Moderniseringsdirektivet kommer

Moderniseringsdirektivet kommer

Det nye direktivet tar sikte på å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, og stiller strengere krav til virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere.

Skrevet av Karna Fog, Julius Berg Kaasin og trainee Sondre Lie.

I 2019 ble nye EU-regler om håndheving og modernisering av forbrukerbeskyttelse (Direktiv EU 2019/2161), bedre kjent som «moderniseringsdirektivet», vedtatt. Direktivet tar sikte på å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, særlig på grunn av den økende handelen av varer og tjenester på nett. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) utførte nordmenn i 2021 betalinger og overføringer med internasjonale betalingskort på nettet for 231 milliarder kroner. Dette utgjør ca. 53 prosent av den totale handelen med slike kort.

Moderniseringsdirektivet vil også gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen, og er ventet å bli implementert i norsk rett i løpet av 2023. De nye reglene vil ha betydning for alle som selger varer og tjenester til forbrukere, og særlig de som driver netthandel. Foruten strengere regler for markedsføring overfor forbrukere innføres også skjerpede sanksjoner ved overtredelse av reglene, blant annet bøter inntil 4% av årlig konsernomsetning.

Alle virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere må derfor sette seg inn i og forberede seg på de nye reglene. Nedenfor finner du en overordnet gjennomgang av de viktigste endringene.

Strengere krav til salgsmarkedsføring og førpriser

Det innføres nye og strengere regler om å oppgi «før»-priser ved salg, tilbud og priskampanjer (salgsmarkedsføring). For det første stilles det krav til at førprisen må fremgå eksplisitt av salgsmarkedsføringen. Noe slikt absolutt krav gjelder ikke i dag.

Etter de nye reglene stilles det også krav om at det er den reelle førprisen som må oppgis. Dette er den laveste prisen produktet er solgt for i en viss periode før salget startet. Etter direktivet minimumskrav er denne perioden 30 dager, men i det norske høringsforslaget er det foreslått å lovfeste perioden til 6 uker. Dette er en videreføring av utgangspunktet etter dagens forvaltningspraksis, selv om det i dag kan utøves et visst skjønn ved den nærmere fastsettelsen i det enkelte tilfelle. Den foreslåtte 6-ukersperioden vil ikke gjelde for sesongvarer som for eksempel jule- og påskevarer.

Ved fastsettelsen av reell førpris etter moderniseringsdirektivet er det også verdt å merke seg at salgsmarkedsførings overfor medlemmer av kundeklubber og lignende vil anses som markedsføring til allmenheten. Dette innebærer en endring av dagens praksis og Markedsrådets tidligere uttalelse om at en kan se bort fra medlems- og klubbtilbud ved fastsettelsen av reell førpris. Denne foreslåtte endringen kan medføre at en rabatt fremstår lavere enn den er, og kan ha påvirkning på forbrukernes kjøpevillighet.

Nye informasjonskrav for nettbaserte markedsplasser og prissammenligningstjenester

Det innføres også flere nye informasjonskrav for markedsføring på nett for å sikre at forbrukerne tar informerte kjøpsbeslutninger. Kravene gjelder for alle nettbaserte markedsplasser, noe som foruten ordinære nettsider også inkluderer programvare i form av app’er.

Noen av de viktigste du som selger varer eller tjenester på nett må være klar over er:

Selger av varer og tjenester på nett må klart opplyse om selgere opptrer i næringsvirksomhet ettersom at felleseuropeiske forbrukerregler kun gjelder i slike tilfeller (ikke der selger opptrer privat);

Dersom selger benytter en automatisert beslutningsprosess for å sette prisen til forbruker må dette opplyses om;

Det innføres strengere krav til bruk av brukeromtaler. Nettbutikker må opplyse hva de gjør for å sikre at omtalene er ekte og lagt inn av faktiske personer, som har kjøpt det aktuelle produktet eller tjenester som kommenteres. Dette vil reguleres av markedsføringslovens «svarteliste» over hva som utgjør ulovlig urimelig handelspraksis.
For prissammenligningstjenester som gir brukerne mulighet til å søke etter ulike varer og tjenester på nett skal det opplyses om hvorfor opplysningene rangeres som de gjør. Dersom det er betalt for en høyere plassering eller bedre synlighet i søkeresultatet skal dette informeres om. Dette er også foreslått regulert av Markedsføringslovens «svarteliste».

Moderniseringsdirektivet gjelder også for digitale tjenester der forbrukerens motytelse er personopplysninger

Dagens markedsførings- og forbrukervernregler gjelder som utgangspunkt der forbrukerens motytelse er betaling med penger. Rettighetene som følger av moderniseringsdirektivet får også anvendelse i de tilfeller der motytelsen er personopplysninger, slik dette er definert i GDPR. Dette innebærer blant annet at gratistjenester som e-post, skylagring, sosiale medier, spill og strømmetjenester hvor forbrukeren får tilgang på tjenesten mot registrering av sine personopplysninger, også vil omfattes.

