De vanskelige økonomiske tidene har mange konsekvenser. For bankene innebærer det ofte økt tapsrisiko. I denne episoden av Lovlytt forteller Frank C. Aase og Therese Hellem om hva bankene kan foreta seg for å begrense risikoen for tap dersom låntakers økonomi svikter. Programleder Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd.
Brækhus inviterer til en praktisk og eksamensrettet manuduksjon som oppsummerer faget selskapsrett den 15. november.
På manuduksjonen ser vi på ulike eksamensrelevante emner innen aksjeselskapers rettsforhold.
Eksamensforelesningen holdes av våre spesialiserte advokater som jobber selskapsrettslige problemstillinger:
Sted: Høyres Hus, Stortingsgata 20 (Vis-à-vis Brækhus Advokatfirma)
Tid: Tirsdag 15. november kl. 16:00
Det blir mingling med servering av pizza og drikke etter forelesningen.
Deltakelse er gratis, men du må melde deg på.
Brækhus inviterer til en praktisk og eksamensrettet manuduksjon i dynamisk tingsrett 23. november.
Foredragsholdere er advokat Therese Hellem og partner Audun Kleppestø, som begge er tilknyttet vår avdeling for selskapsrett og finans. Både Therese og Audun arbeider med restrukturering og insolvens, og de har omfattende erfaring med blant annet konkurs- og panterettslige problemstillinger, inkludert reglene om kreditorbeslag og omstøtelse. Audun er også fast bostyrer ved Oslo tingrett.
Therese og Audun vil gjennomgå ulike, eksamensrelevante temaer innen den dynamiske tingsretten, med særlig fokus på:
Sted: Høyres Hus, Stortingsgata 20 (Vis-à-vis Brækhus Advokatfirma)
Tid: Onsdag 23. november kl. 16:00
Det blir mingling med servering av pizza og drikke etter forelesningen.
Deltakelse er gratis, men du må melde deg på.
For tredje gang gjester advokat Therese Hellem Lovlytt-studioet for å oppdatere oss på rettsutviklingen innen rettsvern. Høyesterett har opphevet Lagmannsrettens avgjørelse om rettsvern for erverv av løsøre, og Hellem og partner Audun Kleppestø tar lytterne igjennom Høyesteretts avgjørelse og hvilke praktiske konsekvenser avgjørelsen har for næringsdrivende. Programleder Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd.
Jussen er dynamisk. Lagmannsretten har nå avsagt en oppklarende rettsavgjørelse om kravet til overlevering av løsøre ved salg. Advokat Therese Hellem er tilbake i LOVLYTT for å snakke om den nye utviklingen på rettsområdet som har funnet sted i etterkant av hennes forrige besøk og LOVLYTT-episoden Viktigheten av rettsvern: sikkerhet mot inngrep fra konkurrerende rettighetshavere fra januar 2021. Etter denne episoden har saken som diskuteres blitt behandlet av Høyesterett og fått et nytt resultat. Hør Lovlytt episode publisert 24. januar 2022 for oppdatert informasjon om temaet. Programleder Ida Brabrand. Produsert av Øystein Weibell/Kanonlyd.
I en artikkel av 07.01.2021 tok vi i Brækhus opp viktigheten av å etablere rettsvern ved erverv av rettigheter. Særlige problemstillinger knyttet til etablering av rettsvern ved overdragelse av løsøre ble fremhevet. Som redegjort nærmere for i vår artikkel og i vår Lovlytt-episode av 04.01.2021, følger det av teori og eldre praksis at rettsvern for overdragelse av løsøre, normalt forutsetter overlevering. Overleveringskravet kan imidlertid skape utfordringer i praksis, særlig i forretningslivet.
I en sak om advokatansvar for Oslo tingrett i 2020, mellom advokatfirmaet DLA Piper og Aurstad Maskinutleie AS, var rettsvern ved overdragelse av løsøre et spørsmål av avgjørende betydning for rettens vurdering av om det foreslå ansvarsgrunnlag. I anledning rettens vurdering av hvorvidt det var etablert rettsvern ved overdragelsen av en maskinpark mellom to søsterselskaper, tok retten til orde for at overleveringskravet bestod. Dette til tross for at overdragelsen formelt og faktisk var gjennomført i forlengelsen av et «sale-and-leaseback»-arrangement.
«Retten er enig med saksøkte i at generelle rimelighetsbetraktninger tilsier at det bør oppnås rettsvern i et typetilfelle som dette, hvor det beviselig er gjennomført en reell transaksjon og hensynet til notoritet er ivaretatt. En er imidlertid her på et område hvor rettstekniske hensyn gjør seg gjeldende».
