Hvert år vurderes og rangeres advokatfirmaer over hele verden av Legal 500. Rangeringene baseres på tilbakemeldinger fra klienter og andre markedsundersøkelser. Også i år rangeres Brækhus som Leading Firm.
I årets utgave av Legal 500 oppnår 19 av våre advokater, spredt over ulike 6 fagområder, anerkjennelse for sin spesialistkompetanse.
Partnere Alexander Mollan og Julius Berg Kaasin oppnår i tillegg individuelle rangeringer og er rangert i kategorien ‘Next Generation Partner’. Alexander rangeres for sin inngående ekspertise på fagområdet TMT (Teknologi, media og telekommunikasjon) og Julius rangeres for sin kompetanse på fagområdet Intellectual property.
De fagområdene hvor vi mottar anerkjennelse i Legal 500, representerer kjernevirksomhetsområder for Brækhus, hvor vi har sterke kompetansemiljøer.
‘Highly competent, proactive and we were involved well along the way.’
‘Our experience with Brækhus is that they always seek the right expertise from the right person so that challenges and problems can be highlighted quickly. This means that the right solutions are chosen in a short time.’
A very nice, friendly, cooperative and resolutive team. They are always willing to help and support you in your cases, propose alternative ideas and solutions, and be honest and clear about your situation.’
An extremely high level of expertise, insight and experience that we as clients can capitalise on. Not least very quick responses to inquiries.’
Flytoget har nylig kommet seirende ut i en prinsipiell opphavsrettssak som gjaldt gjenbruk av kravspesifikasjoner i anbudsprosesser for IT-anskaffelser. En tidligere leverandør saksøkte Flytoget som hevdet at gjenbruk innebar brudd på deres opphavsrett. Dette var Oslo tingrett ikke enig i og frifant Flytoget. Advokat og assosiert partner Julius Berg Kaasin og advokatfullmektig Karna Fog fra Brækhus bisto Flytoget i saken.
Saken startet da Flytoget engasjerte konsulentselskapet Tellmann Executive Advisors for å hjelpe med en anskaffelsesprosess for IT-driftstjenester i 2013. Tellmann utarbeidet en kravspesifikasjon basert på sin egen mal i samarbeid med Flytoget.
Da Flytoget igjen skulle anskaffe tilsvarende tjenester i 2022, ønsket de å gjenbruke kravspesifikasjonen fra 2013 som et utgangspunkt. Dette ble ikke akseptert av Tellmann, og saksøkte Flytoget for urettmessig utnyttelse av deres åndsverk. Flytoget på sin side hevdet at avtalen fra 2013 gav dem rett til å gjenbruke kravspesifikasjonen i 2022. Flytoget hevdet også at kravspesifikasjonen ikke var beskyttet av opphavsrett og at det derfor ikke forelå noe inngrep.
Retten konkluderte med at Flytogets gjenbruk av kravspesifikasjonen var tillatt etter avtalen. Retten påpekte at avtalen gav Flytoget rett til å benytte resultater av tjenesten, og spesifikasjoner og lignende materiale var også eksplisitt angitt som slike resultater.
«Vi er fornøyde med at retten var enige med oss i at den aktuelle bruken fulgte klart av avtalen mellom partene», sier Assosiert partner og advokat Julius Berg Kaasin som sammen med advokatfullmektig Karna Fog bistod Flytoget i saken.
Avgjørelsen er nå rettskraftig, og gir nyttig veiledning av rettighetsregulering av materiale som utarbeides i anskaffelser og andre leveranseprosjekter, særlig på IT-området.
Denne saken illustrerer Brækhus sin betydelige kompetanse på IP-tvist. Det er verdt å merke seg at Brækhus forrige uke ble kåret til årets beste advokatfirma for varemerke av Managing IP Awards i London, en anerkjennelse som ytterligere understreker IP-teamets og ekspertise innen immaterielle rettigheter.
Brækhus kåret til årets beste advokatfirma for varemerke
I går kveld ble Brækhus kåret som vinner i Managing IP Awards’ årlige prisutdeling i London. I kategorien «Trademark (Law firms)» var Brækhus’ IP-team nominert sammen med andre markedsledende advokatfirmaer i Norge.
Prisen ble utdelt på en høytidelig seremoni med over 550 gjester var til stede i salen. Julius Berg Kaasin og Karna Fog var til stede og mottok prisen på vegne av IP-teamet i Brækhus.
