Prosjektgjennomføring – hvordan sikre marginene?

Prosjektgjennomføring – hvordan sikre marginene?

På dette frokostseminaret viser vi hvordan du kan jobbe mer strukturert og juridisk bevisst for å sikre lønnsomhet gjennom hele prosjektet – fra oppstart til sluttoppgjør. Du får praktiske eksempler og konkrete verktøy du kan ta med deg videre i prosjektene dine.

Mange entreprenører og andre aktører i bygg- og anleggsbransjen opplever at gode kalkyler gradvis svekkes gjennom endringer, mangelfulle varsler og utilstrekkelig kontraktsoppfølging. Små feil tidlig i prosjektet kan få store økonomiske konsekvenser senere.

På frokostseminaret viser vi hvordan du kan jobbe mer strukturert og juridisk bevisst for å sikre lønnsomhet gjennom hele prosjektet – fra oppstart til sluttoppgjør. Du får praktiske eksempler og konkrete verktøy du kan ta med deg videre i prosjektene dine.

Du får innsikt i:

  • Hvordan unngå at marginene spises opp underveis i prosjektet?
  • Hvilke kontraktuelle og praktiske grep bør man ta tidlig for å sikre lønnsomhet?
  • Hvordan håndtere endringer, varsler og krav uten å miste kontroll?

Arrangementet passer for entreprenører, byggherrer, prosjektledere og andre aktører i bygg- og anleggsbransjen.

På frokostseminaret møter du våre entrepriseeksperter, Ninja Roede og Mads Håfjeld Rivenæs. Begge er spesialisert innen entrepriserett og bistår entreprenører og internasjonale aktører som opererer i bygg- og anleggsbransjen.

Dato: 20. januar 2026
Tid: kl. 08:30 – 09:15 (frokost serveres fra kl. 08:00)
Sted: Brækhus Advokatfirma, Roald Amundsens gate 6

Les mer: Brækhus’ ekspertise innen Entreprise, bygg og anlegg

Styrke i fellesskapet: Brækhus løp NYC Marathon

Styrke i fellesskapet: Brækhus løp NYC Marathon

Gjennom et år med forberedelser og felles økter krysset vi målstreken i New York som ett lag og styrket tro på kraften i det vi gjør sammen. Dette er fortellingen om hvordan felles innsats og kultur skaper øyeblikk som varer både i løypa og i hverdagen hos Brækhus. 

Hvorfor dette løpet betyr noe 

NYC Marathon er mer enn 42,195 kilometer. For oss ble det et bevis på hva som skjer når mange mennesker setter seg et felles mål og gjør jobben, dag etter dag. Vi bygger lag ved å dele utfordringer, feire små seire og være rause når det butter. Det er slik kultur skapes: i forberedelsene og i viljen til å stille opp for hverandre. 

Det siste året har vist oss at konkurransedagen blir en bonus når grunnarbeidet er gjort. Slik er det i krevende prosjekter også. Når fundamentet er solid, kommer resultatene, i rettsalen, i forhandlinger, og i maratonløypa. 

Fra invitasjon til fellesskap 

Da vi sendte invitasjonen til å løpe NYC Marathon, håpet vi på noen få ja. Vi fikk 32. Nesten halve Brækhus sa: «La oss prøve». Alle ble invitert, ikke bare de som allerede var godt trent, og vi ga et puff til dem som trodde maraton var uoppnåelig. 

Det ble et år med felles økter, lange søndagsturer, nye sko og klokker, og kanskje litt vel mye løpeprat i lunsjen. Men viktigst, det ble et år med samhold, stamina og fornyet selvtillit. Vi lærte oss å stå i motbakker sammen, også når skader og små tilbakeslag gjorde veien tyngre. 

Da vi sendte invitasjonen til å løpe NYC Marathon, håpet vi på noen få ja. Vi fikk 32. Nesten halve Brækhus sa: «La oss prøve

Løpsdagen: øyeblikkene vi bærer med oss 

Gåsehuden kjente vi allerede ved starten, musikk og heiarop fra nesten 2. millioner tilskuere bar oss opp og frem. Flyten er lett rundt 10 km, men beina blir stivere ved 30 km, og stegene er blytunge mot 40 km. Når «veggen» reiser seg for de fleste, blir laget vårt sterkere – vi heier, hjelper hverandre og holder fokus.

