Høyesterettsdom – aksjonærers ankeadgang ved konkursåpning

I mars behandlet Høyesterett en sak om aksjonærers ankeadgang ved konkursåpning i eget selskap. Saken omhandlet Gardermoen Residence AS, som var slått konkurs etter oppbudsbegjæring fra selskapets styre. Aksjonæren, Sønderberg AS, ønsket å anke kjennelsen, men anken ble i lagmannsretten avvist. Høyesterett kom til samme resultat, og trekker i sin avgjørelse opp en historisk forankret grense for hvilke aktører som har ankerett over konkursåpningskjennelser.

RETTSLIG UTGANGSPUNKT
I ethvert aksjeselskap er det en lovbestemt kompetansefordeling mellom de ulike selskapsorganene. Blant annet er styret og generalforsamlingen tillagt ulike, ikke-overlappende oppgaver, rettigheter og ansvar. Til tross for at grensene for kompetansefordelingen kan være praktisk vanskelig å trekke opp for enkelte oppgaver som følge av lovgivers tidvis skjønnsmessige formuleringer, er enkelte oppgaver enkle å fordele. Blant disse enkelt fordelbare oppgavene finner vi blant annet kompetansen til å begjære oppbud i et selskap og følgelig slå selskapet konkurs – den tillegges styret, jf. aksjeloven § 6-18.
Til tross for at det ene og alene er styret som har oppbudskompetansen, tillegger konkursloven § 72 ankeadgang over konkursåpningskjennelsen til ”enhver som avgjørelsen rammer”. Nylig fikk Høyesterett jobben med å avklare om for eksempel selskapets aksjonærer i slike tilfeller er å regne som ”enhver”, og svaret ble enstemmig nei.

SAKENS FAKTUM
I et aksjeselskap hadde styret besluttet å begjære oppbud og i medhold av konkursloven § 62 ble insolvens presumert av retten og konkurs åpnet ved kjennelse fra tingretten. Tre av aksjonærene i selskapet anket konkursåpningskjennelsen til lagmannsretten, men lagmannsretten avviste anken på grunn av manglende ankerett.
Aksjonærene hevdet at deres interesser i selskapet ble svekket ved konkursen og at de følgelig ble «rammet» av konkursåpningen. De mente videre at de hadde en økonomisk interesse i utfallet av hvorvidt konkurs ble åpnet eller ikke som følge av at konkursen innebar at deres aksjer mistet all sin verdi.

RETTENS VURDERING
Høyesterett valgte å sette en historisk forankret brems på ankeadgangen til aksjonærene. Basert på en vurdering av tidligere versjoner av bestemmelsene om ankeadgang i både konkursloven og tvisteloven la Høyesterett til grunn at lovgivers formulering i konkursloven § 72, en ordlyd som ble tatt inn i loven i 2016, ikke var ment å innføre en videre ankerett enn den som gjaldt tidligere.
Lovendringen som fant sted ved overgangen fra tvistemålsloven til tvisteloven av 2005 medførte nemlig en endring i den generelle bestemmelsen for parters ankeadgang, slik at den tidligere rettstilstanden hvor kreditorer hadde ankerett over konkursåpningskjennelser feilaktig hadde falt bort gjennom den nye ordlyden. Formålet med endringen i kkl. § 72 i 2016 var følgelig kun ment for å rette opp i dette forholdet, og ikke for å tildele ankeadgang til en større gruppe berørte. Selskapets aksjonærer kunne følgelig ikke gis ankerett over konkursåpningskjennelsen i egenskap av sin posisjon.

AKSJONÆRENES STILLING
I fellesskap utgjør aksjonærene ethvert aksjeselskaps øverste organ gjennom generalforsamlingen, og som utøvere av eierinteressene i selskapet kan det fremstå som urimelig å være uten bestemmelsesrett over selskapets eksistens. Som aksjonærene i den aktuelle saken anførte, kan aksjonærer i prinsippet ha en økonomisk interesse i utfallet, men med henblikk til den økonomiske situasjonen et selskap som beslutter oppbud befinner seg i, er det sjeldent praktisk å hevde at det er noen økonomisk interesse igjen for aksjonærene. Aksjene verdsettes gjerne etter verdien i selskapet og når tallene er røde og både egenkapitalen og den løpende betalingsevnen er tapt, er det sjeldent at aksjene er av verdi.
Aksjonærer som er uenige i styrets oppbudsbeslutning kan på den annen side gå veien om å velge nytt styre gjennom generalforsamlingen, for deretter å arbeide for en tilbakelevering av boet i medhold av konkursloven § 136. Dersom det hevdes at konkurs ikke burde vært åpnet fordi selskapet ikke var insolvent, bør denne muligheten i prinsippet ligge åpen. Riktignok vil konkursåpningen ofte være til ulempe for selskapet på kort og/eller lengre sikt, særlig dersom den løpende driften har blitt rammet.
Ellers er det verdt å bemerke at samtidig som Høyesterett i denne dommen nekter aksjonærene ankeadgang i egenskap av sin stilling, fremheves altså hovedformålet med konkursloven § 73; at kreditorer har ankeadgang. Utover enhver alminnelig kreditor innebærer dette at aksjonærer som har skutt inn kapital i form av lån kommer i en annen stilling og følgelig gis ankeadgang. Som følge av at lån fra aksjonærer til selskapet er forholdsvis vanlig i selskapsforhold er dette en ikke-upraktisk regel verdt å merke seg.

Hva kan vi hjelpe deg med?

Spar tid med vår nye digitale selvbetjening