Gjennom et år med forberedelser og felles økter krysset vi målstreken i New York som ett lag og styrket tro på kraften i det vi gjør sammen. Dette er fortellingen om hvordan felles innsats og kultur skaper øyeblikk som varer både i løypa og i hverdagen hos Brækhus.
Hvorfor dette løpet betyr noe
NYC Marathon er mer enn 42,195 kilometer. For oss ble det et bevis på hva som skjer når mange mennesker setter seg et felles mål og gjør jobben, dag etter dag. Vi bygger lag ved å dele utfordringer, feire små seire og være rause når det butter. Det er slik kultur skapes: i forberedelsene og i viljen til å stille opp for hverandre.
Det siste året har vist oss at konkurransedagen blir en bonus når grunnarbeidet er gjort. Slik er det i krevende prosjekter også. Når fundamentet er solid, kommer resultatene, i rettsalen, i forhandlinger, og i maratonløypa.
Fra invitasjon til fellesskap
Da vi sendte invitasjonen til å løpe NYC Marathon, håpet vi på noen få ja. Vi fikk 32. Nesten halve Brækhus sa: «La oss prøve». Alle ble invitert, ikke bare de som allerede var godt trent, og vi ga et puff til dem som trodde maraton var uoppnåelig.
Det ble et år med felles økter, lange søndagsturer, nye sko og klokker, og kanskje litt vel mye løpeprat i lunsjen. Men viktigst, det ble et år med samhold, stamina og fornyet selvtillit. Vi lærte oss å stå i motbakker sammen, også når skader og små tilbakeslag gjorde veien tyngre.
Da vi sendte invitasjonen til å løpe NYC Marathon, håpet vi på noen få ja. Vi fikk 32. Nesten halve Brækhus sa: «La oss prøve
Løpsdagen: øyeblikkene vi bærer med oss
Gåsehuden kjente vi allerede ved starten, musikk og heiarop fra nesten 2. millioner tilskuere bar oss opp og frem. Flyten er lett rundt 10 km, men beina blir stivere ved 30 km, og stegene er blytunge mot 40 km. Når «veggen» reiser seg for de fleste, blir laget vårt sterkere – vi heier, hjelper hverandre og holder fokus.
Erfaringene vi bygger kultur på
Alle 32 som sto på startstreken kom over mål. Noen for første gang, andre med nye personlige rekorder.
Det ble en berg-og-dal-bane av følelser, og en påminnelse om hva vilje, fellesskap og forberedelser kan utrette. Det vi er mest stolte av, er innsatsen og fellesskapet som bar oss dit. Vi reiser hjem med historier som bygger kultur og med den samme målrettede holdningen vi tar med oss inn i hverdagen.
Takk til kolleger, familie og venner som heiet i New York og hjemmefra. Takk til arrangøren og den utrolige byen som gjorde dagen uforglemmelig.
Ha kontroll på oppholdstillatelsene til utenlandske arbeidstakere
Morrow-saken illustrerer et sentralt tema ved bruk av utenlandske arbeidstakere. Ifølge opplysninger som har kommet frem i media, har Morrow batterifabrikk estimert at deres prosjekt i Arendal vil ha merkostnader i størrelsesorden 100 millioner kroner som følge av forsinkelser forårsaket arbeidsforbud for utenlandske arbeidstakere uten arbeidstillatelse.
Ha kontroll på oppholdstillatelsene til utenlandske arbeidstakere
Ifølge opplysninger som har kommet frem i media, har Morrow batterifabrikk estimert at deres prosjekt i Arendal vil ha merkostnader i størrelsesorden 100 millioner kroner som følge av forsinkelser forårsaket arbeidsforbud for utenlandske arbeidstakere uten arbeidstillatelse.
Det kan med andre ord oppstå store forsinkelser på prosjekter når kritisk personell nektes innreise eller tillatelse til å jobbe i Norge. Typisk kommer økonomiske konsekvenser i form av dagbøter, renter, kostnader til innleid utstyr og lønn som løper selv uten produktivitet. Forsinket ferdigstillelse av prosjekter medfører også utsatt fremtidig inntjening.
