, opplæring og dokumentasjon. Brann- og eksplosjonsvernloven gir myndighetene sterke virkemidler for å sikre etterlevelse. Disse er:

  • brannvesenet kan gi pålegg om retting
  • det kan fattes vedtak som begrenser eller stanser bruk av hele eller deler av bygget
  • det kan ilegges tvangsmulkt for å presse frem gjennomføring
  • ved alvorlige eller gjentatte overtredelser kan det reageres med bøter eller fengsel
  • ved brann kan manglende etterlevelse utløse erstatningsansvar overfor skadelidte.

Forsikringsselskaper vil dessuten ofte vurdere brannsikkerhetsnivået ved skadeoppgjør. Dokumenterte brudd på forskrift og interne rutiner kan gi redusert eller avslått erstatning.

For virksomheter kan ytterste konsekvens være stans i drift, tap av godkjennelser, betydelig omdømmeskade, og i profesjonelle eiendomsselskaper er styrets og ledelsens ansvar for internkontroll og HMS ofte eksplisitt forankret.

Oppsummert – slik oppfyller dere kravene

Lov og forskrift retter seg først og fremst mot eier av byggverket. Overfor myndighetene er det eier som må sikre at reglene følges. Utleier og leietaker kan likevel avtale at det er leietakers ansvar å gjennomføre flere av pliktene som etter loven er lagt på eier. En slik avtale får likevel bare virkning partene imellom da den lovpålagte plikten ligger på eier og det er eier som vil holdes ansvarlig av myndighetene. Ha et bevisst forhold til dette i avtaleforhandlingene. De standardmalene som mest brukt av bransjen i dag spenner vidt i forhold til hvor stort ansvar leietaker har basert på om leieobjektet er nye eller «som de er» lokaler eller bygg, eller en barehouse avtale.

Slik oppfyller du kravene i forskrift om brannforebygging

  • Integrer brannvern i drifts- og vedlikeholdssystemet ditt. Det bør være en naturlig del av den digitale FDV-hverdagen.
  • Lag en enkel, praktisk branninstruks tilpasset bygget og brukerne, og skap en årsrytme der kontroll, service, øvelser og opplæring skjer forutsigbart og dokumenteres.
  • Inkluder brannvernforpliktelser i leiekontraktene med tydelige vedlegg om bruk av fellesareal, lading, lagring og adgang til leietakers areal for kontroll og tilsyn.
  • Bruk samordningsavtalen for brannforebygging aktivt: oppdater den ved bruksendringer, nye leietakere og nye risikofaktorer som ladeløsninger, energitiltak eller midlertidig innkvartering.

I et marked der ESG og taksonomi får økende oppmerksomhet, er solid brannvern også et spørsmål om ansvarlig forvaltning, god governance og langsiktig verdiskaping. Kombinasjonen av gode tekniske løsninger og robuste organisatoriske rutiner gir tryggere bygg og bedre investorkvalitet.

Denne artikkelen ble først publisert av Estate Media

Kontakt

Benedicte Krogh Grimstad
Partner

Amna Mrzic
Advokat

Arv, arveavgift og formuesskatt – hva betyr debatten for deg

Arv, arveavgift og formuesskatt – hva betyr debatten for deg

Arveavgift og formuesskatt er fortsatt blant de heteste temaene i norsk skattedebatt, etter at Regjeringen har oppnevnt en ny skattekommisjon som skal gi en anbefaling til en helhetlig skattereform innen 1. juli 2026. Profilert næringsliv, økonomer og politikere diskuterer om Norge bør gjeninnføre en form for arveskatt – ofte kombinert med forslag om lavere formuesskatt. For investorer er nøkkelspørsmålene: Hva gjelder nå, og hva kan en ny arveavgift bety for deg og familien?

Antonio HolstadPartner
Jacob Winderen LindegaardPartner
22.01.2026 08:25

Status i dag: ingen arveavgift, men arv er ikke skattefri

Norge har i dag ingen formell arveavgift; den ble avviklet fra 2014. Når du mottar arv eller gave, utløses det derfor ingen særskilt arveskatt på overføringstidspunktet. Men arvede verdier er likevel ikke skattefrie: Skattefriheten er i hovedsak begrenset til verdier som arvelater kunne solgt skattefritt, typisk bolig og hytte.