– Vi er veldig stolte av anerkjennelsen som vårt IP-team nå har fått, sier Atle Carlsen managing partner i Brækhus. – Det er veldig inspirerende å se hvordan teamet på kort tid har bygget opp en sterk posisjon i en konkurranseutsatt bransje, legger han til.
Brækhus’ IP-team består av assosiert partner Julius Berg Kaasin, advokatfullmektigene Karna Fog, Ingvild Aarskog og assosiert partner Ida Brabrand. Teamet bistår norske og utenlandske selskaper med etablering, kommersialisering og håndheving av varemerker i både Norge og utlandet.
Managing IP Awards regnes som den ledende prisutdelingen innenfor immaterielle rettigheter (IP). Hvert år samler analytikere informasjon fra tusenvis av selskaper, IP-aktører og deres kunder gjennom intervjuer, e-post og nettundersøkelser. Managing IP Awards har blitt arrangert i atten år og dekker et bredt spekter av IP-områder i over 30 jurisdiksjoner.
Klikk her for å se alle vinnerne og flere bilder fra prisutdelingen
Sommeren nærmer seg med stormskritt. Det betyr høysesong for jordbærsalg, uteservering, hotellbesøk og fornøyelsesparker. Men det betyr også ferieavvikling og innrulling av årets sommervikarer. Hvilke regler gjelder egentlig for arbeidsgivere som skal ansette sommervikarer? Hva er kravene til opplæring, arbeidstid og kan man si opp en sommervikar? I denne episoden av Lovlytt forklarer advokatfullmektig Karna Fog hvilke krav som stilles til arbeidsgivere som ansetter sommervikarer. Programleder er Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd.
Moderniseringsdirektivet kommer: Norske selskaper risikerer bøter på GDPR-nivå
EU ønsker å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, mye på grunn av økt ehandel. De nye reglene vil få store konsekvenser for norsk næringsliv.
EUs moderniseringsdirektiv tar sikte på å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, og stiller strengere krav til virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere. Regjeringen presenterte like før påske et lovforslag som tar sikte på å implementere direktivet i norsk rett.
I 2019 ble nye EU-regler om håndheving og modernisering av forbrukerbeskyttelse (Direktiv EU 2019/2161), bedre kjent som «moderniseringsdirektivet», vedtatt.
Direktivet tar sikte på å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, særlig på grunn av den økende handelen av varer og tjenester på nett.
Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) utførte nordmenn i 2021 betalinger og overføringer med internasjonale betalingskort på nettet for 231 milliarder kroner. Dette utgjør ca. 53 prosent av den totale handelen med slike kort.
Moderniseringsdirektivet vil også gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen. På bakgrunn av en omfattende høringsrunde la Regjeringen like før påske frem et lovforslag som tar sikte på å innføre moderniseringsdirektivet i norsk rett.
De nye reglene vil ha betydning for alle som selger varer og tjenester til forbrukere, og særlig de som driver netthandel. Foruten strengere regler for markedsføring overfor forbrukere innføres også skjerpede sanksjoner ved overtredelse av reglene, blant annet bøter inntil 4% av årlig konsernomsetning.
Alle virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere må derfor sette seg inn i og forberede seg på de nye reglene. Nedenfor finner du en overordnet gjennomgang av de viktigste endringene.
Strengere krav til salgsmarkedsføring og førpriser
Det innføres nye og strengere regler om å oppgi «før»-priser ved salg, tilbud og priskampanjer (salgsmarkedsføring). For det første stilles det krav til at førprisen må fremgå eksplisitt av salgsmarkedsføringen. Noe slikt absolutt krav gjelder ikke i dag.
Etter de nye reglene stilles det også krav om at det er den reelle førprisen som må oppgis. Dette er den laveste prisen produktet er solgt for i en viss periode før salget startet. Etter direktivet minimumskrav er denne perioden 30 dager. Departementet har foreslått å følge prismerkingsdirektivets hovedregel som har en referanseperiode på 30 dager. Tidligere var utgangspunktet i norsk rett, etter forvaltningspraksisen, en seksukersperiode. Departementet fremhever så at det nettopp er på grunn av en varierende praksis at de ønsker en ny regel som skal opprette en ny praksis som bygger på klare regler.
