Ønsker ikke arv? Avkall på arv – dette bør du vite ved arvefall

Ønsker du ikke arv, eller vurderer du å si fra deg arv ved et kommende arvefall? Her forklarer vi hva avkall på arv betyr, hvordan du går frem, og hva som skjer med arven.

Kort oppsummert

  • Du kan si fra deg arv helt eller delvis (avkall pÃ¥ arv).
  • Du kan gi avkall pÃ¥ fremtidig arv (før arvefall) og falt arv (etter arvefall).
  • Arv det er gitt avkall pÃ¥ fordeles som om du var død før arvelateren, i praksis kan dette innebære arv direkte til barnebarn.
  • Det er ingen formkrav, men skriftlighet anbefales for Ã¥ unngÃ¥ bevistvil.

    Hva er avkall på arv og når er det praktisk?

    Arveloven § 74 gir deg mulighet til å gi avkall på arv når du ikke ønsker arv. Avkall kan gis på fremtidig arv eller falt arv, og kan være helt eller delvis.

    Hva betyr dette i praksis?

    Å gi avkall betyr at du sier fra deg retten til arv – du trer ut av din arveposisjon. I stedet fordeles arven som om du var død, etter arvereglene eller et testament. Dersom du har barn, vil arven gå til dine barn. Det betyr at du ikke kan bruke avkall på arv til å styre hvem som får din andel.

    Et typisk tilfelle er at du ønsker at dine barn heller skal arve enn deg selv, sånn at arven går til arvelaters barnebarn. Et annet typisk tilfelle er at du har en pågående familiekonflikt, og du ønsker å stå helt utenfor skiftet, eller kanskje du har stor gjeld og ønsker at kreditorer ikke skal ta beslag i arven din. Uansett grunn, står du fritt til å si fra deg retten til arv.

    Hvem kan gi avkall på arv?

    Avkall pÃ¥ arv kan gis av hvem som helst; livsarvinger, legalarvinger eller testamentsarvinger. For umyndige barn mÃ¥ vergen gi avkall pÃ¥ barnets vegne.  

    Helt eller delvis avkall

    Avkallet kan gis for hele eller deler av arven. For delvis arv kan avkallet for eksempel avgrenses til et beløp eller en bestemt eiendel. Eksempel: «Jeg gir avkall på hytta på fjellet, men ønsker å motta øvrig arv.».

    Avkallet kan gjøres betinget, men da bør vilkårene utformes skriftlig og formuleres svært presist. Uklare formuleringer kan skape tvist på skiftet.

    NÃ¥r kan avkall gis?

    Avkall kan gis for fremtidig arv, eller for falt arv. Hva betyr dette?

    Med fremtidig arv mener vi arv før arvelater har gått bort, altså en forventet fremtidig arv. Med falt arv mener vi arv etter en arvelater som er død, og hvor du har arverett.

    Dersom du skal gi avkall på fremtidig arv, må det gis overfor arvelateren. Avkall på falt arv skal gis overfor dødsboet. Gis avkallet etter at bobehandlingen er gjennomført, kan du ikke lenger gi avkall på arv, ettersom arven allerede er overtatt. Det anbefales derfor at en gir avkall på falt arv så tidlig som mulig i bobehandlingen.

    Les mer om privat og offentlig skifte i vår artikkel: Privat eller offentlig skifte – hva bør du velge?

    Gjelder det noen formkrav?

    Avkall på fremtidig arv må «gis overfor arvelateren», jf. arveloven § 74 tredje ledd. Det betyr at arvelateren må ha fått kunnskap om avkallet på arv, før hans bortgang. Avkall på arv er altså en ensidig disposisjon. Den kan ikke nektes av arvelateren.

    Arveloven oppstiller ingen formkrav for avkall på arv. Imidlertid anbefales det at dette gjøres skriftlig. Dette har en side til den bevismessige svakheten en muntlig avtale kan ha. Et skriftlig avkall bør inneholde dato og signatur og presisering av om avkallet gjelder helt eller delvis, og om det gjelder arv eller uskifte.

    Hva hvis du har gitt et avkall, men angrer deg?

    Avkall pÃ¥ arv omfattes av ordinære avtalerettslige regler. Et avkall er derfor bindende nÃ¥r det er avgitt, og kan ikke omgjøres eller tilbakekalles, uten enighet med arvelater eller dødsboet. Igjen anbefales skriftlighet.  

    Av teorien er det videre antatt at avkall, som andre formuesdisposisjoner, i særlige tilfeller kan angripes etter avtalerettslige ugyldighetsregler.

    Forholdet til arveloven § 73

    Arveloven har regler som begrenser adgangen til Ã¥ rÃ¥de over fremtidig arv. Arvingene kan før arvefallet avtale hvordan eiendeler skal deles mellom dem i et fremtidig arveoppgjør, jf. arveloven § 73 annet ledd.  Etter at arvelater har gÃ¥tt bort, kan arvingen rÃ¥ over arven.

    Merk at kreditorer kan ta utleggspant i falt arv, men ikke i fremtidig arv, jf. arveloven § 73 siste ledd.

    Les merBrækhus’ ekspertise innen familierett og arv

    Kontakt oss for juridisk bistand

    Trenger du hjelp til å vurdere om du skal si ifra deg arv, eller hjelp til å utforme en erklæring om å si fra deg arv? Fyll inn skjema under eller kontakt oss direkte.