Med hjemmekontor menes det å arbeide hvor som helst, og når som helst, men i praksis i hjemmet eller på hytta. Situasjonen med hjemmekontor er svært forandret fra tiden da Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem trådte i kraft i 2002, sammenlignet med den situasjonen landet vårt ble satt i da hjemmekontor ble pålagt eller anbefalt i mars 2020 på grunn av pandemien. Den teknologiske utviklingen har i mellomtiden vært formidabel og arbeidslivet er betydelig endret. Vi har gått fra en situasjon i 2000 med en arbeidsstokk der omtrent 6 % jobbet hjemmefra i gjennomsnittlig åtte arbeidstimer ukentlig, til omtrent 53 % som hadde mulighet til å jobbe hjemmefra i 2019 * (3 % jobbet da hjemmefra hele dagen hver dag, 17 % en hel dag i uken og 28 % minst en hel dag månedlig i 2019). Under pandemien, med pålagt eller anbefalt hjemmekontor, har 56 % av arbeidstakerne mulighet til å jobbe hjemmefra fast eller ved behov, herunder er 41 % pålagt hjemmekontor **.

De juridiske rammer

De juridiske rammene for organiseringen av arbeidstid og sted finner vi i arbeidsmiljøloven, ansettelseskontrakten og forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem fra 2002. Tariffavtaler, stillingsinstrukser og personalhåndbøker vil i tillegg kunne supplere disse rammene. Under pandemien har det vært en rekke diskusjoner i næringslivet, politisk og i enkelte bedrifter hvordan man skal regulere arbeidet som gjøres på hjemmekontor. Lovgiver har nå vurdert at det er et behov for å endre forskriften fra 2002. På denne bakgrunn er det sendt ut et høringsnotat med frist for merknader i juli 2021.

De foreslåtte endringer

De endringer som foreslås vedtatt, er vurdert opp mot den tradisjonelle «hjemmekontorsituasjonen» og gjelder forskriftens anvendelsesområde, bestemmelsen om skriftlig avtaler, kravet til arbeidstid, kravet til arbeidsmiljø, og arbeidstilsynets kompetanse.

Virkeområde

Når det gjelder dagens virkeområde, gjelder forskriften for arbeid som utføres i arbeidstakers eget hjem. Forskriften gjelder ikke kortvarig eller tilfeldig arbeid. Departementets vurderinger i høringsnotatet angir at dette fortsatt er en relevant avgrensning, at forskriften gjelder primært hjemmearbeid med en viss varighet og fasthet, og av et visst omfang. Det er vurdert slik at det er lite behov for særregler der hjemmearbeidet er kortvarig, sporadisk eller tilfeldig. På grunn av den teknologiske utviklingen utfører flere arbeidstakere noe arbeid hjemmefra og dersom dette er mer sporadisk, er det ikke naturlig at dette omfattes av forskriften. I forslaget til endringer er det redegjort for at «tilfeldig» har gitt rom for ulike tolkninger, og derfor foreslås det at vilkåret erstattes med «sporadisk» slik at bestemmelsen foreslås endret til «forskriften gjelder ikke kortvarig eller sporadisk arbeid».

Forarbeidene til gjeldende forskrift tilsier at forskriften ikke gjelder ved pålagt hjemmekontor, men kun etter avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Departementets vurdering er at det er behov for særlige bestemmelser i forskriften uavhengig av grunnlaget for hjemmekontor, og forskriften bør dermed gjelde uavhengig av det rettslige grunnlaget. Manglende skriftlig avtale i seg selv fører ikke til at forskriften ikke skal gjelde.

Skriftlig avtale eller skriftlig informasjon?

I dagens forskrift er det krav om skriftlig avtale om hjemmekontor. Mange har gitt uttrykk for at krav om skriftlig «avtale» ikke passer for en situasjon hvor hjemmearbeid er pålagt av utenforliggende omstendigheter som smittehensyn. Formålet med bestemmelsen er nå å klargjøre hva som gjelder når arbeidstaker skal jobbe hjemmefra: «Der hjemmearbeid skyldes pålegg eller anbefalinger fra myndighetene, kan det i stedet for skriftlig avtale gis skriftlig informasjon til arbeidstakerne …. Arbeidsgiver skal drøfte informasjonen med de tillitsvalgte før den gis».