Ved fastsettelsen av reell førpris etter moderniseringsdirektivet er det også verdt å merke seg at salgsmarkedsføring overfor medlemmer av kundeklubber og lignende vil anses som markedsføring til allmenheten. Dette innebærer en endring av dagens praksis og Markedsrådets tidligere uttalelse om at en kan se bort fra medlems- og klubbtilbud ved fastsettelsen av reell førpris. Denne foreslåtte endringen kan medføre at en rabatt fremstår lavere enn den er, og kan ha påvirkning på forbrukernes kjøpevillighet.
Nye informasjonskrav for nettbaserte markedsplasser og prissammenligningstjeneste
Det innføres også flere nye informasjonskrav for markedsføring på nett for å sikre at forbrukerne tar informerte kjøpsbeslutninger. Kravene gjelder for alle nettbaserte markedsplasser, noe som foruten ordinære nettsider også inkluderer programvare i form av app’er.
Noen av de viktigste du som selger varer eller tjenester på nett må være klar over er:
Selger av varer og tjenester på nett må klart opplyse om selgere opptrer i næringsvirksomhet ettersom at felleseuropeiske forbrukerregler kun gjelder i slike tilfeller (ikke der selger opptrer privat);
Dersom selger benytter en automatisert beslutningsprosess for å sette prisen til forbruker må dette opplyses om;
Det innføres strengere krav til bruk av brukeromtaler. Nettbutikker må opplyse hva de gjør for å sikre at omtalene er ekte og lagt inn av faktiske personer, som har kjøpt det aktuelle produktet eller tjenester som kommenteres. Dette vil reguleres av markedsføringslovens «svarteliste» over hva som utgjør ulovlig urimelig handelspraksis.
For prissammenligningstjenester som gir brukerne mulighet til å søke etter ulike varer og tjenester på nett skal det opplyses om hvorfor opplysningene rangeres som de gjør. Dersom det er betalt for en høyere plassering eller bedre synlighet i søkeresultatet skal dette informeres om. Dette er også foreslått regulert av Markedsføringslovens «svarteliste».
Moderniseringsdirektivet gjelder også for digitale tjenester der forbrukerens motytelse er personopplysninger
Dagens markedsførings- og forbrukervernregler gjelder som utgangspunkt der forbrukerens motytelse er betaling med penger. Rettighetene som følger av moderniseringsdirektivet får også anvendelse i de tilfeller der motytelsen er personopplysninger, slik dette er definert i GDPR. Dette innebærer blant annet at gratistjenester som e-post, skylagring, sosiale medier, spill og strømmetjenester hvor forbrukeren får tilgang på tjenesten mot registrering av sine personopplysninger, også vil omfattes.
Forbrukerne skal dermed blant annet få mer informasjon før avtale om slike tjenester (og varer) inngås, og at angreretten på 14 dager gjelder også her.
Angrerettloven vil, etter departementets vurdering, få anvendelse når forbrukeren har avgitt personopplysninger og allerede på tidspunktet forbrukeren påtar seg å avgi personopplysninger – altså før forbrukeren faktisk avgir personopplysninger.
Strengere sanksjoner ved brudd på reglene – Overtredelsesgebyr på inntil 4 % av årlig konsernomsetning
Den endringen som nok vil få mest oppmerksomhet er den betydelige skjerpingen av sanksjonsreglene ved brudd på de nye reglene.
Dersom virksomheten bryter reglene i moderniseringsdirektivet risikerer de overtredelsesgebyr på inntil 4 % av årlig konsernomsetning eller 25 millioner der opplysninger om årsomsetningen ikke er tilgjengelig eller der dette gir et høyere beløp enn 4 % av årsomsetningen.
Det innføres med andre ord sanksjonsregler på GDPR-nivå, noe som understreker EUs intensjon om å styrke forbrukernes rettigheter, særlig på nett.
Departementet har foreslått å innføre norske gjennomføringsregler for gebyrer, som er vesentlig strengere enn kravene fra Moderniseringsdirektivet. Dette gjelder bl.a.
For rent nasjonale saker, som ikke berører forbrukere i andre medlemsland, er det foreslått at reglene om minste maksgebyr gjelde tilsvarende.
Det er foreslått at det ikke skal differensieres mellom brudd på ulike regler i angrerettloven og markedsføringsloven, slik at bestemmelsene i disse lovene også skal omfattes av reglene om minste maksgebyr.
