Innleid arbeidskraft har samme rett på selskapsbonus

Innleid arbeidskraft har samme rett på selskapsbonus

Den 2. november 2020 avsa Høyesterett dom om forståelsen av lønnsbegrepet for innleide arbeidstakere (HR-2020-2109-A). Saken gjaldt spørsmålet om innleide fra bemanningsforetak har krav på resultatbasert selskapsbonus på lik linje som faste ansatte med grunnlag i regelen om likebehandling av lønnsvilkår for innleide.

Sakens bakgrunn

S

Bemanningsselskapet Semco Maritime AS hadde over en lengre periode leid ut to arbeidstakere til oljeselskapet Aker BP. Aker BP hadde etablert en ordning på virksomhetsnivå for resultatbonus til sine ansatte basert på selskapets overskudd. Bonusordningen var gjort gjeldende for alle «fast ansatte i Aker BP (inkludert lærlinger)». Fra 2013 hadde bonusutbetalingen variert fra kr 45 000 til kr 75 000 for ansatte i tilsvarende stillingskategorier som de to innleide.

De innleide ble holdt utenfor bonusordningen og gikk til sak mot bemanningsselskapet. De fremsatte krav om utbetaling av bonus tilsvarende det de ville mottatt dersom de var fast ansatte i Aker BP. I tingretten fikk de to innleide arbeidstakerne medhold. Lagmannsretten kom til motsatt resultat. De to innleide arbeidstakerne anket saken videre til Høyesterett og vant saken der.

Sakens spørsmål

Spørsmålet i saken for Høyesterett var om de to innleide arbeidstakerne hadde rett til selskapsbonus på lik linje med de faste ansatte i innleieselskapet med hjemmel i regelen om likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår ved utleie fra bemanningsforetak.

De innleide mente at selskapsbonusen var å regne som lønn og derfor omfattet av likebehandlingsregelen. Det ble argumentert for at bonusordningen innebar et element knyttet til den individuelle arbeidsprestasjonen. Utleieselskapet mente at en selskapsbonus basert på selskapets måloppnåelse ikke kunne være omfattet av lønnsbegrepet fordi det ikke kunne knyttes til den enkeltes arbeidsprestasjon.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett vurderte om selskapsbonusen var omfattet av regelen om likebehandling av «lønn» i arbeidsmiljøloven § 14-12a (1) bokstav f. Bestemmelsen kom inn i arbeidsmiljøloven i 2012 den hensikt å implementere EUs vikarbyrådirektiv fra 2008 der formålet er å beskytte innleide arbeidstakere ved å sikre likebehandling med faste ansatte. Høyesterett vurderte at bonusordningen i selskapet var en form for resultatlønnsordning på gruppenivå for de ansattes samlede innsats i det foregående året. Bonusen hadde derfor et element knyttet til arbeidsprestasjon.

Den enstemmige konklusjonen i Høyesterett var at bonusordningen i selskapet var omfattet av lønnsbegrepet, og at de innleide derfor hadde krav på samme bonus som faste ansatte i innleieselskapet. Høyesterett la vekt på målsettingen om å oppnå reell likestilling i avlønningen av faste ansatte og innleide arbeidstakere.

Utleieselskapet ble dømt til å betale bonus til de to innleide ansatte. Det er også verdt å merke seg at det ble gjort fradrag for bonus i en periode der den ene arbeidstakeren var permittert.

Dommen viser at bemanningsforetak må forholde seg til at bonus både som følge av både individuelle prestasjoner og prestasjoner på gruppenivå, inngår i lønnsbegrepet og omfattes av likebehandlingsregelen. Bonusordninger vil være omfattet så lenge det dreier seg om vederlag for arbeid. Dette gjelder uansett om det er individuelle bonusordninger eller ordninger på virksomhetsnivå.

Dommen har betydning for bemanningsforetak, men også for virksomheter som leier inn arbeidstakere ettersom de på nærmere vilkår er solidaransvarlige etter arbeidsmiljøloven § 14-12c for utbetalinger av lønn, feriepenger og eventuell annen godtgjøring etter kravet om likebehandling.

