Ektepakt: en enkel og praktisk innføring, utgangspunkter etter norsk rett
Utgangspunktet etter norsk rett er at ektefellers formue skal likedeles ved skilsmisse eller død, med mindre annet er avtalt. En ektepakt gir ektefeller tydelig kontroll over verdier ved skilsmisse eller dødsfall. For deg som er gründer eller eier av et foretak, kan en ektepakt med særeie sikre aksjer, immaterielle rettigheter og familieeiendom, uten unødvendig risiko for selskapet.
Hva er en ektepakt?
En ektepakt er en skriftlig avtale mellom ektefeller (eller forlovede) om fordeling av verdier: hva som skal være felleseie og hva som skal være særeie. Felleseie betyr at verdiene skal deles likt ved et oppgjør, mens særeie innebærer at verdiene holdes utenfor deling. En god ektepakt skaper forutsigbarhet, reduserer konflikter og kan tilpasses både familieliv og virksomhet.
Ektepakt er særlig aktuelt for:
- Gründere og eiere av foretak
- Ektefeller med særkullsbarn
- Ved arv eller gave, spesielt hvis giver ønsker særeie
- Ved oppstart eller vekst i næringsvirksomhet
- Ved kjøp av bolig, hytte eller andre gjenstander av høy verdi
Ektepakt gir trygghet og forutsigbarhet ved samlivsbrudd og dødsfall. Den kan skjerme virksomhetsverdier som aksjer, immaterielle rettigheter (IP) og driftsmidler fra deling, sikre at arv og gaver håndteres riktig (enten som særeie eller etter lovens regler om skjevdeling), og skape forutsigbarhet for investorer slik at privatøkonomiske krav ikke destabiliserer bedriften.
- Fullt særeie: Alt dere eier holdes utenfor deling. Egnet for ektefeller med betydelige virksomhetsverdier eller komplisert eierstruktur.
- Delvis særeie: Utvalgte eiendeler (f.eks. aksjer, hytte og arvede midler) gjøres til særeie. En slik løsning er vanlig løsning for gründere med aksjer i egen bedrift som er startet i løpet av ekteskapet.
- Særeie i live, felleseie ved død: Særeie gjelder mens begge lever, men blir felleseie ved dødsfall. Gir balanse mellom beskyttelse av bedrift og arverettslige hensyn.
- Skjevdeling: Ektefellene kan avtale at lovens skjevdeling ikke skal gjelde (helt/delvis) eller gjøre konkrete verdier til særeie.
- Gaver mellom ektefeller: Større gaver må gis i ektepakts form. Ved overføring av fast eiendom bør ektepakten i tillegg tinglyses.
- Uskifte med særeie: Gjenlevende kan få rett til uskifte med særeie dersom dette er avtalt i ektepakt eller det foreligger samtykke fra arvingene.
- Vederlag og balanserte klausuler: Unngå rene overføringsklausuler som automatisk gir den andre særeiegjenstander ved brudd. Vurder heller tidsbestemt særeie (nedtrapping) eller vederlags-/kompensasjonsklausuler som tar hensyn til innsats og felles midler. Eksempel på vederlagsklausul er: «Dersom felleseiemidler brukes til å øke verdien av en særeiegjenstand, har den andre ektefellen krav på kompensasjon tilsvarende verdistigningen ved oppgjør.»
- Opphavsrett holdes normalt utenfor deling ved skifte mellom ektefeller, jf. åndsverkloven § 76. Andre immaterielle rettigheter, som patenter, varemerker og design, kan avtales som særeie og inngå i oppgjøret dersom de ikke er særskilt unntatt. Det er viktig å presisere i ektepakten hvilke rettigheter som skal være særeie.
Det er viktig å være oppmerksom på at domstolene kan sette til side urimelige avtaler, men terskelen er høy og det må foreligge klare tilfeller av urimelighet. At en gründers bedrift gjøres til dennes særeie er i utgangspunktet ikke en urimelighetsgrunn, uavhengig av en høy verdsettelse i en skiftesituasjon. Det kan være andre forhold, som f.eks. at det har vært et felles prosjekt uten at det reflekteres i registrert eierskap, som begrunner urimeligheten.
