Deltidsansatte og overtidsbetaling: Hva skjer nå?
Reglene om merarbeid og overtidsbetaling for deltidsansatte er i endring, men det er fortsatt uklart hvordan regelverket skal utformes. En ny rapport fra regjeringens arbeidsgruppe foreslår ingen konkret løsning, samtidig som nyere rettsavgjørelser har utfordret dagens regler. For arbeidsgivere er det derfor viktig å kjenne til utviklingen og hvilke spørsmål som fortsatt er uavklarte.
To tingrettsdommer har konkludert med at deltidsansatte har krav på overtidsbetaling når de jobber utover sin deltidsstilling. Det har skapt betydelig oppmerksomhet, ettersom det medfører en endring av rettstilstanden i Norge i dag.
Regjeringen satt derfor ned en arbeidsgruppe for å vurdere reglene om merarbeid og overtidsbetaling for deltidsansatte. Det opprinnelige mandatet var å undersøke om dagens norske regler var forenlige med EØS-retten, men ble underveis endret til at gruppen i stedet skulle undersøke hvordan reglene om kompensasjon for merarbeid kunne endres på en helhetlig måte.
Arbeidsgruppen har gjennom undersøkelsen ikke kommet frem til et konkret forslag.
For arbeidsgivere er det derfor viktig å kjenne til både den rettslige utviklingen, og de spørsmålene som fortsatt er uavklarte.
Bakgrunnen for diskusjonen
Etter dagens regler skilles det mellom merarbeid og overtid. Merarbeid er arbeid utover den avtalte deltidsstillingen, men innenfor grensene for alminnelig arbeidstid. Overtid er arbeid utover grensene for alminnelig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven.
I dag sier lovreglene at ansatte som jobber deltid, ikke får overtidsbetalt før de har jobbet ut over lovens grense for alminnelig arbeidstid, altså hhv 9 timer på én dag eller 40 timer ila en uke.
Dette perspektivet ble utfordret gjennom to saker hvor arbeidstakerne i tingretten vant frem med krav om erstatning for manglende utbetaling av overtidsgodtgjørelse for tidligere utført merarbeid. Dommene kom etter EU-domstolens avgjørelser i sakene Lufthansa og Dialyse, hvor EU-domstolen har behandlet spørsmålet om forskjellsbehandling av deltidsansatte ved kompensasjon for arbeid utover avtalt arbeidstid. Dommene konkluderer med at det er ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte når innslaget deres for å få overtidsbetaling er høyere enn for fulltidsansatte, fordi deltidsansatte må jobbe betydelig mer enn sin stilling for å få overtidsbetalt, mens en fulltidsansatt bare trenger å jobbe én time mer enn sin stilling.
Søndre Østfold tingrett kom i februar 2026 til at det var i strid med deltidsdirektivet å ha samme absolutte terskel for overtidsbetaling for deltids- og heltidsansatte. Hedmarken og Østerdal tingrett kom i mars til et tilsvarende resultat. Dommene er imidlertid anket og er derfor ikke rettskraftige.
Regjeringen satte ned en arbeidsgruppe
På bakgrunn av utviklingen satte regjeringen ned en partssammensatt arbeidsgruppe for å vurdere om de norske reglene om merarbeid og overtidsbetaling for deltidsansatte var i tråd med EU-retten. Mandatet ble senere endret slik at gruppen skulle legge til grunn at reglene om kompensasjon for merarbeid skulle endres, og vurdere hvordan dette kunne gjøres på en helhetlig måte.
Arbeidsgruppen leverte sin rapport «Deltid: Merarbeid og overtidsbetaling» 15. september 2026, uten at spørsmålet er endelig besvart. Arbeidsgruppen har ikke kommet frem til et konkret forslag til nye regler. Det er heller ikke enighet innad i gruppen om hvordan EU-domstolens avgjørelser skal forstås, eller hvilke konsekvenser de bør få for norsk rett.