I praksis beskattes andre arvede midler gjennom en kombinasjon av:

  • skattemessig kontinuitet og kapitalskatt ved salg
  • årlig formuesskatt på arvet formue
  • løpende skatt på avkastning (renter, utbytte og gevinster)

Kjernen er «skattemessig kontinuitet»: Når du arver aksjer, eiendom eller andre verdipapirer, overtar du i hovedsak arvelaters skattemessige posisjon – inngangsverdi og latent gevinst – og skatten kommer først når du selger, men da på hele gevinsten, også den som er opptjent før du arvet. Økonomisk innebærer dette allerede en betydelig beskatning av arvede midler, bare forskjøvet til realisasjonstidspunktet.

I tillegg ilegges formuesskatt årlig på nettoformue over bunnfradraget. I dag er bunnfradraget 1 900 000 kroner, og over dette betales 1,1 % formuesskatt opp til 21 500 000 kroner, deretter 1,2 %. Provenyet ligger i størrelsesorden flere titalls milliarder kroner årlig og er dermed langt viktigere for staten enn den tidligere arveavgiften noen gang var.

Ny skattekommisjon og debatten om arveavgift

Frem til 2014 hadde Norge en egen arveavgift der mottaker betalte avgift på arv og større gaver over visse fribeløp, med progressive satser og lavere nivåer for nær familie enn for fjernere arvinger. Finansielt var dette en liten skatt – provenyet lå på noen få milliarder kroner i året – men politisk og fordelingsmessig var den viktig og omstridt, særlig i familiebedrifter, landbruk og eiendom hvor avgiften ofte måtte finansieres gjennom salg eller høy belåning.

Diskusjonen nå dreier seg om hvorvidt en «moderne» arveavgift bør gjeninnføres, gjerne samtidig som formuesskatten reduseres. Blant argumentene for er at arv kan ses som en ufortjent fordel for mottaker, at en engangs arveskatt ved generasjonsskifte ikke gir samme årlige likviditetspress som formuesskatt, og at høye bunnfradrag kan målrette skatten mot de største formuene, mens «vanlig arv» skjermes og inntektene brukes til å redusere formuesskatten.

Motargumentene tar utgangspunkt i helheten i systemet vi allerede har: Arvede verdier møter i dag formuesskatt hvert år, gevinst ved salg beskattes gjennom kontinuitetsprinsippet, og avkastning underveis beskattes som kapitalinntekt. Legger man en ny arveavgift oppå dette, kan samme formue i praksis bli beskattet tre ganger, med risiko for økt motivasjon for utflytting, flytting av investeringer til land med lavere skattetrykk og mer omfattende skatteplanlegging og bruk av internasjonale strukturer.

Hva betyr dette for deg?

For formuende privatpersoner, familiebedrifter og investorer er hovedpunktene:

  • Arvede midler er allerede underlagt betydelig beskatning gjennom kontinuitet, formuesskatt og kapitalskatt.
  • En eventuell ny arveavgift må derfor vurderes opp mot den samlede belastningen – ikke isolert.
  • Økt samlet skattetrykk kan forsterke kapitalflukt og gjøre valg av bosted, selskapsstruktur og generasjonsskifteplanlegging mer strategisk enn før.

Uavhengig av hvor den politiske debatten lander, er det klokt å ha en gjennomtenkt plan for struktur, generasjonsskifte og mobilitet – før reglene endres, ikke etter.

Les mer: Brækhus’ ekspertise på økonomisk familierett og arv

Har du spørsmål? Ta kontakt

Antonio Holstad
Partner

Jacob Winderen Lindegaard
Partner

Arv over landegrensene – dette er reglene du bør vite om

arv utlandet

Arv over landegrensene – dette er reglene du bør vite om

Stadig flere nordmenn har tilknytning til utlandet, enten ved å bo eller å eie eiendom i et annet land. Når arvelateren eller verdiene arvelateren etterlater seg har tilknytning til utlandet (internasjonale arveoppgjør), oppstår spørsmål om hvilke regler som gjelder for fordelingen av arven og skifte av dødsboet. Å velge hvilket lands regler som gjelder, kalles «lovvalg». (lovvalgsspørsmålet).

Jacob Winderen LindegaardPartner
14.01.2026 14:37

I denne artikkelen gir vi en kort innføring i de norske lovvalgsreglene for internasjonale arveoppgjør. Det er viktig å være klar over at andre land kan ha andre regler.

