Utvidelsen av loven er også en del av regjeringens mer langsiktige arbeid med å flytte større deler av anskaffelsesregelverket fra forskrift til lov. Loven har til nå i hovedsak vært en hjemmelslov for underliggende forskrifter. Lovregulering gir økt demokratisk kontroll med regelverket. En annen hensikt med regulering i lov er å gi regelverket forarbeider som beskriver forholdet til EØS-reglene.

Høyere terskelverdi og opphevelse av § 4  

Lovens innslagspunkt er nå hevet fra 100.000 til 500.000 kroner. Dette innebærer at flere offentlige kontrakter faller utenfor lovens virkeområde, og kontrakter med en verdi under 500.000 kroner kan dermed inngås uten at anskaffelsesregelverket må følges. 

Endringen er begrunnet med forenkling og ressursbesparelse. Det er imidlertid begrenset hvor mye ressurser oppdragsgivere bruker på anskaffelser mellom 100.000 kroner og 1,3 millioner kroner etter dagens regelverk. Innenfor dette spennet er det ikke noe krav om kunngjøring på Doffin, og oppdragsgiver må heller ikke følge konkrete prosedyreregler. 

For oppdragsgivere vil terskelhevingen likevel innebære en forenkling, men fra et samfunnsperspektiv er det viktig at våre felles ressurser fortsatt forvaltes på en kostnadseffektiv måte – også for mindre anskaffelser. 

Den mest omdiskuterte endringen er opphevelsen av § 4, som hjemler de grunnleggende prinsippene om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet. Disse prinsippene er ansett som selve grunnmuren i anskaffelsesretten, og vil fortsatt gjelde for anskaffelser som omfattes av Norges EØS-rettslige forpliktelser (anskaffelser over EØS-terskelverdiene og anskaffelser med klar grensekryssende interesse). Som følge av lovendringen vil prinsippene imidlertid ikke lenger gjelde for anskaffelser under EØS-terskelverdiene.  

Bakgrunnen for å oppheve § 4 er at regjeringen vurderte at en fjerning av prinsippene ville forenkle anskaffelser under terskelverdiene. Samtidig ble det lagt vekt på at en opphevelse ville forhindre at man i mindre anskaffelser innfortolket strengere bestemmelser enn nødvendig, basert på en henvisning til de grunnleggende prinsippene og derigjennom til de mer detaljerte reglene over EØS-terskelverdiene.   

Vi mener at denne lovendringen ikke er riktig vei å gå. Endringen vil særlig gå utover små og mellomstore bedrifter, som ønsker å konkurrere om de mindre kontraktene. Prinsippene er viktige for leverandørers og allmennhetens tillit til offentlige oppdragsgivere, og gir en rettssikkerhet for selskaper som bruker ressurser på å delta i konkurranser om offentlige kontrakter. Prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet står her helt sentralt. Prinsippene har til nå fungert som en rød tråd i regelverket og er godt innarbeidet i praksis – både på oppdragsgiversiden og leverandørsiden.   

Departementet har presisert at opphevelsen ikke skal endre rekkevidden av forvaltningsrettslige regler. Hva som ligger i disse reglene når det kommer til anskaffelsesprosesser, er imidlertid uklart for mange. På grunn av denne usikkerheten vil det trolig bli et stort behov for veiledning og avklarende KOFA- og rettspraksis fremover. 

Unntak for forsvars og sikkerhetsanskaffelser, anskaffelser i forsyningssektorene og konsesjonskontrakter

Behovene om skal dekkes gjennom en forsvars- eller sikkerhetsanskaffelse kan være akutte, komplekse, og det kan være nødvendig med skjerming av informasjon. Samtidig står forsyningssikkerhet og beredskap sentralt. Når slike hensyn må settes i første rekke, må andre samfunnshensyn i noen tilfeller vike. For forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er det derfor inntatt unntaksbestemmelser fra de fleste nye lovbestemmelsene om samfunnshensyn.

Tilsvarende unntak i loven skal også gjelde for anskaffelser i forsyningssektorene og for konsesjonskontrakter.