HjemAktueltNøkkelfaktorer for et vellykket ge[...]

Nøkkelfaktorer for et vellykket generasjonsskifte i familiebedriften

Nøkkelfaktorer for et vellykket generasjonsskifte i familiebedriften

Et generasjonsskifte er en viktig milepæl for mange familiebedrifter, og en slik prosess innebærer en rekke utfordringer. Prosessen innebærer både juridiske, økonomiske og familiære vurderinger, og krever god planlegging for å sikre en smidig overgang til neste generasjon. Nedenfor får du en kort oversikt over hva våre advokater anser som nøkkelfaktorer for et vellykket generasjonsskifte.

Petter HermansenAdvokatfullmektig
Jacob Winderen LindegaardPartner
24.03.2026 13:53

Planlegg tidlig

Tidlig planlegging gir tid til å vurdere ulike alternativer og forberede både senior og junior på overgangen. Tidlig planlegging og involvering gir eierskap til beslutninger og reduserer risikoen for konflikter og sikrer at familiebedriften forblir lønnsom og stabil gjennom generasjonsskiftet. Vi kaller involvering mer enn et generasjonsskifte. Det er en generasjonssamtale hvor alle involverte tar del i samtalen og skal føle eierskap til beslutningene som tas. Dette er viktig, for erfaringsmessig gjennomføres for mange generasjonsskifter uten generasjonssamtaler og under tidspress. Dette øker risikoen for ubesvarte spørsmål, manglende eierskap til beslutninger og dermed familiekonflikt og redusert lønnsomhet for bedriften.

Viktige punkter under planleggingen:

  • Involver alle
  • Gjennom generasjonssamtaler identifiser ulike roller og hvem i familien som skal overta hovedansvaret for å drive familiebedriften videre, herunder eierforhold, økonomiske rettigheter m.m.
  • Avklar hvordan eierskiftet skal gjennomføres
  • Lag en tydelig tidslinje for når generasjonsskifte skal skje og hvilke steg som må tas underveis

Avklar hvordan generasjonsskiftet skal gjennomføres

Det finnes flere måter å overføre eierskapet i familiebedriften på. Valg av metode vil ofte avhenge av familiens ønsker, bedriftens struktur og de juridiske og skattemessige konsekvensene, samt øvrige verdier som familien har.

De vanligste alternativene inkluderer:

  • Alminnelig salg – f.eks. hvis ingen i familien kan eller vil påta seg ansvaret og bedriften er bedre tjent med nye eiere
  • Gave eller gavesalg
  • Forskudd på arv
  • Arv

Avhengig av hvordan generasjonsskiftet gjennomføres kan det utløse skatt, slik at det også vil være en del av et generasjonsskifte å få innhentet en vurdering av både selskapets og eiers skatteposisjoner.

Dersom det uventede skjer og bedriften skal overføres som arv, må generasjonsskiftet, samt eventuelle forvaltningsklausuler ved overføring av verdier til mindreårige arvinger, ha forankring i et testament. Uten testament, gjennomføres fordelingen med ideelle arveandeler til alle arvinger i tråd med arveloven.

Les mer: Hvordan opprette et gyldig testament

Både på grunn av begrensningene i testamentsreglene, og av hensyn til å sikre kontinuitet i eierskap og videreføring av bedriften, er det anbefalt å gjennomføre generasjonsskiftet i live. En står i prinsippet fritt til å gi bort bedriften som gave eller forskudd på arv mens man lever. Sitter senior i uskifte, gjelder det imidlertid visse begrensninger for gaveoverføringer og forskudd på arv. Eksempelvis kan ikke lengstlevende gi gaver som står i misforhold til uskifteboets størrelse, uten arvingenes samtykke.

Tydelig kommunikasjon, åpenhet og skriftlighet

Et generasjonsskifte er ikke bare en økonomisk og juridisk prosess, men kan også være en følelsesmessig utfordring for familien. Derfor er det viktig med tydelig kommunikasjon og åpenhet mellom alle gjennom tidlig involvering. På den måten forebygger man familiesplid underveis i prosessen.

Videre er det viktig med skriftlighet og utforming av gode avtaler, for å forebygge uklarheter og i verste fall uenigheter. En skriftlig avtale kan definere ansvarsområder, eierrettigheter og hvordan eventuelle konflikter skal løses. Dette bidrar ikke bare til å forebygge usikkerhet og misforståelser innad i familien, men bidrar også til stabil drift og forutsigbarhet for bedriften.

Bevissthet rundt eierrollen

Eierrollen er individuell og utvikles over tid, og det finnes ulike grader av engasjement – fra aktiv deltakelse i den daglige driften til mer passiv rolle gjennom styreverv eller generalforsamling. For å sikre en vellykket overgang bør de nye eierne reflektere over egne ambisjoner og kompetanse, og vurdere hvordan han eller hun best kan bidra til bedriftens videre utvikling. God forberedelse og tydelig avklaring av eierrollen bidrar til stabilitet, forutsigbarhet og langsiktig verdiskaping for både bedriften og familien.

Engasjer uavhengig bistand

Som det overnevnte viser, kan generasjonsskifter være en kompleks prosess, som krever godt innblikk i regelverket for en smidig overføring. Videre medfører de familiære aspektene ved et generasjonsskifte, at det vil være nyttig å få en uavhengig tredjepart til å vurdere situasjonen fra utsiden. Derfor vil det i mange tilfeller være anbefalt å engasjere en advokat for rettslig bistand med hele eller deler av generasjonsskiftet.

Kontakt oss for bistand

Vårt Family Office-team har lang erfaring med å bistå bedrifter med generasjonsskifter, og vi kan tilby skreddersydde løsninger som er tilpasset bedriften og familiens behov. Fyll ut kontaktskjema eller ta direkte kontakt.