Erfaringene vi bygger kultur på  

Alle 32 som sto på startstreken kom over mål. Noen for første gang, andre med nye personlige rekorder.  

Det ble en berg-og-dal-bane av følelser, og en påminnelse om hva vilje, fellesskap og forberedelser kan utrette. Det vi er mest stolte av, er innsatsen og fellesskapet som bar oss dit. Vi reiser hjem med historier som bygger kultur og med den samme målrettede holdningen vi tar med oss inn i hverdagen. 

Takk til kolleger, familie og venner som heiet i New York og hjemmefra. Takk til arrangøren og den utrolige byen som gjorde dagen uforglemmelig. 

Byggekontrakter – hvem tar risikoen for kostnadene til nye tilfluktsrom

Byggekontrakter – hvem tar risikoen for kostnadene til nye tilfluktsrom

At regjeringen i Totalberedskapsmeldingen nylig åpnet for å gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg over 1.000 kvadratmeter, får konsekvenser for aktørene i eiendomsbransjen.

På hvilke steder befolkningen skal søke dekning dersom sivilforsvarets tyfoner eller mobiltelefonene varsler om at det er fare for angrep aktualiseres på nytt ved at regjeringen i Totalberedskapsmeldingen nylig åpnet for å gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg over 1 000 kvm. Den tidligere plikten til nettopp dette har vært satt på «pause» siden 1998. Dersom dette gjennomføres slik det er formidlet av regjeringen, er det meldt at kravet vil gjelde bygg som er oppført fom. 1. januar 2026.

I Totalberedskapsmeldingen fremkommer:

«Forutsatt at Stortinget opphever beslutningen fra 1998 om midlertidig suspensjon av plikten til å bygge tilfluktsrom i nye bygninger, vil regjeringen snarlig sende på høring et forslag til justeringer av regelverket med nye kriterier for krav til bygging av permanente beskyttelsesrom som skal verne befolkningen mot skader ved krigshandlinger»

Økonomene har begynt å regne på kostnadene, og aktører og politikere snakker om hvem som «bør» ta regningen.

Ingen har alle svarene enda og en endelig beslutning ligger en del frem i tid. Samtidig ruller prosjektene videre. Kan entreprenører og byggherrer bare lene seg tilbake og avvente, eller bør man vurdere forholdsregler i kontraktene allerede nå?

Les mer: Brækhus’ ekspertise på Forsvar, sikkerhet og beredskap

Når vil kravet få betydning for byggebransjen?

I Stortingsmeldingen Boks 6.3 står det kun at tilfluktsrom skal bygges «ved oppførelse» av bygg som overstiger 1000m2. Bygg vil typisk (fortsatt) «oppføres» lenge etter at kontrakten er inngått, og det oppstår da spørsmål om for hvilke prosjekter endringen kan få virkning for.

Kan en slik endring få virkning for pågående prosjekter med sluttfrist etter 1. januar 2026, men som allerede nå er signert eller som signeres før en endring trer i kraft? Eller påvirker en slik endring først prosjekter som har oppstart etter at endringen trer i kraft?

Dersom man sidestiller «oppførelse» med ferdigstillelse vil dette påvirke byggeprosjekter som pågår 1. januar 2026. Dette vil i så fall vil berører en rekke allerede inngåtte kontrakter og prosjekter. Det vil kunne få uheldige konsekvenser, bl.a. ved å påføre store merkostnader og usikkerhet.

Det må legges til grunn at eventuelle forslag som sendes på høring også tydelig presiserer skjæringspunktet for virkningen knyttet til (pågående) prosjekter både på prosjekterings-, kontraherings- og utførelsesstadiet.

Byggherrens ansvar etter entreprisestandardene

Etter NS 8405/15 har byggherren har prosjekteringsansvaret, og bærer som utgangspunktet risikoen for bl.a. myndighetsforhold som påvirker prosjekteringen etter at kontrakter inngått. Etter disse standardene vil det altså være byggherren som bærer risikoen for at det oppstår nye krav til tilfluktsrom.