***

4.11.2020

Arbeidsgivers adgang til å gi advarsler

Arbeidsgivers adgang til å gi advarsler

Som arbeidsgiver kan man av og til oppleve å ha en arbeidstaker som ikke presterer i henhold til arbeidskontrakten, som begår pliktbrudd eller er generelt vanskelig å ha med å gjøre. Pliktbrudd kan være av ulik karakter og omfang – noen ganger kan det være snakk om gjentakende, men isolert sett mindre alvorlige forhold, eller det kan gjelde svært alvorlige engangshendelser.

I slike situasjoner oppstår spørsmål om hvilke handlingsalternativer arbeidsgiver har. Kan man gå rett til oppsigelse eller avskjed, eller må man gå veien om en advarsel? Dersom arbeidsgiver har gitt en advarsel er spørsmålet hvilke regler som skal følges for å unngå motreaksjoner fra arbeidstaker, og hvilken betydning en advarsel vil ha i en tvist knyttet til oppsigelse eller avskjed.

For to år siden åpnet Høyesterett for at en arbeidstaker i enkelte tilfeller kan gå til domstolene og kreve at gyldigheten av en advarsel prøves rettslig. Videre har personvernreglene styrket arbeidstakers stilling som datasubjekt, og vi ser en forsiktig tendens til at Personvernnemnda tar høyde for dette i krav som arbeidstakere fremsetter mot arbeidsgivere, om sletting av personopplysninger fra personalmapper. Dette har skapt behov for en økt bevisstgjøring hos arbeidsgiver ved bruk av advarselsinstituttet.

I dette praktiske webinaret vil vi gjennomgå sentrale regler knyttet til advarselsinstituttet. Blant annet når og hvordan det skal tas i bruk og vi vil også belyse ulike problemstillinger ved bruk av eksempler:

  • Når kan arbeidsgiver gi en advarsel, og hvordan skal denne utformes?
  • Hvilke saksbehandlingsregler må arbeidsgiver forholde seg til?
  • Hva skjer etter at en advarsel er gitt?
  • Hvilken betydning har en advarsel i en senere tvist om gyldigheten av oppsigelse/avskjed?
  • Hva kan en arbeidstaker gjøre for å bestride en advarsel, og hvordan skal arbeidsgiver innrette seg etter dette?

Målgruppe

Webinaret passer for arbeidsgivere, ledere, HR-ansvarlige, personalrådgivere og jurister. Det vil være mulighet til å stille spørsmål underveis. Spørsmål blir besvart på slutten av webinaret.

Få også med deg podkasten om samme tema: Lovlytt episode 22: Når er advarsel på sin plass?

Velkommen til webinar om arbeidsgivers advarselsadgang – vi håper å se deg!

Webinaret er gratis (varighet ca. 60 min)

Meld deg på webinaret «arbeidsgivers adgang til å gi advarsler og betydningen av slike advarsler» her.

Om foredragsholderne

Kristine Slotnæs er senioradvokat i Brækhus og er tilknyttet avdelingen for Arbeidsliv. Slotnæs bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere innen ulike arbeidsrettslige spørsmål, herunder løpende rådgivning i personalspørsmål, ansettelser, avslutning av arbeidsforhold, oppfølging av sykmeldte arbeidstakere, konflikthåndtering, spørsmål knyttet til HMS, samt forhandlinger og tvisteløsning. Slotnæs bistår norske og internasjonale klienter ved omorganiserings- og nedbemanningsprosesser. Hun holder kurs for klienter innen arbeidsrettslige emner.

Josefine Ardem jobber som advokatfullmektig i Brækhus’ avdeling for arbeidsrett, og bistår arbeidsgiver og arbeidstaker i tvister som oppstår på arbeidsplassen. Hun har skrevet masteroppgave om den rettslige betydningen av advarsler i arbeidsforhold, og har også bistått i arbeidsrettslige konflikter knyttet til dette temaet.

