Sakens bakgrunn

S

Bemanningsselskapet Semco Maritime AS hadde over en lengre periode leid ut to arbeidstakere til oljeselskapet Aker BP. Aker BP hadde etablert en ordning på virksomhetsnivå for resultatbonus til sine ansatte basert på selskapets overskudd. Bonusordningen var gjort gjeldende for alle «fast ansatte i Aker BP (inkludert lærlinger)». Fra 2013 hadde bonusutbetalingen variert fra kr 45 000 til kr 75 000 for ansatte i tilsvarende stillingskategorier som de to innleide.

De innleide ble holdt utenfor bonusordningen og gikk til sak mot bemanningsselskapet. De fremsatte krav om utbetaling av bonus tilsvarende det de ville mottatt dersom de var fast ansatte i Aker BP. I tingretten fikk de to innleide arbeidstakerne medhold. Lagmannsretten kom til motsatt resultat. De to innleide arbeidstakerne anket saken videre til Høyesterett og vant saken der.

Sakens spørsmål

Spørsmålet i saken for Høyesterett var om de to innleide arbeidstakerne hadde rett til selskapsbonus på lik linje med de faste ansatte i innleieselskapet med hjemmel i regelen om likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår ved utleie fra bemanningsforetak.

De innleide mente at selskapsbonusen var å regne som lønn og derfor omfattet av likebehandlingsregelen. Det ble argumentert for at bonusordningen innebar et element knyttet til den individuelle arbeidsprestasjonen. Utleieselskapet mente at en selskapsbonus basert på selskapets måloppnåelse ikke kunne være omfattet av lønnsbegrepet fordi det ikke kunne knyttes til den enkeltes arbeidsprestasjon.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett vurderte om selskapsbonusen var omfattet av regelen om likebehandling av «lønn» i arbeidsmiljøloven § 14-12a (1) bokstav f. Bestemmelsen kom inn i arbeidsmiljøloven i 2012 den hensikt å implementere EUs vikarbyrådirektiv fra 2008 der formålet er å beskytte innleide arbeidstakere ved å sikre likebehandling med faste ansatte. Høyesterett vurderte at bonusordningen i selskapet var en form for resultatlønnsordning på gruppenivå for de ansattes samlede innsats i det foregående året. Bonusen hadde derfor et element knyttet til arbeidsprestasjon.

Den enstemmige konklusjonen i Høyesterett var at bonusordningen i selskapet var omfattet av lønnsbegrepet, og at de innleide derfor hadde krav på samme bonus som faste ansatte i innleieselskapet. Høyesterett la vekt på målsettingen om å oppnå reell likestilling i avlønningen av faste ansatte og innleide arbeidstakere.

Utleieselskapet ble dømt til å betale bonus til de to innleide ansatte. Det er også verdt å merke seg at det ble gjort fradrag for bonus i en periode der den ene arbeidstakeren var permittert.

Dommen viser at bemanningsforetak må forholde seg til at bonus både som følge av både individuelle prestasjoner og prestasjoner på gruppenivå, inngår i lønnsbegrepet og omfattes av likebehandlingsregelen. Bonusordninger vil være omfattet så lenge det dreier seg om vederlag for arbeid. Dette gjelder uansett om det er individuelle bonusordninger eller ordninger på virksomhetsnivå.

Dommen har betydning for bemanningsforetak, men også for virksomheter som leier inn arbeidstakere ettersom de på nærmere vilkår er solidaransvarlige etter arbeidsmiljøloven § 14-12c for utbetalinger av lønn, feriepenger og eventuell annen godtgjøring etter kravet om likebehandling.

***

4.11.2020