Hovedregel: Hvor du bor avgjør arvereglene

Slik avgjøres lovvalg:
  • Vanlig bosted: Hovedregelen er at arveretten i landet der arvelateren hadde sitt vanlige bosted ved dødsfallet, gjelder.
  • Eksempel: Er du bosatt i Spania, vil spansk arverett normalt gjelde for arven etter deg. Dette gjelder selv om du er norsk statsborger og har verdier i Norge.
  • Unntak: Man kan bestemme i testament at arven skal fordeles etter reglene i landet man er, eller har vært, statsborger i. For eksempel norsk arverett hvis man er norsk statsborger.
Viktige vurderingsmomenter for hvor arvelater hadde «vanlig bosted»:
  • Hvor du er folkeregistrert og skattemessig bosatt
  • Hvor du har fast bolig og arbeid
  • Hvor ektefelle/samboer og barn bor
  • Hvor lenge du har oppholdt deg i landet

Det må alltid gjøres en konkret vurdering, men et midlertidig opphold gir ikke nødvendigvis nytt bosted.

Dødsboskifte i utlandet: Hvor skal boet behandles?

Hovedregel for dødsboskifte i utlandet

Dødsboet skal som hovedregel skiftes (gjennomføres) i landet der arvelateren hadde sitt vanlige bosted. Dette gjelder selv om man er norsk statsborger. Bodde arvelateren i Spania, skal dødsboskiftet som hovedregel gjennomføres i Spania.

Unntak: Når kan dødsboskifte skje i Norge?

Dødsboet kan likevel skiftes i Norge hvis:

  • Det ikke er krevd skifte i landet der arvelateren bodde
  • En arving, eller annen som har rett til det, krever skifte i Norge
  • Tingretten mener det er hensiktsmessig

Hvis disse vilkårene er oppfylt, kan dødsboskiftet helt eller delvis skje i Norge. Når arvelateren var bosatt i utlandet, skjer skiftet ved Oslo tingrett.

Eksempel: Nordmann bosatt i Spania

Ola er norsk statsborger og har bodd fast i Spania de siste ti årene. Han ønsker at arven etter ham skal fordeles etter norsk arverett. Ola oppretter derfor et testament hvor han uttrykkelig bestemmer dette. Når Ola går bort, skjer dødsboskifte som hovedregel i utlandet (Spania), men arven fordeles etter norsk arverett slik testamentet sier. Uten testamentet, ville arven etter Ola blitt fordelt etter spanske arveregler. Dette viser hvor viktig det er å ha et tydelig og gyldig testament.

Egne regler for Norden

For nordiske land (Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island) gjelder en egen avtale. Hovedregelen er at arveretten i landet der avdøde bodde ved dødsfallet gjelder, men det er mulig å velge statsborgerlandets rett i testament. Dødsboskiftet skjer som hovedregel i bostedslandet.

Hva bør du tenke på dersom du bor i eller har formue i utlandet?

  • Lovvalget: Man bør undersøke hvilket lands regler som ville blitt brukt dersom man skulle gå bort. I mange land er det som i Norge, at det er bostedslandets regler som skal brukes.  
  • Beskyttelse av ektefelle/samboer: Norsk arverett gir ektefeller og samboere med felles barn rett til uskifte. Dette gjelder ikke alltid i utlandet. For å sikre denne retten, bør du vurdere å opprette testament om at norsk arverett skal gjelde.
  • Formkrav til testament: Testament og bestemmelser om lovvalg må oppfylle visse formkrav for å være gyldige. Få hjelp av advokat for å sikre at alt blir riktig utformet.
  • Eiendom i flere land: Noen land har egne regler for fast eiendom. Det kan bety at arveoppgjøret må deles opp etter hvor eiendelene befinner seg.
  • Arveavgift: I flere land må det betales arveavgift i landet der arvelater bodde, selv om arvingene bor i et annet land og har et annet statsborgerskap. Dersom du bor i eller har formue i utlandet, bør du undersøke hvilke arveavgiftsregler som gjelder der.

Les mer: Brækhus ekspertise innen Familierett og arv

Kontakt oss for hjelp

Våre advokater har lang erfaring med arverettslig rådgivning, dødsbobehandling og prosessoppdrag, både for arvinger og gjennom bostyreroppdrag for Oslo tingrett. Vi arbeider jevnlig med saker med et internasjonalt tilsnitt og kan hjelpe deg og familien med å finne løsninger som passer for deres situasjon. Fyll inn kontaktskjema under eller ta kontakt direkte.

