Slik får vi de beste løsningene på offentlige oppdrag: Fokusskift fra prosedyrer til kontrakt

Slik får vi de beste løsningene på offentlige oppdrag: Fokusskift fra prosedyrer til kontrakt

Innovative offentlige anskaffelser er blitt et mantra – proklamert av politikere og diskutert i fagmiljøet i årevis. Et beslektet mål, som også diskuteres hyppig, er hvordan vi anskaffer de beste løsningene. Konklusjonen på diskusjonene er stort sett den samme: Problemet ligger ikke i regelverket. Nøkkelen er dialog og praksis. Og likevel lykkes vi ikke. Hvorfor ikke? 

Hva om grunnen til at vi bommer er det overdrevne fokuset på anskaffelsesprosedyrene i seg selv, og det altfor begrensede fokuset på kontraktene og et reelt samarbeid med leverandører om de beste løsningene?

Vi mener at det ligger et stort potensial i å bruke mer krefter på kontraktene fremfor prosedyrene. Og med det mener vi å dra nytte av leverandørers kompetanse gjennom betalt samarbeid, for å oppnå best mulig resultat.

Kostbar deltakelse i konkurranser

En utfordring i offentlige anskaffelser er at regelverket oppleves å tvinge oppdragsgivere til å velge leverandør på et tidlig tidspunkt – før de er i stand til å vurdere graden av innovasjon eller den faktiske løsningen. For å bøte på denne utfordringen er det ikke uvanlig at oppdragsgivere krever et betydelig arbeid fra deltakerne i konkurransefasen – uten betaling og før de vet om de får kontrakten. Hovedproblemet med dette er at det kreves gratisarbeid, som mange selskaper ikke har mulighet til å påta seg, og derfor avstår fra. Dette begrenser konkurransen om offentlige oppdrag og er ikke samfunnsøkonomisk gunstig.

Et annet problem er at tilbudsarbeidet fort blir en skrivekonkurranse, hvor leverandørene ikke kan nedlegge for mye ressurser og heller «pynter bruden».

Samfunnet er verken tjent med valg av feil tilbud på bakgrunn av skrivekonkurranser, eller at leverandører avstår fra konkurranser på grunn av uforholdsmessig høye kostnader.

Konkurransepreget dialog og innovasjonspartnerskap

Prosedyren «konkurransepreget dialog» er inntatt i anskaffelsesregelverket for å fremme gode løsninger gjennom dialog mellom oppdragsgiver og leverandørene i konkurransefasen. Formålet er nettopp at dialogen skal identifisere og definere hvordan oppdragsgivers behov kan oppfylles best mulig. Ett problem er at dialogen, som kan være ressurskrevende, ofte forventes å være gratisarbeid fra leverandørsiden til tross for at prosedyren uttrykkelig åpner for betaling til leverandørene underveis. Et annet problem er at oppdragsgiver ofte vil ha fokus på å finne én felles løsning på behovet – ikke på hvordan leverandørenes ulike løsninger kan dekke behovet best mulig.  

Regelverkets «innovasjonspartnerskap» gir det beste utgangspunktet for at flere leverandører kan utvikle løsninger i parallell, og dermed avhjelpe oppdragsgivers utfordring med å velge løsning og leverandør for tidlig. I tillegg innebærer partnerskapet at deltakerne skal få betalt for arbeid som legges ned.

Innovasjonspartnerskap er regulert to steder i anskaffelsesregelverket: som en anskaffelsesprosedyre og som en etterfølgende kontraktsform (gjennomføring). Selve anskaffelsesprosedyren er tilnærmet lik prosedyren for konkurranse med forhandling, og reguleres i samme bestemmelse. Det er reguleringen av kontraktsformen som skiller seg ut som noe særegent.

