Bakgrunn: Svenske domstoler avviser fradragsrett 

I to svenske dommer – fra Förvaltningsrätten og Kammarrätten i Göteborg – har spørsmålet fått sin første rettslige avklaring. Sakene gjaldt et svensk selskap med en norsk filial som hadde tegnet obligatorisk tjenestepensjon (OTP) i form av innskuddspensjon hos et norsk livsforsikringsselskap. 

Svenske myndigheter og domstoler kom til at den norske innskuddspensjonen ikke inneholder et tilstrekkelig forsikringselement til å anses som en pensjonsforsikring etter svensk rett. Skatteverket klassifiserte ordningen som en spareavtale med en tilknyttet forsikring – ikke som en livsforsikring i seg selv. Den eneste delen av kostnaden som ble anerkjent som fradragsberettiget, var premien til den tilknyttede avgifts- og premiefritakskostnaden. Resten – som utgjør det overveiende av kostnaden – ga grunnlag for økning av inntekten og det ble også ilagt tilleggsskatt. 

Kammarrätten sto fast ved dette. Domstolen uttalte at det er tale om to ulike produkter: en pensjonsforsikring og en spareavtale, som behandles ulikt skattemessig i Sverige. Kravet om at pensjonen skal være sikret gjennom en pensjonsforsikring er det samme enten avtalen er tegnet med et svensk eller et utenlandsk forsikringsselskap. Svenske regler diskriminerer dermed ikke grensekryssende forhold negativt, mente domstolen. 

For selskapene betyr dette i praksis at pensjonskostnader som er fradragsført i den norske filialen, må legges til – inntektsføres – i Sverige når regnskapene konsolideres. Det er dette som skaper problemet. 

Konsekvensen: Konkurranseulempe for filialer 

Utfordringen er spesielt skarp fordi den rammer en bestemt organisasjonsform. Et svensk selskap som driver i Norge gjennom et norsk datterselskap, beskattes ikke i Sverige for den norske virksomheten. Pensjonskostnadene er da ingen svensk skattemessig problemstilling. Men for det svenske selskapet som velger filialmodellen, blir resultatet en vesentlig høyere skattebyrde – uten at selve pensjonsløsningen eller det underliggende behovet er annerledes. 

Dette er ikke et teoretisk problem. For selskaper med norske filialer som betaler obligatorisk OTP-premie, representerer de ikke-fradragsberettigede kostnadene betydelige beløp år for år. For mange er valget mellom filial og datterselskap i praksis blitt et skattemessig valg der hvor dette burde vært et forretningsmessig valg. 

Svenske filialer har også vurdert andre pensjonsformer som hybridpensjon. Dette anses likevel av mange for ikke å være like attraktivt. 

Hvorfor vurderes regelendringer nå? 

Den 3. juli 2026 sendte Finansinspektionen og Skatteverket en felles anmodning til Regjeringskansliet. De ber regjeringen sette ned en utredning som skal se over både de selskapsrettslige og skatterettslige regelverkene for avtaler om pensjon med full tilbakebetalingssikring. Bakgrunnen er at det i lang tid har vært uklart hvor grensen går mellom livsforsikringer med lavt risikoinnhold og ren sparing. Utviklingen i forsikringsmarkedet har gjort at avtaler med tilbakebetalingssikring nå utgjør hovedparten av alle livsforsikringer med sparekarakter. Finansinspektionen og Skatteverket konstaterer at denne situasjonen kan innebære at svenske livsforsikringsselskaper tilbyr avtaler som kanskje ikke kan inngå i en forsikringsvirksomhet i det hele tatt. Klassifiseringen av disse avtalene påvirker direkte arbeidsgivernes fradragsrett. 

Utredningen skal særlig vurdere to ting. For det første om Sverige nå bør utnytte muligheten til å innføre en forsikringsklasse for avtaler uten risikoinnhold – en mulighet Sverige har valgt å ikke benytte seg av hittil. For det andre om det bør innføres en ny sikringsform i inntektsskatteloven, altså en ny måte å sikre pensjonsløfter på som gir fradragsrett selv når avtalen ikke er en tradisjonell pensjonsforsikring. 

Dette er de samme spørsmålene som ligger til grunn for at norske innskuddspensjoner i dag nektes fradragsrett i Sverige. Hvis regjeringen følger opp, kan konsekvensen bli at ordninger som innskuddspensjon – som mangler det tradisjonelle risikomomentet – likevel kan anerkjennes som en akseptert form for pensjonssikring etter svensk rett. 

Hvilken betydning vil dette ha for norske NUF-er? 

Dersom regjeringen åpner for en ny sikringsform eller en ny forsikringsklasse, kan fradragsretten for pensjonskostnader i norsk filial bli gjenopprettet. Det ville bety at svenske selskaper med norske filialer kan opprettholde sine innskuddspensjonsordninger uten å få kostnadene lagt til ved konsolidering i Sverige. 

For NUF-er av svenske selskaper er dette av dobbelt betydning. For det første fjernes den skattemessige ulempen som i dag skiller filialen fra datterselskapsmodellen. For det andre gjenopprettes valgfriheten til å velge den organisasjonsformen som er best for virksomheten, uten at pensjonsordningen blir den avgjørende faktoren. 

Det er imidlertid viktig å være klar over at vi foreløpig befinner oss i en avventende situasjon. Anmodningen er en oppfordring til regjeringen om å utrede spørsmålet, ikke et lovendringsforslag. Det vil ta tid fra en eventuell utredning starter til eventuelle regelendringer trer i kraft. I mellomtiden står de gjeldende reglene fast – innskuddspensjoner i norsk filial gir ikke fradragsrett i Sverige. 

Ta kontakt

Vi i Brækhus følger sammen med våre svenske samarbeidspartnere denne saken tett og vil holde våre klienter oppdatert etter hvert som den svenske regjeringens prosess utvikler seg. Ta gjerne kontakt med oss om dere ønsker en vurdering av deres egen situasjon.