Arbeidsgivers plikter overfor småbarnsforeldre

Arbeidsgivers plikter overfor småbarnsforeldre

Det er ikke bare foreldrene som synes at hverdagen med småbarn og full jobb kan være en utfordring; mange arbeidsgivere finner det også utfordrende når en arbeidstaker går inn i småbarns-fasen. Loven pålegger arbeidsgiver å tilrettelegge for arbeidstakere med småbarn, og sammen kan man finne frem til smidige løsninger for å komme seg gjennom denne perioden på best mulig måte

Rett til foreldrepermisjon

Småbarnsforeldre har enkelte lovfestede rettigheter som det er verdt å være oppmerksom på som arbeidsgiver. For det første har både far og mor en rekke permisjonsrettigheter:

  • I forbindelse med fødselen har far rett til to uker permisjon for å bistå mor. Hvis foreldrene ikke bor sammen, kan retten til permisjon utøves av en annen som bistår moren.
  • Etter fødselen skal mor ha permisjon de første seks uker, med mindre hun fremlegger legeattest om at det er bedre for henne å komme i arbeid.
  • Foreldrene har rett til foreldrepermisjon i til sammen tolv måneder. Hver av foreldrene har i tillegg rett til ytterligere permisjon i inntil tolv måneder for hver fødsel.
  • Kvinner som ammer sitt barn, kan kreve den fri hun av den grunn trenger. For kvinner som har ammefri må arbeidsgiver betale lønn inntil 1 time per dag i barnets første leveår.
  • Arbeidstaker som har omsorg for barn har rett til permisjon blant annet for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, eller hvis barnet skal følges til legeundersøkelse eller annen oppfølging i forbindelse med sykdom.

Redusert arbeidstid

For det andre kan småbarnsforeldre ha rett til redusert arbeidstid når de returnerer til arbeidet etter endt permisjon. Arbeidsmiljølovens bestemmelser om redusert arbeidstid tar nemlig særlig sikte på småbarnsforeldre, personer med omsorgsforpliktelser, eldre og syke arbeidstakere.

Retten til redusert arbeidstid forutsetter at arbeidstakeren av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har et behov for det. Helsemessige grunner referer seg til sykdom hos arbeidstakeren selv, og må kunne dokumenteres med legeattest. Sosiale grunner knytter seg til forhold hos arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser, mens velferdsgrunner kan fange opp tilfeller som ligger nær opptil helsemessige eller sosiale grunner. Behov for mer tid til samvær med små barn vil stort sett være en vektig velferdsgrunn, og foreldre med barn under 10 år er ansett å ha et behov for redusert arbeidstid dersom de ber om det.

Retten til redusert arbeidstid er betinget av at arbeidstidsreduksjonen ikke medfører vesentlig ulempe for virksomheten. Dette beror på en konkret vurdering av hvilke konsekvenser arbeidstidsreduksjonen får i forhold til hvilke ulemper som kan påberopes. Slike ulemper kan være økonomiske, at stillingen i seg selv kan være vanskelig å dele på, at det ikke er mulig å tilpasse reduksjonen inn i turnusplanen, eller at det er vanskelig å få dekket resttiden som blir ledig. Jo større den ansattes behov for redusert arbeidstid er, desto mer kreves generelt for at arbeidsgiver skal kunne avslå. Eventuelle ordninger om redusert arbeidstid bør avtales skriftlig.

Tilretteleggingsplikt

Arbeidsgiver har også en tilretteleggingsplikt. Gjennom denne kan man på mange måter redusere behovet for redusert arbeidstid og permisjoner. Eksempelvis kan arbeidsgiver innrette ammerom, lekerom eller lignende, eller legge til rette for hjemmekontor, fleksibel arbeidstid eller avspasering. Da bør arbeidsgiver samtidig kunne forvente at arbeidstaker strekker seg noe for å redusere problemene og kostnadene for virksomheten.

Partene bør aktivt forsøke å finne ut av hvilke tiltak som er aktuelle og passende sammen, gjennom konstruktiv og åpen dialog før og underveis i småbarnsperioden. Det finnes gode løsninger som kan ivareta behovene både hos arbeidstaker og arbeidsgiver. Det handler bare om å være forberedt.

Brækhus Advokatfirma bistår arbeidsgivere nasjonalt og internasjonalt innenfor alle arbeidsrettslige problemstillinger.

*** 

21.09.2020