This field is for validation purposes and should be left unchanged.
Navn*
For at vi skal kunne behandle henvendelsen din, må vi lagre og bruke personopplysningene du oppgir i dette skjemaet. Kryss av nedenfor hvis du tillater at vi oppbevarer dine personlige opplysninger til dette formålet.*

Petter Hermansen
Advokatfullmektig

Jacob Winderen Lindegaard
Partner

Brækhus rangert i Chambers for Real Estate for første gang

Brækhus rangert i Chambers for Real Estate for første gang

Brækhus er for første gang rangert i Chambers and Partners sin anerkjente Chambers Europe Guide innen fagområdet Real Estate.

En viktig anerkjennelse

Chambers-rangeringene er blant de mest prestisjefylte internasjonale kåringene av advokatfirmaer og advokater. Rangeringene baseres på omfattende analyser, intervjuer med klienter og vurderinger av juridisk kompetanse, erfaring og leveransekvalitet.

– Dette er en milepæl for oss, og en viktig anerkjennelse av arbeidet teamet har lagt ned over tid, sier avdelingsleder Benedicte Krog Grimstad.

Å bli rangert i Chambers Europe innebærer at virksomheten anerkjennes for høy faglig kvalitet og sterke klientleveranser i et internasjonalt marked.

En lagseier

Grimstad fremhever at rangeringen er et resultat av solid lagarbeid:

– Dette er en lagseier. Vi har et sterkt team med bred kompetanse, og det er veldig gledelig at innsatsen nå blir anerkjent også internasjonalt.

Et bredt eiendomsmiljø

Brækhus har et solid eiendomsteam bestående advokater som arbeider med hele bredden av eiendomsrettslige problemstillinger, herunder transaksjoner, utviklingsprosjekter, leieforhold og løpende rådgivning.

Teamet samarbeider tett med advokater innen tilgrensende fagområder som entreprise, skatt, selskapsrett og M&A, noe som gir klientene tilgang til tverrfaglig kompetanse i komplekse prosesser.


Les mer: Brækhus ekspertise innen Eiendom

Klientene trekker frem kvalitet og samarbeid

I årets rangeringer løftes Brækhus frem av klientene for både kompetanse og arbeidsform:

They have a solid team with many lawyers and diverse expertise. They draw on different areas of competence when needed

Brækhus is very professional in its approach, grasps the issues fast and listens carefully to its clients

Individuell anerkjennelse innen IP

I samme kåring blir også Brækhus’ IP-ekspert Julius Berg Kaasin rangert individuelt som Up and Coming innen Intellectual Property – en kategori som fremhever advokater med særlig sterk utvikling og markedsposisjon.


Les mer: Chambers EMEA Rankings 2026

Kontakt

Benedicte Krogh Grimstad
Partner

Slik får vi de beste løsningene på offentlige oppdrag: Fokusskift fra prosedyrer til kontrakt

Slik får vi de beste løsningene på offentlige oppdrag: Fokusskift fra prosedyrer til kontrakt

Innovative offentlige anskaffelser er blitt et mantra – proklamert av politikere og diskutert i fagmiljøet i årevis. Et beslektet mål, som også diskuteres hyppig, er hvordan vi anskaffer de beste løsningene. Konklusjonen på diskusjonene er stort sett den samme: Problemet ligger ikke i regelverket. Nøkkelen er dialog og praksis. Og likevel lykkes vi ikke. Hvorfor ikke? 

Benedikte Slørdahl SkjærpePartner
Mari Myhre LøvikSenioradvokat
18.03.2026 12:26

Hva om grunnen til at vi bommer er det overdrevne fokuset på anskaffelsesprosedyrene i seg selv, og det altfor begrensede fokuset på kontraktene og et reelt samarbeid med leverandører om de beste løsningene?

Vi mener at det ligger et stort potensial i å bruke mer krefter på kontraktene fremfor prosedyrene. Og med det mener vi å dra nytte av leverandørers kompetanse gjennom betalt samarbeid, for å oppnå best mulig resultat.

Kostbar deltakelse i konkurranser

En utfordring i offentlige anskaffelser er at regelverket oppleves å tvinge oppdragsgivere til å velge leverandør på et tidlig tidspunkt – før de er i stand til å vurdere graden av innovasjon eller den faktiske løsningen. For å bøte på denne utfordringen er det ikke uvanlig at oppdragsgivere krever et betydelig arbeid fra deltakerne i konkurransefasen – uten betaling og før de vet om de får kontrakten. Hovedproblemet med dette er at det kreves gratisarbeid, som mange selskaper ikke har mulighet til å påta seg, og derfor avstår fra. Dette begrenser konkurransen om offentlige oppdrag og er ikke samfunnsøkonomisk gunstig.

Et annet problem er at tilbudsarbeidet fort blir en skrivekonkurranse, hvor leverandørene ikke kan nedlegge for mye ressurser og heller «pynter bruden».

Samfunnet er verken tjent med valg av feil tilbud på bakgrunn av skrivekonkurranser, eller at leverandører avstår fra konkurranser på grunn av uforholdsmessig høye kostnader.

Konkurransepreget dialog og innovasjonspartnerskap

Prosedyren «konkurransepreget dialog» er inntatt i anskaffelsesregelverket for å fremme gode løsninger gjennom dialog mellom oppdragsgiver og leverandørene i konkurransefasen. Formålet er nettopp at dialogen skal identifisere og definere hvordan oppdragsgivers behov kan oppfylles best mulig. Ett problem er at dialogen, som kan være ressurskrevende, ofte forventes å være gratisarbeid fra leverandørsiden til tross for at prosedyren uttrykkelig åpner for betaling til leverandørene underveis. Et annet problem er at oppdragsgiver ofte vil ha fokus på å finne én felles løsning på behovet – ikke på hvordan leverandørenes ulike løsninger kan dekke behovet best mulig.  

