Nytt skatteregime i Storbritannia – viktige konsekvenser for nordmenn som vurderer utflytting
6. april 2025 gjennomførte Storbritannia en betydelig omlegging av reglene som tidligere gjaldt for personer med såkalt non-dom-status og remittance basis. Vi får fortsatt en rekke spørsmål knyttet til dette og vil her vise til noen av de sentrale punktene i omleggingen. Regelendringene får praktisk betydning både for personer som allerede er bosatt både i Storbritannia og Norge, og for personer som vurderer utflytting til Storbritannia.
Fra remittance basis til FIG
Den sentrale nyheten er at remittance basis-reglene er erstattet av en ny ordning for beskatning av utenlandsinntekter og -gevinster (Foreign Income and Gains, FIG). Under det tidligere remittance basis-systemet kunne utenlandsinntekter og utenlandske gevinster i mange tilfeller holdes utenfor britisk beskatning så lenge de ikke ble tatt inn (remittert) til Storbritannia. Dette skapte både praktiske og rettslige problemstillinger: hvilke midler som var remittert, hvilke kontoer som var «blandede», og hvordan man skulle dokumentere og spore midler over tid.
FIG-regimet bygger på andre prinsipper. I korte trekk åpner de nye reglene med visse begrensninger, for at personer som blir skattemessig bosatt i Storbritannia etter en lengre periode uten britisk skattemessig bosted, kan ha en avgrenset periode hvor utenlandsinntekter og utenlandske gevinster kan være unntatt britisk skatt. Dette gjelder typisk i de første fire årene, uten at det er avgjørende om midlene tas inn til Storbritannnia.
Kan skatteavtalen artikkel 31 gi Norge beskatningsrett?
Skatteavtalen mellom Norge og Storbritannia inneholder en remittancebestemmelse i artikkel 31. Bestemmelsen er ment å fange opp situasjoner der Storbritannia bare skattlegger en inntekt dersom den tas inn til Storbritannia. I slike tilfeller kan Norge etter bestemmelsen få en utvidet adgang til å beskatte den aktuelle inntekten, sammenlignet med det som ellers følger av skatteavtalens ordinære fordelingsregler.
FIG-regimet er imidlertid ikke et remittance-basert system. Når en inntekt eller gevinst er omfattet av FIG, er poenget typisk at Storbritannia avstår fra å beskatte den i FIG-perioden uavhengig av om midlene tas inn til Storbritannia eller ikke. I denne situasjonen vil artikkel 31 derfor ikke vil gi Norge en utvidet beskatningsrett bare fordi Storbritannia ikke beskatter inntekten under FIG. Norges beskatningsadgang må da vurderes etter de ordinære fordelingsartiklene i skatteavtalen (for eksempel om utbytte, renter, royalty, lønn, næringsinntekt og kapitalgevinster), inkludert reglene om kredit/fradrag for utenlandsk skatt der det er relevant.
For personer som har historiske inntekter eller gevinster som fortsatt håndteres etter det tidligere remittance-regimet (for eksempel som følge av overgangsregler og tidligere opptjening), kan artikkel 31 fortsatt ha betydning, men dette forutsetter at den aktuelle inntekten faktisk er underlagt en remittance-betinget beskatning i Storbritannia.
Inntekter Storbritannia kan beskatte uavhengig av FIG
FIG endrer ikke at Storbritannia fortsatt kan beskatte en rekke inntekter fordi de anses å ha tilstrekkelig tilknytning til Storbritannia, eller fordi de faller innenfor ordinær beskatning for skattemessig bosatte personer utenfor FIG-unntaket.
For det første vil britiske kilder ofte være skattepliktige i Storbritannia uansett, slik som lønn og andre ytelser for arbeid utført i Storbritannia, inntekt fra fast eiendom i Storbritannia (leieinntekter mv.) og gevinster knyttet til britisk fast eiendom. For det andre vil inntekter som ikke kvalifiserer som FIG (eller som opptjenes etter at FIG-perioden er over) normalt følge ordinære britiske regler for inntektsskatt og kapitalgevinstskatt basert på skattemessig bosted.
Kort om britisk arveavgift ved flytting til Storbritannia
Ved flytting til Storbritannia bør man også ha et bevisst forhold til risikoen for at britisk arveavgift (Inheritance Tax) kan bli relevant. Historisk har den britiske arveavgiften i stor grad vært knyttet til begreper om “domicile” og “deemed domicile”, men retningen i reformarbeidet har vært å bevege regelverket i mer residence-basert retning. Praktisk kan dette innebære at lengre botid i Storbritannia kan øke sannsynligheten for at arveavgiften får anvendelse på et bredere formuesgrunnlag, og at det kan eksistere en ettervirkning i en periode etter utflytting fra Storbritannia.
For norske skatteposisjoner og familieformue (herunder eierskap i selskaper, eiendom og investeringsporteføljer) kan arveavgiftsspørsmålet være minst like viktig som løpende inntektsbeskatning, fordi det kan påvirke strukturering, gaveoverføringer og valg av tidspunkt for flytting.
Oppsummering
Avviklingen av remittance basis og innføringen av FIG gjør at den tradisjonelle «remittance-logikken» får mindre betydning for nye innflyttere, og det kan samtidig redusere praktisk rekkevidde av remittancebestemmelser i skatteavtaler, som artikkel 31 i avtalen mellom Norge og Storbritannia. For norske skattytere som bor i Storbritannia, eller som vurderer å flytte dit, blir det derfor særlig viktig å gjøre en samlet vurdering av skattemessig bosted, hvilke inntekter som vil være britisk- og norskbeskatningspliktige, samt hvilke skatteavtaleregler som faktisk styrer fordelingen av beskatningsretten i den konkrete situasjonen.
Ta kontakt
Ta gjerne kontakt dersom det er et behov for en gjennomgang av hvordan FIG kan slå ut i deres tilfelle, inkludert samspillet med norsk utflyttingsskatt, kildeskatt på norske inntekter og spørsmål knyttet til britisk arveavgift.