En feilaktig tolkning av reglene om arbeidsinnvandring kan videre medføre omfattende sanksjoner og negative ringvirkninger. Arbeidere kan bli utvist med påfølgende innreiseforbud. Arbeidsgivere og norske kontraktsparter risikerer omdømmetap, straffegebyrer og opp til to års utelukkelse fra å få innvilget nye arbeidstillatelser for sine ansatte. I de mest alvorlige tilfellene kan de involverte partene bli idømt fengselsstraff.
Hvordan kan dette løses?
Statsborgere fra land utenfor EU/EØS må i utgangspunktet ha oppholdstillatelse for å kunne jobbe i Norge. Selv om ikke alle trenger innreisevisum, gir ikke dette automatisk rett til å utføre arbeid.
Statsborgere fra slike land kan søke om oppholdstillatelse som utsendte arbeidstakere hvis deres utenlandske arbeidsgiver har fått et oppdrag i Norge, eller som direkte ansatte hos en norsk arbeidsgiver. Ansettelse gjennom bemanningsbyråer gir også grunnlag for oppholdstillatelse, selv om dette alternativet ikke har vært en like utbredt.
Det finnes flere unntak fra kravet om oppholdstillatelse. Personer som deltar i bedriftsintern opplæring, samt handels- og forretningsreisende kan jobbe i Norge inntil 90 dager i løpet av en 180 dagers periode. Begrensningen på 90 dager gjelder sammenlagt for alle opphold i Schengenområdet.
Noen grupper, som for eksempel «tekniske eksperter», kan under bestemte vilkår også være unntatt fra kravet om norsk oppholdstillatelse ved oppdrag av maksimalt 90 dagers varighet.
Utfordringer ved løsningen for «tekniske eksperter»
For å kunne kategoriseres som «teknisk ekspert» etter immigrasjonsregleverket, må personen ha en teknisk kompetanse, og oppdraget i Norge må gå ut på å montere, demontere, etterse, reparere, vedlikeholde eller informere om bruken av maskiner eller teknisk utstyr.
Hva som anses som teknisk kompetanse, hva som omfattes av maskiner og teknisk utstyr, og hvordan 90 dags begrensningen fungerer for denne gruppen, kan være utfordrende å få en god oversikt over.
For eksempel, en teknisk ekspert som jobber i Norge fra 1. mars i én måned, kan ikke komme tilbake og jobbe på samme prosjekt med de samme arbeidsoppgaver fra 1. august, selv om total oppholdstid i Norge er mindre enn 90 dager. Å rotere tekniske eksperter for å unngå 90-dagers grensen er heller ikke tillatt.
Flere tekniske eksperter kan imidlertid arbeide på samme prosjekt, enten samtidig eller i overlappende perioder, så lenge den første og siste arbeidsdagen på prosjektet ikke overstiger en periode på 90 dager.
Takontroll
Ofte opplever vi at vi kobles på saker på et for sent tidspunkt. Innledende kartlegging og rådgivning vil være sentralt for å sikre at prosjektet og den ansattes opphold i Norge gjennomføres sømløst og uten negative konsekvenser for den enkelte eller prosjektet. Dette i seg selv har en betydelig positiv verdi. Uten inngående kjennskap til regelverket, kan det være vanskelig å forstå hvilke krav myndighetene stiller for å oppfylle vilkårene. Det finnes ingen prosess for å få forhåndsgodkjent et eventuelt unntak fra kravet om oppholdstillatelse, og uten en grundig vurdering i forkant er det en risiko for at myndighetene kan være uenig i de vurderingene som er gjort.
Arbeidsgivere og oppdragsgivere må ha gode rutiner for å kontrollere at både egne og underentreprenørenes ansatte har oppholdstillatelse som er dekkende for det arbeidet de skal utføre i Norge.
Har du opplevd investeringssvindel, kryptosvindel eller kjøpt falske aksjer?
Visste du at du kan kreve fradrag for tapet i skattemeldingen? I denne artikkelen forklarer vi hvordan du dokumenterer investeringssvindel. Du får også vite hvordan du går frem for å kreve fradrag, og hvordan dette kan redusere skatten din.