Regelverkets «innovasjonspartnerskap» gir det beste utgangspunktet for at flere leverandører kan utvikle løsninger i parallell, og dermed avhjelpe oppdragsgivers utfordring med å velge løsning og leverandør for tidlig. I tillegg innebærer partnerskapet at deltakerne skal få betalt for arbeid som legges ned.

Innovasjonspartnerskap er regulert to steder i anskaffelsesregelverket: som en anskaffelsesprosedyre og som en etterfølgende kontraktsform (gjennomføring). Selve anskaffelsesprosedyren er tilnærmet lik prosedyren for konkurranse med forhandling, og reguleres i samme bestemmelse. Det er reguleringen av kontraktsformen som skiller seg ut som noe særegent.

Kontraktsformen innovasjonspartnerskap

Kjernen i et innovasjonspartnerskap består av følgende:

  • Leverandøren(e) som deltar får betalt underveis (i passende avdrag)
  • Oppdragsgiver kan si opp individuelle kontrakter (antallet leverandører) underveis i samarbeidet, basert på avtalte delmål
  • Oppdragsgiver kan inngå partnerskap med en eller flere partnere som gjennomfører separate forsknings- eller utviklingsaktiviteter
  • Oppdragsgiver kan bare kjøpe det som utvikles når det oppfyller de avtalte ytelsesmålene og ikke overstiger de avtalte maksimumskostnadene 

Innovasjonspartnerskap består dermed i prinsippet av delkontrakter på utviklingsarbeid, hvor oppdragsgiver kan avslutte samarbeidet etter hver delkontrakt (fase), og gå videre med den eller de leverandørene som best oppfyller ytelsesmålene.

Parallell til samspillskontrakter

Anskaffelsesregelverket er først og fremst et prosedyreregelverk for inngåelse av kontrakt. Det at EU/lovgiver har regulert gjennomføringen av en type partnerskap i forskriften, for å fremme særlige hensyn, betyr ikke at andre kontraktsmodeller er utelukket. Innenfor rammene av anskaffelsesregelverket har offentlige oppdragsgivere frihet til å velge kontraktsmodell, så lenge de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene ivaretas.

En kjent kontraktsform, som det er interessant å sammenligne med innovasjonspartnerskap, er samspillskontrakter i entrepriseverden. Samspillsentrepriser kjennetegnes ved at kontrakten deles inn i to faser; først en samspillsfase hvor prosjektplanen utvikles og en målpris etableres, og så en fase for selve utførelsen av prosjektet. Sistnevnte er en opsjon for oppdragsgiver (byggherre).

I samspillsfasen involveres relevante interessenter og fagpersoner til å definere prosjektet, estimere kostnader og utarbeide fremdriftsplan. Det er et betalt oppdrag der oppdragsgiver drar direkte nytte av leverandørens kompetanse.

Overføringsverdi til anskaffelser generelt

Både innovasjonspartnerskap og samspillskontrakter innebærer altså betalt utvikling i samarbeid med leverandører. Dette gjør at oppdragsgiver får et bedre vurderingsgrunnlag og kan bli tryggere i valget av løsning. Leverandørene får i tillegg mulighet til å jobbe med sine løsninger og bli betalt for innsatsen og kunnskapsbidraget. God dialog gir på denne måten begge parter bedre forståelse for leveransen og erstatter det klassiske «oss og dem»-fokuset med et genuint felles mål.

For at potensialet skal realiseres, er det viktig at oppdragsgivere faktisk investerer i et reelt samspill. Når rammene er for stramme før samspillet starter, begrenses handlingsrommet, og samspillet blir mer et navn enn en realitet. Men samspillsfaser kan gjøres mer eller mindre omfattende – tilpasset behovet som skal dekkes, kompleksiteten i leveransen og oppdragsgivers budsjett.

Mindre prosedyre – mer kontrakt

Poenget vårt er at denne typen kontraktsformer bør brukes mer aktivt i offentlige anskaffelser. Vi tror en slik tilnærming vil redusere offentlige bomkjøp og fremme de beste løsningene.

Regjeringens innspill til EU i forbindelse med direktivrevisjonen fortjener mer oppmerksomhet enn det har fått. Det foreslås å redusere antallet anskaffelsesprosedyrer til kun to: åpen og begrenset prosedyre. I likhet med den norske «tilbudskonkurransen» under EU/EØS-terskelverdiene – innført på bakgrunn av Forenklingsutvalgets forslag i 2014 – foreslås det at prosedyrene skal innebære mulighet for dialog og forhandlinger. Dette er et forenklingsgrep som peker i riktig retning.

Innovasjon og gode løsninger kan ikke reguleres frem

Innovasjon og gode løsninger kan ikke reguleres frem – i hvert fall ikke gjennom prosedyreregler alene. Den nylig vedtatte innovasjonsbestemmelsen i anskaffelsesloven, som kun minner oppdragsgivere på at de kan «stille egnede krav eller kriterier som fremmer innovasjon», tilfører i realiteten lite nytt og løser ingen av de underliggende utfordringene. Valg av løsninger bør i større grad skje gjennom et reelt og betalt samarbeid med leverandøren(e). Likevel er det nettopp her offentlige oppdragsgivere oftest underinvesterer.

Skal vi lykkes med innovasjon og de beste løsningene for offentlig sektor, må vi slutte å behandle leverandørenes kunnskap og kompetanse som noe vi kan hente gratis. Samarbeid har en verdi – og den verdien må offentlige oppdragsgivere være villige til å betale for.