This field is for validation purposes and should be left unchanged.
Navn*
For at vi skal kunne behandle henvendelsen din, må vi lagre og bruke personopplysningene du oppgir i dette skjemaet. Kryss av nedenfor hvis du tillater at vi oppbevarer dine personlige opplysninger til dette formålet.*

Kontakt

Jacob Winderen Lindegaard
Partner

Slik kan tomme kontorbygg i randsonene faktisk bli boliger

Slik kan tomme kontorbygg i randsonene faktisk bli boliger

Bygningsmyndighetene behandler «kontor til bolig»-prosjekter som nybygg: Alle dagens dyre, tekniske krav må oppfylles. En ny unntakshjemmel gjør det unødig.

Skrevet av Oscar Bang-Ellingen (Brækhus Advokatfirma) og Øyvind Asbjørn Karlsen (Karlsen & Nordseth Entreprenør AS)

Det bygges for få boliger. Prisene øker, og for unge mennesker uten foreldrehjelp er det vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet i de store byene. Samtidig står kontorbygg i storbyenes randsone mørke store deler av døgnet, slik Due-Andresen beskriver i DNs eiendomsspalte 13. januar («Bygg boliger fremfor kontorbygg i Oslos randsoner»).

Ved å bygge om eksisterende kontorbygg til boliger kan vi få flere boliger, lavere CO₂‑utslipp og mindre press på naturarealer – uten å sprenge budsjettene til hverken utbyggere eller boligkjøpere.

Den nye plan- og bygningsloven § 31–4 muliggjør ombygging av eksisterende kontorlokaler til boliger i større grad enn tidligere. Lovbestemmelsen åpner for å gi unntak fra en rekke fordyrende tekniske krav. Unntak som er helt nødvendige for at ombyggingsprosjekter av kontor til bolig skal være økonomisk gjennomførbart.

Problemet er at kommunene i liten grad har tatt i bruk pbl. § 31-4, og mulighetene den gir ved ombygging av eksisterende kontorbygg til boliger.

I dag behandler kommunen/bygningsmyndigheten «kontor til bolig»-prosjekter ofte som om bygget var nytt: Alle dagens tekniske krav kreves oppfylt, uten reell bruk av unntakshjemmelen.

Prosjektene kan ofte bære kostnadene til bedre brannskiller, nye rømningsveier og oppgradert teknisk sikkerhet – men ikke samtidig en full «nybyggpakke» på alle øvrige krav. Da havarerer økonomien, spesielt i randsoner der leie- og salgsnivåene er lavere enn i sentrum.

En slik praktisering av lovens unntakshjemmel er ikke bare i strid med lovendringens formål, se nedenfor, men hindrer også tilstrekkelig boligbygging.

Formålet med lovendringen i pbl. § 31–4 var nettopp at kommunene fremover skal få mulighet til å «stille et kravnivå som lar seg oppfylle i praksis», ifølge Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) 64 L, 2020–2021.

Lovendringen skal også gi kommunene «større mulighet knyttet til f.eks. tomme lokaler og manglende liv i bysentrum».

Problemet ved ombygging av kontorlokaler til boliger er derfor ikke loven. Stortinget skal ha honnør for lovendringen. Det er kommunene som er å klandre for at ombyggingsarbeider fra kontor til bolig skjer i liten grad.

Lovgiver har vært uvanlig tydelig i sin oppfordring til kommunene om å ta i bruk pbl. § 31-4, og gi unntak fra fordyrende tekniske krav ved ombygging av kontor til bolig:

«En forutsetning for en vellykket gjennomføring av forslag til lovendringer er at kommunene tar i bruk det økte handlingsrommet som et revidert regelverk gir».

Hvis vi mener alvor med å få flere boliger, redusere CO₂-utslipp og skåne naturarealer, må vi se på eksisterende kontorbygg som en del av boligpolitikken – ikke bare som et kontormarkedsproblem.

Oppfølgeren bør nå være at det først omreguleres fra kontor til bolig, og deretter at kommunen tar i bruk mulighetene som ligger i pbl. § 31–4 når søknadene om bruksendring fra kontor til bolig kommer inn. Slik kan de tomme kontorbyggene Due-Andresen beskriver bli til de boligene byene mangler.

Denne kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 14. januar 2026

Kontakt

Oscar Bang-Ellingsen
Advokatfullmektig

Styrke i fellesskapet: Brækhus løp NYC Marathon

Styrke i fellesskapet: Brækhus løp NYC Marathon

Gjennom et år med forberedelser og felles økter krysset vi målstreken i New York som ett lag og styrket tro på kraften i det vi gjør sammen. Dette er fortellingen om hvordan felles innsats og kultur skaper øyeblikk som varer både i løypa og i hverdagen hos Brækhus. 

