Derfor kan uskifte bli dyrere enn du tror
Mange opplever uskiftet bo som den naturlige løsningen når en ektefelle dør. Man slipper et komplisert oppgjør i en vanskelig periode, og kan beholde hverdagen omtrent som før. For den som faktisk sitter i uskiftet bo livet ut, er ordningen sjelden noe problem.
Mister man sin ektefelle i ung alder, er det ikke imidlertid alltid realistisk å sitte i uskiftet bo resten av livet. I denne artikkelen får du en oversikt over de økonomiske konsekvensene et uskifte kan få for den gjenlevende ektefellen ved et senere skifte.
Hva er uskifte, og hvorfor er det populært?
Uskifte innebærer at arveoppgjøret etter avdøde utsettes. Gjenlevende ektefelle overtar samtlige eiendeler og all gjeld og disponerer disse som sine egne, med enkelte begrensninger ved utdeling av større gaver og forskudd på arv. Arveoppgjøret til barna skjer enten når gjenlevende dør, eller på et tidligere tidspunkt dersom gjenlevende velger å skifte mens han eller hun fortsatt lever.
For mange familier er dette problemfritt. Lengstlevende beholder boligen, sparemidlene og hverdagen, og barna arver sin del på et naturlig tidspunkt. Det er likevel verdt å kjenne til de ulempene ordningen kan medføre, særlig for dem som er relativt unge, har betydelig formue, eller der livet kan ta nye retninger.
Potensielle ulemper ved uskifte
Skjevdelingsretten bortfaller ved uskifte
Har gjenlevende verdier han eller hun tok med seg inn i ekteskapet, eller har mottatt som arv eller gave under ekteskapet, kan disse normalt kreves holdt utenfor når ektefellenes formue skal deles før et arveoppgjør. Dette kalles skjevdeling.
I et uskiftet bo faller skjevdelingsretten bort ved et senere skifte av uskifteboet. Alle verdier anses å tilhøre de to ektefellene med en halvpart hver, uavhengig av opprinnelse. En fritidseiendom gjenlevende arvet fra egne foreldre under ekteskapet, vil ved et skifte fra uskifteboet inngå fullt ut i beregningsgrunnlaget. Det samme gjelder en aksjeportefølje som består av investeringer gjenlevende gjorde før ekteskapets inngåelse, eller som stammer fra arv. Ved et senere skifte av uskiftet bo, deles alt likt mellom den avdødes arvinger og den gjenlevende ektefellen, før arven fordeles mellom den avdødes arvinger. Resultatet kan bli at den lengstlevende ektefellens skjevdelingsmidler, enten det fritidseiendom, aksjer eller annet, må deles med førstavdødes arvinger.
Verdistigning under uskifte
Ifølge arveloven skal et skifte baseres på verdiene på skiftetidspunktet, ikke på verdiene da førsteavdøde ektefellen gikk bort. Det betyr at dersom boet har vokst i mellomtiden – gjennom eiendomsprisvekst, kjøp og salg aksjer eller fondssparing – er det den forhøyede verdien som legges til grunn.
For å gjøre dette konkret: Se for deg et bo med samlede nettoverdier på 10 millioner kroner ved ektefellens bortgang. Uten testament gjelder arvelovens standardregel: gjenlevende arver én fjerdedel, og barna tre fjerdedeler av avdødes verdier.
Velger gjenlevende å skifte umiddelbart, er avdødes andel 5 millioner. Gjenlevende arver 1,25 mill., barna mottar 3,75 mill.
Velger gjenlevende å sitte i uskiftet bo, og boet har vokst til 18 millioner ti år senere, er regnestykket et annet. Avdødes andel er nå 9 millioner. Gjenlevende arver 2,25 mill., barna mottar 6,75 mill. Det innebærer en økning på 3 millioner fra barna sin side, beregnet av verdier gjenlevende selv kan ha bygget opp.
Nye midler kan flettes inn i boet
Mange mottar etter ektefellens bortgang livsforsikring, gruppelivsforsikring fra arbeidsgiver eller arver egne foreldre. Midlene er utvilsomt gjenlevendes egne – og kan brukes fritt. Men dersom de er i behold på skiftetidspunktet, inngår de i uskifteboet og halvparten anses som den avdødes arv.
Loven gir her en sikkerhetsventil: gjenlevende kan kreve et delskifte slik at slike midler holdes utenfor boet. Fristen er imidlertid tre måneder fra midlene ble mottatt.
Situasjoner der ulempene ved uskifte kan bli særlig merkbare
Mange tar valget om uskifte i en vanskelig periode, uten å tenke over at livet kan arte seg annerledes enn man forventer. Her er noen eksempler på situasjoner der ulempene ved uskifte kan bli mer synlige:
- Nytt ekteskap eller samboerskap: gifter gjenlevende seg på nytt, faller uskifteretten umiddelbart bort og boet må skiftes. Det samme gjelder hvis den lengstlevende har hatt samboer i minst to år eller har, har hatt eller venter barn med den nye samboeren.
- Livsendringer man ikke forutså. Reglene for råderett over uskifteboet begrenser muligheten til å gi bort større gaver eller forskudd på arv. Noen opplever at de ønsker å disponere midlene friere enn uskiftereglene tillater, og velger derfor å skifte på et senere tidspunkt.
- Særkullsbarn krever skifte: Avdødes særkullsbarn må samtykke til at gjenlevende kan sitte i uskifte. Dersom en sitter i uskifte basert på særkullsbarns samtykke, kan samtykket på et hvert tidspunkt trekkes tilbake med mindre annet er avtalt.
Uskifte kan fortsatt være riktig – men velg det bevisst
De ovennevnte poengene innebærer ikke at uskifte er feil. For den som er godt opp i årene, ikke forventer at livet tar store nye retninger, og er innstilt på å sitte i uskiftet bo frem til sin egen bortgang, kan ordningen fungere utmerket.
Poenget er at valget bør tas på grunnlag av faktisk innsikt i konsekvensene. Noen spørsmål det er verdt å stille seg:
- Er det realistisk at jeg kan inngå nytt samliv eller ekteskap?
- Har jeg verdier som kan klassifiseres som skjevdelingsmidler?
- Vil jeg trolig motta arv eller forsikringsutbetalinger i nær fremtid?
- Er formuen min i sterk vekst?
Trenger du bistand?
Hos Brækhus Advokatfirma jobber vi daglig med arverett, økonomisk familierett og andre privatrettslige fagområder. Vi bistår ektefeller, gjenlevende og arvinger med å finne løsninger som faktisk passer deres familie og livssituasjon. Ta kontakt med oss for en samtale om din livssituasjon og dine behov.