***

Les mer: Stortinget har vedtatt omfattende endringer i lov om offentlige anskaffelser


Ta kontakt med oss for en samtale om innovative anskaffelser og kontraktsmodeller.

Benedikte Slørdahl Skjærpe
Partner

Mari Myhre Løvik
Senioradvokat

To partnere i Brækhus kåret til Årets lovende talent

To partnere i Brækhus kåret til Årets lovende talent

Brækhus har igjen markert seg med sterke plasseringer i årets advokatundersøkelse fra Kapital Jus, hvor landets beste advokater kåres.

Advokatundersøkelsen er basert på stemmer fra advokatkollegaer i bransjen. Ingen kan gi poeng til egne advokater, og kåringen gir dermed en bred anerkjennelse fra markedet.

Årets plasseringer for Brækhus:

  • Ida Brabrand – Årets lovende talent innen Media, sport og kultur (1. plass)
  • Julius Berg Kaasin – Årets lovende talent innen Handel og Industri (1. plass)

Kombinerer juss og journalistikk

Ida Brabrand er utdannet både jurist og journalist, og har flere års erfaring fra nyhetsredaksjoner. Hun arbeider med medierett og teknologi, med særlig kompetanse innen ytringsfrihet og publiseringsrelaterte problemstillinger.

I tillegg til sitt arbeid som advokat markerer Ida seg i den offentlige debatten om rettsstaten, ytringsfrihet og advokaters rolle i samfunnet.

Les mer: – Advokater må tørre å mene litt mer

Ida ble kåret til Årets lovende talent innen samme kategori også i fjor. At hun igjen rangeres øverst i kategorien Media, sport og kultur, understreker den solide faglige posisjonen hun har opparbeidet seg over tid.

Styrker handel og industri gjennom IP-kompetanse

Julius Berg Kaasin leder Brækhus’ satsning på immaterialrett og teknologi. Han bistår norske og internasjonale virksomheter innen handel og industri med etablering, beskyttelse og kommersialisering av immaterielle rettigheter.

Han har over flere år vært rangert både nasjonalt og internasjonalt for sin kompetanse innen immaterielle rettigheter. Julius er blant annet fremhevet i ledende internasjonale rangeringer som Chambers & Partners, Legal 500, Managing IP og IAM Patent 1000.

Han har også tidligere vært rangert i Advokatundersøkelsen innen kategorien Handel og Industri. Årets kåring som lovende talent reflekterer den faglige utviklingen og posisjonen han har bygget over tid.

**

Vi takker alle kollegaer som har stemt på oss, og gratulerer Ida og Julius med velfortjente utmerkelser.

Stortinget har vedtatt omfattende endringer i lov om offentlige anskaffelser

Stortinget har vedtatt omfattende endringer i lov om offentlige anskaffelser

Stortinget har nylig vedtatt betydelige endringer i anskaffelsesloven. Lovendringene innebærer følgende hovedpunkter: Høyere terskelverdi for lovens innslagspunkt, opphevelse av grunnleggende prinsipper i den særnorske delen av regelverket, og skjerpende krav til miljø- og samfunnshensyn, herunder økt fokus på sikkerhet og beredskap.

Mari Myhre LøvikSenioradvokat
Benedikte Slørdahl SkjærpePartner
16.02.2026 09:00

Utvidelsen av loven er også en del av regjeringens mer langsiktige arbeid med å flytte større deler av anskaffelsesregelverket fra forskrift til lov. Loven har til nå i hovedsak vært en hjemmelslov for underliggende forskrifter. Lovregulering gir økt demokratisk kontroll med regelverket. En annen hensikt med regulering i lov er å gi regelverket forarbeider som beskriver forholdet til EØS-reglene.

Høyere terskelverdi og opphevelse av § 4  

Lovens innslagspunkt er nå hevet fra 100.000 til 500.000 kroner. Dette innebærer at flere offentlige kontrakter faller utenfor lovens virkeområde, og kontrakter med en verdi under 500.000 kroner kan dermed inngås uten at anskaffelsesregelverket må følges. 

Endringen er begrunnet med forenkling og ressursbesparelse. Det er imidlertid begrenset hvor mye ressurser oppdragsgivere bruker på anskaffelser mellom 100.000 kroner og 1,3 millioner kroner etter dagens regelverk. Innenfor dette spennet er det ikke noe krav om kunngjøring på Doffin, og oppdragsgiver må heller ikke følge konkrete prosedyreregler. 

For oppdragsgivere vil terskelhevingen likevel innebære en forenkling, men fra et samfunnsperspektiv er det viktig at våre felles ressurser fortsatt forvaltes på en kostnadseffektiv måte – også for mindre anskaffelser. 

Den mest omdiskuterte endringen er opphevelsen av § 4, som hjemler de grunnleggende prinsippene om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet. Disse prinsippene er ansett som selve grunnmuren i anskaffelsesretten, og vil fortsatt gjelde for anskaffelser som omfattes av Norges EØS-rettslige forpliktelser (anskaffelser over EØS-terskelverdiene og anskaffelser med klar grensekryssende interesse). Som følge av lovendringen vil prinsippene imidlertid ikke lenger gjelde for anskaffelser under EØS-terskelverdiene.  

Bakgrunnen for å oppheve § 4 er at regjeringen vurderte at en fjerning av prinsippene ville forenkle anskaffelser under terskelverdiene. Samtidig ble det lagt vekt på at en opphevelse ville forhindre at man i mindre anskaffelser innfortolket strengere bestemmelser enn nødvendig, basert på en henvisning til de grunnleggende prinsippene og derigjennom til de mer detaljerte reglene over EØS-terskelverdiene.   

