Regjeringens krisepakke til små og mellomstore bedrifter

Søndag 15. mars 2020 varslet regjeringen en krisepakke til norsk næringsliv på 100 milliarder kroner. Formålet er å bedre likviditeten til norske bedrifter og sikre arbeidsplasser gjennom den ekstraordinære situasjonen næringslivet befinner seg i. Fredag, 20.03.2020, la regjeringen frem forslag til vilkår for den aktuelle krisepakken, og herunder krisetiltakene rettet mot SMB-markedet i Norge.

 

Garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter.

I korte trekk etablerer regjeringen en statlig garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter på 50 milliarder kroner.

I henhold til regjeringens forslag er det bankene som gis oppgaven med å iverksette og gjennomføre garantiordningen, gjennom vurdering og innvilgelse av lån ved ordinære lånesøknader fra bedriftene. Dersom bankene innvilger slike lån, garanterer staten for 90 % av lånebeløpet, mens bankene selv påtar seg ansvaret for de siste 10 %. Eventuelle tap fordeles med tilsvarende prosentandel.

Garantiordningen stiller ikke vilkår om at bedriftene må stille sikkerhet for lånene. I utgangspunktet åpnes det følgelig opp for at alle små og mellomstore bedrifter kan søke om dekning fra garantiordningen. Hvilke egne vilkår og sikkerhetskrav bankene derimot vil stille for innvilgelse av lån under garantien, er imidlertid uavklart. Regjeringen har tilsynelatende ikke lagt føringer for bankenes vurdering.

 

Hvilke bedrifter omfattes?

Ordningen kan benyttes av bedrifter med opptil 250 ansatte som har mindre enn 50 millioner euro i omsetning.

Et annet vilkår er at bedriftene må forventes å være lønnsomme under normale markedsforhold. Videre er det en forutsetning at bedriften står i en akutt likviditetsmangel på grunn av Covid-19-utbruddet. Bankene må vurdere hvorvidt vilkårene er oppfylt. Ordningen omfatter ikke bedrifter som var i «økonomiske vanskeligheter» pr. 31. desember 2019.

Frykten i SMB-miljøet er at bankenes frihet medfører at de bruker egne parametere for å vurdere lånesøknadene, slik at realiteten blir at likviditet kun sikres for selskaper som har verdier som banken kan ta pant i, eller at bankenes vurdering av bedriftens fremtidige betalingsevne blir for streng.

Konsernsjef i DNB, Kjersti Braathen, gikk fredag ut på Linkedin og sa at DNB var klare til å gjøre alt de kunne for at garantiordningen skulle få best mulig effekt for deres eksisterende kunder. Mange i SMB-markedets frykt om at det kun er selskaper med etablerte låneforhold som gis sjansen til å bygge opp likviditetsreservene synes følgelig å være reell.  I Dagens Næringslivs artikkel i avis 21.03.2020 anslås det at så mange som 140 000 bedrifter risikerer å ikke være omfattet av garantiordningen fordi de ikke har etablerte låneforhold per i dag. Med henblikk til at formålet med krisepakken er å dekke likviditetsbehovet til små og mellomstore bedrifter, er spørsmålet om det er hensiktsmessig at det utelukkende er bankene som får oppstille vilkårene for den faktiske fordelingen av garantimidlene. Risikoen med en ordning som foreslått er at bankens kvalifikasjonskrav blir for omfattende og at bedrifter – uten aktiva å pantsette eller tilstrekkelig kvalifikasjon etter bankenes vurdering – faller utenfor.

Garantiordningen er åpenbart et godt initiativ fra regjeringens side med henblikk til å dekke opp likviditetsbehovet i næringslivet i dag. Det er likevel viktig å understreke at bedriftene vil måtte tilbakebetale de lånene som gis, noe som kan bli utfordrende dersom inntektene uteblir i lengre tid. Dette har det allerede kommet kritikk mot, blant annet under henvisning til ordningen i Danmark som går ut på rene tilskudd uten tilbakebetalingsplikt. Det blir derfor spennende å se om ordningen gir tilstrekkelig bred effekt i SMB-markedet, eller om måten den er innrettet på gjør at den ikke kan forhindre et konkursskred for virksomheter som mangler eiendeler å pantsette eller som bankene ikke anser å ha tilstrekkelig betjeningsevne i fremtiden.

 

Hva bør virksomheten fokusere på i lånesøknaden?

Det er for tidlig å si hvordan bankene vil praktisere ordningen. Ledelsen i virksomheten må forvente at bankene i all hovedsak vil benytte de alminnelige vurderingskriteriene ved behandling av lånesøknadene, og særlig vurdere hvorvidt virksomheten vil være «lønnsom under normale markedsforhold».

Det er viktig at ledelsen viser at de i forbindelse med en søknad viser at de har god oversikt over bedriftens økonomi, og at det i lånesøknaden dokumenteres at bedriften vil kunne betjene lånet når virksomheten igjen oppnår normal drift. Det må antas at selskapets økonomiske situasjon forut for koronautbruddet vil være viktig, da ved å vise til resultatregnskap og oppdatert balanse. Tradisjonelt fokuserer bankene på gjeldsgrad, og hvorvidt bedriften tidligere har klart å betjene lånene. Ledelsen bør derfor fremlegge et gjennomarbeidet likviditetsbudsjett og budsjett for virksomheten. På denne måten kan ledelsen synliggjøre planlagte inn- og utbetalinger og fremtidig inntektsstrøm, herunder at virksomheten vil evne å betjen lånet. Før lånesøknaden sendes bør ledelsen sette seg godt inn i garantiordningen og vilkårene banken oppstiller.