Hvorfor dette løpet betyr noe 

NYC Marathon er mer enn 42,195 kilometer. For oss ble det et bevis på hva som skjer når mange mennesker setter seg et felles mål og gjør jobben, dag etter dag. Vi bygger lag ved å dele utfordringer, feire små seire og være rause når det butter. Det er slik kultur skapes: i forberedelsene og i viljen til å stille opp for hverandre. 

Det siste året har vist oss at konkurransedagen blir en bonus når grunnarbeidet er gjort. Slik er det i krevende prosjekter også. Når fundamentet er solid, kommer resultatene, i rettsalen, i forhandlinger, og i maratonløypa. 

Fra invitasjon til fellesskap 

Da vi sendte invitasjonen til å løpe NYC Marathon, håpet vi på noen få ja. Vi fikk 32. Nesten halve Brækhus sa: «La oss prøve». Alle ble invitert, ikke bare de som allerede var godt trent, og vi ga et puff til dem som trodde maraton var uoppnåelig. 

Det ble et år med felles økter, lange søndagsturer, nye sko og klokker, og kanskje litt vel mye løpeprat i lunsjen. Men viktigst, det ble et år med samhold, stamina og fornyet selvtillit. Vi lærte oss å stå i motbakker sammen, også når skader og små tilbakeslag gjorde veien tyngre. 

Da vi sendte invitasjonen til å løpe NYC Marathon, håpet vi på noen få ja. Vi fikk 32. Nesten halve Brækhus sa: «La oss prøve

Løpsdagen: øyeblikkene vi bærer med oss 

Gåsehuden kjente vi allerede ved starten, musikk og heiarop fra nesten 2. millioner tilskuere bar oss opp og frem. Flyten er lett rundt 10 km, men beina blir stivere ved 30 km, og stegene er blytunge mot 40 km. Når «veggen» reiser seg for de fleste, blir laget vårt sterkere – vi heier, hjelper hverandre og holder fokus.

Erfaringene vi bygger kultur på  

Alle 32 som sto på startstreken kom over mål. Noen for første gang, andre med nye personlige rekorder.  

Det ble en berg-og-dal-bane av følelser, og en påminnelse om hva vilje, fellesskap og forberedelser kan utrette. Det vi er mest stolte av, er innsatsen og fellesskapet som bar oss dit. Vi reiser hjem med historier som bygger kultur og med den samme målrettede holdningen vi tar med oss inn i hverdagen. 

Takk til kolleger, familie og venner som heiet i New York og hjemmefra. Takk til arrangøren og den utrolige byen som gjorde dagen uforglemmelig. 

Statsbudsjettet 2026: Hovedtrekk i de nye skattereglene for verdipapirfond og fondskonto – lett forklart

Statsbudsjettet 2026: Hovedtrekk i de nye skattereglene for verdipapirfond og fondskonto – lett forklart

Den 5. desember stemte Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, MDG og Rødt gjennom statsbudsjettet for 2026. Dette innebærer også en vedtakelse av nye regler for beskatning av verdipapirfond og fondskonto. Reglene tre i kraft “straks med virkning fra og med inntektsåret 2026”, og kan få stor betydning for deg som eier investeringer i verdipapirfond og fondskonto. Om du ikke har gjort det allerede, så bør du med andre ord benytte førjulen til å sette deg inn i de nye reglene.

Kim FosshaugPartner
Marita FisketjønnSenioradvokat
19.12.2025 14:28

De nye reglene skiller seg på flere punkter fra forslaget som ble sendt på høring tidligere i år. Blant annet er fritakene på fondsnivå gjort noe videre enn først foreslått. Dette er et resultat av massive høringsinnspill og departementets endelige vurderinger.  

Kort oppsummert innebærer de nye reglene at norske verdipapirfond får bedre rammebetingelser og blir mer konkurransedyktige med utenlandske verdipapirfond: 

  • Verdipapirfond unntas i all hovedsak fra beskatning  
  • risikoen for (midlertidig) dobbeltbeskatning reduseres  
  • norske fond kan være akkumulerende uten negative skattekonsekvenser for fondet eller investor 
  • definisjonen av verdipapirfond og hvilke fond som omfattes av reglene snevres inn 
  • skattereglene for investering via fondskonto (kapitalforsikring) strammes inn 

I det videre ser vi nærmere på hvordan skatt på verdipapirfond og fondskonto blir etter regelendringene. 