Arbeidstakersiden mener i hovedsak at deltidsansatte ikke kan ha en høyere relativ terskel for å få overtidsbetaling enn heltidsansatte. Arbeidsgiversiden mener at EU-domstolens avgjørelser ikke innebærer et generelt krav om overtidsbetaling fra første time utover avtalt deltidsstilling. Disse standpunktene var klare allerede før gruppen begynte sitt arbeid.
Arbeidsgruppens leder, Anne Kirsti Lunde fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, nyanserer bildet noe. Hun mener den nyere EU-praksisen gir et klart rettslig grunnlag for å endre dagens ordning, men samtidig at EU-retten ikke nødvendigvis bestemmer hvilken konkret modell Norge skal velge. EU-retten setter rammer for regelverket, men bestemmer ikke hvordan det norske systemet for deltid, merarbeid og overtid samlet skal utformes.
Det likevel ikke slik at generelle hensyn, slik som uttalt mål om heltidskultur, frivillig deltid, og virksomhetens behov for fleksibilitet, uten videre kan brukes som «objektive grunner» til å legitimere forskjellsbehandling,
Ikke bare et spørsmål om overtidsbetaling
At arbeidsgruppen ikke har klart å komme frem til et konkret løsningsforslag, illustrerer at problemstillingen er mer sammensatt enn bare spørsmålet om hvorvidt deltidsansatte skal få overtidsbetaling fra første time utover avtalt arbeidstid eller ikke.
En endring av overtidsreglene vil kunne få konsekvenser for flere andre deler av deltidsregelverket. Dette gjelder blant annet deltidsansattes fortrinnsrett til ekstravakter etter arbeidsmiljøloven § 14-3 og retten til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid etter § 14-4 a.
Det må blant annet avklares hvordan fortrinnsretten til ekstravakter skal praktiseres dersom arbeid utover avtalt stilling utløser overtidsbetaling. Det må også vurderes hvordan reglene om overtidsbetaling skal spille sammen med arbeidstakerens mulighet til å kreve større fast stilling på bakgrunn av faktisk arbeidstid.
Dette viser hvorfor det ikke er tilstrekkelig å endre overtidsbestemmelsen isolert. Reglene om merarbeid, overtid, fortrinnsrett og faktisk arbeidstid må ses i sammenheng før man endrer enkeltregler.
Hva bør arbeidsgivere gjøre nå?
Det er foreløpig ikke vedtatt nye regler som innebærer at deltidsansatte generelt skal ha overtidsbetaling fra første time de arbeider utover avtalt stillingsprosent.
Arbeidsgivere bør likevel være oppmerksomme på utviklingen. Det er hensiktsmessig å gjennomgå arbeidsavtalene for deltidsansatte og kontrollere at faktisk arbeidstid registreres. Det bør også vurderes om ansatte over tid arbeider vesentlig mer enn det stillingsprosenten tilsier, og om dette kan gi grunnlag for krav om større fast stilling.
For små virksomheter som er avhengige av deltidsansatte for å håndtere variasjoner i bemanningsbehovet, er det særlig viktig å følge utviklingen. Det er fortsatt uavklart hvordan eventuelle nye regler vil se ut, og hvilke konsekvenser de vil få for arbeidsgivers bruk av merarbeid.
Regjeringens videre oppfølging av arbeidsgrupperapporten og behandlingen av tingrettsdommene vil derfor være viktig. Inntil det foreligger en avklaring, bør arbeidsgivere være varsomme med å legge til grunn at dagens regler vil være uendret fremover.
Artikkelen er basert på arbeidsgrupperapporten «Deltid: Merarbeid og overtidsbetaling» fra september 2026, samt de to tingrettsdommene fra februar og mars 2026. Tingrettsdommene er ikke rettskraftige, og det er ikke vedtatt nye overtidsregler som følge av rapporten.
Trenger du bistand?
Brækhus Advokatfirma bistår arbeidsgivere med spørsmål om arbeidstid, merarbeid og overtidsbetaling. Vi hjelper virksomheter med å forstå den rettslige utviklingen og vurdere hva den betyr for dem.
