Arbeidsgivers plikter overfor småbarnsforeldre

Det er ikke bare foreldrene som synes at hverdagen med småbarn og full jobb kan være en utfordring; mange arbeidsgivere finner det også utfordrende når en arbeidstaker går inn i småbarns-fasen. Loven pålegger arbeidsgiver å tilrettelegge for arbeidstakere med småbarn, og sammen kan man finne frem til smidige løsninger for å komme seg gjennom denne perioden på best mulig måte. 

Rett til foreldrepermisjon

Småbarnsforeldre har enkelte lovfestede rettigheter som det er verdt å være oppmerksom på som arbeidsgiver. For det første har både far og mor en rekke permisjonsrettigheter:

• I forbindelse med fødselen har far rett til to uker permisjon for å bistå mor. Hvis foreldrene ikke bor sammen, kan retten til permisjon utøves av en annen som bistår moren.
• Etter fødselen skal mor ha permisjon de første seks uker, med mindre hun fremlegger legeattest om at det er bedre for henne å komme i arbeid.
• Foreldrene har rett til foreldrepermisjon i til sammen tolv måneder. Hver av foreldrene har i tillegg rett til ytterligere permisjon i inntil tolv måneder for hver fødsel.
• Kvinner som ammer sitt barn, kan kreve den fri hun av den grunn trenger. For kvinner som har ammefri må arbeidsgiver betale lønn inntil 1 time per dag i barnets første leveår.
• Arbeidstaker som har omsorg for barn har rett til permisjon blant annet for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, eller hvis barnet skal følges til legeundersøkelse eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom.

Redusert arbeidstid

For det andre kan småbarnsforeldre ha rett til redusert arbeidstid når de returnerer til arbeidet etter endt permisjon. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om redusert arbeidstid tar nemlig særlig sikte på småbarnsforeldre, personer med omsorgsforpliktelser, eldre og syke arbeidstakere.

Retten til redusert arbeidstid forutsetter at arbeidstakeren av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har et behov for det. Helsemessige grunner referer seg til sykdom hos arbeidstakeren selv, og må kunne dokumenteres med legeattest. Sosiale grunner knytter seg til forhold hos arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser, mens velferdsgrunner kan fange opp tilfeller som ligger nær opptil helsemessige eller sosiale grunner. Behov for mer tid til samvær med små barn vil stort sett være en vektig velferdsgrunn, og foreldre med barn under 10 år er ansett å ha et behov for redusert arbeidstid dersom de ber om det.

Retten til redusert arbeidstid er betinget av at arbeidstidsreduksjonen ikke medfører vesentlig ulempe for virksomheten. Dette beror på en konkret vurdering av hvilke konsekvenser arbeidstidsreduksjonen får i forhold til hvilke ulemper som kan påberopes. Slike ulemper kan være økonomiske, at stillingen i seg selv kan være vanskelig å dele på, at det ikke er mulig å tilpasse reduksjonen inn i turnusplanen, eller at det er vanskelig å få dekket resttiden som blir ledig. Jo større den ansattes behov for redusert arbeidstid er, desto mer kreves generelt for at arbeidsgiver skal kunne avslå. Eventuelle ordninger om redusert arbeidstid bør avtales skriftlig.

Tilretteleggingsplikt

Arbeidsgiver har også en tilretteleggingsplikt. Gjennom denne kan man på mange måter redusere behovet for redusert arbeidstid og permisjoner. Eksempelvis kan arbeidsgiver innrette ammerom, lekerom eller lignende, eller legge til rette for hjemmekontor, fleksibel arbeidstid eller avspasering. Da bør arbeidsgiver samtidig kunne forvente at arbeidstaker strekker seg noe for å redusere problemene og kostnadene for virksomheten.

Partene bør aktivt forsøke å finne ut av hvilke tiltak som er aktuelle og passende sammen, gjennom konstruktiv og åpen dialog før og underveis i småbarnsperioden. Det finnes gode løsninger som kan ivareta behovene både hos arbeidstaker og arbeidsgiver. Det handler bare om å være forberedt.

Brækhus Advokatfirma bistår arbeidsgivere nasjonalt og internasjonalt innenfor alle arbeidsrettslige problemstillinger.

*** 

21.09.2020