Statsbudsjettet 2019 – Dette er de viktigste forslagene om skatteendringer

Den 8. oktober fremmet Solberg-regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2019. Av de større nyhetene er det foreslått å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 23 til 22 %. Forslaget inneholder også regulering av personalrabatter samt tips i servicebransjen. På næringssiden foreslås det endringer i rentebegrensningsregelen og hjemmehørendebegrepet. Innenfor avgifter åpnes det bl.a. for mva.-fritak for elektroniske tidsskrift og e-bøker.

Her vil vi oppsummere disse og andre viktige forslag.

 

Personbeskatning

Reduksjon av skattesats
Skattesatsen for alminnelig inntekt foreslås redusert fra 23 til 22 %. Samtidig oppjusteres trinnskatten. Marginal skattesats reduseres derfor bare med 0,2 %, slik at endringen vil i praksis ikke være stor.

Formuesskatt
Det er ikke foreslått endringen av skattesatsen på formuer, slik at den vil forbli på 0,85 %, men bunnfradraget økes fra kr 1 480 000 til kr 1 500 000. Det åpnes også for en skattelettelse ved økt formuesrabatt på næringsrelatert kapital (typisk aksjer og driftsmidler) samt tilhørende gjeld til 25 % for 2019 (20 % for 2018).

Skatt på personalrabatter
Personalrabatter vil si rabatter som gis til ansatte på varer og tjenester som produseres eller omsettes i arbeidsgivers virksomhet. I dag er personalrabatter skattefrie dersom de anses å dekke et vanlig privat forbruk samt at de anses som rimelige. Reglene er kritisert for å være skjønnsmessige og at reglene benyttes til å unndra rapportering av skattepliktige rabatter.

Fra 1. januar 2019 vil det komme nye regler for å regulere personalrabatter. Rabatten skal settes lik omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet, og rabatten kan ikke overstige 50 % av omsetningsverdien. I forkant av statsbudsjettet for 2019 er det ventet på en beløpsgrense for hvor mye som kan mottas skattefritt. Regjeringen foreslår nå å sette denne grensen til kr 7 000. Verdier som overstiger dette beløpet skal altså anses som skattepliktig.

Denne endringen vil begrense de mulige fordelene for de ansatte. For arbeidsgiver innebærer den en rapporteringsplikt og krav til rutiner.

Rapporteringsplikt for tips
Regjeringen foreslår å pålegge arbeidsgiver en plikt til å innrapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av tips til ansatte. Arbeidsgiver må altså ha oversikt over hvordan lønn i form av tips fordeles mellom de ansatte, behandle dette som lønn, herunder betale arbeidsgiveravgift, og rapportere dette til skattemyndighetene.

Skattefri overtidsmat
Etter gjeldende regelverk kan arbeidsgiver gi et rimelig måltid skattefritt til ansatte som arbeider overtid. Det er ingen beløpsgrense for verdien av måltid. Dersom arbeidsgiver derimot har en refusjonsordning der den ansatte må betale selv og deretter søke utlegget tilbake, er verdien av måltidet skattefritt inntil kr 90. I begge tilfeller er det et krav for overtid at den ansatte har et fravær fra hjemmet på mer enn 12 timer.

For å forenkle regelverket vil det fra 1. januar 2019 ikke skilles mellom måltid gitt som naturalytelse og måltid gitt via refusjonsordning. Videre er beløpsgrensen for skattefri overtidsmat satt til kr 200, og 12-timersregelen endres til at arbeidstiden skal være minst 10 timer sammenhengende.

Utbytte på aksjesparekonto
I dag er gevinster ved realisasjon av aksjer og verdipapirer på en aksjesparekonto unntatt fra beskatning frem til midlene tas ut av kontoen. Av hensyn til sammenheng i skattereglene er det for 2019 foreslått at også utbytte fra investeringene omfattes av den utsatte beskatningen.