Bakgrunnen for de nye sanksjonsreglene er at dagens europeisk sanksjonsnivåer varierer voldsomt, også innbyrdes i de enkelte landene. Illustrerende for dette er at Forbrukertilsynet i en nylig sak mot tre kosmetikkaktørers Black Friday-markedsføring valgte å legge seg på et nivå tett opp mot det som legges opp til etter moderniseringsdirektivet. Selv om det etter vår oppfatning gjenstår det å se om disse gebyrene blir stående ved evt. vedtak og senere domstolsbehandling etter dagens regler, er det ingen tvil om at dette er et varsel om det som vil komme etter implementeringen av moderniseringsdirektivet i Norge.
Det vil derfor kunne lønne seg for alle norske virksomheter å sette seg inn i de nye reglene i god tid før de trer i kraft.
Denne artikkelen ble først publisert den 24. mai 2023 i Martech24.
Hvert år vurderes og rangeres advokatfirmaer over hele verden av Legal 500. Rangeringene baseres på tilbakemeldinger fra klienter og andre markedsundersøkelser. I årets utgave av Legal 500 blir Brækhus rangert som Leading Firm.
I år blir 15 av våre advokater, fordelt på 6 fagområder, anerkjent i årets utgave av Legal 500. I tillegg utpekes assosiert partner Alexander Mollan til ‘Next Generation Partner’ for sin ekspertise på fagområde TMT (Teknologi, media og telekommunikasjon).
Fagområdene vi anerkjennes innen er kjernevirksomhetsområder for Brækhus hvor vi har sterke kompetansemiljøer. Vi er derfor svært stolte av å være bli løftet frem av Legal 500.
Tilbyr din virksomhet varer eller tjenester til forbrukere? Moderniseringsdirektivet er på vei!
Alle virksomheter som tilbyr varer og tjenester til forbrukere er omfattet av Moderniseringsdirektivet. Men endringene er særlig relevant for de som selger varer eller tjenester over nettet. Direktivet gir forbrukere tydeligere rettigheter, og åpner for store bøter for virksomheter som ikke følger reglene. I denne episoden av Lovlytt forteller Karna Fog om hva direktivet vil innebære og hva virksomheter allerede nå bør forberede seg på. Programleder Ida Brabrand. Produsent Øystein Weibell/Kanonlyd.
Det nye direktivet tar sikte på å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, og stiller strengere krav til virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere.
I 2019 ble nye EU-regler om håndheving og modernisering av forbrukerbeskyttelse (Direktiv EU 2019/2161), bedre kjent som «moderniseringsdirektivet», vedtatt. Direktivet tar sikte på å modernisere markedsførings- og forbrukerretten i Europa, særlig på grunn av den økende handelen av varer og tjenester på nett. Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) utførte nordmenn i 2021 betalinger og overføringer med internasjonale betalingskort på nettet for 231 milliarder kroner. Dette utgjør ca. 53 prosent av den totale handelen med slike kort.
Moderniseringsdirektivet vil også gjelde for Norge gjennom EØS-avtalen, og er ventet å bli implementert i norsk rett i løpet av 2023. De nye reglene vil ha betydning for alle som selger varer og tjenester til forbrukere, og særlig de som driver netthandel. Foruten strengere regler for markedsføring overfor forbrukere innføres også skjerpede sanksjoner ved overtredelse av reglene, blant annet bøter inntil 4% av årlig konsernomsetning.
Alle virksomheter som selger varer og tjenester til forbrukere må derfor sette seg inn i og forberede seg på de nye reglene. Nedenfor finner du en overordnet gjennomgang av de viktigste endringene.
Strengere krav til salgsmarkedsføring og førpriser
Det innføres nye og strengere regler om å oppgi «før»-priser ved salg, tilbud og priskampanjer (salgsmarkedsføring). For det første stilles det krav til at førprisen må fremgå eksplisitt av salgsmarkedsføringen. Noe slikt absolutt krav gjelder ikke i dag.
Etter de nye reglene stilles det også krav om at det er den reelle førprisen som må oppgis. Dette er den laveste prisen produktet er solgt for i en viss periode før salget startet. Etter direktivet minimumskrav er denne perioden 30 dager, men i det norske høringsforslaget er det foreslått å lovfeste perioden til 6 uker. Dette er en videreføring av utgangspunktet etter dagens forvaltningspraksis, selv om det i dag kan utøves et visst skjønn ved den nærmere fastsettelsen i det enkelte tilfelle. Den foreslåtte 6-ukersperioden vil ikke gjelde for sesongvarer som for eksempel jule- og påskevarer.