Vi mener at denne lovendringen ikke er riktig vei å gå. Endringen vil særlig gå utover små og mellomstore bedrifter, som ønsker å konkurrere om de mindre kontraktene. Prinsippene er viktige for leverandørers og allmennhetens tillit til offentlige oppdragsgivere, og gir en rettssikkerhet for selskaper som bruker ressurser på å delta i konkurranser om offentlige kontrakter. Prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet står her helt sentralt. Prinsippene har til nå fungert som en rød tråd i regelverket og er godt innarbeidet i praksis – både på oppdragsgiversiden og leverandørsiden.   

Departementet har presisert at opphevelsen ikke skal endre rekkevidden av forvaltningsrettslige regler. Hva som ligger i disse reglene når det kommer til anskaffelsesprosesser, er imidlertid uklart for mange. På grunn av denne usikkerheten vil det trolig bli et stort behov for veiledning og avklarende KOFA- og rettspraksis fremover. 

Nye bestemmelser om samfunnshensyn, strategi og kontraktsoppfølging 

Lovens formålsbestemmelse er endret for å tydeliggjøre det offentliges ansvar for sikkerhet og beredskap. I tillegg er det vedtatt en egen bestemmelse om at oppdragsgiver kan og bør oppstille krav til sikkerhet og beredskap i alle anskaffelser. 

Videre har Stortinget vedtatt lovbestemmelser om andre samfunnshensyn som skal eller bør hensyntas i offentlige anskaffelser. Med dette flyttes flere av dagens bestemmelser om samfunnshensyn fra forskrift til lov.   

Samfunnshensynene i loven omfatter blant annet: 

  • klima og miljø 
  • lønns- og arbeidsvilkår 
  • innovasjon 
  • tilsyn og kontroll 

Oppdragsgiver skal utarbeide en offentlig tilgjengelig strategi for relevante samfunnshensyn, etablere rutiner for etterlevelse, og fastsette kontraktsvilkår som gir mulighet for sanksjoner ved brudd. Disse lovendringene innebærer strengere krav til oppdragsgiveres kravstilling og oppfølging av offentlige kontrakter, og vil kunne gi økt forutsigbarhet for leverandørene.  

Unntak for forsvars og sikkerhetsanskaffelser, anskaffelser i forsyningssektorene og konsesjonskontrakter

Behovene om skal dekkes gjennom en forsvars- eller sikkerhetsanskaffelse kan være akutte, komplekse, og det kan være nødvendig med skjerming av informasjon. Samtidig står forsyningssikkerhet og beredskap sentralt. Når slike hensyn må settes i første rekke, må andre samfunnshensyn i noen tilfeller vike. For forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er det derfor inntatt unntaksbestemmelser fra de fleste nye lovbestemmelsene om samfunnshensyn.

Tilsvarende unntak i loven skal også gjelde for anskaffelser i forsyningssektorene og for konsesjonskontrakter. 

Når trer endringene i kraft?

Departementet har opplyst at det tas sikte på at bestemmelsene om samfunnshensyn, formål, rettighetshavere og innslagspunkt vil tre i kraft 1. juli 2026. Det er imidlertid ikke klart når opphevingen av § 4 vil tre i kraft. Dette opplyser departementet at de må komme tilbake til.

Kontakt

Benedikte Slørdahl Skjærpe
Partner

Mari Myhre Løvik
Senioradvokat

Oppgjør ved skilsmisse – slik fordeles verdier og gjeld

Oppgjør ved skilsmisse – slik fordeles verdier og gjeld

Ved skilsmisse må økonomien gjøres opp ved å fordele både verdier og gjeld, et oppgjør som kalles skifte. I denne artikkelen får du en enkel oversikt over reglene i ekteskapsloven, hvilke unntak som kan gjelde fra hovedregelen om lik deling, og hva skjæringstidspunktet betyr for hvilke verdier som skal tas med.

Lise LundFast advokat
Marita FisketjønnSenioradvokat
15.02.2026 13:22

Når dere skal skilles, må økonomien mellom dere gjøres opp. Dere skal ikke lenger ha et felles ansvar for familiens økonomi eller eie verdier sammen. Derfor må dere dele både verdiene og gjelden mellom dere. Et slikt økonomisk oppgjør kalles et skifte eller skifteoppgjør.

I denne artikkelen gir vi en enkel oversikt over reglene som gjelder for oppgjør ved skilsmisse, og hvilke unntak som finnes fra hovedregelen om lik fordeling. Reglene bygger på ekteskapsloven og gjelder ektefeller, ikke samboere. Denne artikkelen gir kun generell informasjon.  

Les mer: Samlivsbrudd – hva har samboere krav på?

Det er de de samlede verdiene dere eier på skjæringstidspunktet som skal deles, etter at gjeld er trukket fra. Skjæringstidspunktet er som oftest når samlivet ble brutt eller dagen dere sender inn begjæring om separasjon.

Les mer: Ektepakt: en enkel og praktisk innføring, utgangspunkter etter norsk rett

Når bør du kontakte advokat?

Skilsmisseoppgjør er normalt følelsesmessig krevende for begge parter. De rettslige spørsmålene som oppstår, kan være vanskelige å forstå og bruke i din egen situasjon. Risikoen for konflikt forsterkes når man har barn, mye gjeld, næringsvirksomhet eller når ett eller flere av unntakene fra hovedregelen om likedeling gjelder.

Vi kan hjelpe dere med å få oversikt over verdier og gjeld, vurdere om det er grunnlag for skjevdeling eller andre unntak, og utforme en skifteavtale. Fyll ut kontaktskjema eller ta direkte kontakt dersom du ønsker råd om din situasjon.

