Brækhus i DN: I prinsippet kan to hobbyspillere dele førsteplass i en pokerturnering, men kun én av dem må betale skatt

Pokergevinster – uansett størrelse – er nå skattefrie, så lenge gevinstene ikke er tilfeldige og pokerspilleren ikke driver virksomhet.

Partner i Brækhus advokatfirma Brede A. Haglund skriver i Dagens Næringsliv om ny utvikling av skattereglene for pokerspillere. 

Skatt på pokerinntekter er blitt et stadig viktigere tema etter inntoget av nettpoker i 2003. Skattemyndighetene har benyttet to regelsett ved skattlegging av slike inntekter:

  • alle gevinster over 10.000 kroner er skattepliktige som «tilfeldig gevinst» (skatteloven § 5-50)
  • skattereglene om næringsvirksomhet der nettoresultatet av alle spill er skattepliktig.

Få profesjonelle pokerspillere blir skattepliktige etter virksomhetsreglene. For pokerspillere flest har altså gevinster over 10.000 kroner vært skattepliktige. Mindre gevinster har ikke vært skattepliktige, men hverken tap eller andre kostnader har gitt rett til fradrag. Regelen har medført urimelige resultater med skatt på negative nettoresultat.

Våren 2016 avsa Gulating lagmannsrett en dom der pokerspilleren Middelthon opprinnelig hadde blitt skattlagt etter skattereglene om næringsvirksomhet. Han la frem kostnader knyttet til pokeraktiviteten – som i realiteten viste et underskudd, et underskudd som kunne gi rett til fradrag. 

Skattemyndighetene argumenterte da at pokerspilleren isteden skulle beskattes etter reglene om «tilfeldig gevinst» og skattlegges for alle gevinster over 10.000 kroner – uten fradrag for tap og kostnader.

Ting- og lagmannsretten overprøvde skattemyndighetenes løsning. På bakgrunn av pokerspillerens ferdigheter og omfanget av hans spill kom retten til at gevinstene ikke var tilfeldige. Fordi heller ikke vilkårene for skatt etter virksomhetsreglene var oppfylt, fantes ingen hjemmel til å beskatte inntektene.

Dermed oppsto et tomrom der alle inntektene ble ansett skattefrie.

Selv om dommen fra lagmannsretten virket som en rimelig kursendring av det gjeldende regelverket, synes skattekontoret å innta en nærmest uendret posisjon. Brækhus Advokatfirma har hatt en klagesak hos skattekontoret med mange likhetstrekk som lagmannsrettssaken. Vi argumenterte med at det ikke var hjemmel til å beskatte inntekten.

Skattekontoret avviste likevel vår argumentasjon, blant annet med begrunnelse at aktiviteten ikke tidligere hadde vært klassifisert som virksomhet. De oppfattet derfor saksforholdene såpass ulikt at gevinstene måtte være «tilfeldige». Dette ville innebære betydelig skatt for vedkommende, som i realiteten hadde lidd tap på spillet.

Det anså vi urimelig og som en meget snever tolkning av lagmannsrettens dom. Saken ble dermed sendt til behandling i Skatteklagenemnda.

Før saken ble behandlet av Skatteklagenemnda, ble den vurdert og forberedt av nemndas sekretariat. I sin innstilling vurderte sekretariatet Middelthon-dommen slik at skatteplikten ikke kunne være betinget av at pokerspilleren tidligere er beskattet etter virksomhetsreglene.

Deretter kom sekretariatet til at regelen om «tilfeldig gevinst» ikke gir grunnlag til beskatning i dette tilfellet. Det ble derfor innstilt på en reversering av skattekontorets skattlegging.

Skatteklagenemnda sluttet seg til innstillingen og traff enstemmig vedtak om at skatteplikten og tilleggsskatten skulle bortfalle. Utfallet er en stor seier både for vår klient og det norske pokermiljøet for øvrig.

Hva nå?

Gjennom de tre skattemessige klassifiseringene som nå finnes (to for hobbyspillere, én for profesjonelle), er det en betydelig regulatorisk usikkerhet for pokerspillere.

  • Verst ut kommer hobbyspilleren, som må betale skatt på gevinster over 10.000 kroner, uten mulighet til å få fradrag for sine tap.
  • Hobbyspillere som er dyktige nok til at gevinstene ikke er «tilfeldige», slipper all skatt.
  • I prinsippet kan derfor begge de to hobbyspillerne dele førsteplass i en pokerturnering, men kun én av dem får skatt på sin gevinst.

Det sier seg selv at det er vanskelig å klassifisere aktiviteten under en av de tre kategoriene. Hvordan skattemyndighetene og lovgiver stiller seg til denne utfordringen, gjenstår å se. Inntil videre er det pokerspillere i tomrommet som sitter med best kort på hånden.

Les artikkelen i DN her