Til tross for at de faktiske forholdene i saken tilsa at overlevering ikke var hensiktsmessig, syntes tingretten å støtte seg på hensynet til forutsigbarhet og rettsteknisk enkle løsninger, hvilket er sentrale hensyn bak rettsvernsreglene generelt.
Avgjørelsen etterlot imidlertid næringsdrivende i en viss uvisshet, da det forble usikkert hvordan man eventuelt skal håndtere overdragelser av løsøre som ikke nødvendiggjør fysisk overlevering, og spørsmålet ble hvordan, og eventuelt i hvilken grad det er mulig å konstruere arrangementer som oppfyller overleveringskravet.
Avgjørelsen fra Oslo tingrett ble imidlertid anket til lagmannsretten, og mens Oslo tingrett ikke fant tilstrekkelig grunnlag for å fravike overleveringskravets tilsynelatende absolutte karakter, fant Borgarting lagmannsrett grunnlag for å fravike overleveringskravet i tilfeller der kravet til notoritet er tilstrekkelig ivaretatt på andre måter.
Borgarting lagmannsrett fremhevet at mens de øvrige, formalistiske rettsvernsaktene er lovfestet, har overleveringskravet oppstått gjennom teori og eldre praksis. I særlig nyere teori er det imidlertid ikke antatt at overleveringskravet gjelder uten unntak, men hvilke unntak som er aktuelle har ikke nødvendigvis vært avklart.
Basert på lagmannsrettens gjennomgang av teorien ble det lagt til grunn at eventuelle unntak fra overleveringskravet må baseres på de konkrete omstendighetene ved overdragelsen og særlig hvorvidt det kan konstateres at kravet til notoritet er tilstrekkelig ivaretatt:
«Selv om et krav om overlevering av løsøre i noen tilfelle vil kunne være nødvendig for å beskytte kreditorene, gjelder saken her en overdragelse som er fullt ut gjennomført og som det er en betydelig grad av notoritet og publisitet rundt»
Basert på de konkrete omstendighetene rundt overdragelsen mellom søsterselskapene, herunder at avtalen var behandlet av selskapenes generalforsamlinger og styre, at avtalen var kunngjort gjennom Foretaksregisteret, at overdragelsen var bokført hos begge selskaper og at pant i maskinene deretter var registrert i løsøreregisteret, fant lagmannsretten grunnlag for å konkludere med at overdragelsen som sådan var reell og oppfylte notoritetskravet.
Å eventuelt skulle pålegge selskapene et ytterligere krav om overlevering – en handling som ikke var en forutsetning i avtalen mellom selskapene – fant lagmannsretten ikke grunnlag for.
At en fysisk overlevering ville vært meget kostbart i den aktuelle saken var ellers ikke avgjørende for lagmannsretten, men lagmannsretten fant like fullt grunn til å bemerke at kostnaden eventuelt ville bidratt til å undergrave de bedriftsøkonomiske hensyn som ofte ligger bak slike omorganiseringer. Mellom linjene er det nok grunn til å lese dette slik at retten har lagt en viss vekt på at overlevering i denne saken ville ha vært en helt unødvendig formaløvelse, uten noen praktisk realitet for partene.
Lagmannsretten konkluderte deretter med at rettsvern var oppnådd i den aktuelle saken.
At lagmannsretten nå uttrykkelig har tatt til orde for at det kan oppstilles unntak fra overleveringskravet, må kunne påstås å innebære en etterlengtet rettsavklaring. Lagmannsrettens standpunkt legger til rette for enklere og mer praktiske løsninger for næringslivet ved at strenge formalitetskrav ikke skal stå i veien for forretningsmessige transaksjoner.
Samtidig er det klart at når lagmannsretten nå tilsynelatende formulerer en skjønnsmessig rettssetning der omstendighetene rundt transaksjonen vil kunne være avgjørende for om det er etablert tilstrekkelig rettsvern eller ikke, nødvendiggjør det konkrete vurderinger, som det igjen vil kunne oppstå tvister om. Lovgivers ønske om forutsigbarhet og rettstekniske enkle regler for etablering av rettsvern generelt, fravikes for løsøre, slik at det ikke kan utelukkes at domstolene vil kunne se en økning av slike rettsvernssaker i fremtiden.
Therese Hellem tar opp samme tema i Brækhus’ podkast Lovlytt.
