Nye regler styrker kampen mot ulovlige kopivarer

Den 1. juli 2021 trer nye regler i tolloven i kraft som skal styrke rettighetshaverens muligheter til å beskytte sine immaterielle rettigheter (IP) som varemerke, design, patent og opphavsrett, samt bekjemper ulovlige etterligninger etter markedsføringsloven. De nye reglene forenkler og effektiviserer Tolletatens mulighet for tilbakehold og destruksjon av import- eller eksportvarer som gjør inngrep i immaterialrettigheter, etter modell fra EU-retten. Endringene vil innebære en vesentlig forenkling sammenlignet med dagens ordning, og det er særlig tre endringer som vil være av betydning for rettighetshavere.

1. Forenklet fremgangsmåte for destruering av ulovlige kopivarer

De nye reglene innebærer en forenklet fremgangsmåte for destruering av forsendelser av ulovlige kopivarer generelt. Etter dagens regler må tollmyndighetene varsle både rettighetshaver og mottaker dersom det foreligger begrunnet mistanke om at en innførsel eller utførsel utgjør inngrep i en immaterialrettighet. I utgangspunktet kan varene deretter holdes i ti dager, men for at tollmyndighetene skal kunne destruere forsendelsen må dette enten følge av avgjørelse fra domstolene i en inngrepssak (typisk gjennom en såkalt midlertidig forføyning), eller skriftlig samtykke fra mottaker. Når de nye reglene trer i kraft vil imidlertid også manglende svar fra mottaker innen svarfristen på ti dager anses som passivt samtykke til destruksjon av varene. Ordningen forenkler dermed tollmyndighetenes kontroll, som i mange tilfeller kan være et effektivt virkemiddel. Dersom mottakeren mener forsendelsen ikke krenker noen immaterielle rettigheter vil vedkommende ha en oppfordring til å følge opp henvendelsen, og skulle varer destrueres urettmessig vil mottakeren kunne ha et erstatningskrav mot rettighetshaveren, ettersom ødeleggelse skjer på rettighetshavers regning og risiko.

Etter gjeldende rett er det kun varer i innførsel og utførsel som kan holdes tilbake av tollmyndighetene. De nye reglene åpner imidlertid for at også varer i transitt vil kunne holdes igjen. Dette gjelder likevel kun hvis det aktuelle varemerket har beskyttelse i destinasjonslandet.

2. Forenklet fremgangsmåte for destruering av småforsendelse

Videre innføres særskilte regler for destruering av såkalte småforsendelser. Etter de nye reglene vil småforsendelser omfatte post- eller kurérforsendelser som inneholder fem eller færre enheter, eller har en bruttovekt på mindre enn tre kilo. Dette er praktisk i lys av den økende netthandelen globalt hvor også ulovlige kopivarer sendes som småforsendelser, gjerne i et forsøk på å omgå vilkåret om at forsendelsen må anses å være sent i næringsvirksomhet (se også punkt 3 nedenfor om innføring av den såkalte «Rolex-regelen»). I tillegg vil håndheving overfor slike småforsendelser fort kunne bli uforholdsmessig ressurskrevende for rettighetshaveren i forhold til verdien og omfanget av varene som sendes.

Det innføres derfor en ytterligere forenkling for småforsendelser. Den viktigste forskjellen fra den ordinære forenklede fremgangsmåten er at rettighetshaveren ikke må varsles og bekrefte at det foreligget et inngrep i det enkelte tilfellet, eller gi (passivt) samtykke til at varene destrueres. Rettighetshaveren kan likevel kreve å få varsel om destruerte varer, og skal varsles dersom mottakeren har innsigelser mot ødeleggelse. I sistnevnte tilfelle har rettighetshaver en frist på ti dager til å dokumentere at det er innledet inngrepssak, og varene vil frigis dersom det ikke foreligger dokumentasjon innen utløp av fristen.

3. Det er tilstrekkelig for tilbakehold og destruksjon at enten avsender eller mottaker opptrer i næringsvirksomhet

Det er kun import og eksport av ulovlige kopivarer i næringsvirksomhet som er forbudt. Dette innebærer ikke forbud mot privatimport, og etter dagens regler kan det være utfordrende å håndheve rettigheter overfor forsendelser som inneholder få ulovlige kopivarer hvis mottaker eller avsender er en privatperson.

Etter modell fra EU-domstolens sak C-98/13 Rolex innføres nå en ny regel som innebærer at det er tilstrekkelig at enten avsenderen eller mottakeren av varene er næringsdrivende for at importen eller eksporten skal anses å være i næringsvirksomhet («Rolex-regelen»). I denne avgjørelsen kom EU-domstolen til at forsendelsen av en falsk Rolex-klokke til en privatperson utgjorde inngrep i klokkeprodusenten Rolex sine varemerkerettigheter fordi avsenderen opptrådte i næringsvirksomhet.

Brækhus’ IP-eksperter har lang erfaring med å bistå rettighetshavere overfor norske tollmyndigheter i kopivaresaker, og i saker om parallellimport og regulatorisk regelverk knyttet til innførsel eller utførsel av varer. Ta kontakt for en samtale om hvordan de nye reglene kan gi muligheter for din virksomhet.