This field is for validation purposes and should be left unchanged.
Navn*
For at vi skal kunne behandle henvendelsen din, må vi lagre og bruke personopplysningene du oppgir i dette skjemaet. Kryss av nedenfor hvis du tillater at vi oppbevarer dine personlige opplysninger til dette formålet.*

Kontakt oss

Lise Lund
Fast advokat

Marita Fisketjønn
Senioradvokat

Ønsker ikke arv? Avkall på arv – dette bør du vite ved arvefall

Ønsker ikke arv? Avkall på arv – dette bør du vite ved arvefall

Ønsker du ikke arv, eller vurderer du å si fra deg arv ved et kommende arvefall? Her forklarer vi hva avkall på arv betyr, hvordan du går frem, og hva som skjer med arven.

Marita FisketjønnSenioradvokat
Petter HermansenAdvokatfullmektig
11.02.2026 10:02

Kort oppsummert

  • Du kan si fra deg arv helt eller delvis (avkall på arv).
  • Du kan gi avkall på fremtidig arv (før arvefall) og falt arv (etter arvefall).
  • Arv det er gitt avkall på fordeles som om du var død før arvelateren, i praksis kan dette innebære arv direkte til barnebarn.
  • Det er ingen formkrav, men skriftlighet anbefales for å unngå bevistvil.

    Hva er avkall på arv og når er det praktisk?

    Arveloven § 74 gir deg mulighet til å gi avkall på arv når du ikke ønsker arv. Avkall kan gis på fremtidig arv eller falt arv, og kan være helt eller delvis.

    Hva betyr dette i praksis?

    Å gi avkall betyr at du sier fra deg retten til arv – du trer ut av din arveposisjon. I stedet fordeles arven som om du var død, etter arvereglene eller et testament. Dersom du har barn, vil arven gå til dine barn. Det betyr at du ikke kan bruke avkall på arv til å styre hvem som får din andel.

    Et typisk tilfelle er at du ønsker at dine barn heller skal arve enn deg selv, sånn at arven går til arvelaters barnebarn. Et annet typisk tilfelle er at du har en pågående familiekonflikt, og du ønsker å stå helt utenfor skiftet, eller kanskje du har stor gjeld og ønsker at kreditorer ikke skal ta beslag i arven din. Uansett grunn, står du fritt til å si fra deg retten til arv.

    Hvem kan gi avkall på arv?

    Avkall på arv kan gis av hvem som helst; livsarvinger, legalarvinger eller testamentsarvinger. For umyndige barn må vergen gi avkall på barnets vegne.  

    Helt eller delvis avkall

    Avkallet kan gis for hele eller deler av arven. For delvis arv kan avkallet for eksempel avgrenses til et beløp eller en bestemt eiendel. Eksempel: «Jeg gir avkall på hytta på fjellet, men ønsker å motta øvrig arv.».

    Avkallet kan gjøres betinget, men da bør vilkårene utformes skriftlig og formuleres svært presist. Uklare formuleringer kan skape tvist på skiftet.

    Når kan avkall gis?

    Avkall kan gis for fremtidig arv, eller for falt arv. Hva betyr dette?

    Med fremtidig arv mener vi arv før arvelater har gått bort, altså en forventet fremtidig arv. Med falt arv mener vi arv etter en arvelater som er død, og hvor du har arverett.

    Dersom du skal gi avkall på fremtidig arv, må det gis overfor arvelateren. Avkall på falt arv skal gis overfor dødsboet. Gis avkallet etter at bobehandlingen er gjennomført, kan du ikke lenger gi avkall på arv, ettersom arven allerede er overtatt. Det anbefales derfor at en gir avkall på falt arv så tidlig som mulig i bobehandlingen.

    Les mer om privat og offentlig skifte i vår artikkel: Privat eller offentlig skifte – hva bør du velge?

    Gjelder det noen formkrav?

    Avkall på fremtidig arv må «gis overfor arvelateren», jf. arveloven § 74 tredje ledd. Det betyr at arvelateren må ha fått kunnskap om avkallet på arv, før hans bortgang. Avkall på arv er altså en ensidig disposisjon. Den kan ikke nektes av arvelateren.

    Arveloven oppstiller ingen formkrav for avkall på arv. Imidlertid anbefales det at dette gjøres skriftlig. Dette har en side til den bevismessige svakheten en muntlig avtale kan ha. Et skriftlig avkall bør inneholde dato og signatur og presisering av om avkallet gjelder helt eller delvis, og om det gjelder arv eller uskifte.

    Hva hvis du har gitt et avkall, men angrer deg?

    Avkall på arv omfattes av ordinære avtalerettslige regler. Et avkall er derfor bindende når det er avgitt, og kan ikke omgjøres eller tilbakekalles, uten enighet med arvelater eller dødsboet. Igjen anbefales skriftlighet.  

    Av teorien er det videre antatt at avkall, som andre formuesdisposisjoner, i særlige tilfeller kan angripes etter avtalerettslige ugyldighetsregler.

    Forholdet til arveloven § 73

    Arveloven har regler som begrenser adgangen til å råde over fremtidig arv. Arvingene kan før arvefallet avtale hvordan eiendeler skal deles mellom dem i et fremtidig arveoppgjør, jf. arveloven § 73 annet ledd.  Etter at arvelater har gått bort, kan arvingen rå over arven.

    Merk at kreditorer kan ta utleggspant i falt arv, men ikke i fremtidig arv, jf. arveloven § 73 siste ledd.

    Les mer: Brækhus’ ekspertise innen familierett og arv

    Kontakt oss for juridisk bistand

    Trenger du hjelp til å vurdere om du skal si ifra deg arv, eller hjelp til å utforme en erklæring om å si fra deg arv? Fyll inn skjema under eller kontakt oss direkte.