Ved fastsettelsen av reell førpris etter moderniseringsdirektivet er det også verdt å merke seg at salgsmarkedsførings overfor medlemmer av kundeklubber og lignende vil anses som markedsføring til allmenheten. Dette innebærer en endring av dagens praksis og Markedsrådets tidligere uttalelse om at en kan se bort fra medlems- og klubbtilbud ved fastsettelsen av reell førpris. Denne foreslåtte endringen kan medføre at en rabatt fremstår lavere enn den er, og kan ha påvirkning på forbrukernes kjøpevillighet.
Nye informasjonskrav for nettbaserte markedsplasser og prissammenligningstjenester
Det innføres også flere nye informasjonskrav for markedsføring på nett for å sikre at forbrukerne tar informerte kjøpsbeslutninger. Kravene gjelder for alle nettbaserte markedsplasser, noe som foruten ordinære nettsider også inkluderer programvare i form av app’er.
Noen av de viktigste du som selger varer eller tjenester på nett må være klar over er:
Selger av varer og tjenester på nett må klart opplyse om selgere opptrer i næringsvirksomhet ettersom at felleseuropeiske forbrukerregler kun gjelder i slike tilfeller (ikke der selger opptrer privat);
Dersom selger benytter en automatisert beslutningsprosess for å sette prisen til forbruker må dette opplyses om;
Det innføres strengere krav til bruk av brukeromtaler. Nettbutikker må opplyse hva de gjør for å sikre at omtalene er ekte og lagt inn av faktiske personer, som har kjøpt det aktuelle produktet eller tjenester som kommenteres. Dette vil reguleres av markedsføringslovens «svarteliste» over hva som utgjør ulovlig urimelig handelspraksis.
For prissammenligningstjenester som gir brukerne mulighet til å søke etter ulike varer og tjenester på nett skal det opplyses om hvorfor opplysningene rangeres som de gjør. Dersom det er betalt for en høyere plassering eller bedre synlighet i søkeresultatet skal dette informeres om. Dette er også foreslått regulert av Markedsføringslovens «svarteliste».
Moderniseringsdirektivet gjelder også for digitale tjenester der forbrukerens motytelse er personopplysninger
Dagens markedsførings- og forbrukervernregler gjelder som utgangspunkt der forbrukerens motytelse er betaling med penger. Rettighetene som følger av moderniseringsdirektivet får også anvendelse i de tilfeller der motytelsen er personopplysninger, slik dette er definert i GDPR. Dette innebærer blant annet at gratistjenester som e-post, skylagring, sosiale medier, spill og strømmetjenester hvor forbrukeren får tilgang på tjenesten mot registrering av sine personopplysninger, også vil omfattes.
Forbrukerne skal dermed blant annet få mer informasjon før avtale om slike tjenester (og varer) inngås, og at angreretten på 14 dager gjelder også her.
Strengere sanksjoner ved brudd på reglene – Overtredelsesgebyr på inntil 4% av årlig konsernomsetning
Den endringen som nok vil få mest oppmerksomhet er den betydelige skjerpingen av sanksjonsreglene ved brudd på de nye reglene. Dersom virksomheten bryter reglene i moderniseringsdirektivet risikerer de overtredelsesgebyr på inntil 4 % av årlig konsernomsetning eller 25 millioner der dette er høyere enn 4 %. Det innføres med andre ord sanksjonsregler på GDPR-nivå, noe som understreker EUs intensjon om å styrke forbrukernes rettigheter, særlig på nett.
Bakgrunnen for de nye sanksjonsreglene er at dagens europeisk sanksjonsnivåer varierer voldsomt, også innbyrdes i de enkelte landene. Illustrerende for dette er at Forbrukertilsynet i en nylig sak mot tre kosmetikkaktørers Black Friday-markedsføring valgte å legge seg på et nivå tett opp mot det som legges opp til etter moderniseringsdirektivet. Selv om det etter vår oppfatning gjenstår det å se om disse gebyrene blir stående ved evt. vedtak og senere domstolsbehandling etter dagens regler, er det ingen tvil om at dette er et varsel om det som vil komme etter implementeringen av moderniseringsdirektivet i Norge.