Det følger av ekteskapsloven § 42 at ektefellene i ektepakt kan avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). Eiendeler kan altså gjøres til særeie. Det betyr at immaterielle rettigheter og opphavsrett som er på ektefellens rådighetsdel, kan gjøres til hans eller hennes særeie. For opphavsrett, følger dette i tillegg av åndsverksloven § 76 at en ektefelle har eneråderett over sin opphavsrett. Dersom ektefellene skifter felleseie i levende livet, skal opphavsretten holdes utenfor. Disse formuesgodene kan også, i enkelte tilfeller, være omfattet av skjevdelingsreglene i ekteskapsloven § 61(c), dersom de ikke kan overdras eller er av «personlig karakter».
Imidlertid gjør vi oppmerksom på at det følger av åndsverksloven § 75, at ved rettighetshavers død, så gjelder reglene om arv, ektefellenes felleseie og gjenlevende ektefelles rett til uskifte. Det betyr at arvelater (rettighetshaver) kan rå over opphavsretten i et testament, med de begrensninger som følger av loven (for eksempel ektefellearv og pliktdelsarv til livsarvinger). Arvelater kan også i et testament begrense utøvelsen av opphavsretten.
For ektefeller der én eller begge har gründerselskap eller næringsvirksomhet, øker behovet for en klar ektepakt. Vi har listet opp noen punkter som en kan ta med i ektepakten:
- Aksjer og alle «etterkommere» (nyemisjon, fondsaksjer, fusjon/fisjon, holdingselskap, vederlag ved salg) som særeie.
- Eksisterende og ny IP (patenter, opphavsrett, knowhow, databaser) og lisens-/overdragelsesvederlag som særeie.
- Avklar bruk av privat kapital til selskapet, og dokumenter lån/innskudd fortløpende.
- Avtal om den andre ektefellen kan ha krav på vederlag der felleseiemidler eller betydelig innsats øker særeieverdier.
- Sikre at særeie «henger med» gjennom reorganiseringer og konsern.
Formkrav
- Ektepakt må være skriftlig
- Begge ektefeller må signere i nærvær av to vitner som også signerer
Rettsvern
- Registrer ektepakten i Ektepaktregisteret for rettsvern overfor kreditorer
- Overdras fast eiendom, må dette tinglyses. Andre eiendeler følger sine registreringsregler
Manglende formkrav
- Manglende formkrav kan gjøre ektepakten ugyldig
Endringer
- Endringer gjøres i ny ektepakt
Virkningstidspunkt
- Virkning mellom ektefellene fra signering; rettsvern mot kreditorer først ved registrering
Les mer: Brækhus’ ekspertise innen familie og arverett
Sjekkliste før dere signerer ektepakt
Før ektepakten signeres, bør ektefellene først få en oversikt over alle verdier de eier, som bolig, hytte, aksjer, opsjoner, immaterielle rettigheter og sparemidler. Det er viktig å ta stilling til hvilke eiendeler som skal være særeie og hvilke som skal være felleseie, og være så konkret som mulig i denne vurderingen. Videre bør man vurdere om det er aktuelt å avtale skjevdeling for arv eller gaver, slik at disse midlene kan holdes utenfor et fremtidig oppgjør. Ektefellene må også avklare om det skal gis rett til uskifte, og hvilken arverettslig løsning som er ønsket. Dersom ektepakten innebærer overføring av fast eiendom eller andre registreringspliktige verdier, må man planlegge tinglysing eller registrering for å sikre rettsvern. Til slutt må man sørge for at alle formkrav er oppfylt, herunder korrekt vitneførsel og signering av begge ektefeller i nærvær av to vitner.
Kontakt oss for bistand
En ektepakt gir dere mulighet til å bestemme fordelingen av verdier hvis ekteskapet tar slutt eller ved dødsfall. Med en tydelig ektepakt får dere trygghet og forutsigbarhet, og den kan være avgjørende for å sikre at enkelte verdier holdes utenfor skilsmisseoppgjøret. Fyll inn skjema eller ta direkte kontakt for bistand dersom dere vil sikre en robust løsning.