Når det gjelder «ordinær» situasjon med hjemmekontor, anses det ikke å være behov for endringer i bestemmelsen. Når det gjelder «særlige» situasjoner slik som under pandemien, er det derimot behov for informasjon om forhold som regulert i bestemmelsen, men vanskeligere å avklare alle punktene som for eksempel varighet av arbeidsforholdet. Forslaget innebærer ikke et krav om at arbeidsgiver og de tillitsvalgte skal være enige om innholdet i informasjonen, og en eventuell unntaksbestemmelse bør være forbeholdt særskilte situasjoner hvor det er myndighetene som har gitt påbud eller anbefalt hjemmekontor.

Arbeidsmiljø

Dagens forskrift regulerer at arbeidsgiver, så langt det er praktisk mulig, forsikrer seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige. Dette gjelder blant annet at arbeidsstedet, arbeidsutstyret og innemiljøet ikke medfører uheldige fysiske belastninger. Arbeidsgiver har derimot ikke tilgang til arbeidstakers hjemmearbeidsplass uten etter særskilt avtale. Det er hensynet til privatlivets fred som tilsier at arbeidsgiver ikke får tilgang til arbeidstakers private hjem uten at denne samtykker, og dermed pålegges ikke arbeidsgiver større plikter enn å forsikre seg om et forsvarlig arbeidsmiljø så langt det er mulig. Det er ikke forslag til endringer på dette punktet.

Når det gjelder ansvar for psykososiale forhold, er det nå foreslått en presisering av arbeidsgivers ansvar for dette. Når arbeidstakers forhold har vært spesielt vanskelige over en lengre periode med hjemmekontor, er dette en viktig endring.

Arbeidstid

Gjeldende forskrift angir nokså detaljerte regler om hva som gjelder og ikke gjelder i arbeidsmiljøloven kap. 10 om arbeidstid. Departementet vurderer nå at forskjellen med å jobbe hjemmefra og fra kontoret er mindre enn da forskriften ble fastsatt i 2002, hvilket innebærer at mange av argumentene for at det skal være egen regulering av arbeidstid for hjemmearbeid ikke lenger gjør seg gjeldende. Departementet viser til at arbeidsmiljølovens hovedregler om arbeidstid åpner for en viss fleksibilitet, og at det i tillegg kan inngås individuelle og kollektive avtaler som utvider denne fleksibiliteten. Dagens bestemmelse foreslås strøket, og arbeidsmiljølovens generelle regler om arbeidstid skal gjelde.

Arbeidstilsynets kompetanse

I dagens forskrift har Arbeidstilsynet kun en veiledende rolle. I endringsforslaget gjøres det rede for en adgang til å gi pålegg og fatte enkeltvedtak.

Hva dagens endringsforslag ikke regulerer

Spørsmålet om mulig skattefradrag for slitasje og økte strømutgifter, mv. er ikke tatt med i endringsforslaget. Det er heller ikke nærmere regulering av yrkesskader som fall i en trapp eller at man skader seg i hånden med kniv under lunsjlaging.

Behov for nye arbeidskontrakter

Den positive erfaringen med hjemmekontor over tid, vil antagelig kunne gi oss det beste fra to verdener når det gjelder fleksibilitet. Partene vil ha mulighet til å avtaleregulere det forskriften ikke løser, slik endringsforslaget nå lyder, nemlig å inngå nye arbeidskontrakter med ansatte om fleksibelt arbeidssted. Dette kommer antagelig til å bli aktuelt for mange bedrifter, der kalkylen fra enkelte er at faste kontorplasser kan reduseres.

*) tall fra SSB

**) tall fra Arbeidslivsbarometeret

20.5.2021