    Marita Fisketjønn
    Senioradvokat

    Petter Hermansen
    Advokatfullmektig

    Brækhus løfter AI fra teknologi til kultur på TechTorget 2026

    Brækhus løfter AI fra teknologi til kultur på TechTorget 2026

    Kunstig intelligens var et av hovedtemaene da advokatbransjen nylig samlet seg på TechTorget 2026. På scenen delte managing partner i Brækhus, Atle H. Carlsen, sammen med Knut-Magnar Aanestad fra Saga, sine perspektiver på å bygge AI-kultur og integrere kunstig intelligens i forretningsmodellen.

    Budskapet var klart: Skal AI gi konkurransefortrinn, må læring settes i system, teknologien forankres i forretningsstrategien og bruken følges opp gjennom tydelige mål og KPI-er. AI kan ikke behandles som et isolert IT-verktøy, bruken må bli en naturlig del av kjerneprosessene i organisasjonen.

    Mange snakker om AI-verktøy. Langt færre snakker om kultur, endring og ledelse

    Atle Carlsen, Managing partner i Brækhus

    People first – også i AI-arbeidet

    I Brækhus har vi en tydelig strategi: People first. Ambisjonen er å bli best på utvikling i advokatbransjen, dette gjelder også når vi tar i bruk AI. Hvis opplæring og treningen ikke tilpasses den enkeltes nivå og arbeidshverdag, hjelper det lite å ha markedets beste teknologi. 

    Dette er også grunnlaget for samarbeidet mellom Brækhus og  SAGA AI. Samarbeidet bygges på en felles forståelse av at skal vi lykkes forutsetter det fokus på læring, utvikling og trivsel.

    Vår tilnærming er tidligere beskrevet i artikkelen HumanifyAI – slik setter Brækhus mennesket først i møte med teknologi.

    AI som strategisk konkurransefortrinn

    Under kurset delte Atle Carlsen og Knut-Magnar Aanestad konkrete erfaringer med hvordan AI kan løftes opp på strategisk nivå i advokatfirmaer – ikke som et teknologiprosjekt, men som et ledelses- og kulturprosjekt koblet til faktiske arbeidsprosesser.

    I Brækhus jobbes det derfor målrettet med å bygge en AI-kultur der opplæring er satt i system. Gjennom både formelle og uformelle arenaer møtes ansatte jevnlig for å dele erfaringer, teste nye bruksområder og lære mer om hvordan AI kan brukes på en trygg og verdiskapende måte.

    AI er ikke først og fremst en teknologisk reise. Det er en menneskelig og organisatorisk reise.

    Kontakt oss

    Atle H. Carlsen
    Managing partner

    Når bygget brenner, brenner også kontantstrømmen – brannsikkerhet for næringseiendom

    Når bygget brenner, brenner også kontantstrømmen – brannsikkerhet for næringseiendom

    Med økende bruk av ladeinfrastruktur for elbiler og elsykler, energitiltak i eldre bygningsmasse og skjerpede tilsynsrutiner, er brannsikkerhet mer aktuelt enn noen gang. For profesjonelle gårdeiere og leietakere er brannvern ikke bare et lovpålagt HMS-tema, men en forutsetning for drift og verdibevaring.

    Benedicte Krogh GrimstadPartner
    Amna MrzicFast advokat
    27.01.2026 09:41

    Forskrift om brannforebygging utfyller brann- og eksplosjonsvernloven og konkretiserer kravene til brannsikkerhet for eiere og brukere av bygg. Forskriften slår fast at eier skal sørge for nødvendige sikringstiltak og at brannsikkerheten skal holde et «forsvarlig nivå», uansett type bygg og uansett hvor gammelt det er. Brannsikkerhet er et løpende ansvar, ikke noe som er «ferdig» ved oppføring eller rehabilitering.

    Forskriftens kapittel 2 om eierens plikter konkretiserer hva det innebærer at eier skal sørge for nødvendige sikringstiltak i bruksfasen – krav til utstyr, vedlikehold, oppgradering og systematisk internkontroll. Forskriftens kapittel 3 om brukerens (leietaker) plikter konkretiserer tilsvarende hva som kreves av den som har rett til å bruke byggverket – brannsikker bruk av lokalene, systematisk brannvernarbeid og dokumentasjon av at pliktene er oppfylt.

    Nedenfor får du en oversikt over hva som forventes av en profesjonell eier og leietagere.

    Eier: Dette er ditt ansvar og slik løser du det i praksis

    Overfor myndighetene er det eier som har hovedansvaret for at byggverket som helhet oppfyller kravene i forskriften. Det gjelder uansett om den daglige driften er satt bort til leietakere.

    I praksis handler eiers ansvar om tre ting:

    • Selve bygget – å sørge for at den bygningsmessige brannsikkerheten er tilstrekkelig, blant annet gjennom riktig brannseksjonering, rømningsveier, materialvalg og nødvendige oppgraderinger
    • De tekniske sikkerhetsinnretningene – å etablere, drifte og vedlikeholde brannalarmanlegg, sprinkler, nødlys, ledesystem og annet brannsikkerhetsutstyr slik at det til enhver tid fungerer som forutsatt
    • Systematisk oppfølging og samordning mot leietakerne – å informere om kravene som gjelder, inngå og følge opp samordningsavtaler, og sikre at leietakernes internkontroll og bruk av lokalene faktisk understøtter den brannsikkerheten bygget er prosjektert for.

    Vi går her litt nærmere igjennom de ulike pliktene til eier.