Endringer i skatteregler for verdipapirfond

Kort om gjeldende rett

Skatteloven § 10-20 regulerer beskatningen av verdipapirfond og andelseiere. I praksis har skattereglene gitt noen uheldige utslag for investeringer i verdipapirfond, fordi både fondet og andelseierne kan bli beskattet for samme renteinntekt, men på ulike tidspunkter, samt at sjablongeffekter har gjort at fondene kan ha hatt behov og/eller ønske om å dele ut høyere beløp enn årets resultat for å redusere skatten i fondet.     

Bransjen har i lang tid bedt om bedre og mer konkurransedyktige rammebetingelser og mer nøytrale regler som likebehandler utdelende og akkumulerende fond. De nye reglene i statsbudsjettet for 2026 er et svar på dette.

Hva endres på fondsnivå, hva innebærer dette og hvorfor innføres endringene?

Hvorfor gir dette mer nøytral skatt på 
verdipapirfond?

Endringene reduserer altså den løpende beskatningen i fondet, risikoen for (midlertidig) dobbeltbeskatning av renter og ønsket/behovet for tilpasninger som følge av sjablongeffekter etter dagens regler, og gjør reglene mer nøytrale mellom utdelende og akkumulerende fond.  

Norske fond blir dermed mer sammenlignbare med mange utenlandske fond, og antakelig mer attraktive. Det styrker konkurranseevnen til norske aktører, noe som også er et viktig politisk mål i statsbudsjettet. 

Den begrensede sjablonginntekten på fondsnivå støtter også vurderingen av fondets skatteavtalestatus og bør generelt sett bidra til at norske fond opprettholder status som bosatt person etter skatteavtalen med rett til skatteavtalebeskyttelse. Fondenes skatteavtalestatus må likevel vurderes konkret opp mot den respektive skatteavtale. 

Hvilke fond omfattes?

Skatteloven § 10-20 deles slik at første ledd gjelder skattlegging av selve fondet, annet til sjette ledd gjelder andelseierne, og syvende ledd regulerer virkeområdet. For fondsnivået skal reglene gjelde for: 

  • UCITS‑fond 
  • norske nasjonale fond og, 
  • fond etablert i andre EØS‑land som tilsvarer norske nasjonale fond.  

Reglene medfører altså en viss innsnevring sammenlignet med gjeldende rett.  

For andelseierbeskatningen gjelder i utgangspunktet samme virkeområde, men i tillegg omfattes andelseiere i fond etablert utenfor EØS når fondet tilsvarer norske nasjonale fond.  

Det gis forskriftshjemmel til å presisere hva som anses tilsvarende og til å stille dokumentasjonskrav.  For deg som privat investor vil dette normalt håndteres av en forvalter og skattemessig rapportering via banken.   

Ikrafttredelse og overgangsregler

Endringene skal gjelde fra og med inntektsåret 2026. For fond som faller utenfor den nye avgrensningen av skatteloven § 10-20, er det foreslått en overgangsregel som sikrer at etablerte skatteposisjoner ivaretas ved at aksjer i selskaper utenfor EØS får skattemessig inngangsverdi satt til markedsverdi per 31. desember 2025.   

Vi anbefaler en gjennomgang av foretatte fondsinvesteringer for å avklare om enkelte fondsinvesteringer ikke lenger vil omfattes av skatteloven § 10-20 og hva konsekvensen av dette vil være for deg som investor. 

Hva betyr endringene for deg som investor?

Selv om den hovedsakelige endringen skjer på fondsnivå, er hovedpoenget for deg som investor relativt enkelt:  

  1. Norske fond vil ikke lenger betale skatt og skatten flyttes til deg som investor.   
  1. Sjablongreglene for andelseiere videreføres, men samspillet med fondets beskatning blir mer forutsigbart: 

Når renter ikke lenger skattlegges i fondet, skjer beskatningen hos deg når avkastningen deles ut eller du løser inn andeler. 

Akkumulerende fond kan i større grad brukes uten skattemessige ulemper på fondsnivå. 

For deg betyr dette enklere vurderinger: Sjablongen blir som i dag, men du kan i større grad fokusere på avkastning og risiko, og vite at skatten på investering verdipapirfond i hovedsak utløses når du mottar utdelinger eller realiserer andeler.  

Endringene kan gi særlig utslag på to områder: 

  1. Rentefond: Når renter ikke skattlegges løpende i fondet, styrkes rentes-renteeffekten, og effektive skattesatser reduseres. Avkastningen kan reinvesteres av fondet, og du betaler skatt først når du realiserer andelen. Vi antar at rentefond (likviditetsfond) vil bli et svært godt alternativ til sparekonto. 
  1. Investering via holdingselskap: For aksjefond eid gjennom holdingselskap vil det fortsatt være mulig med utsatt skatt både på fonds- og selskapsnivå, innenfor rammene av fritaksmetoden. Dette kan gjøre det mer gunstig å samle investeringer i et eget selskap. 

