Farvel til roamingkostnader og geoblokkering av nettbaserte innholdstjenester

I februar oppnådde EU enighet om en endelig gjennomføring av avtalen om «roam like a home.» Dette medfører avvikling av roaming-kostnader ved bruk av mobiltelefon på tvers av landegrensene innenfor EU.

Mindre enn én uke senere varslet EU at de hadde oppnådd enighet med medlemsstatene vedrørende uhindret tilgang til nettbaserte innholdstjenester ved opphold i andre medlemsstater.

EU-kommisjonens visepresident Andrus Ansip uttaler:

«Today’s agreement will bring concrete benefits to Europeans. People who have subscribed to their favourite series, music and sport events at home will be able to enjoy them when they travel in Europe. This is a new important step in breaking down barriers in the Digital Single Market

Avviklingen av roaming-kostnader

EU har siden 2007 redusert roaming-kostnader med 90 prosent. I tråd med oppgaven delegert EU-kommisjonen etter Telecoms Single Market-forordningen har kommisjonen utarbeidet regler for endelig avvikling av roaming-kostnader innen 15. juni i år.

Avtalen om avviklingen av roaming-kostnader medfører at borgere i medlemsstatene skal kunne ringe, sende tekstmeldinger og surfe i andre medlemsstater innenfor EU, uten å pådra seg uforholdsmessige kostnader. Kostnader for bruk av mobiltelefon i en annen medlemsstat skal dermed i prinsippet tilsvare de kostnader forbrukeren ville pådratt seg ved bruk i hjemstaten. Ifølge avtalen skal kostnader for bruk i andre medlemsstater enn hjemstaten kunne belastes med følgende tak:

  • Samtaler: 3.2 eurocents per minutt.
  • Tekstmeldinger: 1 eurocents per tekstmelding.
  • Data: 7.7 € per GB fra 15. juni 2017 og deretter en årlig gravis reduksjon frem til den 1. januar 2022, hvor prisen skal være 2.5 € per GB.

Avtalen venter nå på formell godkjenning av Europaparlamentet og Det Europeiske Råd, og skal gjennomføres innen den 15. juni 2017.

Grenseløs streaming

Per i dag benytter de store tilbyderne av nettbaserte innholdstjenester geoblokkering, blokkering av tilgang til innhold på bakgrunn av geografisk lokasjon. Geoblokkering begrunnes i hensynet til opphavsrett og lisenser, og gir selskaper adgang til å styre prisingen av sine tjenester basert på prisnivået i ulike medlemsland i EU.

I desember 2015 la EU-kommisjonen frem et forslag til forordning om utvidet tilgang til elektronisk innhold for reisende i EU.

Forordningen ble fulgt opp den 7. februar i år da EU varslet at de hadde inngått den første avtalen under Digital Single Market plans for avvikling av geoblokkering av nettbaserte innholdstjenester.

Denne såkalte portabilitetsavtalen ble inngått mellom EU og Malta (som representant for samtlige medlemsstater) den 6. februar, og innebærer en forpliktelse for tilbydere av nettbaserte innholdstjenester til å gi forbrukere tilgang til samme innhold som i hjemstaten når forbrukeren oppholder seg i andre medlemsstater.

Avtalen kommer i kjølvannet av kritikken mot Netflix’ svartelisting av virtuelle private datanettverk (VPN), samt EU-kommisjonens avtale med filmstudiogiganten Paramount Pictures om avbøtende tiltak for deres konkurransestridige avtale med Sky TV i Storbritannia. Gjennom det avbøtende tiltaket ble Paramount forpliktet til å påse at deres innhold i Sky TV ble gjort tilgjengelig for forbrukere utenfor Storbritannia og Irland uten hinder av geoblokkering.

De nye reglene vil gjelde for selskaper som tilbyr nettbaserte innholdstjenester mot betaling, eksempelvis Netflix, Apple Music og Amazon Prime. Tilbydere av gratis innholdstjenester vil fortsatt kunne blokkere tilgang på bakgrunn av geografisk lokasjon. Dette medfører at selskaper som Youtube, som praktiserer IP-blokkering, vill falle utenfor denne reguleringen.

Hvorvidt selskaper tilbyr tjenester digitalt eller gjennom satellitt er uten betydning. Forbudet mot geoblokkering gjelder også uavhengig av om det aktuelle selskapet ikke tilbyr tjenesten til forbrukere i den besøkende medlemsstaten.

De nye reglene må først godkjennes av EUs Legal Affairs Committee samt Europaparlamentet og Det Europeiske Råd, og skal tre i kraft i begynnelsen av 2018.

En rekke problemstillinger er fortsatt åpne. Som eksempel kan nevnes Netflix, som i enkelte land tilbyr deling av konto med opp til 4 personer, uavhengig av om nevnte personer er bosatt i hjemstaten til abonnenten eller ikke. Her vil det kunne oppstå et spørsmål om abonnentens hjemstat bli styrende for innholdet til de han deler tjenesten med.

Det er fortsatt usikkert hvilke konsekvenser reglene vil få for tilbyderne, som har varslet at de innebærer en krenkelse av deres posisjon som rettighetshavere. Det er hevdet at reglene vil medføre en svekkelse av tilbydernes finansielle stilling, og at deres selvbestemmelsesrett over egen prisfastsettelse vil bli påvirket på en skadelig måte.