Finansdepartementet foreslår å oppheve ordningen med såkalt frivillig retting. En ordning hvor man kan frivillig melde fra om uriktige eller ufullstendige opplysninger om formue og inntekt, betaler skyldig skatt og renter, men slipper tilleggsskatt eller politianmeldelse. Dette er en ordning som har vært en del av skattesystemet i over 70 år i en eller annen form.

Den foreslåtte lovendringen vil begrense egenendring til kun tre år, og unntak fra tilleggsskatt skal ikke lenger gjelde i saker hvor det kan påvises forsett eller grov uaktsomhet, altså hvor vilkåret om skjerpet tilleggsskatt er oppfylt. Tilleggsskatt varierer fra 20% til så mye som 60% av skatten på det uoppgitte beløpet, avhengig av hvor alvorlig unndragelsen anses.

Hva er frivillig retting

I dagens system kan skattepliktige selv rette tidligere mangelfulle skattemeldinger opptil tre år tilbake i tid gjennom egenretting. Treårsfristen løper fra innleveringsfristen for skattemeldingen for det aktuelle inntektsåret. Fristen for egenretting   for inntektsåret 2021 utløper den 30. april 2025.

For forhold eldre enn tre år avgjør skattekontoret, basert på opplysningene fra den skattepliktige, om det er grunnlag for å endre fastsettelsen. Vurderingen gjøres ut fra gitte kriterier som den skattepliktiges forhold, tiden som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning, jf. skatteforvaltningsloven § 12 -1 annet ledd.

Ved frivillig retting kan skattefastsettelsen endres opptil ti år tilbake i tid, men Skattedirektoratet har uttalt at endring utover fem år bør forbeholdes mer alvorlige tilfeller.

Frivillig retting omtales gjerne som skatteamnesti. Man må betale beregnet skatt på tidligere uoppgitt inntekt eller formue pluss påløpte renter, men unngår tilleggsskatt eller politianmeldelse.

Hvem kan be om frivillig retting?

Frivillig retting kan benyttes av både privatpersoner og selskaper, og omfatter alle skattearter, inkludert merverdiavgift. Ofte ser vi at inntekter og formue som oppgis ved frivillig retting gjelder utenlandsforhold, noe som tradisjonelt har vært vanskeligere for Skatteetaten å få kontroll over, og som også gjerne er underlagt kompliserte skatteregler.

For eksempel er mange nordmenn som jobber i utlandet en periode uvitende om at de fortsatt kan ha full skatteplikt til Norge. Tilsvarende er mange personer som bosetter seg i Norge uoppmerksomme på at de har globalskatteplikt, som inkluderer formue og inntekter fra utlandet. Vi ser også at noen nordmenn med ferieboliger i utlandet leier disse ut uten å opplyse om det i sin norske skattemelding. Inntekt og formue tilknyttet kryptovaluta er et annet området hvor det antas å være vesentlig underrapportering i til skattemyndighetene.

Økt internasjonalt samarbeid – større avdekkingsmuligheter

Hovedårsaken til forslaget om å avvikle ordningen er at skattemyndighetenes nå har gode muligheter til selv å avdekke uoppgitt inntekt eller formue. Dette skyldes økt samarbeid gjennom informasjonsutveksling mellom Norge og andre land. Med innføringen av automatisk utveksling av finansielle kontoopplysninger ved Common Reporting Standard (CRS) i 2017 og FACTA avtalen med USA, mottar skattemyndighetene informasjon om nordmenns inntekter og formue i utenlandske banker og finansinstitusjoner. I tillegg arbeides det nå med forslag om opplysningsplikt for tilbydere av tjenester knyttet til kryptoeiendeler. Alt dette vil gjøre det det vanskeligere å skjule formue og inntekt utenfor Norge, bevisst eller ubevisst.

Vår anbefaling

Brækhus bistår ofte klienter med frivillige rettinger. Sakene kan være omfattende og tidkrevende da det kreves en grundig kartlegging av fakta flere år tilbake i tid.

Med risikoen for at ordningen avvikles oppfordrer vi skattepliktige med uoppgitte inntekter og/eller formue til å handle nå for å unngå tilleggsskatt eller politianmeldelse hvis forholdet avdekkes av Skatteetaten. Hvis lovendringen vedtas vil som nevnt unntak for tilleggsskatt heller ikke gjelde ved egenrettinger av saker av grovere karakter.

I perioden frem til lovforslaget eventuelt blir vedtatt er det viktig at skattepliktige med uavklarte forhold vurderer å søke om frivillig retting. Forventningen om et strengere regelverk og stadig bedre internasjonale sporingsmetoder øker risikoen for at forholdet blir oppdaget og straffet. I tilfeller hvor forholdet omfatter flere skattepliktige, for eksempel ved sameie av eiendom i utlandet, anbefales det at det fremmes en felles sak om frivillig retting.

Det kan videre være klokt å rådføre seg med en skatterådgiver eller advokat for å forstå prosessen, og mulige konsekvenser av frivillig retting.

Lovens ikrafttredelse:

Ikrafttredelse av de nye reglene vil bli vurdert etter at høringsprosessen er fullført. Henvendelser om frivillig retting som mottas av skattekontoret før de nye reglene evt. trer i kraft skal behandles etter de nåværende regler. Høringsfristen er satt til den 9. januar 2025.