Kontraktsformen innovasjonspartnerskap

Kjernen i et innovasjonspartnerskap består av følgende:

  • Leverandøren(e) som deltar får betalt underveis (i passende avdrag)
  • Oppdragsgiver kan si opp individuelle kontrakter (antallet leverandører) underveis i samarbeidet, basert på avtalte delmål
  • Oppdragsgiver kan inngå partnerskap med en eller flere partnere som gjennomfører separate forsknings- eller utviklingsaktiviteter
  • Oppdragsgiver kan bare kjøpe det som utvikles når det oppfyller de avtalte ytelsesmålene og ikke overstiger de avtalte maksimumskostnadene 

Innovasjonspartnerskap består dermed i prinsippet av delkontrakter på utviklingsarbeid, hvor oppdragsgiver kan avslutte samarbeidet etter hver delkontrakt (fase), og gå videre med den eller de leverandørene som best oppfyller ytelsesmålene.

Parallell til samspillskontrakter

Anskaffelsesregelverket er først og fremst et prosedyreregelverk for inngåelse av kontrakt. Det at EU/lovgiver har regulert gjennomføringen av en type partnerskap i forskriften, for å fremme særlige hensyn, betyr ikke at andre kontraktsmodeller er utelukket. Innenfor rammene av anskaffelsesregelverket har offentlige oppdragsgivere frihet til å velge kontraktsmodell, så lenge de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene ivaretas.

En kjent kontraktsform, som det er interessant å sammenligne med innovasjonspartnerskap, er samspillskontrakter i entrepriseverden. Samspillsentrepriser kjennetegnes ved at kontrakten deles inn i to faser; først en samspillsfase hvor prosjektplanen utvikles og en målpris etableres, og så en fase for selve utførelsen av prosjektet. Sistnevnte er en opsjon for oppdragsgiver (byggherre).

I samspillsfasen involveres relevante interessenter og fagpersoner til å definere prosjektet, estimere kostnader og utarbeide fremdriftsplan. Det er et betalt oppdrag der oppdragsgiver drar direkte nytte av leverandørens kompetanse.

Overføringsverdi til anskaffelser generelt

Både innovasjonspartnerskap og samspillskontrakter innebærer altså betalt utvikling i samarbeid med leverandører. Dette gjør at oppdragsgiver får et bedre vurderingsgrunnlag og kan bli tryggere i valget av løsning. Leverandørene får i tillegg mulighet til å jobbe med sine løsninger og bli betalt for innsatsen og kunnskapsbidraget. God dialog gir på denne måten begge parter bedre forståelse for leveransen og erstatter det klassiske «oss og dem»-fokuset med et genuint felles mål.

For at potensialet skal realiseres, er det viktig at oppdragsgivere faktisk investerer i et reelt samspill. Når rammene er for stramme før samspillet starter, begrenses handlingsrommet, og samspillet blir mer et navn enn en realitet. Men samspillsfaser kan gjøres mer eller mindre omfattende – tilpasset behovet som skal dekkes, kompleksiteten i leveransen og oppdragsgivers budsjett.

Mindre prosedyre – mer kontrakt

Poenget vårt er at denne typen kontraktsformer bør brukes mer aktivt i offentlige anskaffelser. Vi tror en slik tilnærming vil redusere offentlige bomkjøp og fremme de beste løsningene.

Regjeringens innspill til EU i forbindelse med direktivrevisjonen fortjener mer oppmerksomhet enn det har fått. Det foreslås å redusere antallet anskaffelsesprosedyrer til kun to: åpen og begrenset prosedyre. I likhet med den norske «tilbudskonkurransen» under EU/EØS-terskelverdiene – innført på bakgrunn av Forenklingsutvalgets forslag i 2014 – foreslås det at prosedyrene skal innebære mulighet for dialog og forhandlinger. Dette er et forenklingsgrep som peker i riktig retning.

Innovasjon og gode løsninger kan ikke reguleres frem

Innovasjon og gode løsninger kan ikke reguleres frem – i hvert fall ikke gjennom prosedyreregler alene. Den nylig vedtatte innovasjonsbestemmelsen i anskaffelsesloven, som kun minner oppdragsgivere på at de kan «stille egnede krav eller kriterier som fremmer innovasjon», tilfører i realiteten lite nytt og løser ingen av de underliggende utfordringene. Valg av løsninger bør i større grad skje gjennom et reelt og betalt samarbeid med leverandøren(e). Likevel er det nettopp her offentlige oppdragsgivere oftest underinvesterer.