    Leietaker / bruker: Daglig brannvern i hverdagen

    Bruker/leietaker er den som i praksis styrer hva som skjer i lokalene fra dag til dag: hvor mange som oppholder seg der, hvordan det lagres, om utstyr brukes forsvarlig og om rømningsveier holdes åpne. Derfor legger forskriften et tydelig ansvar på leietaker for hvordan lokalene brukes, for opplæring av ansatte og andre brukere, og for internkontroll og rutiner i egen virksomhet. Dette konkretiseres normalt i leiekontrakten og i samordningsavtalen for brannforebygging.

    Hovedinnholdet i leietakers ansvar kan oppsummeres slik:

    • Brannsikker bruk av lokalene
      Leietaker skal gjøre seg kjent med kravene som gjelder både for eiendommen og egen virksomhet, og innrette driften slik at disse kravene faktisk følges. Det innebærer blant annet å holde rømningsveier og fellesarealer frie og tilgjengelige, og å unngå lagring og lading i trapper, korridorer og andre rømningsveier.
    • Oppfølging av tekniske forhold og akutte situasjoner
      Innenfor eget bruksområde skal leietaker jevnlig kontrollere enkle forhold som nødlys, røykvarslere der leietaker har ansvaret, slokkeutstyr og synlige elektroinstallasjoner. Leietaker skal melde fra til eier om feil og avvik. Ved forhold som vesentlig reduserer brannsikkerheten, for eksempel blokkerte rømningsveier, defekte branndører eller overbelastede elektriske anlegg, skal leietaker både varsle eier umiddelbart og sette inn midlertidige tiltak for å redusere risikoen til situasjonen er normalisert.
    • Organisering, rutiner og opplæring
      Leietaker skal ha en skriftlig branninstruks tilpasset virksomheten og lokalene, med klare rutiner for varsling, evakuering, redning og bruk av tilgjengelig slokkeutstyr. Det skal utpekes en brannvernansvarlig som får nødvendig opplæring og alle ansatte, og andre som er tilknyttet leietakers virksomhet, skal få nødvendig opplæring. Alle som oppholder seg i leieobjektet skal få tilstrekkelig informasjon om hvordan de skal unngå brann og opptre ved brann. Det skal gjennomføres jevnlige brannøvelser, normalt minst årlig, oftere der utskiftingen av brukere er stor eller risikoen tilsier det.
    • Internkontroll og dokumentasjon
      Leietakers internkontroll skal være tilpasset risikoen og dokumenteres på en enkel, men etterprøvbar måte. I praksis betyr det typisk skriftlige rutiner og sjekklister, logg for opplæring og øvelser, og et avvikssystem der funn og tiltak registreres. Leietaker må kunne legge frem dokumentasjon både for eier og for myndighetene ved tilsyn.

    Konsekvensene av at reglene ikke følges

    Som vi har sett, krever forskrift om brannforebygging systematisk brannvern med risikovurdering, vedlikehold, opplæring og dokumentasjon. Brann- og eksplosjonsvernloven gir myndighetene sterke virkemidler for å sikre etterlevelse. Disse er:

    • brannvesenet kan gi pålegg om retting
    • det kan fattes vedtak som begrenser eller stanser bruk av hele eller deler av bygget
    • det kan ilegges tvangsmulkt for å presse frem gjennomføring
    • ved alvorlige eller gjentatte overtredelser kan det reageres med bøter eller fengsel
    • ved brann kan manglende etterlevelse utløse erstatningsansvar overfor skadelidte.

    Forsikringsselskaper vil dessuten ofte vurdere brannsikkerhetsnivået ved skadeoppgjør. Dokumenterte brudd på forskrift og interne rutiner kan gi redusert eller avslått erstatning.

    For virksomheter kan ytterste konsekvens være stans i drift, tap av godkjennelser, betydelig omdømmeskade, og i profesjonelle eiendomsselskaper er styrets og ledelsens ansvar for internkontroll og HMS ofte eksplisitt forankret.

    Oppsummert – slik oppfyller dere kravene

    Lov og forskrift retter seg først og fremst mot eier av byggverket. Overfor myndighetene er det eier som må sikre at reglene følges. Utleier og leietaker kan likevel avtale at det er leietakers ansvar å gjennomføre flere av pliktene som etter loven er lagt på eier. En slik avtale får likevel bare virkning partene imellom da den lovpålagte plikten ligger på eier og det er eier som vil holdes ansvarlig av myndighetene. Ha et bevisst forhold til dette i avtaleforhandlingene. De standardmalene som mest brukt av bransjen i dag spenner vidt i forhold til hvor stort ansvar leietaker har basert på om leieobjektet er nye eller «som de er» lokaler eller bygg, eller en barehouse avtale.

    Slik oppfyller du kravene i forskrift om brannforebygging

    • Integrer brannvern i drifts- og vedlikeholdssystemet ditt. Det bør være en naturlig del av den digitale FDV-hverdagen.
    • Lag en enkel, praktisk branninstruks tilpasset bygget og brukerne, og skap en årsrytme der kontroll, service, øvelser og opplæring skjer forutsigbart og dokumenteres.
    • Inkluder brannvernforpliktelser i leiekontraktene med tydelige vedlegg om bruk av fellesareal, lading, lagring og adgang til leietakers areal for kontroll og tilsyn.
    • Bruk samordningsavtalen for brannforebygging aktivt: oppdater den ved bruksendringer, nye leietakere og nye risikofaktorer som ladeløsninger, energitiltak eller midlertidig innkvartering.

    I et marked der ESG og taksonomi får økende oppmerksomhet, er solid brannvern også et spørsmål om ansvarlig forvaltning, god governance og langsiktig verdiskaping. Kombinasjonen av gode tekniske løsninger og robuste organisatoriske rutiner gir tryggere bygg og bedre investorkvalitet.

    Denne artikkelen ble først publisert av Estate Media

    Kontakt

    Benedicte Krogh Grimstad
    Partner

    Amna Mrzic
    Fast advokat