Domstolsprosessen i ekspropriasjonssaker – ekspropriasjonsskjønn og avtaleskjønn
Når partene ikke blir enige om erstatningen, eller når grunneier ønsker å bestride selve ekspropriasjonen, er det domstolen som avgjør saken gjennom et skjønn. Prosessen skiller seg noe fra en vanlig sivil sak, og det er flere viktige steg og frister å være klar over. Her gir vi en overordnet innføring i hvordan ekspropriasjonsskjønn og avtaleskjønn foregår i retten.
Denne artikkelen, den fjerde i vår serie om ekspropriasjonssaker fra A til Å, forklarer hva som skjer når saken havner i retten, enten fordi partene ikke ble enige om erstatningen, eller fordi grunneier vil bestride ekspropriasjonen. Se hele serien her.
Hva er forskjellen på ekspropriasjonsskjønn og avtaleskjønn?
Det finnes to typer skjønn i ekspropriasjonssaker. Felles for begge typer skjønn er at det er eksproprianten (ofte staten, fylkeskommunen eller kommunen) som begjærer det, det vil si setter domstolsprosessen i gang.
- Den første er ekspropriasjonsskjønn. Dette er den «tvangsbaserte» varianten, der den som erverver eiendommen (eksproprianten) har fått et ekspropriasjonsvedtak og krever at retten fastsetter erstatningen. Her kan du ikke bare si din mening om beløpet, du kan også anføre at selve ekspropriasjonsvedtaket er ugyldig. Med andre ord: har du ment at ekspropriasjonen var ulovlig fra starten, er dette en mulighet til å få avgjort spørsmålet.
- Den andre er avtaleskjønn. Dette er prosessen som settes i gang når du og eksproprianten har inngått en avtale om forhåndstiltredelse og avtaleskjønn. Dere er enige om at eksproprianten kan overta eiendommen, men overlater til domstolen/skjønnsretten å fastsette erstatningen fordi dere ikke kommer til enighet. I denne prosessen er selve ervervet allerede avtalt mellom partene, og retten behandler bare hva du skal ha i erstatning.
Hvordan foregår skjønnsprosessen i retten?
Det første som skjer er at eksproprianten utarbeider en skjønnsbegjæring, som sendes til tingretten.
Når domstolen har mottatt skjønnsbegjæringen blir den deretter forkynt for deg, og du får en frist for å uttale deg. Deretter er det ordinær saksforberedelse, med bevisfremleggelser og planlegging av skjønnsforhandlingen.
Noen uker, ofte tre, før hovedforhandlingen avsluttes saksforberedelsen. Dette er som hovedregel partenes siste frist til å fremlegge bevis og komme med nye påstandsgrunnlag.
Under skjønnsforhandlingene argumenterer begge sider for sin side av saken, med innledningsforedrag, partsforklaring og prosedyre. Til forskjell fra en vanlig sivil sak, settes skjønnsretten både med en fagdommer og med skjønnsmedlemmer. Skjønnsmedlemmene er ofte takstmenn, eiendomsmeglere, jordskiftekandidater eller andre med verdsettelseskompetanse relevant for den aktuelle saken. Det kan føres vitner, og vanligvis er det takstmenn eller andre med verdsettelseskompetanse for begge sider som forklarer seg om sine rapporter. Under skjønnsforhandlingen er det også svært vanlig at eiendommen befares.
Når skjønnsforhandlingene er ferdige er det retten som skal avgjøre saken. Har du anført ugyldighet og når frem, vil skjønnet nektes fremmet. Dersom skjønnet fremmes eller du ikke har anført ugyldighet, tar skjønnsretten stilling til hva du har krav på i erstatning. Erstatningen utmåles etter vederlagsloven og skal dekke ditt fulle økonomiske tap. I neste artikkel skal vi se nærmere på utmålingsprinsippene.
Hva skjer hvis du ikke er fornøyd med skjønnsrettens avgjørelse?
Dersom du ikke er fornøyd med skjønnsrettens avgjørelse, kan du angripe skjønnet ved begjæring om overskjønn til lagmannsretten. Også her settes retten av fagdommer(e) og skjønnsmedlemmer.
Dersom du heller ikke er fornøyd med overskjønnet, kan overskjønnet unntaksvis ankes til Høyesterett. Høyesterett kan kun vurdere overskjønnets rettsanvendelse og saksbehandling, og kan ikke vurdere overskjønnets vurdering av bevis og erstatningsutmålingen.
Vi ser nærmere på sakskostnadsreglene i en senere artikkel.
Praktiske tips du bør følge i domstolsprosessen
- De aller fleste bør skaffe advokatbistand ved domstolsprosessen. Skjønnsprosessen er en domstolsprosess med frister, prosessregler og strategiske valg. Du har krav på å få dekket dine nødvendige utgifter i anledning skjønnssaken, herunder kostnader til juridisk og teknisk bistand.
- Eksproprianten har sine egne fagfolk. Du bør ha din egen, uavhengige vurdering av hva eiendommen er verdt og hvilke tap du lider. En selvstendig takst gir deg tyngde i prosessen.
- Erstatningen skal ikke bare dekke selve arealet. Tenk på ulemper for resten av eiendommen, tap av adkomst, redusert verdi som følge av støy eller innsyn, og eventuelle kostnader du har hatt i forbindelse med saken.
- Mener du at ekspropriasjonen aldri burde vært vedtatt, må du ta opp dette under ekspropriasjonsskjønnet. Har du inngått en frivillig tiltredelsesavtale, er denne muligheten i prinsippet stengt.
Skal saken din for retten?
Skal saken din avgjøres ved ekspropriasjonsskjønn eller avtaleskjønn, eller overveier du å bestride et ekspropriasjonsvedtak? Våre advokater har bred erfaring med domstolsprosessen i ekspropriasjonssaker og kan bistå deg gjennom hele saksgangen, fra skjønnsbegjæring til eventuelt overskjønn.
Ta direkte kontakt med en av våre advokater, eller fyll ut kontaktskjemaet under, så hjelper vi deg videre.
