Ny hvitvaskingslov har trådt i kraft

Den 15. oktober trådte den nye hvitvaskingsloven i kraft. Loven innebærer både en videreføring og en innskjerping av tidligere regelverk, og vil blant annet nødvendiggjøre et dypdykk i egne risikovurderinger og rutiner for kundetiltak.

Bakgrunn

Den nye loven bygger på hvitvaskingslovutvalgets utredninger NOU 2015:12 og NOU 2016:27 og gjennomfører i all hovedsak EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv, Europaparlaments og Rådsdirektiv (EU) 2015/849 av 20. mai 2015 om forebyggende tiltak mot bruk av det finansielle systemet i forbindelse med hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme.

Videre er loven tenkt å tette de hull som ble påpekt av Financial Action Task Force (FATF) i deres evaluering av Norge av 18. desember 2014.

Nedenfor følger en oppsummering av de viktigste endringene.

Utvidet virkeområde

Loven utvider virkeområdet for rapporteringspliktige til å inkludere tilbydere av spilltjenester som krever autorisasjon etter lotteriloven, pengespilloven og totalisatorloven.

Reglene om politisk eksponerte personer (PEP-er) blir også utvidet til å omfatte vurderinger av om andre relevante personer enn kunden er å anse som en PEP, f.eks. reell rettighetshaver og personer med disposisjonsrett over en konto.

Definisjonen av PEP utvides også til å omfatte personer som innehar høyerestående stillinger i Norge. Etter den eldre hvitvaskingsloven var det kun stillinger i utlandet eller i internasjonale organisasjoner som falt inn under definisjonen.

Videre utvides reglene om reelle rettighetshavere, slik at eiendeler tilhørende nære familiemedlemmer skal vurderes samlet.

Betydningen for spillselskaper

I tillegg til at spillselskaper nå er underlagt reglene i hvitvaskingsloven foreslås det at eiere og ledelsen i nevnte selskaper blir pålagt å oppfylle egnethetskrav som skal oppstilles i pengespilloven og totalisatorloven.

Rapportering

Plikten til å rapportere transaksjoner er nå presisert slik at både rapporteringsplikten og opplysningsplikten gjelder personlig for styremedlemmer, ledere, ansatte og andre som utfører oppdrag på vegne av rapporteringspliktige.

Risikovurderinger

I forarbeidene til den nye hvitvaskingsloven har Finansdepartementet fremhevet den grunnleggende betydningen den virksomhetsinnrettede risikovurderingen har for rapporteringspliktiges etterlevelse av hvitvaskingsloven i samsvar med en risikobasert tilnærming.

Finansdepartementet foreslår derfor å skille ut plikten til å utarbeide en risikovurdering til en egen bestemmelse som stiller strenger krav til risikovurderinger.

Slike vurderinger skal nå kunne dokumenteres og stilles til rådighet overfor myndigheter på forespørsel.

Det er også tilføyd et uttrykkelig krav om gjennomføring av en risikovurdering før rapporteringspliktige lanserer nye produkter og tjenester, herunder nye leveringskanaler, og før ny teknologi tas i bruk.

Undersøkelsesplikt

Den nye hvitvaskingsloven utvider undersøkelsesplikten til å omfatte forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering, i tillegg til transaksjoner. Undersøkelsesplikten er dermed utvidet til å inkludere en vurdering av kundens atferd.

Informasjonshåndtering

Plikten til å utlevere opplysninger til Økokrim etter begjæring er nærmere presisert i den nye hvitvaskingsloven, og det er ikke en forutsetning at den rapporteringspliktige selv har rapportert om en mistenkelig transaksjon eller aktivitet for at vedkommende skal ha plikt til å utlevere opplysninger.

Virtuell valuta

For å møte den store veksten i verdien og antallet virtuelle valutaer inneholder den nye hvitvaskingsloven en forskriftshjemmel for å kunne utvide reglene til å gjelde for oppbevaringstjenester for virtuell valuta og vekslere mellom vanlig og virtuell valuta.

Kundetiltak

Etter den nye hvitvaskingsloven er begrepet «kundekontroll» erstattet med «kundetiltak», dvs. verifisering av kunders eller disponenters identitet.

Etter den eldre hvitvaskingsloven hadde man en plikt til kundetiltak dersom det forelå mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering, eller dersom verdien på transaksjonen var over 100.000 kroner.

Den nye loven stiller strengere krav til kundetiltak, eksempelvis ved at rapporteringspliktige må gjennomføre kundetiltak ved helt eller delvis elektroniske transaksjoner som overstiger 8.000 kroner og hvor kunden ikke har et etablert kundeforhold til den rapporteringspliktige.

For spillselskaper vil tilsvarende grense for alle enkeltstående transaksjoner være 16.000 kroner.

Overtredelsesgebyr

Den nye hvitvaskingsloven innfører et nytt sanksjonssystem med overtredelsesgebyrer opp til 9 eller 44 millioner kroner for henholdsvis finansinstitusjoner og andre aktører. Slike gebyrer kan ilegges foretak samt styremedlemmer, daglige ledere og andre ansatte som har utvist grov uaktsomhet eller forsett.

Veien videre

Brækhus anbefaler at virksomheter innledningsvis gjennomgår sine rutiner for hvitvasking og oppdaterer risikovurderingen. Opplæring av ansatte og samordning med hvitvaskingsansvarlig er også avgjørende for å kunne håndtere egne hvitvaskingsrutiner og oppfylle pliktene i den nye hvitvaskingsloven.

Vår avdeling for Selskapsrett og Finans bistår med alt fra transaksjoner og finansiering til compliance og stillingsinstrukser, omstillinger og restrukturering.

Flere av våre advokater har arbeidet som konsernadvokat hos noen av de største finansinstitusjonene i Norge, og vi yter kompetent rådgivning og bistand ved avtaleinngåelse, forhandlinger, og tvister og har fokus på verdiskapning for våre klienter.