Ved erverv av rettigheter kreves etablering av rettsvern for at ervervet skal gis nødvendig sikkerhet mot inngrep fra tredjepersoner. Rettsvern etableres ved såkalte rettsvernsakter, der den nødvendige handlingen varierer etter formuesgodets art. Ved unnlatt gjennomføring av rettsvernsakten løper det en risiko for at rettigheter «ekstingveres» – altså at retten utslettes og tapes til fordel for en tredjeperson.
En av de mest kjente rettsvernsaktene er tinglysning av erverv av fast eiendom. Ved registrering av ervervet i grunnboken vil eiendomsretten være sikret mot konkurrerende rettigheter. Rettspraksis vitner om enkelte tilfeller der ren forglemmelse har medført manglende tinglysning av eiendomservervet, hvilket igjen har ledet til rettighetstap. Videre kan manglende tinglysning av erverv av fast eiendom skape problemer i det daglige for eiendomsinvestorer som bevisst unnlater å tinglyse sitt erverv for å spare dokumentavgift i påvente av et videresalg. Eiendomsinvestorer som unnlater å tinglyse i håp om å spare dokumentavgiften vil nemlig løpe en risiko for rettighetstap dersom selger havner i økonomiske problemer, eller dersom selger gjennomfører et dobbeltsalg av eiendommen.
For alminnelig løsøre, herunder motorvogner, innbo, anleggsmaskiner, varelager mv., kreves overlevering for å sikre rettsvern. Sammenlignet med tinglysningskravet for fast eiendom, er det ikke like enkelt å skape notoritet for overleveringskravet Lovgivers tanke er imidlertid at fysisk besittelse gir ihendehaver legitimasjon, og ønsket er at utenforstående skal kunne stole på denne legitimasjonen.
At «overleverings»-kravet ikke nødvendigvis er like etterprøvbart som for eksempel tinglysning, og således kan skape rom for tvil og konflikt, er illustrert ved en rettsavgjørelse fra Oslo tingrett i 2020. Et «sale and leaseback»-arrangement mellom to søsterselskaper som drev entreprenørvirksomhet, innebar at den formelle overdragelsen av anleggsmaskiner fra det ene søsterselskapet til det andre, ikke ble etterfulgt av noen fysisk overlevering. Da søsterselskapet som opprinnelig solgte anleggsmaskinene og deretter leaset maskinene gikk konkurs, beslagla bostyrer anleggsmaskinene og henviste til at rettsvernsakt ikke var gjennomført.
Til tross for at domstolene både anerkjente at det rent faktisk var gjennomført et kjøp, og at rimelighetsbetraktninger tilsa at et krav om fysisk overlevering burde kunne fravikes i et slikt tilfelle, konkluderte tingretten med at overleveringskravet, slik rettstilstanden er per i dag, langt på vei er absolutt.
Lovgivers ønske om regler som er forutsigbare og enkle å håndheve trumfer rimelighetsbetraktninger. Uavhengig av typen formuesgode og rettsvernsakten er det overveiende hensynet rettsteknisk, enkle regler. Dette understreker viktigheten av etablering av rettsvern for alle formuesgoder. Viktigheten av bevissthet rundt rettsvernskravet for overdragelse av løsøre er særlig viktig all den tid fysiske handlinger ikke alltid er like etterprøvbare som formelle registreringer, samtidig som overdragelsesarrangementer der fysisk overlevering unnlates stadig er vanlig for mange næringsdrivende.
Therese Hellem tar opp samme tema i Brækhus’ podkast Lovlytt.
I årets første episode av Lovlytt snakker advokat Therese Hellem om hvordan man sikrer seg mot inngrep fra tredjepersoner i forbindelse med erverv av rettigheter og hvorfor manglende etablering av rettsvern stadig leder til tap for alminnelige forbrukere og næringsdrivende. Programleder Ida Brabrand. Produsert av Øystein Weibell/Kanonlyd.
Advokat Therese Hellem fra Brækhus’ finans og insolvensavdeling er tilbake for å snakke om styrets forvaltnings- og tilsynsplikt. Aksjelovens krav til forsvarlig forvaltning og tilsyn utgjør en av de mest grunnleggende pliktene for styret, og plikten ligger til grunn for øvrige lovfestede plikter. I dagens episode av Lovlytt ser vi nærmere på hva forvaltnings- og tilsynsplikten innebærer og i hvilke tilfeller ansvarsproblematikken blir aktuell. Programleder Eivind Arntsen Produsert av Øystein Weibell/Kanonlyd.