Mange investerer i produkter som senere viser seg å være falske eller ulovlige. Det kan for eksempel gjelde aksjer, kryptovaluta eller fond. Svindlere bruker ofte avanserte metoder for å virke troverdige. De kan vise til profesjonelle nettsider, falske anbefalinger fra kjente personer og garantert høy avkastning.
Eksempel på investeringssvindel
Tenk deg dette: Du investerer 100 000 kroner i det du tror er kryptovaluta. Plattformen virker seriøs. Etter hvert ser investeringen ut til å vokse til 500 000 kroner. Når du prøver å ta ut pengene, må du først betale et gebyr på 100 000 kroner. Så kontakter en person deg og tilbyr hjelp til å hente ut pengene mot enda en betaling. Du overfører totalt 300 000 kroner. Senere forstår du at alt er svindel.
Hva bør du gjøre hvis du blir utsatt for svindel?
Kontakt banken og prøv å stoppe overføringer.
Anmeld saken til politiet.
Samle bevis som e-poster, kvitteringer og annen dokumentasjon.
Hvilke muligheter har du for å få tilbake pengene?
Dessverre er det få som får tilbake pengene de har tapt. Men selv om det er vanskelig å få tilbake pengene, finnes det likevel en mulighet for å redusere det økonomiske tapet: Hvis du for eksempel har blitt svindlet for 300 000 kroner, kan dette tapet føres som fradrag i skattemeldingen. Avhengig av hvilken type investering du trodde det var, kan dette fradraget redusere skatten din med 66 000 eller 113 520 kroner.
Ta vare på all korrespondanse, kvitteringer og annen dokumentasjon som viser hvordan svindelen ble gjennomført, inkludert hvor pengene ble overført og hva de ble brukt til.
Investeringen må være av en type som normalt ville gitt skattepliktig inntekt, for eksempel aksjer eller andre finansielle instrumenter.
Fyll ut relevante poster i skattemeldingen og legg ved nødvendig dokumentasjon.
Å bli utsatt for investeringssvindel kan være en belastende opplevelse, både økonomisk og følelsesmessig. Ved å handle raskt og følge de nødvendige stegene, kan du begrense tapet og potensielt få skattefradrag. Husk at dokumentasjon og korrekt rapportering i skattemeldingen er avgjørende for å få fradraget.
Brækhus Advokatfirma kan hjelpe deg med å gjøre det nødvendige og kreve fradraget i skattemeldingen din.
Finansdepartementet foreslår å oppheve ordningen med såkalt frivillig retting. En ordning hvor man kan frivillig melde fra om uriktige eller ufullstendige opplysninger om formue og inntekt, betaler skyldig skatt og renter, men slipper tilleggsskatt eller politianmeldelse. Dette er en ordning som har vært en del av skattesystemet i over 70 år i en eller annen form.
Den foreslåtte lovendringen vil begrense egenendring til kun tre år, og unntak fra tilleggsskatt skal ikke lenger gjelde i saker hvor det kan påvises forsett eller grov uaktsomhet, altså hvor vilkåret om skjerpet tilleggsskatt er oppfylt. Tilleggsskatt varierer fra 20% til så mye som 60% av skatten på det uoppgitte beløpet, avhengig av hvor alvorlig unndragelsen anses.
Hva er frivillig retting
I dagens system kan skattepliktige selv rette tidligere mangelfulle skattemeldinger opptil tre år tilbake i tid gjennom egenretting. Treårsfristen løper fra innleveringsfristen for skattemeldingen for det aktuelle inntektsåret. Fristen for egenretting for inntektsåret 2021 utløper den 30. april 2025.
For forhold eldre enn tre år avgjør skattekontoret, basert på opplysningene fra den skattepliktige, om det er grunnlag for å endre fastsettelsen. Vurderingen gjøres ut fra gitte kriterier som den skattepliktiges forhold, tiden som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning, jf. skatteforvaltningsloven § 12 -1 annet ledd.