Skal vi lykkes med innovasjon og de beste løsningene for offentlig sektor, må vi slutte å behandle leverandørenes kunnskap og kompetanse som noe vi kan hente gratis. Samarbeid har en verdi – og den verdien må offentlige oppdragsgivere være villige til å betale for.


***

Les mer: Stortinget har vedtatt omfattende endringer i lov om offentlige anskaffelser


Ta kontakt med oss for en samtale om innovative anskaffelser og kontraktsmodeller.

Stans kontraktsinngåelsen – midlertidig forføyning i praksis

Stans kontraktsinngåelsen – midlertidig forføyning i praksis

Hva gjør du som leverandør dersom du mener at en anskaffelsesprosess ikke har gått riktig for seg – og kontrakten er i ferd med å bli signert? Midlertidig forføyning kan være et effektivt virkemiddel for å stanse kontraktsinngåelsen, men mange opplever prosessen som kompleks og lite tilgjengelig.

På dette frokostseminaret gir vi en praktisk innføring i hvordan prosessen fungerer fra leverandørens perspektiv. Vi ser på hva som må gjøres, når du må handle, og hvilke risikoer og strategiske vurderinger du bør være bevisst på dersom du vurderer å begjære midlertidig forføyning.

Du får innsikt i:

  • Hvordan en prosess om midlertidig forføyning foregår i praksis
  • Hva som må gjøres – og når – dersom du vil stanse kontraktsinngåelsen
  • Hvilke risikoer og strategiske vurderinger som bør tas underveis

Seminaret er relevant for leverandører, ledere og andre som deltar i eller følger anskaffelsesprosesser, og som ønsker bedre forståelse av hvilke muligheter og handlingsrom som finnes dersom en konkurranse ikke går som forventet.

På frokostseminaret møter du våre advokater, Mari Myhre Løvik og Benedikte Slørdahl Skjærpe. Begge har lang erfaring og bistår jevnlig selskaper med rådgivning og tvisteløsning med problemstillinger om offentlige anskaffelser.

Dato: tirsdag 28. april 2026
Tid: kl. 08:30 – 09:15 (frokost serveres fra kl. 08:00)
Sted: Brækhus Advokatfirma, Roald Amundsens gate 6

Deltakelse på seminaret er kostnadsfritt, men du må melde deg på
 

Stortinget har vedtatt omfattende endringer i lov om offentlige anskaffelser

Stortinget har vedtatt omfattende endringer i lov om offentlige anskaffelser

Stortinget har nylig vedtatt betydelige endringer i anskaffelsesloven. Lovendringene innebærer følgende hovedpunkter: Høyere terskelverdi for lovens innslagspunkt, opphevelse av grunnleggende prinsipper i den særnorske delen av regelverket, og skjerpende krav til miljø- og samfunnshensyn, herunder økt fokus på sikkerhet og beredskap.

Utvidelsen av loven er også en del av regjeringens mer langsiktige arbeid med å flytte større deler av anskaffelsesregelverket fra forskrift til lov. Loven har til nå i hovedsak vært en hjemmelslov for underliggende forskrifter. Lovregulering gir økt demokratisk kontroll med regelverket. En annen hensikt med regulering i lov er å gi regelverket forarbeider som beskriver forholdet til EØS-reglene.

Høyere terskelverdi og opphevelse av § 4  

Lovens innslagspunkt er nå hevet fra 100.000 til 500.000 kroner. Dette innebærer at flere offentlige kontrakter faller utenfor lovens virkeområde, og kontrakter med en verdi under 500.000 kroner kan dermed inngås uten at anskaffelsesregelverket må følges. 

Endringen er begrunnet med forenkling og ressursbesparelse. Det er imidlertid begrenset hvor mye ressurser oppdragsgivere bruker på anskaffelser mellom 100.000 kroner og 1,3 millioner kroner etter dagens regelverk. Innenfor dette spennet er det ikke noe krav om kunngjøring på Doffin, og oppdragsgiver må heller ikke følge konkrete prosedyreregler. 

For oppdragsgivere vil terskelhevingen likevel innebære en forenkling, men fra et samfunnsperspektiv er det viktig at våre felles ressurser fortsatt forvaltes på en kostnadseffektiv måte – også for mindre anskaffelser. 