Kildeskatteordning for utenlandske arbeidstakere
I revidert budsjett for 2018 ble det foreslått å innføre en kildeskatteordning for utenlandske arbeidstakere med opphold i Norge av under 183 dagers varighet. I budsjettet for 2019 er det endelig klarlagt at skatteprosenten blir satt til 25 %, inkludert trygdeavgift. I det nye systemet skal den ansatte ikke levere skattemelding – arbeidsgiver foretar månedlige innbetalinger av skatt.

Arbeidstakeren vil kunne velge mellom den nye kildebeskatningen og beskatning etter de ordinære reglene. Kildeskatteordningen vil imidlertid innebære en lavere beskatning for enkelte utenlandske skattepliktige sammenlignet med ordinære regler.

 

Næringsbeskatning

Skattesatser
Reduksjonen i skattesatsen for alminnelig inntekt fra 23 % til 22 % gjelder også for selskaper, ettersom vi ikke har en egen «selskapsskatt». Regjeringen foreslår derfor å oppjustere aksjonærbeskatningen (utbytte, gevinst mv.) ved at faktoren økes til 1,44 i 2019 (1,33 i 2018).

Nye rentebegrensningsregler
I forslag til statsbudsjettet for 2019 foreslås det en betydelig innstramming i retten til fradrag for rentekostnader for selskaper i konsern. Forslaget innebærer at rentekostnader på banklån, obligasjonslån og annen gjeld til eksterne långivere også omfattes av begrensningsreglene.

Terskelbeløpet er satt til kr 25 millioner for at reglene skal komme til anvendelse. Overskrides terskelbeløpet, begrenses fradragsretten til 25 % av skattemessig EBITDA (inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger). Formålet er å motvirke at multinasjonale konsern flytter overskudd i skattehensikt. For å skjerme lån som ikke har sammenheng med overskuddsflytting, er det samtidig foreslått visse unntak.

Hjemmehørenderegel for selskaper
Reglene for hvilke selskaper som er skattepliktige som hjemmehørende i Norge foreslås endret fra 2019. Dagens regler legger hovedvekten på hvor ledelsen av selskapet på styrenivå finner sted. Etter de nye reglene vil selskap som er stiftet i henhold til norsk selskapsrett alltid være skattepliktig til Norge, med mindre noe annet følger av skatteavtale med annet land. Utenlandske selskap vil være skattepliktige til Norge dersom selskapet har reell ledelse i Norge. Endringene kan særlig få betydning for norskeide holdingselskaper i utlandet, og for verdipapirfond og skipseiende selskaper som forvaltes fra Norge.

 

Avgifter

350-kronersgrensen og sjokoladeavgiften
Den såkalte 350-kronersgrensen opprettholdes. Grensen innebærer at det ikke beregnes mva. eller eventuelle særavgifter og toll på forsendelser av varer fra utlandet når verdien er under kr 350. Det innebærer et fritak som forskjellsbehandler norske og utenlandske aktører. Fritaket har medført en stor vekst i netthandel fra utlandet og har fått sterk kritikk fra handelsnæringen.

Regjeringen har imidlertid foreslått å redusere avgiften på sjokolade og sukkervarer, slik at insentivet til å handle fra utlandet for varer som rammes av slike avgifter, reduseres.

Mva.-fritak for elektroniske tidsskrift og e-bøker
Dagens fritak omfatter kun bøker trykt på papir og nærmere bestemte tidsskrift trykt på papir. I budsjettet tas det sikte på at digitale utgaver også skal omfattes av fritaket, slik at det ikke skilles mellom utgivelsesformen. Fritakene vil tidligst kunne tre i kraft 1. juli 2019 da fritakene krever lovendringer samt godkjennelse fra EFTAs overvåkningsorgan, ESA.

Flypassasjeravgift
Det er foreslått endringer i flypassasjeravgiften for å skape en miljøeffekt. Dette skal gjøres ved å redusere insentivet til langdistansereiser. Avgiften skal følgelig deles i to satser:
• Lav sats: kr 75 (innad i EU)
• Høy sats: kr 200 (utenfor EU)