Forbrukerne skal dermed blant annet få mer informasjon før avtale om slike tjenester (og varer) inngås, og at angreretten på 14 dager gjelder også her.

Strengere sanksjoner ved brudd på reglene – Overtredelsesgebyr på inntil 4% av årlig konsernomsetning

Den endringen som nok vil få mest oppmerksomhet er den betydelige skjerpingen av sanksjonsreglene ved brudd på de nye reglene. Dersom virksomheten bryter reglene i moderniseringsdirektivet risikerer de overtredelsesgebyr på inntil 4 % av årlig konsernomsetning eller 25 millioner der dette er høyere enn 4 %. Det innføres med andre ord sanksjonsregler på GDPR-nivå, noe som understreker EUs intensjon om å styrke forbrukernes rettigheter, særlig på nett.

Bakgrunnen for de nye sanksjonsreglene er at dagens europeisk sanksjonsnivåer varierer voldsomt, også innbyrdes i de enkelte landene. Illustrerende for dette er at Forbrukertilsynet i en nylig sak mot tre kosmetikkaktørers Black Friday-markedsføring valgte å legge seg på et nivå tett opp mot det som legges opp til etter moderniseringsdirektivet. Selv om det etter vår oppfatning gjenstår det å se om disse gebyrene blir stående ved evt. vedtak og senere domstolsbehandling etter dagens regler, er det ingen tvil om at dette er et varsel om det som vil komme etter implementeringen av moderniseringsdirektivet i Norge.

Det vil derfor kunne lønne seg for alle norske virksomheter å sette seg inn i de nye reglene i god tid før de trer i kraft neste år.

Karna Fog tar opp samme tema i Brækhus-podkasten Lovlytt:

Brækhus eksperter har spesialkompetanse på markedsføringsrett og forbrukerrett, og bistår blant annet noen av Norges største virksomheter innen nettbasert varehandel og tjenesteyting. Ta gjerne kontakt med oss for en prat om hvordan din virksomhet best kan forberede og innrette seg på de nye reglene.

Kontakt

Last ned vCard LinkedIn-profile

Nye regler om merking av retusjert reklame

Nye regler om merking av retusjert reklame

Den 1. juli 2022 trådte ny forskrift om merking av retusjert reklame i kraft. De nye reglene innebærer at annonsører og innholdsprodusenter pålegges en plikt til å merke reklame dersom utseendet til personer i annonsen er retusjert.

Skrevet av Julius Berg Kaasin, Karna Fog og trainee Sondre Christoffer Karlsen Lie.

Forskriften utfyller den nylig endrede bestemmelsen i markedsføringsloven § 2, og formålet bak endringen er å bevisstgjøre befolkningen, særlig barn og unge, om retusjering av bilder og å motvirke kroppspress.

Det blir viktig for alle annonsører, byråer, influensere og andre markedsførere å sette seg inn i reglene for å unngå reaksjoner fra Forbrukertilsynet og negativ omtale. Nedenfor gir vi en oversikt over det mest sentrale innholdet i denne nye merkeplikten og hva annonsører og aktørene nå må være særlig oppmerksom på.

Når og hvordan må reklameannonser merkes?

Forskriften oppstiller krav til at all reklame der det er gjort en endring eller manipulering av «en kropps fasong, størrelse eller hud» må merkes etter forskriftens § 1. Dette gjelder uavhengig av hvordan manipuleringen er gjort, enten det er gjennom bilderedigering eller bruk av filter som endrer utseendet til personer i bildet. Merkeplikten gjelder både retusjering i bilder og video.

Forbrukertilsynet har likevel uttalt at retusjering av farge på hår, tenner, øyne, øyebryn, øyevipper eller kroppshår ikke må merkes så lenge det ikke innebærer at fasong eller størrelse endres. Det kreves heller ikke at øvrige endringer av bakgrunn som ikke endrer på noens kropp eller utseende merkes, for eksempel ved fjerning eller endring av natur, bygninger eller landskap.

Plikten gjelder uavhengig av hva det reklameres for og uansett hvor omfattende endringer som gjøres. For å oppfylle merkeplikten må dette merket brukes:

Merket skal utgjøre en kontrast til bakgrunnen og utgjøre omtrent 7% av bildeflaten. Som hovedregel skal det plasseres i venstre hjørne på reklamen, med mindre denne plassen er tatt av et annet påbudt merke. I så fall skal det plasseres i et annet hjørne.

