Slik kan tomme kontorbygg i randsonene faktisk bli boliger

Bygningsmyndighetene behandler «kontor til bolig»-prosjekter som nybygg: Alle dagens dyre, tekniske krav må oppfylles. En ny unntakshjemmel gjør det unødig.

Skrevet av Oscar Bang-Ellingen (Brækhus Advokatfirma) og Øyvind Asbjørn Karlsen (Karlsen & Nordseth Entreprenør AS)

Det bygges for få boliger. Prisene øker, og for unge mennesker uten foreldrehjelp er det vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet i de store byene. Samtidig står kontorbygg i storbyenes randsone mørke store deler av døgnet, slik Due-Andresen beskriver i DNs eiendomsspalte 13. januar («Bygg boliger fremfor kontorbygg i Oslos randsoner»).

Ved å bygge om eksisterende kontorbygg til boliger kan vi få flere boliger, lavere CO₂‑utslipp og mindre press på naturarealer – uten å sprenge budsjettene til hverken utbyggere eller boligkjøpere.

Den nye plan- og bygningsloven § 31–4 muliggjør ombygging av eksisterende kontorlokaler til boliger i større grad enn tidligere. Lovbestemmelsen åpner for å gi unntak fra en rekke fordyrende tekniske krav. Unntak som er helt nødvendige for at ombyggingsprosjekter av kontor til bolig skal være økonomisk gjennomførbart.

Problemet er at kommunene i liten grad har tatt i bruk pbl. § 31-4, og mulighetene den gir ved ombygging av eksisterende kontorbygg til boliger.

I dag behandler kommunen/bygningsmyndigheten «kontor til bolig»-prosjekter ofte som om bygget var nytt: Alle dagens tekniske krav kreves oppfylt, uten reell bruk av unntakshjemmelen.

Prosjektene kan ofte bære kostnadene til bedre brannskiller, nye rømningsveier og oppgradert teknisk sikkerhet – men ikke samtidig en full «nybyggpakke» på alle øvrige krav. Da havarerer økonomien, spesielt i randsoner der leie- og salgsnivåene er lavere enn i sentrum.

En slik praktisering av lovens unntakshjemmel er ikke bare i strid med lovendringens formål, se nedenfor, men hindrer også tilstrekkelig boligbygging.

Formålet med lovendringen i pbl. § 31–4 var nettopp at kommunene fremover skal få mulighet til å «stille et kravnivå som lar seg oppfylle i praksis», ifølge Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) 64 L, 2020–2021.

Lovendringen skal også gi kommunene «større mulighet knyttet til f.eks. tomme lokaler og manglende liv i bysentrum».

Problemet ved ombygging av kontorlokaler til boliger er derfor ikke loven. Stortinget skal ha honnør for lovendringen. Det er kommunene som er å klandre for at ombyggingsarbeider fra kontor til bolig skjer i liten grad.

Lovgiver har vært uvanlig tydelig i sin oppfordring til kommunene om å ta i bruk pbl. § 31-4, og gi unntak fra fordyrende tekniske krav ved ombygging av kontor til bolig:

«En forutsetning for en vellykket gjennomføring av forslag til lovendringer er at kommunene tar i bruk det økte handlingsrommet som et revidert regelverk gir».

Hvis vi mener alvor med å få flere boliger, redusere CO₂-utslipp og skåne naturarealer, må vi se på eksisterende kontorbygg som en del av boligpolitikken – ikke bare som et kontormarkedsproblem.

Oppfølgeren bør nå være at det først omreguleres fra kontor til bolig, og deretter at kommunen tar i bruk mulighetene som ligger i pbl. § 31–4 når søknadene om bruksendring fra kontor til bolig kommer inn. Slik kan de tomme kontorbyggene Due-Andresen beskriver bli til de boligene byene mangler.

Denne kronikken ble publisert i Dagens Næringsliv 14. januar 2026