Situasjonen kan imidlertid være en annen i NS 8407/17-kontrakter, hvor entreprenøren bærer prosjekteringsrisikoen opp mot offentlige krav. Utgangspunktet er også her at byggherren bærer risikoen for myndighetsutøvelse som endrer krav som stilles til kontraktsgjenstanden underveis i prosjektet, men det oppstilles også et krav om at entreprenøren ikke burde ha kunnskap om den aktuelle myndighetsutøvelsen på tilbudstidspunktet for at byggherren skal sitte med denne risikoen.

Hva med entreprenørens risiko?

Vi nevnte over at hvem som har risikoen for nye offentlige krav har et element av skjønn i kontrakten som er basert på NS 8407/17.

Om lovendringer (mm) fra det offentlige som påvirker kravene til kontraktsgjenstanden, sier NS 8407 at slike forhold som utgangpunkt er byggherrens risiko, så lenge totalentreprenøren ikke burde ha tatt endringer i lov eller forskrift, eller enkeltvedtak, «i betraktning da tilbudet ble gitt, og han heller ikke burde unngått følgende av dem».

For entreprenører som bruker NS 84X7-familien, vil det relevante spørsmålet være om kunnskapen om regjeringens intensjon om å gjeninnføre dette kravet, er tilstrekkelig til at man burde ta dette i betraktning i sine tilbud fremover. Dette er trolig ikke tilfellet.

Så, hva skal til av kunnskap for at vilkåret er oppfylt? Er kunnskapskravet først oppfylt når en lovendring er vedtatt (men ikke trådt i kraft), er det oppfylt når det er sendt på høring hos Stortinget, eller er det oppfylt når regjeringen har uttrykt sin intensjon om å sende forslaget på høring, dersom Stortinget opphever den midlertidige suspensjonen av plikten.

Rettskildebildet viser at man skal ha ganske tydelige holdepunkter for at et forslag på høring i Stortinget vil bli vedtatt, for at entreprenøren skal ta dette i betraktning på tilbudstidspunktet. Situasjonen er omvendt dersom en endring er vedtatt, men ikke trådt i kraft enda. Dette er typisk et forhold som entreprenøren burde har tatt i betraktning.

I skrivende stund er det ikke tale om verken et forslag på høring, eller en vedtatt endring. Tvert imot har regjeringen kun formidlet en intensjon om å påbegynne en høringsprosess i Stortinget. En forutsetning for denne prosessen er ifølge totalberedskapsmeldingen er at Stortinget opphever den midlertidige suspensjonen fra 1998. Hvorvidt et konkret lovforslag sendes på høring, og eventuelt når, kan man derfor ikke med sikkerhet fastslå.

Hvordan håndtere dette nå?

På nåværende tidspunkt foreligger det neppe tilstrekkelig grunnlag til rettslig sett til å «søke dekning» og for at partene skal gå i skyttergravene. Før regjeringen gir nærmere informasjon om et eventuelt forslag og innholdet av dette, vil man stå i en situasjon som utgjør en usikkerhet i forholdet mellom aktørene. Alle parter er generelt tjent med å senke risikoen for tvister i byggeprosjekter, og det er derfor fornuftig å begynne å tenke gjennom dette allerede nå, selv om det rent rettslig ikke er satt på spissen.

Vårt råd er derfor at partene har en åpen dialog om temaet og ikke minst vurderer om det bør inntas forbehold knyttet til dette. Løsningen kan være å utforme kontrakter med mekanismer som ivaretar eventuelle krav til tilfluktsrom, f.eks. i form av nærmere regulerte avbestillingsmuligheter, opsjoner eller ulike former for risikodeling.

Man bør uansett følge prosessen fremover, og ha i bakhodet at en eventuell vedtakelse av endring reglene om tilfluktsrom vil kunne bli et tvistetema i årene fremover, særlig hva gjelder hva entreprenører burde ha tatt i betraktning i sine tilbud.

Denne artikkelen ble først publisert i Estate Nyheter.