Både annonsøren og den som utformer reklame står ansvarlig for at merkeplikten overholdes, og plikten gjelder for all markedsføring rettet mot norske forbrukere. Både influenser, bloggere og andre påvirkere, i tillegg til både norsk og utenlandske bedrifter som markedsfører inn mot det norske markedet vil derfor være omfattet av merkeplikten. Som annonsør må en derfor også sørge for at de som markedsfører for en holder seg til regelverket.

For å gjøre det enklest mulig for annonsører og innholdsprodusenter å merke riktig har Forbrukertilsynet opprettet en tjeneste hvor du enkelte kan få plassert merke i riktig størrelse øverst i venstre hjørne. Denne kan du finne her.

Brudd på plikten kan medføre overtredelsesgebyr

Forbrukertilsynet fører tilsyn og kan kontrollere at merkeplikten overholdes. Det innebærer blant annet at Forbrukertilsynet kan be annonsøren og den som har laget reklamen utlevere originalfilene dersom de mistenker brudd på påbudet om merking av retusjerte reklame.

Dersom Forbrukertilsynet oppdager brudd på reglene om merking av retusjert reklame, kan Forbrukertilsynet blant annet ilegge forbudsvedtak med tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Brækhus har spesialistkompetanse på markedsføringsrett

Brækhus har spesialistkompetanse på reglene om merking av reklame og markedsføringsrett for øvrig. Vi bistår innen hele det vide og dels fragmentariske regelverket som gjelder for annonsører og andre markedsførere på både fysiske og digitale flater.

Ta gjerne kontakt med en av våre eksperter for en uforpliktende prat.

Kontakt

Last ned vCard LinkedIn-profile

Julius Berg Kaasin anerkjennes i IAM Patent 1000

Julius Berg Kaasin anerkjennes i IAM Patent 1000

Hvert år identifiseres de ledende firmaene og enkeltpersoner over hele verden med kompetanse innen patentrett.

I årets utgave av IAM Patent 1000 mottar Julius anerkjennelse både innenfor fagområdet Patents/IP og Transactions (IP-related). Han oppnår rangeringene «Recomended Expert» og «Recomened Individual», hvor han omtales slik:

Flying the flag of Brækhus Advokatfirma, Julius Berg Kaasin has a well-rounded practice encompassing patents, trademarks and copyrights, as well as deep knowledge of trade secrets and technology rights. As a result, he is the perfect adviser for companies looking to establish, enforce or commercialise their assets
IAM Patent 1000

Hele 2022-utgaven av IAM Patent 1000 for Norge er tilgjengelig her

IAM Patent er det ledende nettstedet for de som søker informasjon patent, i deres årlige rangering identifiseres ledende firmaene og enkeltpersoner over hele verden.

Rangeringene er basert på et omfattende kvalitativt arbeid som vektlegger dybdekunnskap, tilstedeværelse på markedet, positive tilbakemeldinger fra andre innen bransjen.

Rangeringen blir utført helt uavhengig av kommersielle hensyn.

Kontakt

Hvordan bygge merkevaren din?

Kristin Stormanger har lang erfaring med merkevarebygging, og har jobbet med norske og internasjonale merkevarer som Stokke, Pepsi og bbhugme. Julius Berg Kaasin er IP-advokat og hjelper virksomheter med å beskytte sine immaterielle rettigheter og legge IP-strategier. I denne episoden av Lovlytt hører du Kristin og Julius diskutere hvilke utfordringer og muligheter virksomheter har når en merkevare skal bygges og beskyttes i et krevende internasjonalt marked. Programleder Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd.

Brækhusadvokater anerkjennes blant landets fremste i Finansavisens årlige advokatundersøkelse

Brækhusadvokater anerkjennes blant landets fremste i Finansavisens årlige advokatundersøkelse

Finansavisens advokatundersøkelse løfter for 24. år på rad frem de dyktigste advokatene og firmaene innen en rekke fagområder, og advokater i Brækhus trekkes frem som noen av landets fremste.

Marthe H. Hilde

18.02.2022 12:26

Stein E. Hove tar tiendeplassen på listen over landets beste advokater innen Teknologi og Digitalisering, og Christian Bendiksen femteplass på listen «Lovende Talenter» innen Teknologi og Digitalisering. Christoph Morck, som i hovedsak arbeider med grenseoverskridende M&A, selskapsrett og entreprise, rangeres som landets femte fremste internasjonale advokat.

Brækhus topper flere av listene blant årets vinnere i kategorien «Lovende Talenter». Marcus Lindstrøm markerer seg med førsteplassen innen Entreprise og Julius Berg Kaasin tar førsteplassen innen Varehandel og fjerdeplassen Immaterielle Rettigheter. Som eneste i kåringen tar Frank C. Aase førsteplassen i to kategorier, Bank og Finans, og Restrukturering og Konkursrett.