Ved frivillig retting kan skattefastsettelsen endres opptil ti år tilbake i tid, men Skattedirektoratet har uttalt at endring utover fem år bør forbeholdes mer alvorlige tilfeller.
Frivillig retting omtales gjerne som skatteamnesti. Man må betale beregnet skatt på tidligere uoppgitt inntekt eller formue pluss påløpte renter, men unngår tilleggsskatt eller politianmeldelse.
Hvem kan be om frivillig retting?
Frivillig retting kan benyttes av både privatpersoner og selskaper, og omfatter alle skattearter, inkludert merverdiavgift. Ofte ser vi at inntekter og formue som oppgis ved frivillig retting gjelder utenlandsforhold, noe som tradisjonelt har vært vanskeligere for Skatteetaten å få kontroll over, og som også gjerne er underlagt kompliserte skatteregler.
For eksempel er mange nordmenn som jobber i utlandet en periode uvitende om at de fortsatt kan ha full skatteplikt til Norge. Tilsvarende er mange personer som bosetter seg i Norge uoppmerksomme på at de har globalskatteplikt, som inkluderer formue og inntekter fra utlandet. Vi ser også at noen nordmenn med ferieboliger i utlandet leier disse ut uten å opplyse om det i sin norske skattemelding. Inntekt og formue tilknyttet kryptovaluta er et annet området hvor det antas å være vesentlig underrapportering i til skattemyndighetene.
Økt internasjonalt samarbeid – større avdekkingsmuligheter
Hovedårsaken til forslaget om å avvikle ordningen er at skattemyndighetenes nå har gode muligheter til selv å avdekke uoppgitt inntekt eller formue. Dette skyldes økt samarbeid gjennom informasjonsutveksling mellom Norge og andre land. Med innføringen av automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger ved Common Reporting Standard (CRS) i 2017 og FACTA avtalen med USA, mottar skattemyndighetene informasjon om nordmenns inntekter og formue i utenlandske banker og finansinstitusjoner. I tillegg arbeides det nå med forslag om opplysningsplikt for tilbydere av tjenester knyttet til kryptoeiendeler. Alt dette vil gjøre det det vanskeligere å skjule formue og inntekt utenfor Norge, bevisst eller ubevisst.
Vår anbefaling
Brækhus bistår ofte klienter med frivillige rettinger. Sakene kan være omfattende og tidkrevende da det kreves en grundig kartlegging av fakta flere år tilbake i tid.
Med risikoen for at ordningen avvikles oppfordrer vi skattepliktige med uoppgitte inntekter og/eller formue til å handle nå for å unngå tilleggsskatt eller politianmeldelse hvis forholdet avdekkes av Skatteetaten. Hvis lovendringen vedtas vil som nevnt unntak for tilleggsskatt heller ikke gjelde ved egenrettinger av saker av grovere karakter.
I perioden frem til lovforslaget eventuelt blir vedtatt er det viktig at skattepliktige med uavklarte forhold vurderer å søke om frivillig retting. Forventningen om et strengere regelverk og stadig bedre internasjonale sporingsmetoder øker risikoen for at forholdet blir oppdaget og straffet. I tilfeller hvor forholdet omfatter flere skattepliktige, for eksempel ved sameie av eiendom i utlandet, anbefales det at det fremmes en felles sak om frivillig retting.
Det kan videre være klokt å rådføre seg med en skatterådgiver eller advokat for å forstå prosessen, og mulige konsekvenser av frivillig retting.
Lovens ikrafttredelse:
Ikrafttredelse av de nye reglene vil bli vurdert etter at høringsprosessen er fullført. Henvendelser om frivillig retting som mottas av skattekontoret før de nye reglene evt. trer i kraft skal behandles etter de nåværende regler. Høringsfristen er satt til den 9. januar 2025.
Oppsummert
Skattepliktige med uoppgitte inntekter og/eller formue bør kontakte Skatteetaten for frivillig retting.
For saker som omhandler flere personer bør man sende felles frivillig retting.
I mindre alvorlige saker kan man be skattekontoret om å ikke ta opp saken.
For forhold innenfor treårsfristen for egenretting kan man selv korrigere tidligere innsendte skattemeldinger.
