Samboeres uskifterett: slik sikrer du at gjenlevende kan bli boende
Stadig flere par velger å være samboere fremfor å gifte seg. Mange er imidlertid ikke bevisste om hvilke rettigheter gjenlevende samboer har ved den andres død, sammenlignet med gjenlevende ektefelle. En vesentlig forskjell er retten til uskifte, som ikke gjelder ubetinget for samboere. I denne artikkelen gir vi en gjennomgang av noen av de mest sentrale reglene å kjenne til for samboeres uskifterett.
Hva betyr det å sitte i uskifte?
Når den ene samboeren dør, fordeles arven normalt mellom arvingene. Uskifte betyr at gjenlevende samboer utsetter dette oppgjøret og beholder eiendelene i boet. Oppgjøret med arvingene, som regel barna, skjer først senere, ofte når gjenlevende selv dør. For mange samboere er dette avgjørende for å kunne bli boende i felles hjem.
Når kan samboere sitte i uskifte?
Det er to vilkår:
- dere må ha vært samboere da den ene døde, og
- dere må ha, ha hatt eller vente barn sammen.
Kravet om felles barn er ufravikelig. Samboere uten felles barn kan ikke få uskifterett, heller ikke om arvingene sier ja til det. De kan likevel sikre hverandre gjennom et gjensidig testament. Et slikt testament kan faktisk gi gjenlevende en sterkere stilling enn uskifte gjør.
Gjenlevende samboer som vil sitte i uskifte, må melde fra til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet.
Hva kan du sitte i uskifte med?
Ektefeller kan som hovedregel sitte i uskifte med alt som inngår i partenes felleseie. For samboere gjelder imidlertid ikke betegnelsene felleseie og særeie. Ved uskifte i samboerskap er det i stedet bestemte eiendeler som avdøde eide, som kan beholdes uskiftet. Dette inkluderer:
- felles bolig med innbo
- bil som er brukt til felles formål
- fritidsbolig med innbo som er brukt av begge
Andre verdier, for eksempel bankinnskudd, aksjer og fond som avdøde eide, går dermed som utgangspunkt ikke inn i uskifteboet. Det kan likevel avtales at gjenlevende kan sitte i uskifte med eiendeler, eller hele boet. Det gjøres i testament eller ved at arvingene samtykker. En slik utvidelse kan være praktisk, ettersom det da ikke er behov for å trekke grensen mellom hva som inngår i uskifteboet etter loven, og hva som faller utenfor.
Har avdøde særkullsbarn, altså barn fra et tidligere forhold, kan gjenlevende bare sitte i uskifte med deres arv hvis de samtykker.
Gjenlevendes ansvar for førsteavdødes gjeld
Før du velger å sitte i uskifte, må du få oversikt over gjelden som påhviler dødsboet. Den som velger uskifte, blir ansvarlig for all gjelden til avdøde. Det gjelder også gjeld knyttet til verdier som ikke inngår i uskiftet, herunder forbrukslån. Og når gjelden først er overtatt, kan valget ikke omgjøres.
Du kan få innsyn i avdødes økonomiske forhold de første 60 dagene etter dødsfallet, og du kan sende ut et proklama, som er et offentlig varsel til kreditorene om å melde fra om krav.
Hvilke begrensninger gjelder i uskifteboet?
Dersom du sitter i uskifte, råder du i utgangspunktet fritt over hele uskifteboet. Det gjelder likevel enkelte begrensninger for å unngå at gjenlevende tapper uskifteboet. Du kan eksempelvis ikke gi bort store verdier fra uskiftet uten førsteavdødes arvinger samtykke, eller testamentere bort mer av det enn det dine egne arvinger senere skal ha.
De nevnte begrensningene gjelder imidlertid bare det som inngår i uskifteboet. Dersom du bare har overtatt enkelte eiendeler uskiftet, er det alt du er eller blir eier av som hører naturlig sammen med eiendelene overtatt i uskifte, som inngår i uskifteboet. Hvis du for eksempel kun har overtatt felles bolig uskiftet, men eide en hytte alene, inngår ikke hytten i uskifteboet. Tilsvarende gjelder senere erverv. Kjøper du nytt innbo til boligen, inngår disse i uskifteboet, mens nytt innbo til hytta faller utenfor.
Deling av uskifteboet
Uskifteboet deles når gjenlevende dør, eller dersom gjenlevende velger å skifte boet tidligere. Arvingene kan imidlertid også kreve at uskifteboet deles dersom du gifter deg, eller du har bodd sammen med en ny samboer i minst to år eller fått barn med vedkommende.
Når uskifteboet skal deles, bestemmes fordelingen som hovedregel ut ifra verdiforholdet mellom samboernes eiendeler i uskifteboet da uskiftet ble etablert.
Uskifteretten kan begrenses i testament
Du kan i testament frata samboeren din retten til uskifte, eller begrense den. Dette kan eksempelvis være aktuelt dersom du eier en fritidsbolig, som du ønsker at skal gå rett til barna. Testamentet gjelder da bare hvis samboeren fikk vite om det før du døde.
Ny samboerlov kan endre reglene – vær i forkjøpet
Samboerlovutvalget la i mai 2025 frem et forslag til en egen samboerlov (NOU 2025: 6). Forslaget har vært på høring, med frist 1. desember 2025, og er fortsatt til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet. Det er foreløpig ikke vedtatt nye regler. Forslaget innebærer blant annet at felles bolig og innbo som utgangspunkt skal anses å være i sameie, og at samboere med felles barn skal kunne kreve deling av verdier til felles personlig bruk, som bolig, fritidsbolig og bil. Reglene er foreslått fravikelige ved avtale. Selv om endelig lovtekst og tidspunkt for ikrafttredelse ennå ikke er avklart, kan dere være i forkjøpet allerede nå: Med en gjennomtenkt samboeravtale og et oppdatert testament bestemmer dere selv hvordan verdiene skal fordeles, uansett hvilke regler som til slutt blir vedtatt.
Samboer? Da bør du kjenne til dette lovforslaget
Kontakt oss for bistand
Har du spørsmål om uskifte, testament eller arveplanlegging for samboere? Våre advokater er spesialisert innen familie- og arverett, og hjelper deg med å finne løsninger som passer for deg og din familie.
Petter Hermansen
Advokatfullmektig
Family Office, Økonomisk familierett og arv