«Det er hyggelig å se at våre advokater og dyktige kolleger trekkes frem blant de mest kompetente innen sine fagområder. Brækhus har sterke kompetansemiljøer innen blant annet entreprise, bank og finans, restrukturering og konkurs, teknologi og digitalisering, og varehandel og IP, i tillegg til et sterkt internasjonalt fokus. Det blir bekreftet i undersøkelsen, og er resultat av langsiktig og målrettet teamarbeid» sier managing partner Frank C. Aase.

Kontakt

Beskytt dine varemerker!

Et varemerke kan være mye – selskapsnavn, webadresser, betegnelser og logoer. Men et varemerke kan også være andre «tegn» som farger, produktformer, lukter og lyder. I denne episoden av Lovlytt hører du Julius Berg Kaasin i samtale med Ida Brabrand fortelle om hvilke muligheter du har for å beskytte varemerkene dine og hva de nye bestemmelsene i varemerkeloven og tolloven går ut på. Programleder Ida Brabrand. Produsert av Øystein Weibell/Kanonlyd.

Hva er immaterielle rettigheter og hva beskytter de deg mot?

Immaterielle rettigheter (IP) som varemerke, design, opphavsrett og patent utgjør en stadig større andel av verdiene i de fleste virksomheter. Men hva er det egentlig de ulike rettighetene beskytter, og hva er du beskyttet mot? I denne episoden av Lovlytt hører du Julius Berg Kaasin i samtale med Ida Brabrand fortelle mer om de ulike immaterialrettene, samt nærliggende rettsområder som vern etter markedsføringsloven og forretningshemmelighetsloven. I episoden kommer Julius også med råd og tips til hva virksomheter kan gjøre for å få kontroll på de immaterielle rettighetene sine, og utnytte dem best mulig. Programleder Ida Brabrand. Produsert av Øystein Weibell/Kanonlyd.

Brækhus lanserer porteføljetjenester for varemerke- og designregistrering

Brækhus lanserer porteføljetjenester for varemerke- og designregistrering

Brækhus Advokatfirma styrket i 2021 satsingen på immaterielle rettigheter og markedsføringsrett med rekrutteringen av IP-ekspert Julius Berg Kaasin. Med Julius i spissen lanserer Brækhus nå Brækhus IP, porteføljetjenester for varemerke- og designregistrering.

Brækhus IP er en porteføljetjeneste for varemerker og design som gir virksomheter trygghet om at kommersielle verdier blir ivaretatt på en ryddig og effektiv måte. Med utgangspunkt i virksomhetens forretningsmessige mål arbeider våre erfarne IP-advokater tett med kunden for å sikre ivaretakelse av kritiske områder av virksomheten. Dette sikrer gode IP-strategiske prosesser tilpasset virksomhetens forretningsstrategi.

Skal virksomheten registrere varemerke og design sørger Brækhus IP for:

Utarbeidelse av IP-strategi og kartlegging av dine immaterielle verdier
Vurdering og innlevering av varemerker- og designregistreringer
Håndtering av internasjonale varemerke- og designregistreringer, bl.a. EU-varemerke og EU-design, også gjennom et stort internasjonalt advokatnettverk
Oppfølging av rettigheter etter registrering
Fornyelser
Endringer av registreringer

Les mer om Brækhus IP Porteføljetjenester for varemerke- og designregistrering

I tillegg til porteføljetjenesten Brækhus IP tilbyr Brækhus juridisk bistand innen alle immaterielle rettigheter (varemerke, patent, design og opphavsrett), samt relaterte rettsområder som markedsføringsrett og forretningshemmeligheter. Du kan lese mer om dette her.

Brækhus IP ledes av Julius Berg Kaasin som i hovedsak arbeider med immaterielle rettigheter som varemerker, opphavsrett, patent og design, samt markedsføringsrett, forretningshemmeligheter og teknologirett. Han har lang erfaring med å bistå klienter med etablering, vedlikehold, håndheving og kommersialisering av immaterielle rettigheter, og han har bred bransjeerfaring fra handel, media, energi, teknologi, biovitenskap og farmasøytisk industri, også fra flere år som konsernadvokat.

Julius har også lang erfaring med omfattende kontraktsforhandlinger, utarbeidelse av IP-strategier, og kjøp og salg av teknologiselskaper. Han er også en erfaren prosedyreadvokat.

Han er anbefalt innen Intellectual Property i Chambers and Partners 2017 og rangert som «Up and Coming» innen Varehandel i Finansavisen årlige advokatundersøkelse for 2019 og 2020.