Det vil derfor kunne lønne seg for alle norske virksomheter å sette seg inn i de nye reglene i god tid før de trer i kraft neste år.
Brækhus eksperter har spesialkompetanse på markedsføringsrett og forbrukerrett, og bistår blant annet noen av Norges største virksomheter innen nettbasert varehandel og tjenesteyting. Ta gjerne kontakt med oss for en prat om hvordan din virksomhet best kan forberede og innrette seg på de nye reglene.
Den 1. juli 2022 trådte ny forskrift om merking av retusjert reklame i kraft. De nye reglene innebærer at annonsører og innholdsprodusenter pålegges en plikt til å merke reklame dersom utseendet til personer i annonsen er retusjert.
Forskriften utfyller den nylig endrede bestemmelsen i markedsføringsloven § 2, og formålet bak endringen er å bevisstgjøre befolkningen, særlig barn og unge, om retusjering av bilder og å motvirke kroppspress.
Det blir viktig for alle annonsører, byråer, influensere og andre markedsførere å sette seg inn i reglene for å unngå reaksjoner fra Forbrukertilsynet og negativ omtale. Nedenfor gir vi en oversikt over det mest sentrale innholdet i denne nye merkeplikten og hva annonsører og aktørene nå må være særlig oppmerksom på.
Når og hvordan må reklameannonser merkes?
Forskriften oppstiller krav til at all reklame der det er gjort en endring eller manipulering av «en kropps fasong, størrelse eller hud» må merkes etter forskriftens § 1. Dette gjelder uavhengig av hvordan manipuleringen er gjort, enten det er gjennom bilderedigering eller bruk av filter som endrer utseendet til personer i bildet. Merkeplikten gjelder både retusjering i bilder og video.
Forbrukertilsynet har likevel uttalt at retusjering av farge på hår, tenner, øyne, øyebryn, øyevipper eller kroppshår ikke må merkes så lenge det ikke innebærer at fasong eller størrelse endres. Det kreves heller ikke at øvrige endringer av bakgrunn som ikke endrer på noens kropp eller utseende merkes, for eksempel ved fjerning eller endring av natur, bygninger eller landskap.
Plikten gjelder uavhengig av hva det reklameres for og uansett hvor omfattende endringer som gjøres. For å oppfylle merkeplikten må dette merket brukes:
Merket skal utgjøre en kontrast til bakgrunnen og utgjøre omtrent 7% av bildeflaten. Som hovedregel skal det plasseres i venstre hjørne på reklamen, med mindre denne plassen er tatt av et annet påbudt merke. I så fall skal det plasseres i et annet hjørne.
Både annonsøren og den som utformer reklame står ansvarlig for at merkeplikten overholdes, og plikten gjelder for all markedsføring rettet mot norske forbrukere. Både influenser, bloggere og andre påvirkere, i tillegg til både norsk og utenlandske bedrifter som markedsfører inn mot det norske markedet vil derfor være omfattet av merkeplikten. Som annonsør må en derfor også sørge for at de som markedsfører for en holder seg til regelverket.
For å gjøre det enklest mulig for annonsører og innholdsprodusenter å merke riktig har Forbrukertilsynet opprettet en tjeneste hvor du enkelte kan få plassert merke i riktig størrelse øverst i venstre hjørne. Denne kan du finne her.
Brudd på plikten kan medføre overtredelsesgebyr
Forbrukertilsynet fører tilsyn og kan kontrollere at merkeplikten overholdes. Det innebærer blant annet at Forbrukertilsynet kan be annonsøren og den som har laget reklamen utlevere originalfilene dersom de mistenker brudd på påbudet om merking av retusjerte reklame.
Dersom Forbrukertilsynet oppdager brudd på reglene om merking av retusjert reklame, kan Forbrukertilsynet blant annet ilegge forbudsvedtak med tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.
Brækhus har spesialistkompetanse på markedsføringsrett
Brækhus har spesialistkompetanse på reglene om merking av reklame og markedsføringsrett for øvrig. Vi bistår innen hele det vide og dels fragmentariske regelverket som gjelder for annonsører og andre markedsførere på både fysiske og digitale flater.
Ta gjerne kontakt med en av våre eksperter for en uforpliktende prat.