Endringer i skattereglene for Fondskonto (kapitalforsikring)

Kort om gjeldende rett 

En fondskonto (kapitalforsikring) er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt. Når forsikringselementet er lite, skattlegges investering via fondskonto på tilsvarende måte som investering i verdipapirfond. Forsikringselementet anses som lite når utbetalingen ved den forsikredes død eller uførhet utgjør mindre enn 50 prosent tillegg til gjenstående sparebeholdning, eller når det utbetales et fast beløp som utgjør mindre enn 100 prosent tillegg til innbetalte sparebeløp. I slike tilfeller anvendes reglene om andelseierbeskatning i skatteloven § 10-20 tilsvarende for fondskonto. Dagens regler har i stor utstrekning resultert i global fritaksmetode og er et fleksibelt skatte- og investeringsverktøy for aksjer og andre verdipapir. 

Oppsummert

De nye reglene for beskatning av verdipapirfond flytter tyngdepunktet for beskatning fra fondet til andelseieren på en mer konsekvent og nøytral måte. Renteinntekter og inntekter fra forvaltningsnære finansielle instrumenter fritas i fondet, aksjeinntekter fritas i hovedsak med en lav sjablonginntekt på mottatt utbytte, og virkeområdet knyttes tydelig til regulerte fondstyper i og utenfor EØS. For fondskonto presiseres sjablongen slik at kontanter og andre ikke‑verdipapirer ikke kan løfte aksjeandelen, og at fritaksmetoden bare får anvendelse for investeringer som ville ha kvalifisert ved direkte investering av subjekt under fritaksmetoden.   

Endringene i skattereglene for verdipapirfond godt nytt for norsk fondsbransje og norske investorer, og er nødvendige for å beholde et norsk fonds- og forvaltermiljø. For fondskonto, er det viktig å gjøre en gjennomgang av porteføljen før nyttår. Videre er det særlig viktig å merke seg endringen og forskjellen i hva som anses som andre verdipapirer og som omfattes av rentekomponenten under sjablongen med mulige effekter for fremtidige realisasjoner og tilpasninger til sjablongen.  

Vi diskuterer gjerne beskatning av verdipapirfond og fondskonto mer inngående. Ikke nøl med å ta kontakt!  

Ta kontakt

Kim Fosshaug
Partner

Marita Fisketjønn
Senioradvokat

Brækhus bidrar med ekspertise om cybersikkerhet i årets utgave av «Cybersecurity 2026»

Brækhus bidrar med ekspertise om cybersikkerhet i årets utgave av «Cybersecurity 2026»

Alexander Mollan har forfattet det norske kapitlet om Cybersikkerhet i årets utgave av «Cybersecurity 2026», publisert av The International Comparative Legal Guides (ICLG).

Alexander Mollan har bidratt til årets utgave av «Cybersecurity 2026» med kapitlet «Cybersecurity Laws and Regulations Report 2026 Norway», publisert av The International Comparative Legal Guides (ICLG).

Kapitlet gir en oversikt over det norske regelverket for cybersikkerhet, og omtaler blant annet internasjonale etterlevelseskrav, tvister (litigation), etterforskning samt politiets og andre myndigheters fullmakter.

Les kapitlet her

Kontakt

Alexander Mollan
Partner

Skatt og sponsorturer: dette må virksomheter vurdere før reisen planlegges

Skatt og sponsorturer: dette må virksomheter vurdere før reisen planlegges

Store idrettsarrangementer gjør det fristende for mange virksomheter å legge et arrangement dit. Her kan man kanskje kombinere sponsorat med relasjonsbygging, faglig påfyll samt intern lederutvikling. Slike turer kan ha stor verdi for selskapet, men reiser samtidig en rekke skattemessige spørsmål. 

Torbjørn StokkePartner
16.12.2025 14:22

I denne artikkelen ser vi nærmere på de sentrale skattemessige spørsmålene virksomheter bør ta stilling til ved planlegging av sponsorturer, og hvilke vurderinger som bør gjøres i forkant for å unngå uønskede skattekonsekvenser.

