Det viser seg at også Eftas overvåkningsorgan, ESA (Efta Surveillance Authority), stiller svært kritiske spørsmål til reglene Norge nå ønsker å innføre. Forholdene som ESA ønsker belyst, er langt på vei allerede besvart av Arbeidstilsynets rapport om tilstanden i bemanningsbransjen. Denne rapporten underbygger de kritiske spørsmålene fra ESA. Brækhus Advokatfirma ser i denne artikkelen nærmere på fremtiden for de nye bestemmelsene.

Regjeringen har vært klar over at regelverket har en diskutabel side mot norske EØS-forpliktelser og har derfor i forarbeidene (Prop 141 L (2021-2022) drøftet spørsmålet i forhold til EØS-rettslige forpliktelser. Ikke uventet har man her kommet til at regelverket innebærer en restriksjon opp mot vikarbyrådirektivet, men man finner for samtlige foreslåtte tiltak at forbudene og innstramningene kan begrunnes i allmenne hensyn som er vernet i direktivets artikkel 4 nr 1.

ESA ser på det norske regelverket

I et brev fra ESA av 10. februar 2023 til Arbeids og Inkluderingspartementet vises det innledningsvis til at ESA av eget tiltak åpnet en sak 25. januar 2023. Saken er foranlediget av en klage fra et Estisk selskap. Senere har det også kommet inn ytterligere en klage fra et norsk bemanningsforetak.

ESA stiller svært kritiske spørsmål til den EØS-rettslige vurderingen i forarbeidene til de vedtatte endringene i norsk lov.

ESA viser her til at vikarbyrådirektivet skal sikre en rettferdig balanse mellom disse to hensynene.

ESA viser også til at innskrenkninger i disse rettighetene kan rettferdiggjøres dersom de bygger på beskyttelse av innleid personell, helse og sikkerhet eller for å sikre at arbeidsmarkedet fungerer på en skikkelig måte, herunder hindre misbruk. Tiltak som innføres må også være forholdsmessige, dvs at de ikke kan gå lenger enn hva som anses nødvendig.

Det fremgår tydelig av ESA’s spørsmål til departementet at man anser at de nye reglene ikke hensyntar begge de hensyn som vikarbyrådirektivet skal sikre. Videre fremkommer det også tydelig at ESA er svært lite imponert over de vurderinger som er gjort i forarbeidene. Eller for å si det med ESA’s egne ord (vår oversettelse): … den norske regjeringen viser i forarbeidene på generell basis til alle rettferdiggjøringsgrunnene i artikkel 4 /1) i direktivet, men uten å forklare hvordan disse tiltakene faktisk støtter oppunder disse målene.

ESA ber om klare svar og bevis for at det nye regelverket faktisk understøtter rettighetene i artikkel 4(1), herunder bevis for at det norske arbeidsmarkedet ikke fungerer på en ordentlig måte, at reglene vil føre til flere faste ansettelser/bedre forhold for arbeidstakerne, at de nye reglene faktisk vil sikre arbeidstakernes helse og sikkerhet på en bedre måte.

ESA ber også om at bevis for at det foreligger misbruk av regelverket ved arbeidsinnleie. Samtidig inviterer ESA også den norske regjeringen til å forklare ytterligere og fremlegge bevis for hvilke negative konsekvenser arbeidsinnleie fra bemanningsforetak faktisk har hatt i Norge.

Et av de viktigste unntakene i de nye reglene er adgangen til å få fagforeningens godkjennelse for å kunne foreta innleie i strid med reglene. ESA stiller også spørsmål knyttet til andelen selskaper som faktisk kan nyttiggjøre seg denne bestemmelsen. Vi antar at man gjør dette for å se på om det her vil være en større ulempe for selskaper fra andre EØS-land enn det vil være for norske selskaper.

Arbeidstilsynets rapport – en annen virkelighetsbeskrivelse

Arbeidstilsynet har nylig publisert en rapport om deres tilsyn ved innleie. Rapporten viser at man fant svært få grove brudd på regelverket. Arbeidstilsynet skriver til og med at det har skjedd en positiv utvikling i bemanningsforetaksbransjen de senere år. Rapporten viser til et stort behov for innleide ansatte i mange bransjer. Det vises også til at innleide i mange tilfeller har bedre vilkår enn de fast ansatte i virksomheten de er leid inn til. Det man fant mangler på var i hovedsak dokumentasjon knyttet til likebehandling.

Rapporten avdekker at det finnes en del tilfeller hvor innleien ligger i «gråsonen» av hva som er tillatt. I en FAFO-rapport fra 2019, anslås at 23-36% av bedrifter som leier inn arbeidskraft kan ha gjort dette uten at det er adgang til denne innleien. Arbeidstilsynet finner ikke at dette skyldes at man forsøker å teste ut arbeidstakere, men kun fordi det var vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft.

Arbeidstilsynets rapport står i sterk motsetning til det virkelighetsbildet departementet tegner i forarbeidene. Gitt at mange av spørsmålene fra ESA allerede er besvart i Arbeidstilsynets rapport, så vil vi tro at det vil være vanskelig for departementet å besvare spørsmålene fra ESA på en måte som er egnet til å overbevise. Det er derfor god grunn til å tro at ESA vil konkludere med at nytt regelverk er i strid med EØS-retten.

Vil regjeringen vurdere regelverket?

Basert på Norges tilnærming i tidligere saker hvor ESA har stilt velbegrunnede spørsmål, så er det grunn til å anta at man her vil forsøke å justere forslaget noe. Det viktigste for den sittende regjeringen synes å være hensynet til å øke andelen faste ansatte samt å imøtekomme LO ved å lage regler som øker andelen arbeidstakere som er omfattet av tariffavtaler. Hvis vi skal komme med en gjetting, så vil vi tro at det kommer til å bli vanskelig å opprettholde det absolutte forbudet mot innleie i Oslo-regionen, men at man i det lengste vil forsøke å opprettholde deler av forslaget om å fjerne adgangen til å innleie ved midlertidige behov for arbeidskraft.