Samlivsbrudd – hva har samboere krav på?
Visste du at samboere ikke har de samme rettighetene som ektefeller ved samlivsbrudd? Reglene for samboeroppgjøret kan derfor komme som en overraskelse for samboerne ved samlivsbrudd. I denne artikkelen gir vi en kort beskrivelse av de viktigste reglene for det økonomiske oppgjøret mellom samboere.
Hvilke regler gjelder for oppgjøret mellom samboere?
Det finnes ingen «samboerlov» i Norge. Det økonomiske oppgjøret ved brudd mellom samboere er bygger i hovedsak på alminnelige formuerettslige regler og rettspraksis. I tillegg har husstandsfellesskapsloven regler som i visse tilfeller kan gi én samboer rett til å overta felles bolig og innbo.
Samboer? Da bør du kjenne til dette lovforslaget
Ved samlivsbrudd mellom samboere skjer det ingen automatisk deling slik som ved skilsmisse mellom ektefeller. Hver samboer tar i utgangspunktet med seg det han eller hun eier, og sin gjeld. Siden hver samboer beholder sitt, er det ikke uvanlig at samboerne er uenige om hvem av den som eier hva, og med hvor stor eierandel.
Utgangspunktet er at den samboeren som kjøper en eiendel, også blir eier. Kjøper samboerne noe sammen, blir eiendelen som hovedregel i sameie mellom dem. I mangel av avtale mellom samboerne, må eierforholdet vurderes konkret ut fra omstendighetene rundt anskaffelsen, begge partners bidrag til anskaffelsen og bruken av eiendelen.
Utgangspunktet er at den som har ytt de direkte (økonomiske) bidragene til anskaffelsen, blir eier. Direkte bidrag er typisk:
• Egenkapitalinnskudd
• Selvbyggerinnsats
• Lånopptak
• Nedbetaling av lån.
En samboer kan også få en eierandel gjennom indirekte bidrag til anskaffelsen. Indirekte bidrag er typisk:
• Arbeid i hjemmet
• Betaling av forbruksutgifter (mat, barnehage, strøm mv.)
Tanken bak dette er å fange opp situasjoner hvor den ene samboeren, gjennom arbeid i hjemmet eller ved å dekke forbruksutgifter, har gjort det mulig for den andre å kjøpe en eierandel, eller nedbetale lån på en eiendel. I slike tilfeller kan også denne samboeren etter en konkret vurdering få en eierandel.
At samboerne beholder egne verdier og gjeld, gir ikke alltid et rimelig resultat. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å kreve vederlag for å korrigere et skjevt oppgjør.
Det er to vilkår for å få tilkjent vederlag:
• Samboeren må ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel i form av berikelse eller besparelse
• Det må være rimelig å tilkjenne vederlag: Rimelighetshensyn samlet sett krever at det skjer en korreksjon i form av et vederlag.
Ja, samboere kan i stor grad avtale hvordan det økonomiske oppgjøret skal være. De kan blant annet avtale eierskapet til ulike eiendeler, gjeldsansvar, fordelingen av kostnader og hvordan verdier skal fordeles ved samlivsbrudd.
En skriftlig avtale gjør det vanligvis langt enklere å gjennomføre et ryddig oppgjør hvis dere går fra hverandre. Uten avtale kan utgangspunktet bli det som står på skjøtet eller kvitteringen, og ikke nødvendigvis det som samboerne har tenkt under samlivet.
Typiske risikomomenter
• Ulik innskutt egenkapital ved boligkjøp gir uventet skjev fordeling ved brudd.
• Én av samboerne betaler mer på boliglånet eller oppgraderinger uten å få kompensasjon.
• Én av samboerne vil eie deler av felles bolig, men har ikke skutt inn egenkapital eller betalt på boliglånet. Samboeren har bidratt med å betale forbruksutgifter eller arbeid i hjemmet.
• Manglende dokumentasjon gjør det vanskelig å bevise økonomiske bidrag.
Uten en avtale kan være vanskelig å avgjøre hvem som eier hva, og med hvilken eierandel. Det gir rom for uenigheter mellom samboerne. En samboeravtale kan være konfliktdempende og spare dere for mange vonde kamper senere.
Kontakt oss for juridisk bistand
Vi kan bistå dere med å lage en skreddersydd samboeravtale som sikrer dere forutsigbarhet i tilfelle dere går fra hverandre, eller hvis en av dere går bort. Fyll ut skjemaet under, eller ta direkte kontakt med oss.
Les mer: Brækhus’ ekspertise innen familierett og arv