  • Skatteplikt for egne ansatte  
  • Ansvar for beskatning av eksterne deltakere   
  • Eksterne deltakeres påvirkning av skatteplikt for egne ansatte og fradragsretten   
  • Hvordan kan bedriften dekke skatt for de ansatte dersom turen ikke blir skattefri   

1. Når blir sponsorturen skattepliktig for ansatte? 

Reiser som arbeidsgiver dekker for egne ansatte, må skattemessig typisk plasseres i én av følgende kategorier: 

  • tjenestereise/studiereise   
  • ferietur (lønn)   
  • velferdstiltak   

Reiser som retter seg mot eksterne (kunder, leverandører mv.), vil ofte klassifiseres som representasjon. 

For ansatte er hovedspørsmålet om reisen kan anses som tjenestereise/studietur eller om den i realiteten er ferie/opplevelse. Ved tjenestereise/studiereise er dekning av reise og opphold som utgangspunkt skattefri. Har turen først og fremst har preg av ferie eller opplevelse, vil fordelen normalt beskattes som lønn. 

2. Når eksterne deltakere inviteres – hvem har ansvar for skatt og rapportering? 


Når kunder, leverandører eller andre samarbeidspartnere inviteres, oppstår egne problemstillinger. 

Tiltak som retter seg mot eksterne kaller vi gjerne representasjon. 

Arrangøren har ikke rapporteringsplikt for eksterne deltakere. Det er arbeidsgiveren til den enkelte eksterne som vurdere om reisen er skattepliktig for sine ansatte, rapportere fordelen og betale arbeidsgiveravgift dersom det er tilfellet. 

Arrangøren bør likevel: 

  • sørge for god dokumentasjon av program, kostnader og formål   
  • kunne legge frem nødvendige opplysninger slik at de eksterne arbeidsgiverne kan gjøre sine vurderinger   
  • være bevisst på at omfattende og luksuspregede opplegg for eksterne, særlig utenfor EØS, vil ha høy risiko for å bli ansett som skattepliktig representasjon hos dem 

Arrangør har normalt heller ikke fradragsrett for kostnader til representasjon. 

3. Hvordan dekke skatt for ansatte når turen er skattepliktig? 

Konkluderer man med at hele eller deler av turen er skattepliktig for noen eller alle ansatte, kan arbeidsgiver likevel sørge for at de ansatte ikke får en netto skattebelastning ved å behandle fordelen som en nettoytelse («gross‑up»). 

Det innebærer at arbeidsgiver: 

  • beregner den skatten som utløses av den skattepliktige fordelen (på grunnlag av den ansattes marginalskatt)   
  • i tillegg dekker denne skatten for den ansatte   
  • også tar høyde for arbeidsgiveravgift på den oppjusterte fordelen 

Samlet sett vil dette gi en merkostnad utover selve reisekostnaden, og bedriften bør budsjettere for både ekstra skattekostnad og arbeidsgiveravgift. 

Videre bør man ta stilling til om fordelen skal inngå i pensjonsgrunnlaget, eller holdes utenfor. Dette påvirker både de ansattes pensjonsopptjening og kostnadene til pensjonsordningen. 

Et alternativ til ren nettodekning er å kombinere skattepliktig tur med en egenandel fra deltakerne. Egenandel kan:  

  • redusere skattefordelen og 
  • signalisere at reisen har et visst privat preg  

Samtidig kan egenandel svekke argumentet om at turen har hovedsakelig faglig formål, dersom målet er å klassifisere reisen som tjenestereise. Dersom man uansett aksepterer skatteplikt, er egenandel et fullt ut legitimt virkemiddel. 

Sjekkliste før planlegging av sponsortur 

Nedenfor følger en praktisk sjekkliste bedrifter kan bruke i planleggingsfasen. 

  • Avklar formål og målgruppe for turen 
  • Avklar mulige skattemessige kategorier for egne ansatte 
  • Sett opp et solid faglig program og dokumenter dette dersom man vil klassifisere turen som faglig 
  • Kartlegg nøkkelpersoner med særskilt ansvar og dokumenter deres rolle 
  • Sørg for å kunne tilby samarbeidende bedrifter god informasjon slik at de er i stand til å treffe sine beslutninger.
  • Vurder varighet og om familie kan delta 
  • Vurder skattebelastning og eventuell netto ytelse 
  • Vurder bindende forhåndsuttalelse fra BFU 

Les mer: Brækhus ekspertise innen Sport

Ta kontakt med oss

Vårt skatteteam har erfaring med denne type vurderinger, og kan bistå med å vurdere de skattemessige konsekvensene av turen dere planlegger. 

Torbjørn Stokke
Partner