Den mest omdiskuterte endringen er opphevelsen av § 4, som hjemler de grunnleggende prinsippene om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet. Disse prinsippene er ansett som selve grunnmuren i anskaffelsesretten, og vil fortsatt gjelde for anskaffelser som omfattes av Norges EØS-rettslige forpliktelser (anskaffelser over EØS-terskelverdiene og anskaffelser med klar grensekryssende interesse). Som følge av lovendringen vil prinsippene imidlertid ikke lenger gjelde for anskaffelser under EØS-terskelverdiene.  

Bakgrunnen for å oppheve § 4 er at regjeringen vurderte at en fjerning av prinsippene ville forenkle anskaffelser under terskelverdiene. Samtidig ble det lagt vekt på at en opphevelse ville forhindre at man i mindre anskaffelser innfortolket strengere bestemmelser enn nødvendig, basert på en henvisning til de grunnleggende prinsippene og derigjennom til de mer detaljerte reglene over EØS-terskelverdiene.   

Vi mener at denne lovendringen ikke er riktig vei å gå. Endringen vil særlig gå utover små og mellomstore bedrifter, som ønsker å konkurrere om de mindre kontraktene. Prinsippene er viktige for leverandørers og allmennhetens tillit til offentlige oppdragsgivere, og gir en rettssikkerhet for selskaper som bruker ressurser på å delta i konkurranser om offentlige kontrakter. Prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet står her helt sentralt. Prinsippene har til nå fungert som en rød tråd i regelverket og er godt innarbeidet i praksis – både på oppdragsgiversiden og leverandørsiden.   

Departementet har presisert at opphevelsen ikke skal endre rekkevidden av forvaltningsrettslige regler. Hva som ligger i disse reglene når det kommer til anskaffelsesprosesser, er imidlertid uklart for mange. På grunn av denne usikkerheten vil det trolig bli et stort behov for veiledning og avklarende KOFA- og rettspraksis fremover. 

Nye bestemmelser om samfunnshensyn, strategi og kontraktsoppfølging 

Lovens formålsbestemmelse er endret for å tydeliggjøre det offentliges ansvar for sikkerhet og beredskap. I tillegg er det vedtatt en egen bestemmelse om at oppdragsgiver kan og bør oppstille krav til sikkerhet og beredskap i alle anskaffelser. 

Videre har Stortinget vedtatt lovbestemmelser om andre samfunnshensyn som skal eller bør hensyntas i offentlige anskaffelser. Med dette flyttes flere av dagens bestemmelser om samfunnshensyn fra forskrift til lov.   

Samfunnshensynene i loven omfatter blant annet: 

  • klima og miljø 
  • lønns- og arbeidsvilkår 
  • innovasjon 
  • tilsyn og kontroll 

Oppdragsgiver skal utarbeide en offentlig tilgjengelig strategi for relevante samfunnshensyn, etablere rutiner for etterlevelse, og fastsette kontraktsvilkår som gir mulighet for sanksjoner ved brudd. Disse lovendringene innebærer strengere krav til oppdragsgiveres kravstilling og oppfølging av offentlige kontrakter, og vil kunne gi økt forutsigbarhet for leverandørene.  

Unntak for forsvars og sikkerhetsanskaffelser, anskaffelser i forsyningssektorene og konsesjonskontrakter

Behovene om skal dekkes gjennom en forsvars- eller sikkerhetsanskaffelse kan være akutte, komplekse, og det kan være nødvendig med skjerming av informasjon. Samtidig står forsyningssikkerhet og beredskap sentralt. Når slike hensyn må settes i første rekke, må andre samfunnshensyn i noen tilfeller vike. For forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er det derfor inntatt unntaksbestemmelser fra de fleste nye lovbestemmelsene om samfunnshensyn.

Tilsvarende unntak i loven skal også gjelde for anskaffelser i forsyningssektorene og for konsesjonskontrakter. 

Når trer endringene i kraft?

Departementet har opplyst at det tas sikte på at bestemmelsene om samfunnshensyn, formål, rettighetshavere og innslagspunkt vil tre i kraft 1. juli 2026. Det er imidlertid ikke klart når opphevingen av § 4 vil tre i kraft. Dette opplyser departementet at de må komme tilbake til.